Lillasjel

Av og til girer kroppen min seg opp.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og det er som om jeg henger etter i en strikk.

Som et bilde av der kroppen min fyker avgårde mens jeg henger etter og når ikke frem til den.

Når man har lavt stoffskifte, har man oftest dårlig stressmestring.

Man får ikke erstattet den biten med medisiner.

Nå har jeg mye å huske på noen uker fremover og mange opplevelser som står i kø.

Da kjenner jeg at kroppen starter opp et maskineri, som jeg har vansker med å takle.

I tillegg øker jeg stoffskiftemedisinene og da blir også kroppen giret opp.

Jeg skal snart ut å reise.

Først til Gran Canaria en uke, så noen få dager hjemme, før Arthur Findlay College venter igjen.

Nytt kurs, Art & Soul og bare jeg sier det, kjenner jeg enda et gir blir satt inn.

Så hva gjør jeg for å beholde noenlunde ro.

Jo, det aller første er å skrive liste.

Alt fra å vanne blomster, til hva som skal pakkes, avtaler, bestillinger, forhåndspublisering på Lillasjel. osv

Alt må ned på en liste.

Da slipper jeg å være redd for å glemme noe

Er du stresset, skriv ned.

Mye av stresset er nemlig å bære alt i hodet.

Det neste er å ta en dag av gangen.

En liste for hver dag, og prøve å ikke tenke på de neste dagene.

Det er ikke så enkelt for mange å forstå, at en som har hele dagen til rådighet, skal bli stresset av så lite.

Jeg mangler jo ikke tid til det som skal gjøres.

Men……………..Når man ikke vet hvordan kroppen oppfører seg, blir man litt engstelig.

Hva hvis, hva hvis, hva hvis, henger over skulderen.

Jeg vet at blir det for travelt, kollapser kroppen.

Det gjør at en må passe mer på, enn hva en frisk person kan.

Men liste er skrevet.

Jeg skal ta en dag av gangen.

Heldigvis ikke noe jeg gruer meg til, bare glede.

Men jeg skal ha livesendinger, det gir også litt høyere adrenalin

Men det er jo også  meditasjon.

Meditasjon er et fantastisk verktøy for å roe ned kroppen.

Jeg tenkte jeg skulle ha en livesendiing en dag, der jeg har en meditasjon med healing.

Da får jeg ro selv og andre kan også få nytte av det.

Da var det en ting som måtte inn på gjøre-lista.

Og så har jeg bøkene, de herlige bøkene.

Når jeg leser, roer både kroppen og hjernen ned.

Jeg er ferdig med Renita D’Silva, En modig datter.

En fin historie med handling lagt til India.

Jeg elsker å legge klar en ny bok når jeg nærmer meg slutten på den jeg leser på.

Den jeg har funnet frem er Perlefarmen av Liza Marklund.

Marklund har skrevet mange krimbøker, men denne gangen er det ikke krim,

Tidlig på 1990-tallet. Den unge Kiona vokser opp på Manihiki i det sørlige Stillehavet sammen med foreldrene og to søsken. Manihiki er en av verdens mest avsondrede atoller. Kiona arbeider på familiens perlefarm. Hun fridykker, kontrollerer østersene og høster svarte perler.

I dag står det på planen

Bake seks brød,

Vaske klær

Middag er det andebryst med potet/søtpotetstappe og ovnsbakte rødbeter og rødløk

Lille vennen til bestemor kommer til middag og skal bo til tirsdag,

Legge inn repriser og bilder til Lillasjel for den uken jeg er borte.

Skrive blogginnlegg.

Lese ut boken min og kose meg sammen med familien

Ja, det blir en fin dag

I dag

ps, var i går

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Ønsker du å få dine ord, skrevet spesielt til deg, ta kontakt på Lillasjel på Facebook eller SMS 9946 7178. Du bestemmer selv etter å ha lest ordene om det er ok at de postes anonymt i bloggen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

http://Www.facebook.com/lillasjel

Noen ganger føles det som om det har vært en revolusjon inni deg

Og utenfor deg også

Mens andre ganger synes du at ingenting er endret

Det er som om du noen ganger flyr høyt med brede vinger

Du observerer fra et helt annet sted enn før

Som om du ser ting du aldri har sett på den måten før

Men så plutselig er det som om du faller ned igjen og subber i myra og nesten ikke får flyttet beina

Og de endringene kommer så raskt at du ser de ikke komme

Du klør deg i hodet og blir frustrert

Det er likedan med hjertet ditt

Du er trygg på deg selv i ene øyeblikket

Du åpner opp og slipper folk inn

Og du står i døren og ønsker de velkommen

Men så i neste øyeblikk, blir du redd og så lukker du døren når du føler noen er på vei

Slapp helt av og ta en dag i gangen

Dette er en ganske så normal fase i spirituell utvikling

Du begynner på et nytt pensum

Akkurat som om du åpner en ny bok i et nytt skoleår

Du gleder deg, det er kjempespennende

Ivrig går du i gang

Men det er nytt stoff du skal lære og plutselig står du fast

Når du først har kjent på gleden og spenningen med det nye, ja da blir man frustrert når man ikke forstår pensum

Men det er sånn når man begynner på en ny skole

Når det er nye fag, man bare så vidt har lest om før

Og dette er fag, der undervisningen foregår inni deg

Der du ikke ser hvem som er lærerne dine

Der du møter en fremmed på gaten, slår av noen ord og forstår fjorten dager senere, at det var pensum

At det lille menneskemøtet lærte deg noe

Det er ingen fasit og spør du noen, får du ulike svar

Det er ingen som sitter på den hele og fulle sannhet

Du må manuvrere deg inn i et ukjent farvann, du har med deg en los, men vedkommende er stum

Du må bare føle deg frem

Det er en selvfølge at dette er vanskelig

Men vet du at du klarer dette forbausende bra

Og du ser selv at det gir deg en glede på en helt ny måte

Det er som om de gode følelsene blir sterkere, selv om også de vonde biter fra seg

Men du merker at noe er annerledes

Og du vil få nye lekser, nye bøker og nye spennende eventyr

Og som i alle eventyr, kan det være med både farlig troll og stygge hekser

De liker jo ikke at du skal gå i veien for dem

De vil ha deg i sin makt så de kan bestemme over deg

De gjør opprør når du prøver å gå din egen vei

Så ja tøffe tak, kan det bli, men solen skinner over skyene

Du er på riktig vei til å finne en fred inni deg, som er helt ny for deg

En indre ro du aldri før har hatt

Følelsen av å ha det godt, bare ved å være deg

De kommer i øyeblikke  disse gode følelsene, så dvel ved dem, lagre dem i hjertet

Ta dem frem når du er nede

Prøv å flyt gjennom dagene når det er tungt

Ta da dag for dag og tenk at ok, sånn er det akkurat nå, men det går over

Finn deg tid til å være i deg selv, i meditasjon eller ute i naturen

Gjør gjerne kreativt arbeid, det er noe enhver sjel ønsker

Men ute i naturen er det sterke, gode healende energier

Sitte ved vannet og se utover, eller på en stein og se mot fjellene, mot horisonten

Om det så er på en tue mellom trærne

Det gir en inderlig ro og fyller deg med kraft og styrke

For du har en annen styrke nå, du står stødigere med beina godt plantet i bakken

det er ikke så enkelt å blåse deg overende

Du har bestandig vært sterk inni deg, men ikke i alt

Det er noen ting som lett får deg til å bli usikker og det er der du blir ustø, når noen pirker borti det

Det er ikke alt vi mestrer like godt, det må man godta

Men du trenger å finne styrken din

du trenger å få være deg, ikke følge etter alle andre, som gjerne vil vise deg veien

Du skal ikke være en som kommer diltende etter fordi noen vi ha deg med

Du skal bestemme din vei

Du rydder denne veien, du kaster bort stein og kratt og du kaver deg fremover

Du godtar at du ikke vet hva som er bak neste sving, selv om du helst ville visst det

Men du godtar det lettere enn før

Du ser også bedre at du selv er medskaper til din egen hverdag

At det du har fokus på, det trekker du til deg

Det er et nytt miljø som venter på deg når du er klar

Det står en gruppe nydelige mennesker der

Det er de du vil  kjent sterk tilhørighet til og føle deg hjemme sammen med

Og tror du ikke at de også har enda flere nye bøker til deg

Du verden du går spennende tider i møte og du vil elske det

Når du føler at læringen stopper opp, bare len deg tilbake og tenk at nå er det pause

Når det er klart, starter det opp igjen og du får nye ahaopplevelser og nye forståelse

Det var våre ord til deg

Du verden hvor du jobber

Du ser mye bedre retningen du går nå

Du forstår mer av det du ser

Du bruker sansene dine mer

Enda kan du mye mer enn du helt har forstått

Men bare ta deg tid, ingenting haster

Alt skjer i ditt eget tempo, når du er klar

Noen ganger tror du at du er klar, men ingenting skjer

Det er fordi noe skal modnes og du må vente

Du vakre sjel på jorden, vi takker deg for det du gjør og det du er

Du er en vakker sjel som ønsker det gode for alle

Det har holdt deg litt tilbake, for du har vært litt redd for å såre noen

Nå ser du at det går fint, og vi gleder oss til fortsettelsen

Du er alt du trenger å være, ikke prøve å endre deg

Du er en vakker rose som bretter ut kronblader ett for ett, vakkert er det

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Ønsker du å få dine ord, skrevet spesielt til deg, ta kontakt på Lillasjel på Facebook eller SMS 9946 7178. Du bestemmer selv etter å ha lest ordene om det er ok at de postes anonymt i bloggen.

http://Www.facebook.com/lillasjel

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Akkurat nå føles det som om det er for mange svinger på veien

Og de er for skarpe

Du føler det er vanskelig å komme helskinnet gjennom dem

Og er du ferdig med en, ja da kommer en ny

Du er fullstendig klar over at nå trenger du å roe ned

Det trenger du også i forhold til læringskurven din for den har vært bratt de siste årene

Det er nesten så også det har gått litt fort

Mye ny  lærdom og nye erfaringer, mye å ta inn

Det er som om det har vært en tankeomveltning i hodet ditt

Så mye er forandret

Du har jobbet så hardt

Noe har kommet ubevisst men mye har du gått inn for å lære

Og nå gir det resultater som forbløffer deg

Stadig vekk gjør du oppdagelser som du blir overasket over

Hvordan visste jeg dette spør du deg da

Hvordan kunne jeg vite at det var sånn det hang sammen

Du tar i bruk mye mer av din intuisjon og klarsynthet enn du gjorde før

Det kommer mye lettere til deg

Men du må prioritere å gi deg selv litt ro

Blir det for mye på en gang, vil du bli for sliten og læringen stopper opp

Bruk naturen, se en film, les en bok, være med venner

Finn det som gir deg avkobling fra tanker og indre stress

Da vil også de svarene du søker, komme til deg

Noen avgjørelser kan være svært vanskelige

Kanskje har man tidligere gjort det man følte var feil valg og vil ikke gjenta det

Samtidig så er det i de feil valgene, det er læring, derfor blir de ikke feil

Det er mennesker man skal møte, situasjoner man skal lære av, opplevelser man skal ta med seg

Det er dette som er selve livsveien, å ikke vite hva som er bak den neste skarpe svingen

Selv om du skulle ønske du kunne sett ihvertfall litt hva som venter

Når man står overfor avgjørelser har man også en gylden sjanse til å lære å lytte innover

Skriv gjerne ned de ulike alternativene på lapper

Hold så disse lappene i hendene en etter en, og kjenn etter hva du føler

Hva sier kroppen til deg

Dette kan være et fint hjelpemiddel for å lære hjertets stemme å kjenne

Også når det gjelder små ting i hverdagen, øvelsesoppgaver

Det er en fargerik og kreativ vei du er på

Mye læring og utvikling og spennende dager

Kanskje sukker du litt og tenker, uff, nei her skjer det ikke mye

Men selv om du ikke ser det bevisst, skjer det ganske så mye hos deg

Bruk kreativiteten din mye mer

Enten du tegner, maler, skriver, synger, danser, fotograferer, alt som innebærer at du bruker deg selv

Og jobb gjerne med farger, blomster er fine sånn

Kjøp deg en bukett blomster, av ulike slag, hold de i hendene en etter en, og kjenn etter hva de sier deg

Hvordan føles hver enkelt, farge og fasong, får du opp bilder, osv

Har du en venn du kan øve på, bruk gjerne blomstene og gi din venn en reading

Øv deg på å la ordene komme av seg selv, uten at du tenker de ut

Bare si det som kommer eller skriv det som kommer til deg, uten å granske de eller være kritisk

Det er gode øvelser som sjelen ønsker sterkt

Den ønsker å blomstre, men du holder litt igjen

Du gjemmer deg litt og er litt redd for å bli for synlig

Vakre blomster skal ikke gjemmes bort, de skal blomstre så andre også får nyte synet av dem

Like vakker som du er når du stråler, som en vakker rose

Det var våre ord til deg

Din tid i skyggenes dal er over

Aldri mer skal du gjemme deg

Nå skal du finne kraften din og bruke deg selv

Du skal bruke alle dine gode egenskaper

Du skal våge livet fullt ut, selv om du ikke vet hva som venter bak neste sving

Du må bare ha tillit til at det går bra

Litt knall og fall, må man regne med i livet

Man blåser på såret, ser det gror, klør litt på gamle arr, men tar på seg sekken og begir seg videre

Du er på full fart fremover, du blomstrer mer og mer

Stol på deg selv og at du har det som skal til for å mestre det du kommer til

Men nøkkelordet er å gi deg selv litt ro mellom slagene

Tusen takk for den du er, du vakre rose, du stråler mer og mer

Edvard Hoem, Jordmor på jorda

Edvart Hoem er vel kjent for mange men det er min første roman av han. Litt uvant å lese nynorsk selv om jeg snakker dialekt, men det var lett å komme inn i det.

Romanen ble gitt ut i 2008, på oppdrag av Den norske jordmorforeningen, men kom i ny og revidert og utvidet utgave i 2018 og er opptakten til Edvard Hoems slektskrønike, som starter med Slåttekar i himmelen. Jeg har en de bøkene i hylla, Bror din på prærien, men den får stå til jeg har kjøpt den første.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jordmor på jorda har handling lagt til Romsdalskysten så alle steder som er nevnt er kjent for meg. Jeg tror også at bildet som utenpå boken må være fra Romsdalen, der jeg vokste opp. Det er noe veldig kjent med de fjella.

Tenk hun gikk fra Åndalsnes til Oslo.- Det er 45 mil, med moderne vei og klart lenger før i tiden når vegen sneglet seg rundt hver en stein.  Hun sov i låver underveis. Det er litt forskjell fra den gang til nå. Nesten ufattelig.

Hvis det er noen som ikke har oppdaget bøkene til Hoem enda og liker slektsbøker, så anbefaler jeg de varmt.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Haugen bok, men boken er et leseeksemplar fra oktober forlag.

Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett om husmannsdottera som nekta å bøye seg for bygdesnakket. Edvard Hoems tippoldemor, Marta Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor, medan tre barn og mannen hennar, Hans Nesje, venta på henne heime. Etter ni månader på jordmorskule gjekk ho heim igjen, og ho var i livets teneste i meir enn femti år. Marta Kristine visste kven ho var. Ho stod støtt både når mistrua mot henne som jordmor var sterk, og da mannen fekk utfordringar som var for store for han å bera. Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram livet i bygdene ved Romsdalsfjorden med stor dikterisk kraft. Dette er ikkje berre ei forteljing om framveksten av det viktige jordmoryrket, men o.g ei påminning om at lykka og tragedien bur nær kvarandre, og at den store kjærleiken kan bli ei tyngande bør. Med denne romanen har Edvard Hoems slektskrønike, som opnar med «Slåttekar i himmelen» (2014), fått eit dramatisk forspel. Marta Kristine og Hans Nesje er stammor og stamfar til den store etterslekta vi møter der. Romanen bygger på «Jordmor på jorda» (2008), ein roman som blei skriven på oppdrag frå Den norske jordmorforening. Denne romanen, som har fått tittelen «Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» (2018), er kraftig revidert og utvida.

Jeg må bare innrømme at jeg tenker på en annen mann flere ganger i måneden

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja, jeg gjør det.

Jeg er godt gift som det heter.

Vi har snart 37 års bryllupsdag.

Og vi har det fint sammen.

Det er ikke sånne tanker jeg tenker på.

Men det er sånn med oss høysensitive at tanker er ofte vanskelig å legge fra seg

De kommer gang på gang uten at vi klarer å stoppe de.

Og derfor vil samme tanken komme gang på gang.

Og ikke vet jeg hvordan jeg skal stoppe de.

De dukker jo opp automatisk.

Ja, nå lurer du vel fælt på hvilken mann og hvilken tanke

Det er selvfølgelig helt banalt og ufarlig.

Dere som følger meg vet at jeg leser mye.

Akkurat nå er jeg ferdig med Edvard Hoems, Jordmor på jorda.

Den er jo fra Romsdalsområdet, så det er morsomt å lese.

Åndalsnes og de høye fjell oppover Romsdalen, der jeg er vokst opp, er nevnt.

Og jeg mistenker at bildet utenpå boken, også må være derfra.

Det skal jeg finne svar på etterhvert.

Men boka var fin den.

Men den mannen har ikke noe med den boka å gjøre.

Ikke den jeg har lagt frem for å begynne på, nå heller.

En modig datter, Renita D’Silva

Jeg leste En mors hemmelighet av samme forfatter og gleder meg til denne.

En mors hemmelighet, Renita D`Silva

Men det har seg sånn at i sommer var vi på cruise i Middelhavet.

Man kan spise middag når og hvor man vil, når man er på cruise.

Men på noen av skipene, blir man plassert ved et fast bord hver kveld, hvis man ikke endrer dette selv.

Vi tok sjansen for å se om vi fikk noen hyggelige mennesker å dele bord sammen med.

Og det gjorde vi så sannelig, så vi spiste sammen hver kveld i 12 dager.

Og Bjørn, som mannen het, fortalte at hver gang han begynner på en bok, da ser han først etter hvor mange sider boken har.

Og det bruker jeg også å gjøre.

Derfor tenker jeg på Bjørn,helt automatisk, hver gang jeg begynner på en ny bok.

Så Bjørn, jeg sender deg en tanke 8-12 ganger hver måned.

Jeg håper du ikke har noe i mot det, for det er vanskelig å stoppe den tanken, den kommer automatisk.

Nå var Bjørn og Sissel, fruen hans, veldig hyggelige mennesker som vi storkoste oss sammen med.

Så derfor er det bare fint å sende en minnetanke om en hyggelig tur til dem.

Men…………….

Tenk på alle disse tankene vi ikke vil ha.

De som bare kommer og kommer, for oss som har så mange av dem.

Gubben liker å høre på radio om morgenen.

Han sitter der med avis eller pc og radioen står på.

Jeg kommenterer hva de sier, musikken, osv, men han hører jo det ikke.

Han har på radio men det som foregår på radioen går han hus forbi.

Mens jeg har problemer med å lese boken min fordi de snakker til meg på radioen.

Det er forskjell på hjerner folkens.

For noen er små lyder, sånn som klikking på kulepenner eller tapping på sofaryggen bak deg, konsentrasjonsstjelere.

Ja, jeg kan bli helt gal, noe jeg muntert får høre at jeg er hele tiden.

Jeg vet de som har fobi mot spiselyder, tygging, slafsing og sånn.

Jeg er ikke ekstrem der, men innrømmer litt, foreksempel når noen   Slafser tyggis, kan sette meg ut av konsentrasjon.

Kan ikke bry seg med slikt, sier gubben.

Men hvordan i all verden, skal man klare å la være, når kroppen hopper opp for hverk klikk eller slafs.

Det er rett og slett forskjell på hjerner.

Noen har den rolige typen og andre den mer sensitive.

En av fem, sies det er høysensitiv.

Sånn er det bare med den saken.

Vi må bare forstå hverandre og respektere at vi er ulike.

I dag

Av og til blir jeg blåst av banen av undring.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det ble jeg i dag.

Jeg har en meditasjonsgruppe på Lillasjel.

Jeg sender meditasjoner og øvelser der tre tirsdager.

Sist tirsdag ble det problemer med lyden.

Det kan være min feil, at jeg rett og slett satte ipaden der lyden går inn.

Enten det eller så var bare internett dårlig den kvelden.

Sendingen som heter Happyplass ble ihvertfall ikke mulig å høre på.

Happyplass er en meditasjon der vi finner et sted i oss selv, vi har det godt.

Vi går inn i meditasjonen og tenker på et sted vi liker å være der det er fred inni oss.

Det kan være i skogen eller ved et fiskevann.

For meg er det på en stol på balkongen på et cruiseskip, med en god bok, der jeg ser utover havet og det er stille.

Men det kan være hvor som helst der du føler du finner ro inni deg

Så sitter vi og kjenner på den følelsen av å være der.

Når vi er ferdig, klikker vi lagre på det øyeblikket.

Så kan vi når som helst gå inn i igjen i meditasjon og be om å få det øyeblikket.

Finne igjen happyplassen vår.

Men tirsdag ble det ingen god øvelse jeg publiserte

Nesten uten lyd og jeg fant ikke ordene på riktig måte, slik jeg liker.

Jeg måtte derfor gjøre det om igjen.

Det hadde jeg planer om i dag.

Men før jeg begynte fikk jeg en melding fra en venn.

De går gjennom tøffe tak for tiden.

Det faller plutselig ned i hodet mitt at den øvelsen vil være fin for dem.

Jeg sier at jeg skal spille den inn på nytt, slik jeg føler den skal være.

Det gjorde jeg og energiene ble veldig sterke.

Ordene fløt mye bedre og øvelsen ble noe helt annet enn på tirsdag.

Så det var da det slo meg at kanskje skulle det bli feil slik at den skulle gjøres om igjen.

Det var nemlig noe annet som skulle på plass først.

På slutten av sendingen hadde jeg den følelsen jeg har prøvd å fortelle om i de seneste innleggene.

Når hjertet ditt forteller deg at noe er riktig.

Du kjenner det i hele kroppen og tårene renner og du blir helt rolig.

Det er nydelig

I dag

Jeg er litt ærekjær, jeg liker å gjøre ting ordentlig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I det siste føler jeg at akkurat det har skjært seg litt.

Jeg ba på Lillasjel om ord som inspirerte til teksting av bilder.

Jeg fikk mange fine ord.

Jeg tok tak i noen, men så ble det stopp.

Så spurte jeg om hjelp til temaer.

Jeg har skrevet om noen, sårbarhet og det å være seg selv.

Men så ble det stopp.

I går hadde jeg livesending i meditasjonsgruppa på Lillasjel og vi fikk lydproblemer.

Kanskje var det jeg som surret for jeg klarer aldri å snu den iPaden rett vei.

Jeg tenkte på det etter sending at kanskje jeg stoppet lyden.

Så jeg får forske litt og så gjøre øvelsene om igjen.

Når det skjer uforutsette ting, faller jeg også litt ut, så øvelsene ikke blir så rolig som jeg ønsker.

Men det er en læreprosess og bra medlemmene er tålmodige.

Men jeg liker det ikke.

Jeg husker ei som sa til meg en gang at hvorfor kunne jeg ikke være fornøyd med akkurat passe.

Jeg må godta at alt ikke er helt perfekt til enhver tid.

Ja, når det gjelder husarbeid har jeg ikke sånne krav.

Der er det med nød og neppe, at det passerer med akkurat passe.

Ikke alle blogginnlegg jeg publiserer, er jeg fornøyd med.

Det er ofte jeg tenker at nei, det der var ikke all verden du.

Men da tenker jeg også at jeg vil se den som klarer å gjøre alt perfekt til enhver tid.

Noen ganger må bare Akkurat passe være nok.

Men jeg har gjort to ting helt perfekt i dag.

Vanligvis sløver jeg til minst klokka ni med å stå opp.

Jeg har en kropp hvis motorikk for tiden, er bare akkurat passe.

For tidlig om morgenen, er motoren treg.

Men i dag var jeg oppe litt over åtte, hurra for meg.

8.45 ringer telefonen.

En liten venn skulle på skøytebanen sammen med skolen, men hadde sprunget fra skøyteutstyret i gangen hjemme.

Kunne bestemor hente det og komme bort på skøytebanen?

Selvfølgelig kunne bestemor det.

For en glede å kunne få være til hjelp.

Tenk hvor heldig vi er som har både skøyteanlegg og bakke med skitrekk, midt i bygda, en liten bygd med 2000 innbyggere.

En tåre i øyekroken når vennen kommer springende.

Hvor heldig er vel ikke jeg, som har fått tre barnebarn.

Og ekstra heldig at en bor i nærheten.

Onsdag er det kortdag og da kommer han til bestemor etter skolen.

Det andre perfekte er at da vanker det nystekte knekkebrød, noe både vennen og bestemor er veldig glad i.

I tillegg fikk jeg skrive litt om hvor heldig den er, som har fått barn og barnebarn, når det er ønsket.

Da ble det litt oppfyllelse av ett av inspirasjonsordene på Lillasjel.

Og kronen på verket, ja nå titter solen igjen frem bak skyene.

Det ligger an til en perfekt dag.

Takknemlig er jeg

I dag

Og før jeg nådde å klikke publiser,  så haglet det inn her med mer å være takknemlig for.

Det kom gode tilbakemeldinger på tross av lydproblemene i går og det varmer jo veldig.

Det kom pakke i posten:

Den øverste, Trikset, ba jeg om for jeg skulle være sitert i boken. Jeg bladde gjennom og fant ikke noe. Tenkte at da ble det vel ikke likevel og la sammen boken..

Og begynte å le 🙂 Er vel lov å være litt stolt?  Se hva som står over tittelen 🙂 Ja, vet er ikke så godt å se på bildet, men jeg kan gni det inn jeg,hihi. Der står det Mariann Sæther Tokle, bokblogger

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er jo en som liker å tenke sjøl, ikke bestandig følge strømmen.

Jeg liker å myldre frem flere sider av en sak.

Jeg tror hjernen vår har godt av det.

Så fikk jeg en kommentar, fra  en som følte at når hun gjorde det, ble hun kalt frekk.

At det ikke var tillatt å mene noe annet enn alle andre.

Det inspirerte meg til å tenke litt over dette, med å fremme egen mening.

Noen av mine venninner er jo litt oppgitt, ja på en lun måte, over mitt engasjement til tider.

Jeg kan blande meg borti diskusjoner og ble veldig engasjert.

Jeg liker følelsen av å være engasjert.

Når blodet bruser i kroppen og man kjenner hele kroppen lever.

Men det er en del varsomhetsregler som gjelder i slike diskusjoner.

Særlig i kommentarfelt på facebook, der man sier sin mening med få ord.

Ord uten kroppsspråk, som tolkes av den som leser det og blir til noe annet enn din intensjon.

Det er slett ikke enkelt og i den fellen har jeg gått noen ganger.

Men sakte, men sikkert har jeg lært meg en del knep.

For det første, er varsomhetsplakaten.

Hvis det er noe som er veldig personlig for den som skriver, trå forsiktig

Kanskje er dette den gangen du ikke skal blande deg inn.

Det er nemlig ikke sånn at vi for enhver pris må si meningen vår, om vi er uenig.

Det må passe til settingen.

Og merker vi at noen er sår på temaet som er diskutert, ja da skal vi være enda mer forsiktig.

Vi må respektere at andre mener noe annet enn det vi gjør.

Og for all del, kun sak skal diskuteres, vi skal ikke beskrive hva vi mener om personen bak meningen.

Selv bruker jeg å poengtere at dette kun er min mening.

Det sier jeg som regel alltid i bloggen min også.

Denne bloggen er tanker fra mitt hjerte, fra mitt ståsted og jeg kan ta feil.

Det er min oppfatning av virkeligheten.

Jeg bruker også ofte, ord som jeg tror, jeg mener, etter min oppfatning, slik jeg ser det.

Dette gjør jeg for nettopp å poengtere at det kun er min mening.

At jeg ikke vil diktere noen til å være enig med meg.

Det er nemlig sånn av vi blir mer lyttet til, hvis vi viser respekt.

Angriper vi, ja da blir vi møtt med forsvar.

Så snart noen føler seg angrepet, ja da slutter de å lytte.

Som gubben sier til meg, når du begynner å rope, da lukker jeg ørene.

Det er viktig å være ydmyk overfor de som mener noe annet enn deg selv.

Akkurat som du forventer respekt, skal du respektere andre.

Det er så lett å glemme når man plutselig får så ørene flagrer.

Og skriver du noe så noen føler seg støtt eller at du er frekk, så beklag.

Si at det beklager du , det var ikke meningen.

Men obs… Da må du ikke fortsette på det samme.

Da er tiden inne til å tenke at her er det kanskje best jeg ligger litt lavt.

Det er nemlig ikke sikkert at motstanderen din har lyst til å høre din mening.

Av og til kan det være best bare å trekke seg ut og la andre være i fred.

Det har tatt tid for meg å lære å diskutere.

Jeg er blitt slettet som venn fordi jeg har sagt min mening.

Det kan nok komme til å skje igjen, for som sagt så blir jeg lett engasjert.

Men blir jeg slettet så tenker jeg at det er ikke nødvendigvis min skyld.

Jeg kan ha oppført meg høflig og respektfylt, men at mine ord likevel traff noe sårt i vedkommende.

Hvis da det fører til utestengelse, ja da får jeg respektere det.

Bare jeg vet at jeg ikke har oppført meg respektløst, så er det ok for meg.

En ting jeg kan ha lett for å glemme er hvem som starter diskusjonen.

På facebook er det jo sånn at det jeg legger ut på min side, er det jeg som bestemmer over.

Når jeg begynner å blande meg inn i diskusjoner på andres side, da bør varskubjellen ringe raskere.

Foreløbig har jeg tråkket og tråkker fortsatt i den fellen, når jeg blir engasjert.

Vær varsomplakaten må da ha større bokstaver.

Er dette noe vedkommende ønsker å få min mening om.

Ja, kanskje i utgangspunktet, men så blir jeg litt for pågående.

Det innrømmer jeg glatt at det skjer innimellom og jeg tar selvkritikk på det.

Jeg lærer fortsatt.

Så fortsett å si meningen deres, tør å ha din egen,

Men ha respekt for at det har også andre.

I dag

I fjor sommer opplevde jeg et sommervær jeg aldri har opplevd før.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg satt ute nesten hver dag hele våren og sommeren.

Prøvene jeg tok for insulin og fettstoffer i blodet, sank drastisk.

Jeg luftet for legen tanker om at solen og D-vitamin og stressreduksjon, kunne være en del av årsaken.

Når høsten kom, var nemlig prøvene like dårlige igjen.

Han syntes teorien var veldig interessant.

Her sitter jeg på balkongen igjen.

Det er bare begynnelsen av mars.

Jeg benker meg ned med frokost og ingefærteen min.

Boken jeg leser og iPad.

Se på den solen da, er den ikke nydelig.

Her skal jeg sitte hver dag det er mulig.

Jeg sier at jeg er med på et forskningsprosjekt.

Når jeg sitter her, kjenner jeg kroppen slipper taket på et vis.

Det gir meg en indre ro.

De gamle stolene fra stua er bare fantastisk.

Nå er de nyvasket av snøen.

Merkelig at de holder ut her de står hele vinteren.

Jeg håper jeg får ha dem her lenge.

Så nå koser vi oss, jeg og Tutta.

I dag

Jeg har snakket mye i det siste om å følge hjertet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mange synes nok dette er vanskelig.

Og det er ikke enkelt i starten.

Og tro ikke at man greier det hele tiden.

Man kan ikke hele tiden prøve å høre etter hva hjertet vil si en.

Da blir det stress og da vil vi heller ikke høre.

Men samtidig blir man en bedre lytter, hvis man øver.

Det aller viktigste å huske når man øver, er at stemmen bare vil det gode.

Den er ikke nedlatende, hverken overfor deg eller andre mennesker.

Den er ikke påtrengende og befalende.

Ingen må derfor sammenligne det med tvangstanker.

Du har fri vilje og når du følger hjertet, vil det ikke føles som en besettelse, noe du bare må gjøre, for enhver pris.

Det som kan være vanskelig er at man noen ganger har motstand i seg, mot å følge hjertet.

Det er i de situasjonene det er vanskelig å vite hva man skal gjøre.

Det er som om kroppen vår stritter i mot og vil ikke.

Vi vil liksom ikke ha endringen som vi ubevisst inni oss, vet at kommer.

I de situasjonene er det viktig å ikke ta forhastede slutninger.

Så hvorfor skal man være så opptatt av å følge hjertet.

Egentlig kan jeg jo svare bare for meg selv.

Jeg er rett og slett grunnleggende mye mer lykkelig enn jeg var før.

Jeg er tryggere på meg selv, har en mer indre ro, også når det stormer.

Det har ledet meg inn på veien til det spirituelle.

Alle de fantastiske opplevelsene og varme menneskemøtene.

Det har ledet meg inn til min livsoppgave, der jeg kan bruke hele min personlighet, all min erfaring og alt jeg har lært.

Nå forskes det på om hjertet er energisentralen som forbinder oss med andre mennesker telepatisk.

Om det stemmer, vet jeg ikke.

Men jeg tror at hvis vi følger stemmen i hjertet vårt, da blir vi ledet til å bli det mennesket vi er ment til å være.

Gjøre de oppgavene som er ment akkurat for oss.

Det eneste jeg synes er skummelt er at noen sier de skal følge hjertet og plutselig forlater alt de har.

Akkurat det er å misforstå drømmen.

Ofte får vi nemlig store drømmer.

Dette er ikke for at vi skal forlate alt og springe så fort vi kan, mot den drømmen.

Drømmen blir gitt oss som en gulrot å strekke oss etter.

Vi skal ikke gripe gulroten og spise den opp med en gang.

Drømmen er drivkraften som skal sparke oss i gang, få oss ut på veien.

Etter at vi har sett drømmen, begynner vi å følge tegnene.

Hjertet gir oss nemlig bare små hint, små steg i gangen, som et puslespill.

Vi skal innom mye læring og møte mange mennesker og opplevelser.

Det er det hjertet vårt ønsker, ikke at vi skal si, Å det er drømmen min og så kaster vi alt og springer dit.

Nei, det er å ta museskritt og kanskje også av og til, ta stikkveier eller gå et steg tilbake.

Dette fordi det er noe vi skal lære på veien eller noen vi skal møte eller vente på.

Hadde jeg ikke gjort det, ville ikke det skjedd, sier du da etterpå.

Derfor elsker jeg boken Alkymisten av Paulo Coelho.

En liten perle av en bok, lest av millioner, og en bok man enten elsker eller ikke forstår og synes er kjedelig.

Jeg tror de som elsker denne boken, forstår nettopp budskapet i boken.

Det at å følge hjertet leder deg mot drømmen, for at du så skal finne ut at drømmen er veien du går, opplevelsene steg for steg, mot drømmen.

Kort fortalt leder hjertet deg dit det er ment du skal være i livet.

Det tillater deg å være deg, akkurat slik du er skapt til å være.

Det leder deg gjennom de vanskelige og vonde tingene som skjer i livet ditt.

Det å følge hjertet, betyr ikke at man er forskånet for alt som er vondt.

Det å føle følelsesmessig smerte gir oss også verdifull læring.

Det er med på å utvikle oss, lære oss å se det som er bra, rettlede oss på veien videre.

Så prøv nå om du kan høre hjertet hviske til deg.

Hva vil det at du skal gjøre akkurat nå

I dag