Mariann borte og hjemme.
Ja, det tror jeg er to forskjellige mennesker.
Kanskje, kanskje ikke.
På ett vis, men ikke på et annet.
Ja, det tenker jeg, her jeg sitter, rufsete på håret, for jeg har ikke kommet meg i dusjen enda.
Og tenk, det regner.
Det er nesten så man besvimer hvis man står opp og det ikke regner.
Gubben er allerede i gang og jeg sitter nå her.
Ja, jeg har dratt av sengeklær og satt på vaskemaskin.
Det blir dagens mål, rent på soverommet.
Roboten sa ja med en gang og er allerede ferdig med å vaske gulvet.
Men jeg må innrømme at jeg faller litt sammen når jeg kommer hjem.
Jeg har litt unnskyldning siden kroppen streiket litt igjen, men det kommer en tiltaksløshet over meg.
Den som tror det er deilig å bare være hjemmeværende, tar feil.
Ja, man kan gjøre som man vil, hele dagen lang, men det er å holde viljen oppe.
Jeg har hatt et par tapasaftener her.
Det har holdt meg i gang.
Har du ingen planer, be venner på tapas
I helga blir det kjempegøy, for vi skal møtes 80 Personer fra Tokle-familien.
Det gleder jeg meg veldig til.
Dessverre får jeg ikke samlet alle mine, men det har jeg forståelse for.
Det er ikke bestandig det passer når det er langt å kjøre.
Det blir en travel høst, det gleder meg også.
Krysser fingrene for at kroppen spiller på lag.
Den har stort sett vært utrolig mye bedre fra i vår, så jeg håper det fortsetter.
Jeg skal jo til Oslo på bokhelg i begynnelsen av måneden.
Til Osterøy utenfor Bergen, sist i september.
London i oktober og Karibien i november.
At det går an, helt utrolig, hvis alt det blir noe av.
Og det er slik jeg egentlig er inni meg.
Eventyrlysten og oppdagelsesreisende.
Det er den personen som gjemmer seg når jeg er hjemme.
Gleden er derfor stor nå når jeg kan planlegge flere aktiviteter.
Om det er gjennomførbart, tja, det får vi se.
Men jeg har mer energi når jeg er på farten.
Hjemme siger jeg lettere ned i stolen, med bøkene mine.
Men kanskje trenger jeg det også.
Jeg har aldri likt husarbeid så jeg spretter ikke opp og roper hurra for det liksom.
Ikke som å sette seg på toget, på vei til en helg med masse begivenheter.
Kanskje er jeg bortskjemt blitt.
Ja, kanskje det, de siste årene har jeg fått fartet både hit og dit.
Vel, enn så lenge, får jeg sitte her.
Jeg skal lage kjøttsuppe i dag av en fenalårsknoke.
Jeg har begynt på en ny, koselig, rolig bok (Leseeksemplar)
Bloggen gir meg også inspirasjon til å finne på ting, for jeg må jo ha noe å skrive om.
Neste uke er ferietiden over og jeg skal i gang på “kontoret” igjen.
Jeg har noen spennende oppgaver som venter der og noen litt kjedeligere.
Det er en i familien som er latere enn meg.
Og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har et godt liv.
I dag