Elisabeth Åsbrink, Forlattheten

Elisabeth Åsbrink, Forlattheten
Leseeksemplar fra Aschehoug

Forlattheten var juni-boken i Aschehougs leseutfordring første halvår i år. I og med at jeg har temabasert lesing, ble denne utsatt til august. Jeg synes det er spennende å være med på disse leseutfordringene, for ofte blir jeg da utfordret med leseopplevelser jeg selv ikke ville valgt. Alt faller ikke like mye i smak selvfølgelig.

Januar:

Kiley Reid, Litt av en tid

Februar:

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Mars:

I godt selskap

Den ble ikke lest, falt ikke i smak, men presentert

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Guds beste barn.

Skal leses, har begynt og tror den er bra, ble bare litt trist av den så jeg måtte ha pause..

Skal prøve å gå lest den ferdig i september.

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Nino Haratischwili, Det åttende livet

Forlattheten var en flott leseopplevelse. Vakkert skrevet. Fra første halvdel, kunne jeg gitt dere det ene vakre sitatet etter det andre.

Da fortelles historien til bestemor og oppveksten til mor.

Siste del er tredje generasjon, K,(Katherine eller Krigeren), som går i fotsporene til sin morfar, Vidal.

Noe som slett ikke er enkelt da det meste av informasjon er borte.

Svært lærerikt. Hva er det med disse jødene som forfølges av både kristne og muslimer. Det er ikke til å forstå hvor onde mennesker skal være. Vi får ikke her de hjerteskjærende historiene fra konsentrasjonsleirene men mer om hvordan jødene ble jaget fra land til land. Trist, men interessant.

Utrolig bra skrevet er denne romanen og en jeg nok kommer til å huske. Anbefales varmt til de som er glad i gode, solide og velskrevne romaner.

Sitat:

Disen oppløses for øynene på henne, skyene trekker seg tilbake på himmelen eller hvor det nå er skyer hører hjemme, som om de plutselig ble lei av å tilsløre tilværelsen for folk. Hun lengter ikke til dagen, men den venter. Hun lengter ikke til gjøremålene, men det er hun som må utføre dem. Hun lengter ikke etter rekkefølgen, men føyer seg. De velkjente tankene som kommer og går, er hennes virkelige hjem. Til tross for ensformigheten gir de henne en trygg glede, lik tilfredsstillelsen en reisende kjenner ved å stå på perrongen og vite at det kommende toget er i rute. For det er vel også en glede?tenker Rita. Ikke en fyrverkerisprakende eufori eller en konfettivirvlende krigen-er-slutt-rus, men en lavmælt, behersket jubel sprunget ut av det faktum at verden viser seg å være pålitelig. Virkeligheten overvinner mistroen hennes, og nettopp den gleden liker hun spesielt godt. Alt er ikke champagne og melisglasur, tenker hun. Takk og lov.

Nå er jeg spent på hvilke bøker Aschehoug kommer med i høstens leseutfordring.

Forlattheten er en slektsroman som bygger på Elisabeth Åsbrinks egen familiehistorie. Den følger tre kvinner i tre generasjoner, på tre steder: Rita, Sally og K, i London, Sverige og Thessaloniki.
Jeg-fortelleren vil en gang for alle sette navn på skyggen som har fulgt henne gjennom livet, og ved å skildre de tre kvinnene oppdager hun hemmeligheter, løgner og tabuer som går fra én generasjon til den neste.
Romanen er en fengslende beretning om kjærlighet og emigrasjon, og dessuten en utforskning av hvorfor vi trenger å både huske og glemme, og å fortelle historier, for å kunne leve.

Nå skal jeg på dagtid lese:

Erling Gangsøy Greftegreff

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

Jeg har lest de to første bøkene til Greftegreff og likt de utrolig godt. Jeg gleder meg derfor veldig til bok nummer tre.

Levningene etter et menneske blir funnet under gravearbeid i en avsidesliggende elvedal. Identifiseringen viser at de tilhørte en lokal direktør som forsvant sporløst femti år tidligere. En sedat og rolig etterforskning blir igangsatt. Saken er gammel, og sporene fraværende. Etter en tid blir den lagt til side.

I Hønefoss fortsetter alt som vanlig, inntil en enslig, eldre kvinne blir funnet drept. Det er få spor, men ett av dem snur alt på hodet. Plutselig virvles etterforskerne inn i en internasjonal etterforskning, på jakt etter et menneske med helt spesielle egenskaper. Et rovdyr. Men hvorfor dukket det opp nå? I lille Hønefoss?

På kveldstid :

Alice Walker, Purpurfargen

Leseeksemplar fra Gyldendal

Jeg tror Purpurfargen er en bok som vil falle i smak.

Celie vokser opp under fattige kår på landsbygda i Georgia på begynnelsen av 1900-tallet. Etter en vanskelig barndom blir hun giftet bort i en alder av bare 14 år. Ektemannen nekter å ha Celies søster Nettie boende, og Celie må sende henne fra seg. Fra da av går dagene med til å lure på hvor søsteren er blitt av, og til å skrive brev – til Gud, og til Nettie.

I brevene kommer vi tett på Celie og hverdagen hennes med en brutal mann og ustyrlige stebarn, i et samfunn og en tid der en svart kvinne var lite verdt. Og likevel er det nettopp kvinnefellesskapet som blir redningen for henne. Gjennom latter og gråt, hardt arbeid, samhold og klokskap finner kvinnene retning i livet. Og hele tiden skriver Celie til søsteren, som hun nekter å gi slipp på.

Purpurfargen er en uforglemmelig fortelling om søsterskap og kampen for egenverd. En historie om å fortsette å tro på noe – Gud, kjærligheten, vennskapet, en selv – også når alt er som mørkest. Boken er solgt i over fem millioner eksemplarer verden over, og førti år etter utgivelsen er den fremdeles like slående relevant.

«Den tok pusten fra meg … Purpurfargen endret livet mitt.» Oprah Winfrey

«Å lese Purpurfargen var første gang jeg så svart kvinnelitteratur fra sørstatene som verdenslitteratur. Da Alice Walker skrev oss inn i verden – modig, ærlig og uten å unnskylde seg – ga hun oss en gave vi aldri vil kunne betale tilbake.» Tayari Jones

«En roman av evigvarende betydning.» Newsweek

August:

Lesestabel august 2021, Tema: Fyttirakkern, hvor jeg gleder meg