Ordene i dag er tilegnet alle de som nå holder på å åpne opp sansene sine. De opplever gjerne at ord “faller ned” i hodet deres, de ser bilder, osv. Øv dere på å ta ned det som kommer. Ikke vær redd for at det ikke skal være bra nok, bare øv. Skriv ord, bruk farger, tegning, les bøker, se bilder i hodet. Vit bare at fra åndeverden er det godhet som kommer. Ingen fordømmelse. Er det destruktivt og nedbrytende, kommer det fra deg selv og dine opplevelser eller andre mennesker som lever eller ting som har skjedd. Skriv det likevel ned, for det kan være du trenger å skrive det ut av kroppen.
Dette er personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne. Du bestemmer selv om de skal postes i bloggen. De blir alltid sendt deg til gjennomlesing først. Kontakt http://Www.Facebook.com/Lillasjel eller sms 99467178
Du slipper liksom ikke alt du har i hendene og roper høyt her er jeg, når du møter mennesker
Du er litt tilbakeholden og forsiktig og det er ikke noe galt med det.
Det er ikke alle som har behov for å være så fremtredende
Men det er en forskjell på å ikke ha behov og det å gjemme seg
Av og til kan det være at du gjemmer deg litt for mye
At du føler det liten og ubetydelig og gjør deg selv usynlig
Og det er synd
Du er et vakkert menneske
Du har så mye empati for andre
Du er så god og så forståelsesfull og ønsker alle alt godt
Derfor skulle du vært mer synlig
Det betyr ikke at du må rope og skrike, slettes ikke
Men det betyr at du i større grad kan ta et skritt frem og si her er jeg
Jeg kan gjøre det jeg
For du vet at du kan så mye mer enn det du viser frem
Når du gjør noe, da vet alle at det blir gjort som det skal
Du er nøyaktig og liker at ting er i orden
Du gjør ikke noe halvgjort
Derfor blir du ofte spurt om hjelp også, men du ser ikke selv hvor dyktig du er
Du ser ikke hvor snill og god du er heller
Det er en selvfølge for deg så du tenker ikke over det
Men du er litt redd for å åpne deg for mye for de du møter
Du holder deg tilbake for de kan såre deg
Du har fått smake det noen ganger i oppveksten og det har satt spor
Men du kan ikke bare sende ut kjærlighet og stenge for det som skal inn
Det må være åpent for både å gi og få
Da vil nemlig det gode få vokse enda mer inni deg
Og du vil føle deg bedre, ikke bli så tappet for energi
Og det er lov å si fra når noe føles urettferdig
Det er ikke feil å være bestemt og banke i bordet
Sette grenser for deg selv, for hva du skal finne deg i
Eller når noe føles urettferdig
Du kan ta til orde hvis det går utover noen andre, men ikke når det gjelder deg selv
Du har måtte svelge mange kameler, rett så ufortjente har de vært
Dette kan du nå begynne å gjøre noe med
Si fra når noe blir feil
Blir de sure, ja dem om det
Vil de forsure dagen sin, så er det deres valg
Det er som om du på en måte, har så mange ønsker
Du har så mye du tenker du har lyst til å gjøre
Men hvis det kommer mer frem i dagen, da trekker du deg
Du er redd for å mislykkes
Da er du redd ordene som kommer etterpå
Hva var det vi sa kanskje
Dette var ikke noen for deg
Du er så redd at de har rett og du tar feil, at du blir stående på stedet hvil
Det er synd om det er sånn det er
Og er det sånn du ønsker å ha det fremover
Egentlig har du en hel skattekiste inni deg
Sjelen din rommer de vakreste farger, men det er som om du trekker et teppe over den så ingen får se
Gjemt til og med for deg selv
Den begynner å bli så ivrig at den nærmest hopper inni deg
Og du kan kjenne det i hjertet ditt at det nærmer seg
Du holder på å bli litt mer utålmodig
Tør å tenke tanken på at det blir noe av
Tanken må komme først
Jo mer du gir den styrke, jo mer vokser den seg stor og sterk
Bruk det visuelle, se det for deg inni hodet
Bruk gjerne fargeenergiene
Fokuser på fargene du ser rundt deg
La øynene dvele ved de og kjenn at de gir deg en vitamininnsprøytning
Magiske ting kan skje ved bruk av fargenes energi
Sett deg bittesmå mål om ting du vil gjøre på en litt annen måte en før
Det trenger ikke være noe noen legger merke til
Men hjernen din vil merke det
Den vil bli nødt til å lage noen små, nye spor
Og i det den lager nye spor, skjer det mye inni deg
Ny tenking gir ny energi
Sakte men sikkert vil du gripe enda mer tak i livet ditt
Du vil komme et steg nærmere den du er inni deg
Det er vel det som er målet
Det var våre ord til deg
Du er en glitrende stor og vakker menneskelig diamant
Men du legger et teppe over den så den ikke får skinne
Det teppet må du sakte men sikkert ta bort
Cm for cm, i ditt eget tempo
Lettere blir det etterhvert og du vil fryde deg
Det kan være din egen lille hemmelighet
Det er ikke noe noen andre har noe med
Hvis du selv ikke har lyst til å fortelle det
Kanskje kan du etterhvert lære det bort til andre også
Når du er klar for det
Når teppet har forsvunnet er alt mulig
Merkelig nok kom det en julesang. Jeg vet ikke hvorfor men den “insisterte” på at det var den som var riktig
De som følger meg vet at jeg ikke kan fordra kjærlighetsromaner.
Velvel, dette er en kjærlighetsroman og jeg koste meg glugg i hjel. Jeg nikoste meg gjennom hele boken, fra første til siste side.
Det er lett underholding men med varme og en dose alvor. Faktisk perfekt bok til avslapping. Manglet bare et cruiseskip, en solseng og en paraplydrink. Anbefales varmt.
Cassie Hanwell vet hvordan man håndterer kriser. Som eneste kvinnelige brannkonstabel på brannstasjonen der hun jobber i Texas har hun sett sin andel av dem, og hun takler godt andres tragedier.
Men når hennes syke og distanserte mor ber henne om å oppgi det livet hun lever og flytte hjem til henne i Boston, får Cassie plutselig en personlig krise i fanget.
Hun får jobb på den lokale brannstasjonen, og miljøet der er helt forskjellig fra hennes gamle arbeidsplass. Brannmennene her er ikke akkurat over seg av begeistring for å få en «dame» som kollega. Unntaket er yngstemann på laget, som ikke ser ut til å ha noe imot å ha Cassie rundt seg. Men Cassie har ikke glemt rådet hennes gamle sjef ga henne: Forelsk deg aldri i en brannmann
Glendy Vanderah, Der skogen møter stjernene
Leseeksemplar fra Verbena forlag
Dette ser ut til å være en bra bok etter omtalene å dømme. Skal definitivt leses i august.
Der skogen møter stjernene er en annerledes, varm og humørfylt fortelling om vanskelige valg, med overraskende vendinger som har trollbundet lesere over hele verden. Ute på feltarbeide får den karrierebevisste fugleforskeren Jo besøk av ei påståelig lita jente som nekter å gå hjem. Sammen med den mutte naboen Gabriel må Jo finne ut hvor jenta, som kaller seg Ursa, hører hjemme. De slites mellom fornuft og medmenneskelighet, og når de nærmer seg sannheten om mysteriet Ursa, blir det farlig. Om å beskytte de man elsker, forstå og tilgi. Kan mirakler skje når man velger å følge hjertet? Der skogen møter stjernene forteller originalt og innsiktsfullt om båndene mellom oss, både de vi velger selv og de som tilsynelatende velger oss.
“Overveldende, innsiktsfull, en bok helt utenom det vanlige. Historien Ursa forteller Jo er så rar at jeg leste denne i et strekk, jeg var helt fascinert”. .En perle av en bok!. .Denne må bare leses!. .For en herlig bok! Gleder meg allerede nå til å lese neste. Om man hadde sluttet å lese boka etter 50 sider ville man aldri gjettet slutten!. .Denne vakre, humane historien minner oss alle om at vi av og til må se forbi trærne, opp på stjernene, og slippe lys inn i livet. . Når hjertet, kroppen og sjelen får skader, så trekker man seg litt vekk fra verden. «Der skogen møter stjernene» er en vakker, skjør, sår og nydelig bok om å tørre ta sjansen på å leve igjen, og å ta imot kjærligheten. Slukte den på ett døgn, og anbefaler den varmt! En spennende avslutning som man ikke forutså.
Rødstøl er født i nabobygda til der jeg er født, midt opp i fagre Romsdalen. Jeg har ikke lest noe av henne før, så jeg håpet jeg ville like denne romanen.
Og det gjorde jeg. Jeg tror kanskje også jeg vet hva som inspirerte Rødstøl til denne romanen, selv om den ikke ligner annet enn at bygdedyret kan være stygt og vondt å møte.
Jeg ble sittende litt og gjette for enkelte plasser beskrevet, kjente jeg igjen, lignende navn osv.
Hun er en flink historieforteller.
Det er så lett i ei lita bygd at familien blir straffet kollektivt når noe skjer som ikke burde skje. Og har vi ikke ofte tendensen til å dømme barna ut fra foreldrene?
Vi glemmer lett at alle blir et offer for hendelsene. Liker du gode bygderomaner, anbefaler jeg denne.
Eneste jeg er litt usikker på er de siste linjene, så har du lest den, ta gjerne kontakt og se om vi oppfattet slutten likt.
Ei bygd som ikkje gløymer.
Ei ung jente døyr i ei tragisk bussulykke og fører ei lita vestlandsbygd inn i ei tåke av sorg og fordømming. Femten år seinare vender dottera til bussjåføren attende for å ta over garden og blir overraska av ei bygd som ikkje har gløymt. Romanen handlar om det som skjer etter at punktum er sett. Om ei kollektiv sorg som ikkje vil gro, om retten til å sørgje og om å arve ein annan si skuld.
Fra Wikipedia:
Berit Rødstøl (født 30. mai1979 i Rauma) er en norsk forfatter, journalist og dokumentarfilmskaper.
Rødstøl er oppvokst på Verma. Hun har studert dokumentarfilm ved Høgskolen i Lillehammer. I perioden 2007–08 studerte hun ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland. Rødstøl har tidligere arbeidet som programskaper og journalist i NRK og som kommunikasjonsrådgiver ved Den Norske Turistforening. Rødstøl har også vært filmkommisjonær ved Midgard film Commission.
Nå leser jeg:
Katherine Center, Det du redder i en brann
Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing
Anemonebøkene liker jeg som oftest så gleder meg.
Cassie Hanwell vet hvordan man håndterer kriser. Som eneste kvinnelige brannkonstabel på brannstasjonen der hun jobber i Texas har hun sett sin andel av dem, og hun takler godt andres tragedier.
Men når hennes syke og distanserte mor ber henne om å oppgi det livet hun lever og flytte hjem til henne i Boston, får Cassie plutselig en personlig krise i fanget.
Hun får jobb på den lokale brannstasjonen, og miljøet der er helt forskjellig fra hennes gamle arbeidsplass. Brannmennene her er ikke akkurat over seg av begeistring for å få en «dame» som kollega. Unntaket er yngstemann på laget, som ikke ser ut til å ha noe imot å ha Cassie rundt seg. Men Cassie har ikke glemt rådet hennes gamle sjef ga henne: Forelsk deg aldri i en brannmann
Og der skal vi møte en veldig god venn fra Bergen som jeg skal klemme veldig mye og late som om coronaen ikke eksisterer, da får jeg heller klemme med munnbind, for klem må jeg ha. For meg er henne viktigere enn all verdens forfattere, beklager for det, forfattere. I tillegg kommer en bokvenn jeg har mye kontakt med, noen bokvenner jeg kun kjenner fra Facebook, noen forfattere jeg har lest bøker av og ikke lest. Og tenk faren til Varg Veum kommer. Ikke si det til han, men jeg kunne heller tenkt meg at Varg Veum kom himself, for han er ganske så kjekk. Jeg blir ikke så lett starstrucked jeg da, for jeg mener at folk er folk, uansett yrke, og jeg har jo gubben, som ingen kan måle seg med for meg, (ja for det er få karer som takler alle de oppgavene han har, med samme stoisk ro, men et bedårende sukk, må jeg kunne koste på meg.
1. – 3. oktober Krimhelg – Virkelighet møter fiksjon
KRIMINTERESSERT? DENNE HELGA MÅ DU IKKJE GÅ GLIPP AV!
Fjordslottet Hotell inviterer på nytt – etter suksessen i 2020 – til ei spennande krimhelg med interessante poltietterforskarar og kjende og kritikarroste forfattarar.
Program:
Fredag kl. 19.00:
Tidlegare kriminalteknikar Reidar Langkjær: Politiarbeid på ein gjerningsstad. Vil fortelja om spesielle saker og korleis politiet går inn på ein gjerningsstad og sikrar bevis.
Laurdag kl. 10.00.
Forfattarar: Jørgen Jæger, Geir Tangen, Agnes Matre, Helge Thime-Iversen og Gunnar Staalesen
Politi og forfattar: Hilde Reikrås. «Det mørke nettet.»
Politisaker og politigjester.
– Intervju og samtale med forfattarane
– Forfattarane les korte innslag frå bøkene.
– Anledning til å stilla spørsmål-
– Politifolka fortel om verkelege kriminalsakar og måten dei har jobba på
– Diskusjon i plenum eller grupper.
– Hotellgjestane får anledning til samtale med forfattarar og politifolk i pausar.
Dette er personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne. Du bestemmer selv om de skal postes i bloggen. De blir alltid sendt deg til gjennomlesing først. Kontakt http://Www.Facebook.com/Lillasjel eller sms 99467178
Rus kan ramme enhver familie, også en velutdannet, rik og på alle måter suksessfylt presidentsønn. Litt politikk er det. Han har et behov for å forsvare seg mot alle beskyldninger, men mest av alt bretter han ut rusavhengigheten. Det er jo en biografi så han forteller også mye fra oppveksten. Han var bare tre år når moren og søsteren ble drept i en bilulykke. Når så broren dør av kreft, tipper det over helt. Han mister fotfestet. Etter flere perioder med rus før, var veien tilbake kort.
Han rømmer fra jobb og familie, leier seg hotellrom og bare ruser seg uten tanke for noe annet. Vokst opp i en familie fylt av kjærlighet betyr ingenting når avhengigheten suger det til seg.
Sterk historie. Alle kan falle, uansett bakgrunn
Jeg kommer fra en familie som er blitt sammensveiset av tragedier og knyttet til hverandre med en særegen, usvikelig kjærlighet.» skriver Hunter Biden i sin dypt rørende selvbiografi, som på engelsk har tittelen Beautiful Things. I boken forteller han en oppsiktsvekkende historie om avhengighet, tap og selvopprettholdelse.
Alt det vakre viser usminket hvordan Hunter Biden i årene etter broren Beaus død henfalt til stoffmisbruk, og gir et smertefullt innblikk i hans lange og tunge vei til rusfrihet. Det er en bok om en helt spesiell familie, med en helt spesiell historie. Det er også en fortelling om Joe, en helt spesiell far, som etter kona og datterens brå og tragiske død, måtte kombinere livet som nyvalgt senator med en tilværelse som alenefar for to små gutter.
At den samme faren skulle ende opp som USAs 46. president gjør Alt det vakre til en desto mer bemerkelsesverdig bok. Sjelden har en sittende president og hans familie blitt skildret så hudløst og kjærlig fra innsiden.
Nå leser jeg:
Berit Rødstøl, Etter punktum
Leseeksemplar fra Samlaget.
Rødstøl er født i nabobygda til der jeg er født, midt opp i fagre Romsdalen. Jeg har ikke lest noe av henne før så jeg håper jeg liker denne romanen.
Ei bygd som ikkje gløymer.
Ei ung jente døyr i ei tragisk bussulykke og fører ei lita vestlandsbygd inn i ei tåke av sorg og fordømming. Femten år seinare vender dottera til bussjåføren attende for å ta over garden og blir overraska av ei bygd som ikkje har gløymt. Romanen handlar om det som skjer etter at punktum er sett. Om ei kollektiv sorg som ikkje vil gro, om retten til å sørgje og om å arve ein annan si skuld.
Fra Wikipedia:
Berit Rødstøl (født 30. mai1979 i Rauma) er en norsk forfatter, journalist og dokumentarfilmskaper.
Rødstøl er oppvokst på Verma. Hun har studert dokumentarfilm ved Høgskolen i Lillehammer. I perioden 2007–08 studerte hun ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland. Rødstøl har tidligere arbeidet som programskaper og journalist i NRK og som kommunikasjonsrådgiver ved Den Norske Turistforening. Rødstøl har også vært filmkommisjonær ved Midgard film Commission.
