Dette har vært en annerledes uke, men egentlig ikke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Gubben har vært borte hele uka, stikker innom lørdag og forsvinner igjen søndag.

Dagene har derfor gått litt i surr.

At det er fredag i dag, har jeg vansker med å ta inn.

Fredag her i huset, er snacks og tv-kveld.

Det kan jeg ha i kveld også, men jeg tviler.

Er det mulig, gjør jeg nok som i går, satt ute til 23.30

Det er så deilig å sitte ute i mørket.

Det var bare så vidt at jeg så fjellene.

Jeg leste ut boken min og i dag begynner jeg på en ny.

Blir litt oppgaver å gjøre i dag også, så blir nok ikke ferdig, over 400 sider.

Heldigvis har jeg kommet i gang igjen med Lillasjeljobbing etter ferien.

Det tar ofte litt tid før jeg er i gang.

Ønsker du healing eller Lillasjelord, både personlige og fra noen som har gått over, er det bare å sende melding.

Litt ventetid kan det bli, så du er klar over det.

Litt husmorsysler, må jeg også lure inn.

Jeg har noen hviledager igjen, men små oppgaver kan gjøres.

Jeg lurer meg selv, ved å plutselig tømme en skuffe, for da kan den lett vaskes.

Jeg bare gjør det uten å tenke på det først.

Faren er at du gjør flere og flere, når du egentlig bør holde deg litt i ro.

Nå er to skuffer rene.

Jeg bruker aldri å komme helt rundt.

Neste uke har jeg mye besøk, da skal det ikke vaskes.

Jeg hadde et kjøpebrød fra TooGoodToGo-kassa, men jeg fant ut at det duger ikke.

Jeg må ha ordentlige brød med smak, ikke luft.

Nå står tre brød på heving.

Jeg skal fortelle dere om gårsdagens kveitemiddag.

Hvis jeg får tak i den kokken, som serverte det, ja da skal hen få seg ei skrape.

Men der er det fortsettelse følger i en annen blogg.

Kan ikke få alt her.

Pus og jeg skaper dagen god her ute på balkongen.

Planlegging av septemberlesing blir det også.

Det skal jo være klart til 31.august så forberedelsene må begynne, siden neste uke blir travel.

Blir en litt annerledes lesemåned.

Og jeg skal også begynne å se igjennom høstens boknyheter.

De finner jeg nok på YouTube og gjør jeg det, skal jeg presentere de her.

Det var vel lurt.

Jeg skal jo også på bokarrangementer.

Til og med noen dere ikke har fått høre om enda, så følg med.

Jeg er heldig synes jeg, veldig heldig.

I dag

Sånn så det ut i dag klokken 08.00

Fantastisk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går ble det nemlig en innedag, altfor kaldt og surt til å sitte ute.

Det er kaldt enda, ca 14 og sur vind, men værvarselet lover varmere.

Foreløpig har jeg varmeteppet på full styrke.

Jeg sitter jo i skyggen.

Pus derimot soler seg.

Hun ruller seg rundt og koser seg.

Eneste anstrengelsen er å reise seg, strekke seg og legge seg ned igjen.

Jeg tror at i dag skal jeg gjøre som pus.

Jeg er jo i bedre form enn på årevis og prøver å øke aktiviteten.

Jeg har derfor vært litt på farten de siste dagene.

Det som fortsatt skjer, er at da blir kroppen litt stresset.

Adrenalinet stiger og når det så faller igjen, blir jeg sliten.

Jeg ble det i går og får litt panikk, for jeg er redd for å falle.

Men jeg er i noenlunde fin form igjen i dag, men for sikkerhets skyld, skal jeg ha noen hviledager.

Jeg har bestillinger som venter, så det passer bra.

Energiene blir også sterkere rundt meg, når bestillinger venter, det påvirker også kroppen.

Pus vil ha kos.

Det blir bare oss to i dag, ja i morgen også.

Gubben kommer ikke hjem torsdag som han vanligvis gjør.

Han kommer lørdag ettermiddag og drar igjen søndag.

Det takler både pus og jeg fint, særlig når det er utevær.

I går hentet jeg ny grønnsak-kasse

Grønnsak-kasse nummer 7

Resultatene dokumenteres og publiseres.

Det er kanskje ikke viktig for deg, men det er viktig for meg.

Det får meg til å lage bra mat og jeg fyller dagen med innhold.

I dag skal jeg prøve meg på kveite, bakt i ovnen, med fennikel.

Det er en grønnsak jeg mener jeg ikke liker, men som andre synes er så god.

Enn så lenge tviler jeg, for lakris og fisk, høres ikke riktig ut.

Nå skal det testes.

I dag

Jeg prøver det jeg kan for å bli litt mer aktiv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg må ut av døra hjemme mer og gjerne kjøre litt bil.

I går bestilte jeg derfor TooGoodToGo, for da måtte det hentes.

Jeg må ha en gulrot å strekke meg etter, hvis ikke blir jeg sittende.

I morgen tror jeg det må bli en hviledag, for jeg kjenner kroppen stresser litt.

Men jeg har bestillinger som venter, så da er det vel lurt.

Kanskje, vi får se.

Jeg hadde lyst på noen fine tåkebilder.

Jeg pakket boken i veska og dro til gondolen.

Helst noen sånne fine skyer som det var her forleden.

Sånne du ser på bildet her.

Vel, vel, ikke noen fine skydotter å se. Fjellet gjemmer seg.

Helt alene i gondolen.

Jeg forlater utsikten.

Nærmer meg tåkehavet.

Det var litt surrealistisk egentlig.

Helt alene og så ingenting.

Det virket som om turen ble dobbelt så lang.

Energiene var annerledes, kanskje fordi det var høy luftfuktighet, ikke vet jeg om det kan ha noen sammenheng.

Nesten som å være i en grøsser det der.

Tåka siver inn gjennom døra.

Ser ikke mye her.

Se den flotte utsikten.

Hvor er fjellene?

Men jeg koser meg faktisk.

Kan ikke gjøre dette for ofte, i så fall må jeg droppe kanelsnurr.

Men den er jo så god.

Lite sunt, men mye kos.

Det letter litt i det jeg drar ned, kan så vidt skimte fjellene.

Det er litt tøft å se ned på skydekket.

Det var lettere en stund.

På vei ned igjen.

På vei gjennom tåkehavet.

Nå ble det grått her.

Der kan jeg så vidt se hjem.

Halvveis møtes gondolene. Det er faktisk noen på vei opp.

Velkomstkomiteen ønsker meg velkommen tilbake.

Jeg drar og henter TooGoodToGo pakka mi.

Så kjørte jeg på Bunnpris for å hente den andre.

Jeg gadd ikke kjøre hjem og tilbake, så jeg ventet en time.

Satt i bilen og leste og forundret meg over hvor mange som handlet, så sendt på kvelden.

Man får nemlig ikke hentet den før tiden er der, 20.30.

Vil du se hva jeg fikk:

Too good to go. Første forsøk

Det sier seg selv at croissanter og kanelsnurrer og finbrød og sjokoladekake, ikke er noe jeg kan leve på, så kan ikke bli for ofte dette. Men morsomt var det.
Skydottene må jeg vente på.

Nå skal jeg snart hente ny grønnsak-kasse. Det liker nok kroppen min bedre.

Ja, jeg kjenner den jubler.

Jeg har bestilt noe ekstra i pakka,noe jeg aldri har smakt før

I dag

ps. Fortsettelse følger

Jeg var litt molefonken i går når jeg stod opp.

Mange tanker som spriker i alle retninger

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Egentlig er jeg det de fleste morgener.

Jeg spretter ikke akkurat opp og roper hurra.

Jeg må ha tid å våkne.

I dag våknet jeg 07.30, noe jeg i hodet synes er for tidlig.

Jeg sovnet igjen en time og visste med en gang at jeg burde stått opp halv åtte, ikke halv ni.

Det er så inngrodd i hjernen at jeg må ha mye søvn, men jeg må ikke det lenger.

Det tar tid å omstille seg.

Jeg prøver på igjen i morgen.

Jeg var faktisk utrolig flink i går.

Det startet med at jeg truet meg til å sette på en vaskemaskin.

Ja, vet at det sikkert høres teit ut, men det å ha gjort en liten ting, setter i gang prosesser.

Så ble jeg sittende og sture litt igjen.

Jeg var litt streng og sa at nå går du på loftet og skrur på pc-en.

Du vet du har et par hundre Mail, hvor du skal blokkere avsender.

Fy fillern, hvor mye dritt som kommer.

Og kjeftingen hjalp, for jeg kom meg på loftet og jeg blokkerte alle sammen.

Da steg humøret litt også.

Når jeg så satte meg igjen, følte jeg meg litt mer energisk.

Tankene om en tur i skogen kom svevende.

Først lot jeg de sveve forbi, slik jeg bruker å gjøre.

Ja det kan jeg gjøre, men ikke i dag liksom.

Etter å ha tenkt litt, bestemte jeg meg. Nå gjør jeg det.

Og når jeg først er i farta, kjører jeg til Åndalsnes og kjøper take away.

Jeg bør jo også kjøre litt mer bil, før jeg blir helt parkert.

Opp i skogen og fin tur.

Jeg ble ikke sliten heller, merkelige greier.

På kvelden vurderte jeg til og med en gondoltur på Eggen.

Jeg angret faktisk på at jeg ikke gjorde det.

Men det er så lett å overdrive aktiviteten, når man kjennes fin ut.

Men jeg bestilte Too good to go pakke fra Sødahlhuset, til i dag, hentes mellom 19 og 20.

Too good to go, er en app. Der kan butikker og restauranter legge ut en forundringspakke med ting de ikke har solgt og som må kastes.
Du kan da reservere en slik pakke for noen kroner, jeg betalte kr 40,-

Da må jeg ut i kveld for å hente den.

Jeg skal fortelle dere i kveld hva som er i pakken.

Akkurat nå sitter jeg nemlig akkurat like daff som i går.

Men nå vet jeg at det er noe jeg skal i løpet av dagen.

Kanskje finner jeg også på noe annet.

Jeg prøver å legge litt planer i hodet, for hvis man ikke tenker tanken, blir det ihvertfall ikke.

Jeg har en bok jeg skal lese ut.

Kanskje skal jeg høre om de har en ekstra grønnsakkasse til i morgen.

Da må jeg også ut for å hente den.

Og jeg får vridd hjernen litt om hva jeg skal lage.

Nå er jeg alene og da blir nemlig matlagingen lettere å lure seg unna.

Det er ikke bra for kroppen hvis jeg begynner å ty til kun lettvinte løsninger.

Her er nemlig belønningen fir turen i går.

Honningmarinert biff fra kinarestauranten.

Jeg er jo vant til bare 3 dager alene, nå blir det 5 ei uke, 4 neste.

Jeg har stor forståelse for de som er alene og sier de synes det er tungt å lage mat, kun til seg selv.

Det er nok lettere da å ty til enkle løsninger.

Så jeg må prøve å ikke gå altfor ofte i lettvintfella.

Jeg må bake brød og knekkebrød denne uka, for det er straks tomt.

Nå er jeg klar for frokost.

Tredje dagen nå med bedre temperaturer.

Får jeg sitte ute, er det enklere å skape en god dag.

Det klarer jeg nok å få til.

I dag

I dag har jeg så mange tanker og de flyr i alle retninger.

Nesten som alle fuglene som skvaldrer på sjøen nedenfor meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De er så mange de tankene og så sprikende,  at jeg vet ikke helt å finne ro.

Temperaturen tillater heldigvis at jeg, ved hjelp av varmeteppet mitt, kan sitte ute.

Vi var på slektstreff i helga.

Bildet er hentet fra Åndalsnes avis.

Torsdag kveld dro vi til Åndalsnes camping for å hilse på de som var der.

Fredag var gubbens søsken med familie, samlet til grilling.

Lørdag hadde vi den store festen, der vi var 80 personer, med stort og smått.

I går kveld ba jeg søsken med ektefelle, hit på kaffe og eplekake.

I dag faller man litt sammen både fysisk og mentalt.

Gubben dro igjen etter fem ukers ferie, kommer innom fra lørdag ettermiddag til søndag kveld, og blir så borte til fredag igjen.

Jeg har ikke så mye imot å være alene, men jeg må på et vis, gå meg til.

Jeg tenker på oppgaver som venter, begynne med energiarbeid igjen.

Jeg har ulike ting å ta fatt på, både healing, mediumskap og husrens, men jeg må falle til ro først.

Jeg tenker også på andre ting, som akkurat nå føles som om det er på toppen av et høyt fjell.

Jeg tenker på aktivitet jeg må i gang med, bevege meg mer.

Jeg tenker på alle arrangementer og reiser som venter.

Barnebarnbesøk også om ikke så lenge.

Slik fyker tankene hit og dit, her jeg sitter i godstolen og hører på gjessene, tranene og skjora.

Jeg får vel prøve å gjøre som pus.

Ta livet med ro.

Det er nå egentlig det vi er best til, både Tutta og meg.

I dag

Mariann borte og hjemme.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ja, det tror jeg er to forskjellige mennesker.

Kanskje, kanskje ikke.

På ett vis,  men ikke på et annet.

Ja, det tenker jeg, her jeg sitter, rufsete på håret, for jeg har ikke kommet meg i dusjen enda.

Og tenk, det regner.

Det er nesten så man besvimer hvis man står opp og det ikke regner.

Gubben er allerede i gang og jeg sitter nå her.

Ja, jeg har dratt av sengeklær og satt på vaskemaskin.

Det blir dagens mål, rent på soverommet.

Roboten sa ja med en gang og er allerede ferdig med å vaske gulvet.

Men jeg må innrømme at jeg faller litt sammen når jeg kommer hjem.

Jeg har litt unnskyldning siden kroppen streiket litt igjen, men det kommer en tiltaksløshet over meg.

Den som tror det er deilig å bare være hjemmeværende, tar feil.

Ja, man kan gjøre som man vil, hele dagen lang, men det er å holde viljen oppe.

Jeg har hatt et par tapasaftener her.

Det har holdt meg i gang.

Har du ingen planer, be venner på tapas

Oops, Jeg gjorde det igjen

I helga blir det kjempegøy, for vi skal møtes 80 Personer fra Tokle-familien.

Det gleder jeg meg veldig til.

Dessverre får jeg ikke samlet alle mine, men det har jeg forståelse for.

Det er ikke bestandig det passer når det er langt å kjøre.

Det blir en travel høst, det gleder meg også.

Krysser fingrene for at kroppen spiller på lag.

Den har stort sett vært utrolig mye bedre fra i vår, så jeg håper det fortsetter.

Jeg skal jo til Oslo på bokhelg i begynnelsen av måneden.

Til Osterøy utenfor Bergen, sist i september.

London i oktober og Karibien i november.

At det går an, helt utrolig, hvis alt det blir noe av.

Og det er slik jeg egentlig er inni meg.

Eventyrlysten og oppdagelsesreisende.

Det er den personen som gjemmer seg når jeg er hjemme.

Gleden er derfor stor nå når jeg kan planlegge flere aktiviteter.

Om det er gjennomførbart, tja, det får vi se.

Men jeg har mer energi når jeg er på farten.

Hjemme siger jeg lettere ned i stolen, med bøkene mine.

Men kanskje trenger jeg det også.

Jeg har aldri likt husarbeid så jeg spretter ikke opp og roper hurra for det liksom.

Ikke som å sette seg på toget, på vei til en helg med masse begivenheter.

Kanskje er jeg bortskjemt blitt.

Ja, kanskje det, de siste årene har jeg fått fartet både hit og dit.

Vel, enn så lenge, får jeg sitte her.

Jeg skal lage kjøttsuppe i dag av en fenalårsknoke.

Jeg har begynt på en ny, koselig, rolig bok (Leseeksemplar)

Bloggen gir meg også inspirasjon til å finne på ting, for jeg må jo ha noe å skrive om.

Neste uke er ferietiden over og jeg skal i gang på “kontoret” igjen.

Jeg har noen spennende oppgaver som venter der og noen litt kjedeligere.

Det er en i familien som er latere enn meg.

Og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har et godt liv.

I dag

Ja, det er ikke alvorlig lureri.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg tror han har lurt seg selv også.

Eller rettere sagt, han visste det ikke.

Her har jeg gått rundt og trodd jeg skulle være alene i 12 dager i strekk, men det skal jeg ikke.

Ikke hver periode ihvertfall.

Han vil komme hjem lørdagsettermiddag og reise igjen søndag kveld.

I helga var han på Raumarock.

Jeg valgte å være i ro hjemme.

I går syntes han nok derfor at jeg måtte luftes litt.

Lufting ble det, luftig også

Vi ville fornye årskortet vårt.

Vi liker å kunne ta oss en luftetur innimellom.

En liten gulrot for å få oss, les meg, ut.

Kaffe og soft is er ikke feil. Og tenk en dag med litt sol, helt til vi kom ned igjen. Da regnet det igjen.

Da er vi ferdig luftet.

Her ser vi trappene som er bygd for de som vil gå. Dette er nedenfor Rampestreken.

I dag skinner solen. Pus har tatt oppdraget med å tørke balkongen for det har regnet mye igjen.

Hun ser nesten ut som en stor hamster.

I dag skal jeg ikke reise langt.

Jeg skal holde meg i  Skottland.

Livet til Mungo er litt trist å lese om, så jeg planlegger noe koseligere og lettere når jeg har lest den ut.

Det blir nok en fin dag.

I dag.

Jeg har plottet inn et arrangement til i høst, jeg.

Nå må jeg krysse fingrene for at kroppen spiller på lag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tror jeg har funnet ut hva som setter den ute av spill, men holder på å teste det ut.

Får håpe det stemmer, for i så fall, går jeg høsten i møte med en kropp med mer energi.

Hvis det er slik jeg tror, får dere nok høre om det i løpet av vinteren.

Jeg har allerede fortalt at jeg og gubben skal til Osterøy igjen.

Krimhelg på Fjordslottet der fiksjon møter virkelighet.

Forfatterne forteller om sine bøker, mens politifolk forteller om sitt arbeid.

Plutselig dukket det opp en invitasjon til en ny happening.

I Aschehoug-hagen.

Jeg legger jo ut i luften alle mine ønsker.

Å få komme på bokfest i Aschehoug-hagen, er en av de.

Jeg hadde ikke trodd det var mulig.

Men det rare med slike ønsker, er at det ofte åpenbarer seg nye muligheter.

Det har jo vært kun fest for forfattere og ansatte i Aschehoug.

Å bli forfatter hadde jo vært kjekt, men akkurat det ser jeg på som lite sannsynlig.

Men nå åpner de hagen for arrangement der alle kan komme.

Ja, både du og jeg og Espen Askeladd og alle hans hjelpere.

Gubben syntes det ble litt mye reising i høst, han skal jo på jobb i 12 dagers turnuser også.

Han ville derfor ikke være med, men ville passe Tutta.

Det var Tutta glad for.

Jeg allierte meg med ei venninne og hun drar ut sovesofaen til meg og stiller som privatsjåfør/ledsager.

Så nå har jeg enda en tjener.

Heldigvis ikke enda en trener……. tror jeg

Det er ikke nok med en trener, jeg har to trenere(3 tjenere)

Kanskje du vil være med?

Jeg spanderer billett til alle. (Det er nemlig gratis😀)

https://fb.me/e/57iW35QSY

Det er nesten for godt til å være sant.

Og ikke nok med det.

Søndag, dagen etter, er det et nytt arrangement, også for alle.

Da er det Afternoon tea, med utvalgte forfattere som Ellen Vahr, Camilla Davidsson, Lucy Diamond og Gudrun Skretting.

Hva det koster, er jeg usikker på. Det er ikke lagt ut offentlig enda.

Det blir litt av en helg.

Kanskje får jeg tryllet frem enda litt mer stas, men det vet jeg ikke enda.

Stor glede i heimen.

Jeg elsker jo å planlegge morsomme reiser og aktiviteter.

Det er jo slik jeg egentlig er, inni meg, en aktiv og eventyrlysten sjel.

En oppdagelsesreisende er jeg, når jeg kan.

Jeg elsker å fylle boken min med menneskemøter og nye eventyr.

I dag

For meg er reisene mine, opplevelser jeg elsker.

Jeg føler at alle sanser forsterkes og at jeg utvider horisonten min.

Det er mange måter å reise på.

Ikke alle kan reise fysisk, av ulike årsaker.

Da er bøkene et godt alternativ.

På det øverste bildet, var jeg i Usa, på 50~tallet.

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

Jeg fikk et innblikk i hvordan det var å leve der da.

Så forflyttet jeg meg over til Russland i 30~årene.

Guzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene

Og det er fiksjon, ikke fakta, viktig å huske.

Etter Russland, hadde jeg planlagt å dra tilbake i tid, 955, Danmark og vikinger.

Men så endret jeg reiseplanen.

Jeg var ikke helt klar for vikingene enda.

Jeg reiste heller til Paris, under andre verdenskrig.

Det var ganske så fengende, så jeg er nesten ferdig med den.

Hvis ikke gubben drar meg med ut på for mange rockeeventyr i dag, vil jeg reise til Glasgow, noen tiår tilbake.

Samme forfatter, som i fjor ble årets bok for meg.

Douglas Stuart, Shuggie Bain

Ja, for gubben er på Raumarock.

Jeg sender gubben på Raumarock

Jeg har hatt noen dager, der jeg har hatt en del hviletid, så det var godt å få være hjemme.

Kanskje blir jeg med en liten tur utover på dagtid i dag.

Men jeg hadde ikke før sendt han avgårde, før han fant seg ny dame.

Nå må det sies at det var dama som sendte bildet til meg.

Ei venninne av meg, Koselig. Jeg skulle ha vært der jeg også.

Men det var umulig å snakke visstnok, for det er så høy musikk, så de fikk ikke vekslet så mange ordene.

Alderen har jo påvirket hørselen vår.

Og i følge gubben må man ihvertfall ha med seg briller, skal man kjøpe øl.

Enda et alderstegn. Vi gamlinger har jo utfordringer med alle de nye systemene.

Ikke kan man være full heller, for her må hjernecellene være aktiv.

Først må man laste ned en qr-kode. Der bestiller man øl. Så skal det betales med vipps. Da får man en kode man må vise for å få ølen.

Jeg har enda mareritt etter at jeg måtte streve med registrering av innreise til Spania før jul og for ikke å snakke om godkjenning av identitet i nettbanken.

Det minner meg på at jeg snart må søke innreise til Usa igjen. Den gamle har gått ut.

Nå greier vi så vidt å komme oss gjennom alt det nye, litt data kan vi bruke, men jeg tenker på de som er 20 år eldre.

Vi ser det på flyplassene også.

Det er ikke enkelt å orientere seg når man blir gamlere og det er lange distanser å gå.

I Barcelona, kom ikke gaten opp, før like før boarding.

Jeg bruker jo å gå tidlig til gaten, så jeg ikke blir stresset eller sliten.

Først kom område, b,c,d, etter en tid stod det b, før gatenummer omsider kom.

Det er stadig noe nytt.

Men da får ihvertfall de små grå noe å bryne seg på.

Det er en god ting.

Det var et fint sitat i boken jeg leser nå:

Hensikten med bøker er ikke å lære hva andre tenker, men å lære seg å tenke selv.

Å tenke selv, er superviktig.

Ikke bestandig følge strømmen og prøve å være som alle andre.

Da blir verden kjedelig.

Nå pakker jeg kofferten, (les åpner boka) og drar til Paris igjen.

I dag

Her i huset har vi arbeidsfordeling.

Vi er ikke så opptatt av likestilling.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg forundrer meg av og til over det med at menn og kvinner skal være helt likestilt.

Jo da, jeg er jo for det, men hva når det kommer til bryllup?

Da er det opp til mannen å planlegge frieri….. som regel.

Da skal han ned på kne og det skal være så romantisk.

Og bryllupsdager, ja da skal mannen huske de og komme med blomster til fruen.

Da er likestillingen glemt.

Akkurat på det feltet, er det faktisk likestilling her.

Jeg bestemte at vi skulle gifte oss og bryllupsdager de kommer og går, uten blomster.

Vi har det helt fint med det.

Det er en ny dag hver dag.

Kjerringa i huset, altså meg, sitter mye på rævva.

Mannen jobber.

Akkurat nå flytter han på 620 belegningsstein, vasker de og legger de på plass.

Jeg tenkte at jeg er bare nødt til å hjelpe han, hvis han skal bli ferdig.

Vel vel, jeg skrider til verket, men det der var tungt gitt.

Jeg rev og slet for å få de opp og stavret meg avgårde med en i hver hånd, plasserte de der jeg fikk beskjed om at de skulle ligge.

Etter å ha slitt og dratt på de steinene, måtte jeg bare ha pause.

To timer senere, var det pån igjen.

Da fant jeg ut, (selv om gubben protesterte noe), at det var lettere for han at jeg tok de opp og han bar de bort.

Men så kom jeg på at jeg hadde viktigere oppgaver, kun jeg kunne gjennomføre.

Det ene er å lage mat, så han ikke sulter i hjel.

Nå påstår han at han ikke trenger mat, hvis han ikke arbeider.

Du verden, sier jeg, blir ikke mange brødbitene på meg da.

Rart jeg ikke ser ut som et beinrangel.

Katten er inspektør og overvåker hele prosessen.

Men jeg har en annen viktig oppgave, som mannen ikke kan gjøre.

Ja, det ser dere på bildet her.

Og jeg er fornøyd med innsatsen min.

Jeg er sikker på at han aldri ville blitt ferdig med de 620 steinene, hvis jeg ikke hadde hjulpet han med de 17.

I dag