Denne er jeg utrolig spent på. Den sammenlignes med Der krepsene synger og den syntes jeg var bare nydelig. Ofte er disse sammenligningene bare et salgstriks, men jeg krysser fingrene.
Jeg likte svært godt denne romanen. Den er utrolig velskrevet og den er gripende. En historie utenom det vanlige.
Det tok bittelitt tid før den fenget meg helt, men ikke så mange sidene. Det tror jeg er fordi den ble sammelignet med Der krepsene synger, for den boken ble jeg veldig glad i. En roman som absolutt bør filmes. Minner meg på at jeg også må se filmen Der krepsene synger.
Dette er en oppvekstroman og en roman som ville passe de aller fleste som er glad i å lese.
Men det er feil i omslagsteksten. Det er ikke slik at vannet i elva begynner å stige, men området skal demmes opp.
Fra omslaget:Colorado, 1940-tallet. Victoria Nash er bare en tenåring, men har likevel ansvaret for husholdningen på familiegården, der de i generasjoner har dyrket fersken.
Den unge dagdriveren Wilson Moon har en mystisk fortid og er blitt fortrengt fra stammeområdet sitt. Han er uønsket av lokalbefolkningen i den lille byen. Da Victoria treffer Wilson, tennes en gnist av lidenskap, men også av fare. De innleder et forhold som for enhver pris må holdes hemmelig. Da Victoria blir gravid, flykter hun alene opp i fjellene. Hun bosetter seg i en liten hytte mens hun kjemper for å overleve i villmarken. Samtidig stiger vannet i elva i dalen og truer med å utslette gården og alt hun kjenner til. (Vannet stiger ikke, men skal demmes opp, )
Dit elven fører deg er en historie om kjærlighet og tap, men også om å finne et hjem, en familie, å få kraft og mot til å kjempe – og om å finne trøst der man minst venter det.
Nå lese jeg:
Patricia Wilson, Kaneltreet
Funnet i en boktelefonkiosk i Geiranger
Jeg leser alle Wilsons bøker. Fantastiske feriebøker. Historisk feelgood-drama, en av mine favorittsjangre.
Som dere ser har jeg to av hennes i stabelen i år, stor glede. Slike bøker jeg åpner med en forventningsfull glede inni meg. Og nå skal vi til Rhodos i denne boken, ekstra glede.
Rebeccas ekteskap er på bristepunktet, og når hun i tillegg får dårlige nyheter fra familien på Rhodos, reiser hun motvillig tilbake til sin barndoms øy. Her innser hun hvor lite hun vet om bestemoren som hun har nektet å ha kontakt med de siste årene. Nå må familien finne sammen igjen, og tiden er inne for å fortelle sannheten om den forferdelige dagen i 1944 da familien hennes ble splittet.
Jeg hadde en morsom opplevelse i dag tidlig, klokken 5.00. vi hadde pakket koffertene med trekk utenpå og da glemte jo jeg når jeg dusjet at jeg trengte hårbørste. Så sa jeg høyt. Nå trenger jeg en kam. Vi var først til å gå ombord på flyet og i det dørene åpnet seg, så lå det en kam midt foran meg i gangen inn til flyet. Ja, jeg tok den ikke opp, men morsomt 😀
Det var ganske så brunt ved flyplassen i Larnaca.
Ca 40 min med buss.
Det ble grønnere og mer frodig når vi nærmet oss sjøen.
Det er veldig mye nybygging her. Eiendom til salgs overalt.
Da er vi på hotellet og kan nyte utsikten.
Her skal vi være to uker og målet er avslapping.
Lunsjen var god.
Vi kommer nok til å spise ute for det meste, her i skyggen.
Utsikten fra balkongen, delvis sjøutsikt.
Litt inn i landet og litt sjø, helt greit.
Biblioteket er på plass.
Og i det gubben bøyde seg, revnet skjorten i rævva, så vi må nok ut på innkjøp.
Ikke så mye vi har fått sett av hotellet enda.
Men om kveldene blir vi nok ute her, for det skulle være et rolig område.
Det savner jeg ofte på sydenhotell så jeg håper det stemmer.
I kveld skal det være Rod Steward musikk ute, så da er det nok fint her.
Solsenger så langt du ser.
Gode puter på sengene.
Vi har planer om bading i sjøen i morgen.
En liten sprudlende aperitiff før middag.
Temaet i kveld var delvis indisk. God mat.
Rosévin var god og utsikten også.
Deilig å spise ute.
Gubben var lykkelig over blåmuggost.
Jeg prøvde meg på et desserter, men det ble for søtt for meg, men osten var god.
Underholdningsroman som visstnok skulle være fornøyelig. Humor og romantikk er jo de sjangrene der jeg er vanskeligst, så da var jeg spent. Men jeg likte denne romanen svært godt. Den er humoristisk, men den inneholder også en stor grad av alvor.
Temaet er å være glad i seg selv og få være den man er, på alle vis. Å gå hele livet og være usynlig, fordi man ikke får være seg selv, er jo trist.
Den er litt krampaktig morsom i starten, men det blir roligere etterhvert. Den store gutten Einar, er svensk, men har bodd i Frankrike i årevis. Han begynner nå å bli dement og med det husker han ikke det franske språket og har vansker med å huske at samboeren hans er død. Vennene hans er redd for han og må ha noen som kan passe på han.
Personlighet kan tydeligvis deles inn i fargegrupper. Agneta 49 år føler seg helt gjennomsiktig, og synes hun går i ett med tapeten. Barna er utflyttet og melder bare når de trenger penger. Kollegaene bryr seg ikke om hva hun driver med, og mannen hennes driver med fuglekikking og ulike former for sport. Han forteller Agneta at kroppen er et tempel som ikke må skitnes til med usunnheter. Nei, det er granateplekjerner og Quinoa som gjelder. Agneta spiser gode oster og drikker vin i smug – mens hun ser på oppussingsprogram hvor de renoverer vakre franske gårder. Så ser hun en jobbannonse: En eldre gutt i Provence trenger en au pair som snakker svensk. Agneta overrasker alle – inkludert seg selv, med å svare på annonsen, og få dager seinere er hun på vei til sitt livs eventyr.
Shelley Read, Dit elven fører deg
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne er jeg utrolig spent på. Den sammenlignes med Der krepsene synger og den syntes jeg var bare nydelig. Ofte er disse sammenligningene bare et salgstriks, men jeg krysser fingrene.
Fra omslaget:Colorado, 1940-tallet. Victoria Nash er bare en tenåring, men har likevel ansvaret for husholdningen på familiegården, der de i generasjoner har dyrket fersken.
Den unge dagdriveren Wilson Moon har en mystisk fortid og er blitt fortrengt fra stammeområdet sitt. Han er uønsket av lokalbefolkningen i den lille byen. Da Victoria treffer Wilson, tennes en gnist av lidenskap, men også av fare. De innleder et forhold som for enhver pris må holdes hemmelig. Da Victoria blir gravid, flykter hun alene opp i fjellene. Hun bosetter seg i en liten hytte mens hun kjemper for å overleve i villmarken. Samtidig stiger vannet i elva i dalen og truer med å utslette gården og alt hun kjenner til.
Dit elven fører deg er en historie om kjærlighet og tap, men også om å finne et hjem, en familie, å få kraft og mot til å kjempe – og om å finne trøst der man minst venter det.