Natasha Lester seiler opp som en av mine favoritter når det gjelder historiske feelgooddrama, basert på virkelige hendelser. Har du ikke lest noe av henne enda, anbefaler jeg de veldig varmt. Det er gode romaner, ikke enkel feelgood.
En blanding av mote og motstandsarbeid, under krigen, flere av motehusene jobbet jo i motstandsbevegelsen i skjul, og senere etter krigen når hovedpersonen leter etter en som slapp unna straff. Men hun oppdager at vedkommende også er ute etter henne, og ikke enkelt når hun kun kjenner han på stemmen, hun vet ikke hvordan han ser ut.
Det som er gøy med bøkene til Lester, er at mye av det hun skriver har rot i virkeligheten og det er også mennesker som har levd, men det er blandet med en god del fiksjon. Hun skriver hva hun har endret og hva som er det korrekte, i etterordet.
Alle kjolene som er nevnt foreksempel, er kjoler designet av Dior. Googler du navnene på de, vil du se bilder av de.
Man kan også Google personer som er med i handlingen, som Allen Dulles.
Nok en fulltreffer av Lester, eller nesten, må jeg si.
Det skal vel treffe målgruppen, de som liker kjærlighetsromaner. For meg ble det litt for mye hjerte/smerte men vet at veldig mange liker det. Jeg ble lei av setningen: Han tente en sigarett og ga henne. Av og til lurer jeg på om de er sponset. Det gjentas til det kjedsommelige……synes jeg. Andre vil nok ikke tenke over det, men repetisjoner kjeder meg.
I tillegg ble motstandsarbeidet for lett for meg. Det høres ut som om Alix fikser alt ved hjelp av noen telegrammer. Det virker som om Lester har slitt litt med historiefortellingen denne gang.
Samtidig vet jeg at det er en sjanger som selger godt og tusener vil ha kjærlighet og litt spenning, men ikke for vondt, så for alle de vil dette være en innertier.
En annen ting jeg undres over er at forsidepiken er mørk, når Alix beskrives flere ganger med hennes karakteristiske røde hår, men det er vel ikke Lesters feil og ganske så uvesentlig for handlingen.
Spennende er det også å gruble på hvorfor oppdraget som er omtalt, gikk galt. Hvem var det egentlig som sviktet? Her bringer hun inn nye overraskende vendinger. Og jeg røper ikke noe om det, at et oppdrag gikk galt, det vet vi.
Men alt i alt en svært bra bok, men for meg ikke hennes beste.
Fra omslaget:En usedvanlig medrivende og smart historie om kjærlighet og krigens offer. Fra den internasjonalt bestselgende forfatteren Natasha Lester som har solgt over 55 000 bøker i Norge. En skjult identitet og en hemmelighet som venter på å bli fortalt … 1943: Krigen raser, og unge Alix St. Pierre blir vervet som spion for de allierte. På oppdrag i Frankrike kommer hun nær en kilde som er villig til å hjelpe henne med informasjon, men det er også en mulighet for at han er dobbeltagent. Så går noe forferdelig galt … 1946: Fast bestemt på å unnslippe sin hemmelige fortid, flytter Alix til Paris for å jobbe for motehuset Christian Dior. Men når en skikkelse fra hennes gamle liv plutselig dukker opp igjen og truer med å sette fremtiden hennes i fare, innser Alix at hun må gjøre noe drastisk for å rette opp i fortidens urett.
Jeg anbefaler ofte Overleverne som jeg syntes var en fantastisk roman. Jeg har derfor høye forventninger.
Fem personer sitter på et tog: et ektepar i krise, en alenefar med datteren sin, og en kvinne som vil finne svaret på en gåte moren etterlot seg.
Alle er på vei til Malma stasjon, men ingen av dem vet hvordan skjebnene deres er knyttet sammen, eller at det som skjer på holdeplassen og ved innsjøen, skal forandre livene deres.
Malma stasjon er en besettende fortelling om familiehemmeligheter og urettferdighet som har gått i arv i generasjoner – og jakten på sannheten som kan endre på alt.
Alex Schulman har skrevet en rekke kritikerroste bøker. Han behandler familierelasjoner med en spesiell følsomhet og skildrer klokt hvordan et felles minne kan oppleves forskjellig, og preger forholdet til dem som burde stå oss nærmest.
Bokidioten støtter ikke tyveri, langt i fra, men hva hvis det skjer for å redde barna dine fra døden?
Ja, når man er lidenskapelig bokelsker, da blir gode bøker like høyt elsket, som din aller nærmeste familie, ikke sant? Eller nesten da. Litt usikker på hva jeg hadde valgt, hvis jeg ble trengt inn i et hjørne, liksom.
En bibliotekar er som regel ganske så lidenskapelig, når det kommer til bøker. Man går rundt de hver dag, duller og steller og prater med dem. Noen ganger roter de seg bort og man må lete etter de. Se der ja, jubler man, når boken som begynner på a, har havnet på k. Stor glede over å finne den igjen.
Av og til skulle man nesten ønsket at det ikke var noen som gikk rundt og rotet i systemet. Ja det hender at bøker til og med blir satt et helt annet sted enn den hører hjemme. Noen kommer for å låne. Det står i systemet at den skal være der, men borte er den. Da er det jubel når den dukker opp igjen.
Samtidig varmer det hjertet, når noen kommer innom og skryter av barna dine. Da er du så enig og kjenner deg som en stolt foreldre. Det må nemlig ikke være du som har gitt liv til barnet, for at du skal elske det som ditt eget. Og når nye kommer, for en fryd, å få plastre dem og merke dem, kjenne nybok lukten og se de lyse mot deg i hylla. Da står du der en stund og beundrer de og skryter av de til de som kommer innom.
Nyheter er av stor interesse. Da er det kø for å låne og alle hjerter gleder seg.
Men hva med de som er noen år gamle eller som ikke er så populære. Stakkars de, de står der og ville støvet ned, hvis det ikke var for de ansatte som tørket støv og snakket litt med de fra tid til annen.
Men vi kan ikke fortrenge den såre sannhet. Det kommer en dag, der man må si farvel.
Først prøver man å finne et nytt hjem til dem, ved å legge de ut for salg. Slik kan noen av dem, bli omplassert og fortsatt ha et godt, langt liv.
Men hva med de som ikke blir solgt? Vet du hva som skjer med de? Jo, de blir kastet. KASTET!!!
Tårene renner hos Bokidioten, når hun tenker på alle de stakkars bøkene, som blir sendt til resirkulering. Alle ordene, borte vekk.
Derfor har jeg litt forståelse for den stakkars bibliotekaren som opererte litt utenfor systemet og tok de heller med seg hjem.
Hun måtte ha et stort hus, for over 5000 bøker hadde hun reddet fra resirkuleringsdøden. Det står litt respekt av det.
Eller nei, vi kan ikke stjele bøker, ikke en gang Bokidioten kan godta det, men jeg forstår det godt.
Tenk å få gi de et nytt hjem. Dessuten blir man avhengig av bøker. Det er snakk om spillegalskap og andre galskaper og bøker er faktisk en avhengighet for en bokidiot. Man bare må ha og må ha. Man er livredd for å gå glipp av en perle. Hvis noen forteller entusiastisk om en bok, ja da må den bare inn i hylla. Selv om det er en kjensgjerning og litt av et mareritt, man helst ikke vil tenke på, ja man blir litt gal av det også, tankene på at man kanskje ikke når å lese den.
Jeg kjenner hjertet dunke i brystet her. Skal tro om de har bøker i himmelen. Og kommer man dit hvis man har stjålet dem? Man blir jo hysterisk ved tanken på at man kan komme et sted der det er så varmt at de brenner opp.
Da er resirkulering bedre, for da kan man ihvertfall lage nye.
Dette er lettleste, koselige bøker. Underholdningsbøker. Blanding av en sann historie og fiksjon.
Liker du feelgoodbøker, bør du absolutt lese denne serien.
Selv ville jeg nok ønsket meg litt mer drama og dybde, litt mer om hver situasjon, for vi er innom mange interessante temaer.
Innvandringen, at man må være frisk for å få komme inn i landet. Barn som kommer, må ha familie som kan dokumentere at de har råd til å forsørge dem, ellers sender de dem med skip tilbake, tenk på de stakkars barna, alene i dagesvis, på et skip sammen med fremmede mennesker. Jobbe på sykehuset der, med alle de smittsomme sykdommene, tøffe tak. All ære til alle som jobber frivillig, uten lønn.
Homofili er et annet tema, det var forbudt. Det var hemmelige klubber og razzia der de arresterte de besøkende.
Begge brødrene til Paul er i hardt vær.
Og hvor mye lyver Aislynn? Er hun til å stole på? Hva er det som foregår mellom Aislynn og Paul?
Jeg synes også ar det ble en litt hastig slutt, ville hatt litt mer, men jeg har kost meg sammen med Thea i Amerika.
Og vil du ha svarene, ja da må du lese serien. Les dem kronologisk.
Første verdenskrig er over. Thea er tilbake hos familien Vanderbilt på Manhattan. Kjæresten Paul har falt i krigen, og hun har bestemt seg for å vende hjem til Kristiania. Før hun drar, lover hun å hjelpe sin venninne Aislynn med å få datteren Anna inn i landet. Men Anna blir syk på overfarten og isolert på sykehuset på Ellis Island. Thea må utsette hjemreisen.
En dag dukker en mystisk mann med hukommelsestap opp. Gradvis avsløres hemmeligheter om Annas bakgrunn, og Thea blir tvunget til å ta sitt livs største valg.
Sykehuset på Ellis Island avslutter Ellen Vahrs trilogi om bakerdatteren Thea fra Kampen, som reiser til Amerika for å arbeide for den velstående Vanderbilt-familien. De to andre bøkene er Reisen til Idle Hour og Bakeriet i Brooklyn
Nå leser jeg :
Geir Svardal, Ingen skal få se at jeg gråter
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er nok ikke en koselig avslappingsbok men en sikkert gripende historisk bok, som jeg har lagt i stabel før, men ikke nådd å lese.
Fra omslaget:Onsdag 25. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi. Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord». Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943.
Overløperen har jeg kun sett gode omtaler av, så gikk jeg ut fra ville bli kjekt og det ble det.
Jeg følte ikke det var en krimbok, mer historisk drama fra krigen, selv om det var et mord der også, som skulle oppklares. Det var spennende dette å ikke bite hvem man kunne stole på. Hvem holdt med tyskerne, hvem var motstandsfolk? Man visste jo ikke helt hvordan alt hang sammen.
Jeg kunne nok ønsket meg litt mer spenning. Litt mer fra motstandsarbeid, litt mer fra flyktningestrømmen til Sverige, litt mer hemmeligholdelse om hvem man kunne stole på. Jeg kunne nok tenkt meg å byttet ut noen damehistorier men litt action.
Men selvfølgelig, det er smak og behag. Det var en velskrevet og bra bok som jeg er sikker på at mange vil like. Anbefales.
En sommerkveld i 1944 blir en mann funnet død i en myr. Rolf Monsen mistenker at det kan være en flyktning han fraktet et stykke på veien mot Sverige. Den tidligere lensmannsbetjenten nøster opp i saken. Er svogeren Tore, som han trodde var bunnsolid, innblandet? Har kollaboratøren Tommy Bø noe med dødsfallet å gjøre, og er han så farlig som ryktene sier? Den rappkjeftede Monsen og den naive Even Sagen må motvillig samarbeide for å finne svar. Svar på hvem som er forrædere og hvem som er gode nordmenn. På hvor langt noen kan gå for å få det som de vil. Og på et spørsmål som melder seg for flere: Hvem kan du egentlig stole på? Maarten de Mol er et pseudonym for Arne Blakkisrud og Ingrid Sande Larsen
På dagtid:
Hanne Gellein, Døden skal du lide
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg likte veldig godt første boken til Gellein og gleder meg til neste
Døden skal du lide erHanne Gelleins andre krimroman, og er en karakterdrevet psykologisk krim inspirert av virkeligheten.
Den viser oss hvilke grufulle handlinger et forkvaklet menneskesinn kan få seg til å forsvare. Religiøs fanatisme, forvrengt selvbilde og kunsten å stole på seg selv står sentralt.
På Moveien sykehjem virker beboerne forskremte, redde og forvirrede. I det siste har det vært usedvanlig mange dødsfall med en uvanlig hard influensasesong, og samtidig er det lite penger til vedlikehold. Stakkars demente Alma Lien, hun kom seg ut gjennom de stengte dørene og ble funnet frosset i hjel.
Rekken av dødsfall gir patologen Silje Andersen en dårlig følelse, og hun mistenker at noe kan være fryktelig galt. Men hvordan kan hun klare å bevise det? Det er jo naturlig at de gamle dør.
Det er vinter på den idylliske Strandkafeen som Evie arvet etter sin kjære tante Jo. Evie drømmer om den perfekte julen med kjæresten Ed. Rolige dager foran peisen, bare de to i fred og fordragelighet. Sånn blir det ikke. Uventede gjester stikker kjepper i hjulene for Evies herlige julefantasier – Eds ekskjæreste tar plutselig kontakt, og så dukker det opp en bror Ed ikke hadde fortalt om.
Evies søster Ruth, opplever at ekteskapet slår sprekker, og kommer til Strandkafeen med sine tre barn. Evies romantiske juleplaner må igjen legges på is. Men juleoverraskelser kan komme i mange former, og spesielt en av dem, fører til at livet på Strandkafeen aldri igjen blir det samme for Evie og Ed.
Ta vare på mamma var den første som ble gitt ut og ble en internasjonal suksess.
Dette er en nydelig roman. Det er ikke action. Noen vil kanskje finne den kjedelig. Jeg synes det er en liten perle som beskriver en mor som egentlig var usynlig, men som både mann og barn oppdager, i det hun forsvinner og de ikke finner henne igjen.
Først da begynner de å tenke over alt hun har gjort for dem og for andre rundt henne. Rørende.
Jeg har en til av henne i stabelen, men når nok ikke å lese den nå, Jenta som skrev ensomhet.
Med over en million solgte eksemplarer på et drøyt år siden utgivelsen er Ta vare på mamma den mestselgende romanen i Korea noensinne. Nå er den også i ferd med å bli en internasjonal bestselger. Shin Kyung-Sook har skrevet en neddempet men dypt rørende historie om en families jakt på sin mor – og om lengslene, hemmelighetene og smertene som de oppdager at hun har gått og båret på. Det er under et familiebesøk i storbyen Seoul at mamma blir borte. Hun var rett bak ektemannen når han gikk på toget, og så var hun plutselig ikke der lenger. Mens barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender hjem til landsbyen for å vente, forteller hver av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren. Har de levd opp til forventningene hennes? Var hun egentlig lykkelig? Underveis får vi ikke bare vite hva som vite hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, men vi blir får også ta del i et større mysterium: Spørsmålet om hva det vil si å være mor. Som roman er Ta vare på mamma dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene, og tar leserne med inn i en fremmed og fascinerende virkelighet. Men boken er også en varsom utforsking av helt allmenne temaer, om båndene som binder oss sammen i familier, og om hvordan vi blir usynlige for dem som står oss nær.
Nå leser jeg:
Nadia Hashimi, Perlen som sprengte skjellet
Og her er nok to av Hashimi. Er litt uorganisert den stabelen min. Jeg skulle nok vært strengere med de, men de var så glad for å bli plukket frem og de hoppet hit og dit, ja dere ser det egentlig på bildet også. Til slutt ga jeg bare opp og lot stabelen være litt lurvete. Kanskje de var redd for å bli satt bort igjen.
Perlen som sprengte skjellet er en sterk og realistisk bok som skildrer kvinneliv i Afghanistan på begynnelsen av 1900-tallet og i vår egen tid. Kabul 2007: Taliban regjerer i gatene. Med en far som er rusavhengig og ingen brødre, er det sjelden Rahima og søstrene hennes får lov til å forlate huset for å gå på skolen. Deres eneste håp ligger i den eldgamle afghanske tradisjonen med bacha posh, som tillater Rahima å kle seg og bli behandlet som en gutt, helt til hun kommer i gifteferdig alder. Som gutt har hun en frihet hun bare kunne ha drømt om før, og som vil forandre henne for alltid. Men Rahima er ikke den første i familien som er gjenstand for denne skikken. Et århundre tidligere reddet hennes tippoldemor Shekiba seg selv og skapte seg et nytt liv på samme måte, en forandring som førte henne ut på en reise fra den avsidesliggende landsbyen og til rikdommen og overfloden i kongens slott i Kabul. «Nadia Hashimi har først og fremst skrevet en følsom og vakker familiehistorie. Denne engasjerende historien skildrer flere generasjoner og er et portrett av Afghanistan med all sin forvirrende og gåtefulle storhet. Samtidig gir den et bilde av den kampen afghanske kvinner fortsatt må kjempe
En av de “store” hos Aschehoug denne høsten, er den fjerde i det som kalles klimakvartetten til Maja Lunde.
Jeg har lest de tre første og må bare innrømme at jeg er ikke helt frelst. Det har ikke noe med forfatteren å gjøre, men temaet: fremtiden går til helv…. Jeg er lei av alle skremselspropagandaer over hvor fryktelig akt skal bli.
Utenom det, er jo bøkene godt skrevet og de selger jo som varmt hvetebrød, fordi folk liker de.
Fra omslaget:Longyearbyen 2110: Dypt inne i fjellet, langt mot nord, ligger et hvelv fylt av frø fra all verdens hjørner. Tommy vokser opp i Svalbards brutale landskap, med to brødre han vil gjøre alt for og en farmor som er hvelvets frøvokter. Å overleve like sør for Nordpolen krever mye, men det lille samfunnet har funnet sin form, de har for mange år siden kuttet kontakten med andre land, og lever i pakt med naturen.
Så rammes Longyearbyen av en katastrofe. Tommy, brødrene og farmoren er blant de få etterlatte. Seks ensomme mennesker i et øde landskap, i besittelse av en skatt verden trodde var forsvunnet for alltid.
Samtidig, langt borte, lever Tao på minnene over sønnen Wei-Wen, som hun mistet for tolv år siden. Hver dag er lik, hun er nummen og trist. Og hun sulter, som resten av folket, i en skrinn og utarmet natur, hvor mange arter har forsvunnet. Men alt endrer seg den dagen Tao blir bedt om å lede en ekspedisjon mot nord. Målet er Svalbard og frøene.
Med Drømmen om et tre avslutter Maja Lunde et av de store romanverkene i nyere norsk litteratur. Lunde skriver om foreldre og barn, om bånd mellom mennesker og ikke minst kjærligheten vi har til naturen. Fortid, nåtid og fremtid veves sammen, og fortellingene stiller spørsmål som vår samtid strever med å besvare: Hvordan ble mennesket den arten som endret alt? Fortjener vi å være herre over naturen? Og er vi selv en truet art?
Kristin Ekman, Løpe ulv
Kerstin Ekman er en av Sveriges mest leste forfattere. Jeg tror jeg har hørt minst et dusin mennesker fortelle meg at hennes Hendelser under vann, er den beste boken de har lest. Jeg har kjøpt den, den har vært med på ferie og blitt med hjem igjen og står i hylla og venter. Gubben leste den og likte den ikke, men det betyr slett ikke at jeg ikke vil like den, for det skjer ofte at vi er uenige på lesefronten. Nå har jeg lagt den i novemberstabelen, med tema uinnbundet, så får vi se om jeg får lest den da.
Løpe ulv ligger i stabel for nyheter i oktober.
Fra omslaget:Ulf Norrstig er 70 år, pensjonert skogvokter og formann i det lokale jaktlaget. Han har vært gift med læreren Inga i nesten fem tiår. De to trenger ikke alltid å snakke så mye, men deler kjærligheten til både bøkene og naturen. Et møte med en ulv, en tidlig morgen i skogen, viser seg å få store konsekvenser, ikke bare for Ulf, men for samtlige innbyggere i den svenske bygda.
Ekman gir leseren storslagne naturskildringer, en vakker kjærlighetshistorie og et skarpt blikk på vår tid og hvordan vi behandler naturen rundt oss, i denne korte fortellingen som vil bli stående som et hovedverk i hennes store forfatterskap.
“Løpe ulv” er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, Sveriges Radios Romanpris, Adlibrisprisen og kåret til årets beste bok av Dagens Nyheter, Sverige.
Gudrun Skretting, Din Vilma
Din Vilma, er en som skal leses, så snart den kommer i hus.
Den forrige boken til Skretting om Vilma, kom på topp blant julebøkene jeg leste i 2020.
Fra omslaget: Vilma Veierød er tilbake, og hun forsøker så godt hun kan å åpne seg for livet. Og kanskje for kjærligheten. Men hun åpner også døra for den klarsynte Rune Eilertsen, som bak en vegg har funnet et bilde av den strenge grandtanten Vilma vokste opp hos. Et bilde det står «Din Ruth» bakpå – fra den gang tanten var ung.
Vilma vil helst la fortid være fortid. Hun har jo mer enn nok med sitt, utrent som hun er i det virkelige livet. For hvis man finner kjærligheten – hvordan kan man være sikker på ikke å miste den igjen? Hvordan kan man vite at ikke ekskjærester fra føkkings Lommedalen stikker kjepper i hjulene?
Din Vilma er en ny roman vår alles Vilma. Den handler mest om kjærlighet, og en god del om frykten for å miste.
Lucy Diamond, Julekort fra Strandkafeen
Lucy Diamond var også med på Afternoon tea. På bildet sammen med meg. Diamond til venstre.
Jeg har lest to av henne før. Dette er lettleste underholdningsbøker.
Det er vinter på den idylliske Strandkafeen som Evie arvet etter sin kjære tante Jo. Evie drømmer om den perfekte julen med kjæresten Ed. Rolige dager foran peisen, bare de to i fred og fordragelighet. Sånn blir det ikke. Uventede gjester stikker kjepper i hjulene for Evies herlige julefantasier – Eds ekskjæreste tar plutselig kontakt, og så dukker det opp en bror Ed ikke hadde fortalt om.
Evies søster Ruth, opplever at ekteskapet slår sprekker, og kommer til Strandkafeen med sine tre barn. Evies romantiske juleplaner må igjen legges på is. Men juleoverraskelser kan komme i mange former, og spesielt en av dem, fører til at livet på Strandkafeen aldri igjen blir det samme for Evie og Ed.
Camilla Davidsson, En liten toroms med potensiale
Forfatter Camilla Davidsson, til venstre, fortalte hvordan hennes forfatterliv startet. En liten toroms med potensiale, er den første av hennes bøker som er oversatt til norsk. Hun jobbet innen markedsføring med lange dager og hardt press, i tillegg til å bli mor til tvillinger, gjorde det til at hun møtte den såkalte veggen. Hun stod ved et veiskille og fortalte at hun vurderte å bli coach, men plutselig var det som om det falt noe tungt ned i hodet hennes og hun hørte en stemme si, du skal skrive en bok. Og med det, kom hele innholdet til boken ned i hodet hennes og utmattelsen var med ett borte.
Hun vil gjerne gjennom bøkene sine, inspirere mennesker til å følge stemmen inni seg, ta tak i livet sitt og gjøre det best mulig. Det var svært inspirerende å møte henne.
Til høyre i bilde, redaktør Anne Margrethe Aandahl.
Fra omslaget:Sofia er en storbyjente som stort sett vet hva hun vil med livet sitt. – i hvertfall er det det hun tenker om seg selv. Hun har en kjekk og framgangsrik kjæreste, en godt betalt jobb i finansbransjen og nylig har hun kjøpt et oppussingsobjekt på en fin adresse i Stockholm. Om det ikke hadde vært for at leiligheten måtte pusses opp, de lange jobbkveldene, hennes umulige sjef og skilsmissen til foreldrene, hadde nok alt vært fint.
Etter litt research leier hun oppussingsfirmaet med de beste referansene, men håndverkeren Arvid kommer seint, virker upålitelig og stiller alle slags merkelige spørsmål. Spørsmålene får Sofia til å tenke på andre måter enn før. Når hun sier ja til å gjøre ham en litt uvanlig tjeneste får det uventede konsekvenser.
Dette er en sjarmerende og inspirerende roman som beveger seg mellom Stureplan og snøtunge hytter i Dalarna, mellom fortvilelse og håp om nye begynnelser.
Geir Svardal, Ingen skal få se at jeg gråter
Dette er type historiske bøker som jeg gjerne leser og denne vil bli prioritert. Jeg leser gjerne lette underholdningsbøker, jeg leser krim, men jeg er også veldig glad i sterke historier om virkelige mennesker.
Fra omslaget:Onsdag 26. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi.
Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord».
Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943.
Hilde Rød-Larsen, Diamantkvelder
Diamantkvelder, har jeg lastet ned som e-bok. Greit å ha noen e-bøker på lur til vi skal ut og kjøre bil. Ja overlater kjøringen til gubben. Vi skal jo kjøre helt til Osterøy i slutten av måneden.
Vær obs på at liker du e-bøker, er disse mye rimeligere i innkjøp enn papirbøker.
Hilde Rød-Larsen ga ut boken Sommertid i 2019. Dessverre har jeg ikke fått lest den enda.
Fra venstre Hilde Rød-Larsen, Armanda Prowse, Kjersti Myre, meg og Ellen Vahr, Aschehoug høstmøte 2019.
Agnete har kontroll. Dagene følger en fast rytme, kroppen lystrer kommando, hun har en jobb hun trives med. Hun er gift for andre gang og har en datter som snart er voksen. Så begynner hun å miste håret.
En høstmorgen reiser mannen hennes på jobb i utlandet og skal ikke komme hjem før til jul. Hun og datteren er alene i leiligheten. Agnete får ro til å lete etter ord for det kroppen har prøvd å fortelle henne en stund.
I glimt og bruddstykker forsøker hun å se tilbake på seg selv som ung student i London. Hvordan hun lengtet etter å bli avslørt og trøstet. Hvordan hun i de årene forvillet seg inn i et mørke forkledd som lys.
Sondre Bjørgum, Ein far til overs
Jeg leser nesten ikke dikt, men har lastet ned Sondres nye diktbok som e-bok, så jeg kan lese den i bilen.
Dette er hans tredje diktsamling.
Fra omslaget:I denne diktsamlinga undersøkjer Sondre H. Bjørgum narrativet til far. For ein far kjem i mange utgåver. Han skriv om kva far burde være og kva far ikkje vart. Og om far som mannar seg opp og tek seg saman.
Desse dikta er om forventning, om kjærleik på avvege, om klasse og kjønna fedreskap og nærleik som forsvinn når far går med nasa trykt ned i mobilskjermen. Om far som tastar med det eine auga, set på kaffien med det andre, nyheitsoppdaterer seg med tredje og vekkjer borna med det fjerde, kommenterer stories med det femte, heller mjølk i koppen med det sjette og trykker like med det sjuande.
Sondre H. Bjørgum spør: Kva far skal ein vera for sine små og store? Kor mange fedre kan far vera? Og kva skjer med ein far som ikkje virker lenger?
Ein far til overs er eit angreps- og forsvarsskriv for far.
ein far
som ikkje er i bruk lenger
ein far
som ikkje er i virke
ein uverkeleg
far
ein far til overs
Jo Nesbø, Blodmåne
En annen av de “store” hos Aschehoug er den nyeste Nesbø om Harry Hole. Her må jeg innrømme at jeg henger etter. Jeg har hverken lest Tørst eller Kniv og ble litt skuffet her forleden, når noen spoilet litt av handlingen i Kniv, noe jeg ikke ante noe om, for jeg har passet på å unngå å lese omtaler.
Så skriver dere om bøker, vær obs på at dere ikke røper noe fra tidligere bøker i en serie, for husk at ikke alle er ajour. Det er forfattere som også går i denne fellen at de skriver om hvem som var morderen i forrige nok. Hvis jeg ikke har lest de forrige, blir det nesten ikke vits i å lese de heller. Det er jo ikke bestandig man leser de kronologisk.
Fra omslaget: Harry har reist til Los Angeles for å drikke seg i hjel etter at livet hans er gått i stykker. Langt på vei har han greid det, men ikke helt. Han har hjulpet den eldre filmskuespilleren Lucille unna et narkotikakartell hun skylder én million dollar. Hun har gitt ham husly, selskap og en skreddersydd dress.
I Oslo er to jenter forsvunnet og drept. Én av de mistenkte er en kjent eiendomsbaron. Katrine Bratt vil kontakte landets fremste spesialist på seriemord, men for sjefene i Politiet er et samarbeid med Harry Hole uaktuelt. Den mistenkte eiendomsbaronen vil derimot hyre ham som privatetterforsker. Harry takker nei, men det er før kartellet tar Lucille som gissel. Løser han saken, skal han få en bonus som dekker Lucilles gjeld.
Hjemme i Norge samler Harry et lag bestående av en kokainselgende barndomsvenn, en korrupt politimann og en kreftsyk psykolog. Kartellet har gitt dem ti dager. Klokka tikker, og det er varslet blodmåne over Oslo.
Nadifa Mohammed, Mannen fra Tiger Bay
Denne aner jeg ingenting om, men jeg følte at dette var en bok jeg måtte få med meg.
Fra omslaget: Tiger Bay, Cardiff, 1952 er et havnestrøk som syder av sjømenn og løsarbeidere fra alle himmelstrøk. Somaliske Mahmood Mattan er i tjueåra, stolt småkjeltring og gambler, far til to små gutter, og for tiden kastet ut hjemmefra av sin walisiske kone Laura. Men, han er ingen morder. Så når politiets søkelys faller på ham da en jødisk butikkinnehaver blir brutalt myrdet, fordi noen har sett en høy, mørkhudet mann forlate butikken, er han ikke altfor bekymret. For Mahmood har tro på at systemet i hans nye hjemland er grunnleggende rettferdig. Først når rettsaken mot ham nærmer seg slutten og renneløkka formelig dingler over hodet hans, innser Mahmood at han kjemper en håpløs kamp for å overleve.
Trude Teige, Løgnere
Disse bildene tok jeg når vi var på Krim i hagen, i Aschehougvillaens hage.
Unni Lindell, til venstre og Trude Teige, hadde en dialog. Vi som satt ute, så de gjennom vinduene og jeg syntes det var supermorsomt. De er jo så verbale og snakker med hendene også, så det ser ut som noe blir diskutert. To krimdronninger og utenfor ligger likene strødd og blodige klær på snora, som tatt rett ut fra en kriminalroman. Diskuterer de mord, tror dere?
Begge to er ute med nye bøker i høst.
Trude Teige gir ut hos Aschehoug og den skal jeg lese.
Fra omslaget: Hvordan avsløre den skyldige når alle lyver?
En mann pisser på en gravstein.
En liten gutt har hengt en katt i et tre.
Gamle levninger av et menneske blir funnet i Nordmarka.
I en liten idyllisk veistump fører en forbrytelse til at mørke hemmeligheter blir avslørt.
Alt henger sammen.
Journalisten Kajsa Coren lager en dokumentarfilm om venninnen, Anki, som hevder at hun er blitt voldtatt hjemme i sin egen seng. Samboeren hennes, politiførstebetjent Karsten Kjølås, etterforsker funnet av et gammelt skjelett i Nordmarka, og etterforskningen fører politiet til Kajsas venninne.
Men en dag forsvinner Anki.
Jens Henrik Jensen, Gladiator
Ny Oxen-bok. Her er jeg ajour. Jeg har lest de fire Oxrn-bøkene, men jeg har tre i Nina-serien, jeg ikke har fått lest enda.
Fra omslaget:Fire menn er funnet skutt og drept ved en rasteplass i et øde skogsområde, og likheten med en uløst drapssak er åpenbar. Alle ofrene er krigsveteraner.
Politiets etterretningstjeneste ber den tidligere jeger og krigsveteran Niels Oxen om hjelp. Han sier ja til å assistere sin gamle makker og venn Margrethe Franck fra PET, men etterforskningen viser seg å være ytterst vanskelig.
Drapsmannen har nok mye mer på samvittigheten, og en ung, kvinnelig betjent krysser stadig sporene deres på en mystisk måte.
I tillegg har PET – uvisst av hvilken grunn – tilslørt deler av saken.
For PET er den høyt dekorerte Oxen rette mann å sende ut i jakten på den skyldige. Men da Oxen selv, helt uten forvarsel, blir sporløst borte, tar etterforskningen med ett en dramatisk vending.
Anette Hemming, Kartografen
Debutant og denne skal visstnok være veldig spennende. Jeg har fått den uinnbundet, derfor kan den få bli med på ferie i november, hvis jeg ikke får lest den i oktober.
Anette Hemming (f. 1990) er fra Bærum. Hun har studert ved Handelshøyskolen BI og jobber med web og digital markedsføring. Kartografen er hennes debut som forfatter.
Fra omslaget:I et velstående nabolag i Bærum forbereder den nyskilte tobarnsmoren Lisbet en helt vanlig frokost da hun oppdager et håndtegnet kart festet på kjøkkenvinduet. Kartet viser rommet hun befinner seg i, og er markert med et rødt kryss. På baksiden er det størknet blod. Dagen etter blir hun funnet drept på sitt eget kjøkken.
Ikke lenge etter drapet mottar Lisbets eksmann og andre i hennes omgangskrets mystiske kart. Snart tikker det også inn tekstmeldinger til sønnen Mikkels telefon, signert hans avdøde mor.
Etterforsker John Persvik sliter med å finne et motiv og en mulig drapsmann, men så hevder en lokal dranker at han kan ha vært vitne til noe drapsnatten.
Garry Disher, Kittyhawk savnet.
Han har gitt ut en før, Dragemannen og nummer tre kommer på nyåret. Jeg har bestilt tur til Australia i januar 2024 så litt krim fra Australia, høres spennende ut.
Fra omslaget: En forsvunnet toåring, et uidentifisert drukningsoffer, ildspåsettelser og drapstrusler ryster den tilsynelatende idylliske feriebyen Bushrangers Bay på Mornington-halvøya, helt sør i Australia.
Når førstebetjent Hal Challis teamet hans ankommer stedet er den ulmende spenningen mellom lokalbefolkning og helgegjester i ferd med å bli eksplosiv.
Challis har sitt å stri med, også på privatfronten. Det ferske forholdet til lokalavisredaktøren Tessa er allerede preget av en viss slitasje, kanskje fordi ekskona stadig ringer ham? Hun sitter i fengsel for drapsforsøk – på Challis. Den flyfrelste førstebetjenten begynner dessuten bli litt for opptatt av den lokale småflypiloten Janet. Men hvorfor blir Kittyhawk-flyet hennes utsatt for dødelig sabotasje?
Kittyhawk savnet er andre bok i Garry Dishers Penninsulaserie. Som Ingvar Ambjørnsen skrev om førsteboka, dette er rett og slett gnistrende god politikrim!
Elisabeth Le, Alt asiatisk 2
En ny kokebok fra Elisabeth Le. Jeg har brukt den første mye og lært mye om asiatisk mat. Siden om sushiris, blant annet er flittig brukt. Jeg begynte nemlig å lage sushi selv, med hjelp av Alt asiatisk 1.
Jeg har brukt mye inspirasjon fra den boken, når jeg woker. Ofte har jeg grønnsaker ut fra hva jeg har i kjøleskapet, men bruker oppskrift på sauser fra boken.
Gleder meg veldig til å teste ut retter fra den nye boken.
Fra omslaget:Elisabeth Le ga i 2021 ut den bestselgende kokeboken Alt asiatisk. Nå deler hun helt nye oppskrifter og enda flere hemmeligheter fra det sørøst-asiatiske kjøkkenet, og lærer deg teknikkene du trenger for å kunne lage rettene selv.
Boken inneholder kjente og klassiske retter som Pekingsuppe, stekte nudler og vårruller. Et stort salatkapittel gjør det lett å bruke boken til hverdags, og forfatteren gir for første gang menyforslag til større middager med asiatisk mat.
Du får en god innføring i grunn-ingrediensene i asiatisk mat, slik at du kan handle inn råvarer og bli kjent med asiatiske sauser, tørrvarer, grønnsaker og krydder. Ingrediensene er tilpasset utvalget i norske butikker.
Det var et utvalg av bøker jeg ønsker å lese fra høstens Aschehougbøker.
Jeg kjenner forventningene danse i kroppen, slik det gjør hos en bokelskere når man ser frem mot god lesing.
Jeg har også en bokgruppe på Facebook, Bokinspirasjon for alle. Del gjerne der det du leser.
Jeg tror de flyr frem og tilbake mellom sjøen og åkrene og feter seg opp før sydenturen.
De kommer i små og store flokker.
Kanadagås er verdens største ville gås med en vekt på 5-7 kg og et vingespenn på mellom 160 og 185 cm.
Arten hører opprinnelig hjemme i nordre deler av Nord-Amerika, men har på grunn av introduksjon store populasjoner også i Europa og New Zealand. Til Norge kom arten først til Oslo-området i 1936, men anses som fullstendig etablert i vill tilstand først i 1955. I dag er den norske bestanden blitt så stor at det enkelte steder har blitt igangsatt tiltak for å redusere antall individer.
Kanadagås er en stor og langhalset andefugl med svart hode og hals med hvit strupeflekk. Dette skiller arten fra alle andre arter av gjess, med unntak av hvitkinngås. Kanadagås er derimot mye større og langhalset, samt har lyst bryst, ikke svart som hos hvitkinngås. Kroppen er brunaktig, undersiden er lys. Det hvite partiet på hodet danner en bred hakereim. Vingene er lange, noe som gir seg uttrykk i nokså langsomme vingeslag. Hos voksne individer danner de beige-hvite spissene på oversiden og kroppssidene tydelige render. Begge kjønn og aldersgrupper er nokså like. Fuglen er på mange måter halvtam eller i alle fall lite sky.
Fuglen hekker i sjøer og tjern, hovedsakelig langs elver og kyster. Reiret plasseres ofte på øyer eller holmer. Hunnen legger 4-7 egg i april-mai som ruges i 28-30 døgn. Etter omtrent 6 uker er ungene utvokste og flyvedyktige. Kanadagåsen er monogam, og parene holder sammen hele livet. I hekketiden opptrer kanadagåsen i store flokker
Føden består av hovedsakelig gress, samt andre planter og deres røtter, men den kan også spise små insekter og fisk.
Tekst og kart hentet fra:
