Wow, denne så ut til å være noe for meg. Historisk og drama. Basert på en virkelig historie.
Du suges inn i handlingen og så legger du den helst ikke fra deg, før den er ferdig lest og du glemmer den ikke, men anbefaler den til alle du vet er glad i å lese.
Handlingen er lagt til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana, i 1920~årene.
Personene i historien er fiktive, men mye av det som omhandler de spedalske og der de bor, er tatt fra virkelige historier.
Det er rystende å lese hvordan mennesker, til og med barn, ble utstøtt fra familien sin.
Den gangen var det lite kunnskap om hva spedalskhet var og når noen fikk det, var det en skam for hele familien.
Fra omslaget:
Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.
Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …
Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.
På dagtid har jeg lest denne og den venter på omtale.
Fra den nyeste til den første, har jeg likt godt Næss sine krimbøker og denne har hoppet og ristet lenge for å komme inn i en stabel og nå ligger den her.
Det spørs bare hvem som hopper oppi hendene mine når jeg velger, for jeg leser færre krim for tiden. Men jeg har ikke så mange krim denne måneden så håper å få lest den.
Fra omslaget:Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap.
London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt.
Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Samtidig blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.
Nå leser jeg på dagtid:
Jón Kalman Stefánsson, Himmelsk måne over verdens ytterste rand
Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.
I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.
Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. Men menneskenes hjerter
adlyder ingen annen lov enn sin egen.
I Himmelsk måne over verdens ytterste rand er Stefánsson tilbake med en historisk roman i samme landskap som den bestselgende Gutten-trilogien og viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere.
På senga leser jeg denne:
Hege Norman-Stormbringer, Bare for et år
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Norsk historisk feelgood, det sier jeg ikke nei til, men er spent på om jeg vil like den.
Fra omslaget:
Stemningsfull feelgood fra Vestlandet
Lena er lut lei ektemannen, Nils har problemer på jobben, sønnen Markus har sluttet å snakke, og tenåringsdatteren Amelia er utslitt av alle forventningene som stilles til henne. I et forsøk på å finne tilbake til seg selv og hverandre flytter familien til en liten øy i havgapet på Vestlandet for å pusse opp et småbruk.
Men livet på øya byr på utfordringer og gamle, sjokkerende hemmeligheter kommer for en dag. Alt er knyttet til et britisk jagerfly som styrtet i fjorden under andre verdenskrig …
Bare for et år er som «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» møter Himmelblå, og byr samtidig på en gripende kjærlighetshistorie fra andre verdenskrig.
Jeg ønsket meg en lett jakke og det fant jeg på Stormberg, kr 499,-
Og en litt tykkere en, kr 700,-
Nå har jeg vel jakker i 15 nye år. 😂😂
Kunne tenkt meg den svarte 10 cm sidere, men den var så myk og god, så jeg tok sjansen.
Jeg har med reisefotmassereren og nå kriblet det i beina.
Den skal bli med på alle reiser.
Bikkja har reist på ferie til mormor så pus er hjemme alene.
Her hadde hun lurt seg opp på hylla, slik katter ofte gjør.
De prøveligger alle flater.
Nå slapper vi av og det skal jeg gjøre hele uka mens de andre mekker kjøkken.
Sånn er det bare.
Dronninger sitter på stas.
Men litt har jeg å gjøre jeg også.
Denne stabelen skal presenteres,
Denne må jeg lese på dagtid.
Har prøvd meg på kvelden, men blir for trøtt og mister konsentrasjonen.
Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.
I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.
Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. Men menneskenes hjerter
adlyder ingen annen lov enn sin egen.
I Himmelsk måne over verdens ytterste rand er Stefánsson tilbake med en historisk roman i samme landskap som den bestselgende Gutten-trilogien og viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere.
Denne venter på omtale. Fantastisk bok.
Fra omslaget:
Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.
Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …
Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.
Denne venter også på omtale.
Fra omslaget:Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap.
London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt.
Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Samtidig blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.
Så har jeg så vidt begynt på denne. Kun noen få sider og har allerede humret godt.
Fra omslaget:
Stemningsfull feelgood fra Vestlandet
Lena er lut lei ektemannen, Nils har problemer på jobben, sønnen Markus har sluttet å snakke, og tenåringsdatteren Amelia er utslitt av alle forventningene som stilles til henne. I et forsøk på å finne tilbake til seg selv og hverandre flytter familien til en liten øy i havgapet på Vestlandet for å pusse opp et småbruk.
Men livet på øya byr på utfordringer og gamle, sjokkerende hemmeligheter kommer for en dag. Alt er knyttet til et britisk jagerfly som styrtet i fjorden under andre verdenskrig …
Bare for et år er som «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» møter Himmelblå, og byr samtidig på en gripende kjærlighetshistorie fra andre verdenskrig.
Og så er jeg allerede reisesyk når jeg tenker på cruiset vi planlegger å dra på om to år.
Liker du romaner om samenes historie, da må du bare lese disse.
Dette er en fantastisk leseopplevelse rett og slett.
Det er så spennende og interessant å lese samenes historie, hvordan de blir forfulgt og truet av myndigheter og prester og ikke får leve som de ønsker.
Jeg kunne ønsket meg enda mer av hverdagslivet, matlaging, klær, daglig virke. Jeg får liksom aldri nok. Det er litt fælt å tenke på hvordan samene ble forfulgt.
Vi følger tre historier i denne boken. En fra rundt år tusen, hovedhistorien fra slutten av 1600~tallet og en fra nyere tid, på 2000~tallet.
Det er også interessant å lese om hvordan opplevelsene våre forfedre hadde, videreføres i generasjonene, noe jeg er svært opptatt av og tror på.
Jeg har også lest to andre bøker skrevet av Ellen Hofsø og likte de også svært godt.
Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.
Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.
Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.
På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege
På dagtid har jeg lest denne og omtale kommer.
Amanda Skenandore, Et nytt liv for Mirielle Vest
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Wow, denne ser ut til å være noe for meg. Historisk og drama. Basert på en virkelig historie.
Dette er også en du helst ikke legger fra deg.
Fra omslaget:
Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.
Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …
Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.
Fra den nyeste til den første, har jeg likt godt Næss sine krimbøker og denne har hoppet og ristet lenge for å komme inn i en stabel og nå ligger den her.
Det spørs bare hvem som hopper oppi hendene mine når jeg velger, for jeg leser færre krim for tiden. Men jeg har ikke så mange krim denne måneden så håper å få lest den.
Fra omslaget:Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap.
London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt.
Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Samtidig blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.
Nå leser jeg på senga
Jón Kalman Stefánsson, Himmelsk måne over verdens ytterste rand
Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.
I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.
Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. Men menneskenes hjerter
adlyder ingen annen lov enn sin egen.
I Himmelsk måne over verdens ytterste rand er Stefánsson tilbake med en historisk roman i samme landskap som den bestselgende Gutten-trilogien og viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere.
Lester har greid det igjen. Du verden, dette var spennende.
Jeg greide nesten ikke å legge den fra meg.
Det er fiksjon, men basert på historien til Marie-Madeleine Fourcade som var leder for den største motstandsgruppen i Frankrike under andre verdenskrig.
Fra omslaget:Bestselgende Natasha Lester leverer sin beste og mest storslåtte roman om mot, kjærlighet og tap – og en livsfarlig kamp for friheten.
En kvinne. En krig. En umulig kjærlighet.
Paris, 1938: Bak sitt stilsikre ytre skjuler Marie- Madeleine Fourcade en livsfarlig hemmelighet: Hun leder Frankrikes største spionnettverk og er den eneste kvinnelige frontfiguren i en mannsdominert motstandskamp.
Fra 1920-tallets eventyrlige Marokko med ørkenrallyer og romantiske møter, til livsfarlige etterretningsoppdrag i Paris under andre verdenskrig, er dette den sanne og fengslende historien til en uvanlig heltinne som trosser både fiender og tidens forventninger til henne.
På dagtid leser jeg!
Amanda Skenandore, Et nytt liv for Mirielle Vest
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Wow, denne ser ut til å være noe for meg. Historisk og drama. Basert på en virkelig historie.
Dette er også en du helst ikke legger fra deg.
Fra omslaget:
Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.
Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …
Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.
Denne har jeg lest ut, omtale kommer.
Ellen Hofsø, Dit Várok flyr
Leseeksemplar fra ČálliidLágádus
Jeg leste og likte svært svært godt nok 1 i september, Messe for de navnløse.
Liker du romaner om samenes historie, da må du bare lese disse.
Fra omslaget:
Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.
Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.
Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.
På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege
Fra omslaget: «Tenkte problemer er som regel større enn ekte. Ekte problemer er nemlig begrenset av virkeligheten, mens tenkte problemer bare er begrenset av vår fantasi.»
Mange nordmenn plages av bekymringer og uro, men mye av dette er helt unødvendig og kan unngås. Det hevder den erfarne psykiateren og populære foredragsholderen Ingvard Wilhelmsen, som har hjulpet mennesker over hele landet med å bli kvitt angst og ødeleggende tanker. Etter å ha drevet Norges eneste hypokonderklinikk i 30 år, foreslår han at vi ikke gjør livet vanskeligere enn det allerede er. I denne boka gir Wilhelmsen oss konkrete verktøy som hjelper oss å skille mellom reelle problemer og unødvendige bekymringer. Som lege, psykiater og professor stiller Wilhelmsen oss til ansvar, slik at vi selv kan finne veien ut av uføret.
Bli sjef i eget liv! Hvem skal ellers være det?
Og en julebok jeg har ventet på. Fra Cappelen Damm.
Jeg har foreløpig bare to julebøker men håper det kommer flere
Fra omslaget: En magisk julefortelling – drinker, drama og drømmer i en bar med sjel!
Lisa Winter har tilsynelatende alt: en solid jobb i et advokatfirma i London, og en kjæreste som folk misunner henne. Men en desemberkveld rakner både karrieren og kjærlighetslivet. Samtidig mottar hun et brev fra en advokat i Oslo. Hun har arvet en gammel bygård i sin barndomsby, og reiser motvillig tilbake. Der venter et tradisjonsrikt skjenkested: «De ensomme hjerters bar».
Snart vikles Lisa inn i et sjarmerende miljø med fargerike karakterer, men også mange utfordringer. Heldigvis byr den kloke bartenderen Henri på magiske cocktails som gjør alle problemer lettere å håndtere. Og mens julen nærmer seg, må Lisa finne ut hva hun virkelig ønsker – og hvem hun vil være.
Oppskrifter på drinkene som serveres i De ensomme hjerters bar, finner du bakerst i boken!
Gubben har pakket halve garasjen fôr arbeidsoppgaver venter.
Postkassefangtsen er reddet og bilen er full.
Det har kommet litt snø.
Men bare et lite lag.
Novemberlys kaller jeg dette.
Duse farger.
Her er det ikke snø helt ned.
Trollveggen og Trolltindene gjemmer seg.
Men oppover dalen har Amy rasert skogen.
Store partier skog er kuttet midt på eller store rotvelter.
Det var et trist syn.
Jeg er ikke helt klar for brøyteplog og vinter.
Se her. Store, tykke trær er bare veltet ned.
De ligger strødd som fyrstikker.
Slik er hele dalen.
Nedover bygda ligger det trær overalt, men ved et mirakel er ingen hus truffet.
Kun en bit av forsamlingshuset på Marstein er borte.
Når dalen vider seg ut lenger oppe, så blir det bedre.
Her er det mer snø og det er de nok glad for på Bjorli.
Endelig er de i gang med utbedring av veien oppover mot Bjorli
Det er jaggu det på tide at det blir borte noen svinger.
De har snakket om denne veien i årevis.
Men snø er jeg ikke klar for.
Men sola liker jeg.
Men det er ikke sjelden at det snør i oktober og så blir det borte igjen.
Den utseilingen forbi broen og operahuset, jeg glemmer det aldri.
Og beholder vi helsa i årene som kommer, skal man ikke se bort fra at vi tar turen på nytt.
Det var ikke stort vi nådde over og neste gang dropper vi New Zealand, selv om det var flott, vil jeg ha mer av Australia.
North shore heter den. Britbox
Adventskalendere har jeg moret meg over i det siste så de skriver jeg om.
Mennene er ikke glemt.
Skjeggolje 😂😂😂
Eller ølpølser?
En kalender for de hestegale.
Og en for de som liker å sy.
Men si meg, det kan da ikke være mye stoff det er plass til i de skuffene der?
Vi skal på langtur og bør ha piggdekk.
Gubben har mint meg på, ca 14 ganger, at jeg må huske å stille på NH, det “argaste” bilverkstedet ( betyr beste), for der har vi dekkhotell. De lagrer dekkene våre, vasker dem og skifter.
Jeg passerer avsperringen over husene våre.
Og jeg passerer sauene og tenker at sukk, nå er det snart vinter.
Kaffe og bolle spanderer de også og siden jeg har hatt det skrivetravelt i dag, har jeg ikke spist frokost, så jeg kjøper et rundstykke.
For der kom de jo, de som elsker å kommentere negativt.
Å drive med healing kan jo virke fortsatt som en rød klut man vifter foran oksen, på noen.
Selv om det heldigvis blir sjeldnere og sjeldnere.
Derfor trår jeg alltid varsomt.
Vi har en lov om alternativ behandling og mot den loven syndes det mye.
Blant annet er det ikke lov å reklamere for at en alternativ behandlingsform vil hjelpe noen.
Derfor sier jeg alltid når noen spør om jeg kan hjelpe dem, at dessverre det vet jeg ikke.
Healing er nemlig ingen tryllestav.
Noen har god virkning av det som et verktøy for kroppen.
Jeg åpner for energiene og det er opp til kroppen som mottar, å bruke disse energiene til det beste.
Noen har stengt av og kroppen vegrer seg å ta imot, andre er svært åpne uten at de vet om det.
Det er mange som ikke tror på healing som blir forbauset når de oppdager at det har en god effekt på kroppen deres.
Andre kan ha stor tro, men det hjelper dem ikke.
Jeg er jo heller ikke blitt frisk, men bruker healing og meditasjon mye for å gi kroppen ro.
Så må jo noen da kommentere negativt. Det er også en av mine kampsaker.
Hvis du ønsker respekt for andre, må du også respektere dem.
Jeg har stor respekt for at mange ikke tror på healing. Jeg trodde ikke på det selv før folk begynte å kommentere at jeg hadde varme hender.
Så var det den loven igjen.
Hen skriver, gi tilbakemelding om det virker.
Men loven sier at man har ikke lov å fortelle at healing har gjort noen bedre.
Og egentlig er det bra at det er slik. For man kan ikke vite om det var healingen som hjalp. Man har aldri bevis på det.
Og dette syndes det mye med. Alle reklamene om folk som lover du skal bli frisk hvis du betaler for et produkt eller behandling.
Og noen ganger blir jeg forundret også.
Hvor mye betaler dere?
Det står jo tydelig i teksten at det er gratis.
Men selvfølgelig tar jeg betalt når folk bestiller.
Men…… jeg lover ingenting.
Nå så jeg at noen har tagget Atle Antonsen også.
De vil vel at han skal harselere med meg sikkert.
Og da har de nok ikke vært i salgsbransjen for er det en ting jeg lærte der så er det at all reklame er god reklame.
Når et produkt ble slaktet på tv, da økte salget enormt.
Men jeg kan spøke, men jeg blir også litt trist.
Hva er det med folk som gjør at de må harselere med andre?
Bare må kommentere i full offentlighet.
Må man alltid si meningen sin?
Og det morsomme er jo at det står tydelig i teksten at alle som kommenterer, får healing.
Da sender jeg jo også til de som harselerer.
Kanskje de innerst inne ønsker healing, men må late som de er imot?
Og som noen sier, det er gratis så hvorfor ikke prøve?
En annen ting jeg skriver er at jeg ikke sender til andre voksne eller andres barn, uten tillatelse.
Dette fordi jeg føler det er uetisk.
Det er en annen diskusjon, for det er vel lov å sende gode tanker til noen.
Men jeg kan ikke vite om vedkommende ønsker det, derfor må heller den som vil ha healingen, ta med vedkommendes navn. Da vil det åpne for de samme energiene, men jeg har ryggen fri rent etisk.
