Innputt, påvirkning og vær selektiv

De tre ordene fikk jeg som inspirasjonsord.

Innputt, påvirkning og vær selektiv

Jeg tror det må være av de aller viktigste ordene i verden.

Og de har mye større betydning enn vi greier å tenke oss.

De er med på å skape dagene våre og vi kan velge hvordan de skal være.

Ja, nå ser jeg bort fra alvorlige hendelser og sykdommer, men i vårt daglige liv.…..

Men også i stor grad når det er alvorlige ting som skjer.

 

Input.

Hvor mye forer du kroppen med av negativitet?

Hvor mye suger du inn av alt som blir delt i media?

 

 

Tenk deg at du lever på 1800~tallet.

Da hadde man ikke all denne inputen vi har i dag.

Er det rart at mange unge har angst? Og voksne også ja.

Det er frykt som dominerer verden.

Og det er negativitet vi sprer villig rundt oss.

Jeg er rystet hver dag over alle kommentarer folk legger igjen i det offentlige rom.

Før kunne de spres bare ved menneskemøter.

Nå kan de leses av folk samme hvor de bor i verden.

Alle vil fortelle sin mening enten det er om kongehuset eller politikere eller et helt vanlig alminnelig menneske.

Hva skal det være godt for?

Og alle løgnene folk sprer og manipulerte bilder.

Fake News. Ja det kom med herr Trump, men hva så vi under den norske valgkampen?

Vanlige mennesker, som ikke hadde noe befatning med politikk, publiserte løgner og feilinformasjon.

Det er trist.

Og jeg ser faktisk ikke hvor veien går videre.

Åpner du internett, møtes du av manipulerte bilder og videoer i fleng.

Du kan ikke tro på noe som helst lenger.

 

Og det er da jeg forstår enda tydeligere enn før, at jeg må passe på input-en.

Hva forer jeg hjernen med?

Og det neste er hvordan fremstår jeg selv?

For det er den eneste personen man kan styre.

 

Jeg har ikke sett en eneste nyhetssending på flere år.

Jeg kan ikke ta inn alt det negative som skjer i alle land.

For du blir slett ikke fortalt at aldri har det vært færre konflikter i verden.

Nei, det høres ut som om hele verden er en krigssone, for media betyr penger i kassa og tragedier er derfor viktigere enn noe annet.

Ja utenom skilsmissene og bedragene  blant kjendiser. De slås opp.

Og tro meg, jeg får med meg det meste som skjer, uten å følge med.

De dukker opp foran meg, i og med at jeg fortsatt bruker internett.

 

Nei uffa meg, i dag var jeg sur og grinete.

Jeg liker ikke være det.

Å være sur og grinete er nemlig også et valg.

Ja en utblåsning iblant gjør godt, få ut noe frustrasjon.

Men tenk på hvordan du påvirker andre.

Er det koselig å møte deg eller trekker du folk ned med negativitet?

 

Innputt, påvirkning og vær selektiv

Tenk på hva du putter inn i hjernen din, det er viktig for helsen din.

Tenk på hvordan du påvirker andre.

Vær hele tiden selektiv på hva du suger til deg.

 

Som et eksempel skal jeg bruke en hendelse vi hadde her lørdagskvelden.

En del av  skråningen bak naboens garasje sklir ut.

Politi og geolog sier at det er ikke noe fare på ferde, helt vanlig utglidning av masse, helt trygt å bo her.

Her er mitt bilde, fra trappa mi.

Her er bildet fra avisa, lånt uten tillatelse, håper jeg ikke får bot.

Et bilde tatt for at det skal se mye verre ut enn det er.

Mandag morgen var det stille i Hensvegen etter at et lite jordskred……

Her er det da alltid stille?

Det er da ikke stille pga av utglidningen?

 

 

Her ser det ut som om bussen kjører rett over utglidningen,  men halve veien er faktisk stengt.

Så tenk på dette når det gjelder alt du ser i media.

Bestem deg for å distansere deg fra deg negative.

Observer, men ikke engasjere deg,  hvis det ikke er nødvendig.

Ta tak i det du må ta tak, det som angår deg eller det positive du kan bidra med for å hjelpe andre.

Men sug ikke inn alt det du ikke kan gjøre noe med.

 

Lukk øynene.

Se for deg at du har en regnjakke på.

La alt det negative renne av deg slik vannet renner av jakka.

Kun små dråper igjen.

Og bil du kan du ta en klut og tørke de av.

Det meste er dine egne valg.

I dag

ps

Og det er bevisst at jeg ikke velger de verste bildene som åpningsbilde, selv om jeg innimellom lurer dere med tittel, for det er min lille spøk og det er opp til dere å være bevisst på at dere ikke blir lurt.

Og det er bevisst at jeg ikke deler mye som skjer i hverdagen som ikke er noe kjekt.

Og det er bevisst at jeg sjelden bruker bloggen hvis noe skal klages over.

Og dette er noe jeg må være enda mer bevisst på.

Det skal være kos å lese det jeg skriver, ikke bare negativt.

Men innimellom blåser jeg ut.

Hold fast på hatten 🤣😂

Pssss.

Og husk du trenger ikke være slik andre er heller.

Vær deg selv ❤️

Man trenger ikke enes om alt.

Ragna Dahl, Omfavnelsen

Ragna Dahl, Omfavnelsen

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Ragna Dahl skriver om vold i nære relasjoner, dessverre får man nesten si, er det basert på en virkelig historie.

Ragna Dahl, Kamelonjenta

Ragna Dahl, Skumringsmannen

Frittstående oppfølger.

 

Dette er intenst. Det er så intenst at jeg noen ganger må bare legge den fra meg og ta pause.

Anna lever i frykt 24 timer i døgnet, for eksmannen hun fikk sendt i fengsel for vold, er nå ute og etter henne igjen. Hun er livredd for at han skal drepe henne og datteren og hun ser for seg de skrekkeligste scenarioene.
Og hun blir jo ikke tatt på alvor når hun anmelder. Ja noen tror ikke på henne, andre sier de kan ikke gjøre noe. Og som sant er, det er ikke konkrete bevis, bare ord mot ord.

Side etter side føler vi frykten hennes. Det er mer spennende enn en thriller, for vi vet det er basert på en virkelig historie og vi vet ikke om hun og datteren blir skadelidende, i verste fall drept, uten at noen har løftet en finger for å hjelpe de.

Og når man tenker på hvor mange det er som lever i slik intens redsel hver eneste dag. At de har en voldelig psykopat i ryggen konstant. Det er som å være i krigen på fredstid, men ingen forstår deg, ingen andre enn du ser at du er midt ute på slagmarken.

Huffa meg, for et mareritt.

Og tar det slutt? Vil han greie på å knekke henne?

 

 

Fra omslaget:

Året er 2000. Anna Wallin lever alene i en byleilighet på Tyholmen i Arendal. Hennes datter, Gabriella, bor og jobber i Kristiansand. Livet og friheten har vendt tilbake, og alt virker tilsynelatende fredelig. Helt til en dag hvor Anna tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. For deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.

Omfavnelsen er en frittstående oppfølger av romanene Kameleonjentaog Skumringsmannen.

RAGNA DAHL (f. 1955) er utdannet sykepleier med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Omfavnelsen er hennes tredje roman. Hun har tidligere skrevet dikt, små noveller og sanger som har blitt fremført på ulike kulturarrangementer, samt deltatt i antologi og medvirket til tekster på LP– plate. Ragna holder også foredrag om temaer som mobbing og vold i nære relasjoner.

 

 

Denne er også lest og venter på omtale. Fantastisk bok igjen av Lester.

 

Natasha Lester, Natt I lysets by

Leseeksemplar fra Bonnier forlag

 

Natasha Lester, Den franske fotografen

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Natasha Lester, Alix St. Pierres Tre liv

Natasha Lester, En ny verden

 


Fra omslaget:Bestselgende Natasha Lester leverer sin beste og mest storslåtte roman om mot, kjærlighet og tap – og en livsfarlig kamp for friheten.

En kvinne. En krig. En umulig kjærlighet.

Paris, 1938: Bak sitt stilsikre ytre skjuler Marie- Madeleine Fourcade en livsfarlig hemmelighet: Hun leder Frankrikes største spionnettverk og er den eneste kvinnelige frontfiguren i en mannsdominert motstandskamp.

Fra 1920-tallets eventyrlige Marokko med ørkenrallyer og romantiske møter, til livsfarlige etterretningsoppdrag i Paris under andre verdenskrig, er dette den sanne og fengslende historien til en uvanlig heltinne som trosser både fiender og tidens forventninger til henne.

 

 

Denne begynner jeg på i dag:

 

Amanda Skenandore, Et nytt liv for Mirielle Vest

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Wow, denne ser ut til å være noe for meg. Historisk og drama. Basert på en virkelig historie.

 

 

Fra omslaget:

Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.

Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …

Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.

 

Denne har kommet opp på sengekanten nå.

Ellen Hofsø, Dit Várok flyr

Leseeksemplar fra ČálliidLágádus

 

Jeg leste og likte svært svært godt nok 1 i september, Messe for de navnløse.

Jeg skal lese den ferdig i dag, omtale kommer.

Liker du romaner om samenes historie, da må du bare lese disse.

Nå er jeg klar for bok 2 og den skal definitivt leses denne måneden.

 

 

Fra omslaget:

Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.

Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.

Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.

På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege

 

 

Oktober:

Emilia Hansen, Vinterbaderen

Elif Shafak, Det er elver på himmelen

Lene Lauritsen Kjølner, Høst på Seilerholmen

 

 

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Juni:
Juli:
August/september:

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Drittvær, enkelt sagt, da koser man seg inne.


Utelivet er over for i år.

Tutta og mor koser seg inne.

I går hadde vi en middagsgjest som fikk smake gnocchi for første gang.

 

Jeg testet disse ferske gnocchiene som Rema selger nå.

Jeg var ikke imponert.

De var små og bløte.

De jeg har kjøpt hos andre leverandører har vært mye bedre.

Men likevel god og enkel middag.

Jeg surret bacon og kylling.

Så hadde jeg i løk, hvitløk, chili, paprika og ramsløkpure og til slutt spinat.

Drysset over mel og spedde med vann og fløte.

Fersk basilikum hadde jeg også og parmesan på toppen.

Middag på 30 minutt.

 

Dagens adventskalenderforslag. Intergalaktisk kappløp?

står over den også jeg

 

Det er tungt og trist.

Dette er de siste dagene vi har sola i år.

Og så ser vi ingenting.

Men været kan vi ikke styre.

Jeg stabler bøker som skal være med på tur.

Må ha med mange, for vi vet ikke hvor lenge vi blir.

Nå begynner jeg snart på Nytt liv for Mirielle West.

Basert på den virkelige historien om Mirielle West som gikk fra et luksusliv i Hollywood til å bli forvist til usas eneste leprakoloni.

De spedalske ble isolert, utestengt og fratatt sine rettigheter.

 

Det er også mange bøker på vei til meg og det gir meg stor glede.

Flere av mine favoritter som Kristin Harmel, Sofia Lundberg, Ken Follett, Anders de la Motte og for ikke å snakke om Robert Galbraith.

Jeg holder på med denne nå, Natt i lysets by og den er så spennende at jeg vet ikke å holde ut.

Du vil bare lese og lese men så er det så spennende at du vegrer deg fra å lese.

Basert på en sann historie om kvinnen som var sjef for den største motstandsgruppa i Frankrike under krigen.

Denne er også basert på virkelige hendelser, om å bli forfulgt og truet på livet av en psykopat og ingen tror helt på deg.

Også den måtte leses i etapper fordi den var så intenst spennende.

 

Besøk har jeg hatt i dag og etter det, var det middag.

Fløtepoteter.

Super enkelt. Poteter skives blandes med litt hvitløk og en skvett fløte, toppes med litt ost og inn i ovnen 30 min.

Søndag kom gubben hjem med en lysing, akkurat passe til en middag.

Olje i bunnen,  pluss en skje av chili/hvitløksmajonesen jeg lagde til sushi søndag.

En skje under og en på toppen.

Spinat, paprika, løk, hvitløk, chili. Sitronmelisse, persille, sitron på toppen.

Pakkes inn og i ovnen, 200 grader, 25 min ca.

Lagd på et kvarter, superenkelt

Himmelsk god middag, superenkelt og tilberedt på minutter.

Nå må jeg lese ut de siste sidene.

I dag

 

 

Om å gi slipp.

 

Om å gi slipp. Omfavne livet som det er, ikke ha motstand, kanskje se litt nysgjerrig på det som skjer. Selv opplever jeg i alle fall at ting kan bli vanskeligere når jeg er i motstand til det som faktisk er…..

 

Når jeg ba om inspirasjonsord så jeg hadde noe å skrive om i bloggen, fikk jeg blant annet disse.

 

Om å gi slipp. Omfavne livet som det er, ikke ha motstand, kanskje se litt nysgjerrig på det som skjer. Selv opplever jeg i alle fall at ting kan bli vanskeligere når jeg er i motstand til det som faktisk er…..

 

Dette er så utrolig viktig hvis man vil skape seg gode dager, men dessverre er jeg ofte utrolig dårlig til nettopp dette.

Særlig hvis det er noe negativt.

Og nå snakker jeg ikke om alvorlige ting, men bagateller.

Det kan være kritikk eller noe jeg venter på, som ikke skjer, svar som uteblir, ja egentlig filleting som ikke betyr noe.

Likevel kan jeg gå og kverne på det hele dagen istedenfor å gi slipp.

 

Han jeg bor sammen med er mye flinkere enn meg.

Han lar bare være å tenke på det.

Ikke noe å gruble på det, sier han.

Mens hos meg kverner det om og om igjen.

Det går i loop i hodet mitt, som en karusell, hver gang vogna kommer, ja da er tankene der.

Og det irriterer meg noe grenseløst.

 

Om å gi slipp. Omfavne livet som det er, ikke ha motstand, kanskje se litt nysgjerrig på det som skjer. Selv opplever jeg i alle fall at ting kan bli vanskeligere når jeg er i motstand til det som faktisk er…..

 

Hvorfor kan jeg ikke gi slipp.

Mye har selvfølgelig med hvordan vi er skapt.

Jeg har en aktiv hjerne.

Og i mitt liv, har jeg lært meg å være på vakt.

Kroppen min lærte tidlig at morgendagen kan være skummel.

Ting kan skje som skaper smerte inni oss.

Å bare legge vekk det, er ikke enkelt.

Nervesystemet er overbelastet.

Små ting skaper store fysiske reaksjoner.

Likevel kan mye trenes på.

 

Jeg likte ordet nysgjerrig.

Hva hvis jeg inni meg heller sier at jeg skal være nysgjerrig på det som skjer.

Jeg kjenner at for meg er det et godt ord.

Når jeg sier ordet nysgjerrig så er det som om kroppen våkner litt.

Den går fra å være nede til å løfte på hodet og si, hva skjer det her da?

Når jeg går over til å være nysgjerrig observerende, så er det som om motstanden inni meg synker litt.

Man er jo redd for det negative, det er jo det som skaper motstand og ubehag.

Hvis man derimot er nysgjerrig, da er man åpen og utfallet er ikke gitt.

Da kan man roe seg ned.

 

Om å gi slipp. Omfavne livet som det er, ikke ha motstand, kanskje se litt nysgjerrig på det som skjer. Selv opplever jeg i alle fall at ting kan bli vanskeligere når jeg er i motstand til det som faktisk er…..

 

Ja dette er fine ord.

Jeg øver på en situasjon jeg står i.

Jeg prøver å gi slipp.

Får jeg det til?

Jeg vet ikke.

I dag

Fra alvor til spøk


I går kveld ble pizzaovnen offisielt tatt i bruk her.

Det blir den nok ofte for det er lokkemiddel for store barnebarn.

Da får vi besøk vettu.

Med egenprodusert ruccola.

Det var et forrykende regnvær.

Steinelva som har vært som en hvit stripe ble skummel og farlig.

Og hos naboen raste skråninga.

Uffameg.

Politi og teknisk etat kom raskt og fikk stengt veien.

De hadde litt bekymring for vann ned til husene våre kommer ned der og strøm til naboen.

Men geologen så ingen leire så det går bra.

Det er en sluk der oppe og vi mistenker at den kanskje har gått tett og da strømmer overskuddsvannet nedover der.

Men de kommer nok og ordner mur.

Over til avdelingen for adventskalendere.

Vi kan ikke bare ha alvor her.

 

Hva med disneyfigurer?

 

Eller hva med en fiskerelatert?

Det må da være noe til gubben?

 

 

Denne hadde vel vært noe for meg?

Nei, jeg vurderte det og slo det fra meg.

Hva skal jeg med 24 små bøker?

Fylle opp hyllene?

Vel, de er nok fulle nok fra før.

Og for ikke glemme dyrene som nå til dags blir behandlet som mennesker.

Ikke noe for Tutta.

Hun er sliten og mett av dage og ikke noe lyst på adventskalendergodis.

 

Jeg vurderer nytt antrekk til jeg skal på julebord på danskebåten.

Jeg tror sønnen blir svært stolt av sin mor når jeg kommer i dette antrekket.

Gubben var på garnfangst i dag.

En lysing.

En lange.

Det er så mye bein i den at jeg frøs den uten å plukke de ut.

Jeg får koke den og så plukke ut beina og lage fisk med saus.

Og 3,5 kg sei.

Naboen fikk 2 kg og resten gikk i fryseren.

Jeg vurderte å lege seikarbonader men var ikke i humør til det i dag.

Men jeg må snart til pers, jeg har ikke mye fiskemat igjen.

 

Så var det bordet som skulle oljes.

Vi har nok slurvet litt for det er blitt to flekker på det.

Innmari irriterende.

Jeg vet ikke hvordan vi kan få de bort.

Kanskje det må pusses ned litt?

Gode råd tas imot med takk.

Nå skal ihvertfall voksduken finnes frem.

Det skulle vært gjort for lenge siden.

Omtale skrevet.

https://lillasjel.blogg.no/lene-lauritsen-kjolner-host-pa-seilerholmen.html

 

Omtale skal skrives, men ikke i dag.

 

 

Denne leses på dagtid.

Nå blir det fillesushi.

Jeg får ikke risen klebende nok, så den drysser av.

Men det blir vel spiselig.

I dag

Lene Lauritsen Kjølner, Høst på Seilerholmen

Lene Lauritsen Kjølner, Høst på Seilerholmen

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen

 

Da var jeg klar for høst på Seilerholmen. Det blir sikkert like koselig som når det var sommer der.

Og det var det. Det ble en koselig avslutning på dagen, når jeg leste denne på sengekanten.

Jeg føler jeg kommer under huden på hovedpersonene og gleder meg til å følge de videre.

Dette er lette, humoristiske underholdningsbøker med litt romantikk, akkurat passe og romantikkallergien min viser ikke antydning til å blusse opp. Det er bra. Litt romantikk må jo en feelgood ha.

Jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer innhold. Litt mer hverdagsliv. Sidene flyr av gårde og vips er man ferdig og må vente på en ny.

 

 

Fra omslaget:

Laura har herlige høstdager på Seilerholmen og gleder seg til skrivekurs, høstmarked og hummerfest.

Og på Seilerholmen krydres luften som vanlig av mystiske urter, mens forfattere in spe inntar øya, hummere kokes til festen og en rosa flamingo på avveie får en uventet rolle.

Lauras ukjente far viser seg å være en overraskelse for alle. Til og med for moren. Samtidig er Lauras eks Dimitrios og hans nye kone på vei til øya i superyacht, midt i en dundrende storm.

Alt mens forfatteren Ulf kikker på fuglelivet og lar Laura få innpass i et helt nydelig bokmanus og en liten flik av livet hans.

For hva med Laura og kjærligheten? Er den fremdeles å finne på lille Seilerholmen, eller må hun ut i verden nok en gang?

 

På dagtid begynner jeg nå på denne:

 

Ragna Dahl, Omfavnelsen

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Ragna Dahl skriver om vold i nære relasjoner, dessverre for man nesten si, er det basert på en virkelig historie.

Ragna Dahl, Kamelonjenta

Ragna Dahl, Skumringsmannen

Frittstående oppfølger

 

 

Fra omslaget:

Året er 2000. Anna Wallin lever alene i en byleilighet på Tyholmen i Arendal. Hennes datter, Gabriella, bor og jobber i Kristiansand. Livet og friheten har vendt tilbake, og alt virker tilsynelatende fredelig. Helt til en dag hvor Anna tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. For deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.

Omfavnelsen er en frittstående oppfølger av romanene Kameleonjentaog Skumringsmannen.

RAGNA DAHL (f. 1955) er utdannet sykepleier med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Omfavnelsen er hennes tredje roman. Hun har tidligere skrevet dikt, små noveller og sanger som har blitt fremført på ulike kulturarrangementer, samt deltatt i antologi og medvirket til tekster på LP– plate. Ragna holder også foredrag om temaer som mobbing og vold i nære relasjoner.

 

 

Denne begynner jeg på nå. Den er ikke med i stabel for den kom for sent men det er en av mine favorittforfattere så den lurer seg forbi alle.

Natasha Lester, Natt I lysets by

Leseeksemplar fra Bonnier forlag

 

Natasha Lester, Den franske fotografen

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Natasha Lester, Alix St. Pierres Tre liv

Natasha Lester, En ny verden

 


Fra omslaget:Bestselgende Natasha Lester leverer sin beste og mest storslåtte roman om mot, kjærlighet og tap – og en livsfarlig kamp for friheten.

En kvinne. En krig. En umulig kjærlighet.

Paris, 1938: Bak sitt stilsikre ytre skjuler Marie- Madeleine Fourcade en livsfarlig hemmelighet: Hun leder Frankrikes største spionnettverk og er den eneste kvinnelige frontfiguren i en mannsdominert motstandskamp.

Fra 1920-tallets eventyrlige Marokko med ørkenrallyer og romantiske møter, til livsfarlige etterretningsoppdrag i Paris under andre verdenskrig, er dette den sanne og fengslende historien til en uvanlig heltinne som trosser både fiender og tidens forventninger til henne.

 

Denne har kommet opp på sengekanten nå.

Ellen Hofsø, Dit Várok flyr

Leseeksemplar fra ČálliidLágádus

 

Jeg leste og likte svært svært godt nok 1 i september, Messe for de navnløse.

Jeg skal lese den ferdig i dag, omtale kommer.

Liker du romaner om samenes historie, da må du bare lese disse.

Nå er jeg klar for bok 2 og den skal definitivt leses denne måneden.

 

 

Fra omslaget:

Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.

Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.

Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.

På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege

 

 

Oktober:

Emilia Hansen, Vinterbaderen

Elif Shafak, Det er elver på himmelen

 

 

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Juni:
Juli:
August/september:

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Drømmer ble foreslått og jeg har ikke peiling

 

 


Jeg ler.

Det er et gammelt bilde, for jeg er ikke blond lenger.

Men jeg kom over det, når jeg lette på bildelageret etter et jeg kunne bruke i dag.

Og det passet at jeg lo.

For jeg ba her om dagen om innspill til hva jeg kunne skrive om og ett av forslagene var drømmer.

Og det er derfor jeg ler.

Jeg har ikke det minste peiling på drømmer.

Men det er mange måter jeg kan tolke det på.

Akkurat som i resten av livet.

Vi tolker ting ulikt ut fra ulike opplevelser og preferanser.

 

Drømmetydning har jeg ikke peiling på.

Jeg var litt nysgjerrig på det for noen år siden, men jeg la det bort.

De drømmetydningene man ser er jo fra mennesker.

Ja, som menneske kan man jo sette ord på alt av det vi ikke ser og vet.

Det kanaliseres via ki og man påstår både det ene og det andre når det gjelder det som er mellom himmel og jord.

Men til syvende og sist har vi ingen fasit og kan ikke påstå noe som helst.

Når jeg skriver personlige ord til fremmede mennesker kan ikke jeg påstå at de kommer fra en bestemt kilde.

De daler bare ned og det er da jeg kunne gått i fellen og latt det falle ned hvor de kommer fra.

Men det gjør jeg ikke, for jeg kan nemlig ta feil.

Og slik er det med drømmetydning også.

Hvem har fasiten?

 

 

Når det gjelder drømmer da, så hadde jeg en flott en i natt.

Vil du tolke den?

Jeg drømte at gubben gikk på badet for å klippe seg selv og kom igjen med en skamklipt pannelugg med et stort hakk.

I realiteten er det ikke stort der å lage pannelugg av.

Men hvis jeg nå skulle tolke den drømmen, ville jeg nok sagt at det var for å minne meg på å bestille frisørtime.

 

Men jeg har noen drømmer som går igjen.

En av de er at jeg skal ut og reise, men blir aldri ferdig å pakke eller jeg kommer meg ikke til flyplassen i tide, så jeg våkner stresset.

En annen er at jeg blir forfulgt og må gjemme meg før jeg blir drept.

Da hender det seg jeg uler i søvne.

Og en tredje er at jeg får løse tenner.

Eller hva når man drømmer om en person man ikke kjenner eller ikke kan fordra og ai sier:

Å drømme om en person betyr som regel at hjernen prosesserer tanker og følelser knyttet til vedkommende, sorterer inntrykk fra dagen, eller reflekterer over ønsker og frykter knyttet til denne personen. Det er ikke én bestemt betydning; det kan være et uttrykk for at du tenker mye på personen, at vedkommende har hatt en viktig rolle i ditt liv, eller rett og slett at hjernen har «lest av» denne personen som et viktig tema under sorteringsprosessen om natten

Har du hørt slikt piss? At hvis jeg drømmer om en person jeg ikke har noe som helst forhold til, eller tanker om,  så kan jeg ha ønsker og frykter koblet til denne personen.

 

Da har jeg mer tro på denne:

Å drømme at man blir jaget tyder ofte på at man unngår et uløst problem, stress, eller en følelse av mangel i livet. Det kan være et symptom på at man er bekymret for noe, eller føler seg overveldet av situasjoner og følelser man ikke håndterer. Drømmen er vanligvis knyttet til angst og indikerer at du må konfrontere det som jager deg i underbevisstheten for å finne en løsning

 

Men jeg må le når jeg leser denne listen, for det er mange av disse drømmene som går igjen hos meg. Blant annet å ikke komme meg på do.

https://www.nettavisen.no/dette-er-hva-10-vanlige-drommer-egentlig-betyr/s/12-95-34231409

 

 

 

Nei jeg kan ikke si jeg er så opptatt av drømmer om natten og hva de betyr.

Jeg føler det er hjernen som sorterer opplevelser og ikke noe jeg trenger å gruble på.

Og som sagt, jeg har ingen kunnskap om emnet.

Men hvis man googler, står det mye om det, så får man bare føle på hva som er riktig for en selv.

https://snl.no/dr%C3%B8m

Da er jeg mer opptatt av det vi drømmer om i våken tilstand.

Med tankene våre.

Det er noe jeg lever etter hver dag.

Det er drivkraften min.

Når du har tanker om noe du ønsker deg sterkt, slik som nå drømmer jeg om den store Asiaturem vi skal på.

Og når det er sagt, så husk at om du har store drømmer, betyr ikke det at du absolutt må helt frem dit.

Jeg drømte om å skrive en bok, den er ikke skrevet, men skrivingen er blitt viktig for meg, selv om det ikke er en bok.

Jeg tror drømmene våre er skapende energi, at vi med det baner vei dit vi skal på vår reise på jorden.

De skaper glede inni oss, gode kjemiske reaksjoner som er helbredende, gjør oss godt.

Med tankene våre kan vi skape dagen best mulig, hver eneste dag.

Det er jeg opptatt av.

Drømmene om natta de kan jeg ikke påvirke stort, de kommer og går, men drømmene om dagen, de positive tankene, ja de kan jeg jobbe mye om.

Så det var mine tanker om drømmer.

Og du? Helt til slutt.

Lillasjel ble navnet på bloggen fordi det ble sagt til meg i en drøm….om natten.

Det var dagens ord, takk for innspill.

I dag

I dag er det sånn.


I dag er det sånn.

Skikkelig drittvær, det øser ned, stor flo, stor elv.

Jeg priser meg lykkelig, for at jeg dro på butikken i går.

Da kan jeg kose meg inne i dag.

I går gjorde vi noe vi sjelden gjør.

Vi brukte kr 690,- på en pizzaspade.

Vi burde ha ventet, funnet en billigere en, jeg gremmes, men vi ville ikke vente.

Gubben slo til med bursdagspengene han hadde fått.

Det er hans ovn.

Og det skal han få høre hver gang vi skal steke pizza, hihi.

Da må han passe ovnen.

Jeg prøver å holde styr på tilbudene i Rema-appen, men det er ikke enkelt.

Personlige tilbud, bonustilbud, ukens 8 grønnsaker

 

Det er bonustilbud på Gode hav.

Derfor blir det sushi i helga.

Man må kjøpe 4 produkter og 4 laks kan jeg ikke kjøpe, for det er så kort dato. Jeg må huske å kjøpe ei pk til før fristen.

Jeg bruker ikke frosset laks til sushi, men kunne kanskje gjort det?

I tillegg kjøpte jeg ei lita pk røkt ørret og et glass sursild.

Bak på den røkte ørreten stod det opptint vare.

Den har altså vært frossen og så opptint og så koster det 50 kr for 100 gr.

Den synes jeg er drøy.

 

Tilbud på ost også.

Jeg skal ha bakt Brie i kveld med bakt pære og chilimarmelade.

De hadde bare den store, når jeg baker de, liker jeg den litt mindre.

Men som gubben sa, han kan ta en tredjedel så kan jeg få resten.

Han synes nemlig det blir altfor mektig,  mens jeg elsker det.

Lage toast og dyppe i ost, nam.

Vi skeiet ut med litt ost og kjeks i går kveld også, selv om det egentlig ikke er lov på en torsdag.

Den chilimarmeladen vi fikk i gave er bare aldeles nydelig.

Jeg gruer meg allerede til det er tomt.

Jeg trodde jeg hadde tatt opp kjøttsuppe fra fryseren, men det var bare kraft, kjøtt og bygg-gryn.

Jeg kokte derfor potet, kålrot, løk og gulrot og hadde i og da ble det suppe.

Det er nok til i dag også.

 

Lørdag:

Pizza med kylling og pepperoni

Søndag:

Sushi

Mandag:

Gnocchi med spinatsaus og kylling.

Tirsdag

Laks og agurksalat

Onsdag

Joikaboller med potetstappe.

Torsdag:

Usikker, se om det er rester for fredag drar vi på tur

 

Nå blir det salat her.

Nå kan jeg plukke ruccola til pizzaen i morgen.

 

Og snart er det klart for pesto igjen.

Jeg må flytte en salat ser jeg,  som har flyttet inn hos basilikumen.

I dag har mye tid gått med til å skrive.

Gunnar Staalesen, Hundreårstrilogien som ble til 5 bøker.

 

Innimellom får jeg litt panikk av alle bøkene som venter på å bli lest.

Jeg forstår ikke helt hvor dagene blir av. Før leste jeg jo mye mer.

 

Elif Shafak, Det er elver på himmelen

Men denne tok litt tid å lese, men den var fantastisk.

 

 


Nå er jeg klar for denne på dagen.

Fra omslaget:

Året er 2000. Anna Wallin lever alene i en byleilighet på Tyholmen i Arendal. Hennes datter, Gabriella, bor og jobber i Kristiansand. Livet og friheten har vendt tilbake, og alt virker tilsynelatende fredelig. Helt til en dag hvor Anna tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. For deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.

Omfavnelsen er en frittstående oppfølger av romanene Kameleonjentaog Skumringsmannen.

RAGNA DAHL (f. 1955) er utdannet sykepleier med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Omfavnelsen er hennes tredje roman. Hun har tidligere skrevet dikt, små noveller og sanger som har blitt fremført på ulike kulturarrangementer, samt deltatt i antologi og medvirket til tekster på LP– plate. Ragna holder også foredrag om temaer som mobbing og vold i nære relasjoner.

 

Og denne har kommet på nattbordet.

Fra omslaget:

Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.

Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.

Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.

På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege sår?

 

Se der ja, det dukket opp en kalender i dag også.

Tequila !

Da ønsker jeg alle god helg.

Jeg kryper under pleddet mitt med iPad og bok.

I dag

Elif Shafak, Det er elver på himmelen

 

 

Elif Shafak, Det er elver på himmelen

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Denne har ligget i stabelen måned etter måned og jeg ser gode omtaler. Nå skulle den leses. Og glad er jeg for det.

Dette er et mesterverk du aldri glemmer.

Det var en litt krevende bok for meg, for det krever konsentrasjon. Dette er ikke en feelgood du pløyer gjennom på noen timer.

Det er 450 sider og det er liten skrift.

Historien spenner seg over tre tidsperioder. 1840, 2014 og 2018.

Jeg har nesten ikke ord som klarer å forklare alt det fantastiske med denne romanen.

Det er et svært vakkert språk, med nydelige ordbilder.

Det er fattigdom møter rikdom, sult møter overflod og arroganse, det er maktbegjær, fordømmelse og løgner, det er ondskap, krig, det er sorg og det er en mann som vier sitt litt til et dikt som er skrevet på leirtavler.

Historien rommer alle typer mennesker, fra de som ser livet med kjærlighet og godhet til,sine medmennesker , til de som går over lik, forurenser elver, dreper alle de ser, for å få makt.


Og temaet gjennom hele historien er vann. Hvor mye vannet betyr for verden.

Og ikke visste jeg at det finnes mange rennende elver under mange storbyer.

De har rett og slett bygd byen over elva.

 

Liker du gode, solide romaner, ja da må du bare lese Det er elver på himmelen.

Svært vakkert, svært gripende, tårer i øynene over ondskap men også en rørt tåre over kjærlighet og godhet.

 

Fra omslaget:

I ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger fragmenter av Gilgamesjeposet gjemt i sanden.

I 1840, ved den skitne Themsen, blir et ekstraordinært barn født. Arthur Smyths fantastiske hukommelse gir ham lærlingeplass ved et trykkeri. Han får tak i en bok som sender ham på en reise over havet: Ninive og dets levninger.

2014: Narin skal døpes ved Tigris idet dåpen blir brutalt avbrutt. Hun og bestemoren sendes ut på en farefull reise mot jesidienes hellige dal.

2018: Den ulykkelige hydrologen Zaleekhah flytter til en husbåt på elva Themsen. Hun ser for seg et liv uten kjærlighet og mening – inntil en uventet forbindelse til hjemlandet forandrer alt.

Det er elver på himmelen er en svimlende og rik roman om et tapt dikt, to store elver og tre bemerkelsesverdige liv – alle forbundet av en enkelt vanndråpe.

 

Denne leser jeg på senga og det er en perfekt sengebok, småhumoristisk og koselig. Ferdig, omtale kommer

Lene Lauritsen Kjølner, Høst på Seilerholmen

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen

 

Da er vi klar for høst på Seilerholmen. Det blir sikkert like koselig som når det var sommer der.

 

 

Fra omslaget:

Laura har herlige høstdager på Seilerholmen og gleder seg til skrivekurs, høstmarked og hummerfest.

Og på Seilerholmen krydres luften som vanlig av mystiske urter, mens forfattere in spe inntar øya, hummere kokes til festen og en rosa flamingo på avveie får en uventet rolle.

Lauras ukjente far viser seg å være en overraskelse for alle. Til og med for moren. Samtidig er Lauras eks Dimitrios og hans nye kone på vei til øya i superyacht, midt i en dundrende storm.

Alt mens forfatteren Ulf kikker på fuglelivet og lar Laura få innpass i et helt nydelig bokmanus og en liten flik av livet hans.

For hva med Laura og kjærligheten? Er den fremdeles å finne på lille Seilerholmen, eller må hun ut i verden nok en gang?

På dagtid begynner jeg nå på denne:

 

Ragna Dahl, Omfavnelsen

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Ragna Dahl skriver om vold i nære relasjoner, dessverre for man nesten si, er det basert på en virkelig historie.

Ragna Dahl, Kamelonjenta

Ragna Dahl, Skumringsmannen

Frittstående oppfølger

 

 

Fra omslaget:

Året er 2000. Anna Wallin lever alene i en byleilighet på Tyholmen i Arendal. Hennes datter, Gabriella, bor og jobber i Kristiansand. Livet og friheten har vendt tilbake, og alt virker tilsynelatende fredelig. Helt til en dag hvor Anna tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. For deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.

Omfavnelsen er en frittstående oppfølger av romanene Kameleonjentaog Skumringsmannen.

RAGNA DAHL (f. 1955) er utdannet sykepleier med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Omfavnelsen er hennes tredje roman. Hun har tidligere skrevet dikt, små noveller og sanger som har blitt fremført på ulike kulturarrangementer, samt deltatt i antologi og medvirket til tekster på LP– plate. Ragna holder også foredrag om temaer som mobbing og vold i nære relasjoner.

 

 

Denne har kommet opp på sengekanten nå.

Ellen Hofsø, Dit Várok flyr

Leseeksemplar fra ČálliidLágádus

 

Jeg leste og likte svært svært godt nok 1 i september, Messe for de navnløse.

Jeg skal lese den ferdig i dag, omtale kommer.

Liker du romaner om samenes historie, da må du bare lese disse.

Nå er jeg klar for bok 2 og den skal definitivt leses denne måneden.

 

 

Fra omslaget:

Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.

Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.

Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.

På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege

 

 


Oktober:

Emilia Hansen, Vinterbaderen

 

 

 

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Juni:
Juli:
August/september:

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Gunnar Staalesen, Hundreårstrilogien som ble til 5 bøker.

Jeg liker historiske bøker.

Når Staalesen ga ut det som ble kalt Bergenstrilogien tenkte jeg at den må jeg bare lese.

Men de er tykke de bøkene.

Og så stod de der da og blomstret i hylla.

Så kom en fjerde bok, som skulle avslutte det hele.

Den var jeg så heldig å få et Leseeksemplar av fra Gyldendal.

Nå var jeg klar.

Men så kom jeg ikke i gang.

Og nå forstår jeg hvorfor!

 

Nå har det nemlig kommet en ny, en forløper til de fire.

Nå har jeg en komplett samling.

I dag fikk jeg den også som Leseeksemplar fra Gyldendal.

Den skal inn i novemberstabel og den skal prioriteres.

Da vil jeg være i gang.

En bok i måneden og vinteren vil være over.

Jeg gleder meg.

 

 

Bilder og tekst under bildet, hentet fra Ark nettbokhandelen 

Takk til Gunnar Staalesen.

 

Fra omslaget: Gunnar Staalesens hundreårstrilogi ble omtalt som verdens lengste kriminalroman da den utkom.Bøkene beskrev utviklingen i Bergen gjennom et helt hundreår, samtidig som drapet på Konsul Friman nyttårsaften 1900 og etterforskningen av drapet gjorde dette til et krim-mysterie som strakk seg gjennom hele hundreåret. Drapet ble ikke oppklart før i siste bind og da var vi kommet til 1999. Siden har Staalesen skrevet en fortsettelse på historien som tar for seg de første 20 årene av 2000-tallet. Felles for alle disse bøkene er den enormt gode mottagelsen hos både lesere og anmeldere og nettopp derfor er det bare å glede seg til å lese hva som skjedde i forkant av denne store fortellingen. 1899. Preludium er et gripende forspill til den store og fasinerende romanserien.

I 1899. Preludium tar Gunnar Staalesen oss tilbake til Bergen og inngangen til 1900-tallet: Bergen er en by i vekst og omveltning og Staalesen forteller dette slik bare han kan, gjennom personlige skjebner i Bergen, på vei inn i det 20. århundret. To brødre fra Eksingedalen søker lykken inne i Bergen, men møter realitetene i en by og en tid preget av dype sosiale skiller. Trofaste Staalesen lesere vil få et etterlengtet gjensyn med 1900-trilogiens femme fatale, Maren Kristine Pedersen. I 1899. Preludium får vi fortellingen om hvorfor livet ble som det ble for Maren Kristine.

Samtidig møter vi to unge politibetjenter, Ole Berstad og Christian Moland. De står overfor to mistenkelige dødsfall på hver sin kant av byen som må undersøkes. To døde unge menn, to saker, tilsynelatende uten noen sammenheng. Uten å røpe for mye kan det nevnes at Berstad og Moland finner spor i de to sakene som fører i samme retning, i retning konsul Frimann.

Men ved siden av kriminalsaken er det andre handlingstråder som er vel så sentrale. Det utspiller seg et forbudt kjærlighetsforhold i skjul for omgivelsene, i en tid da et slikt avvikende følelsesliv både var straffbart og skambelagt.

Med sin sedvanlige teft for historiske detaljer og menneskelige drama har Staalesen skrevet et gripende forspill til sin store romanserie.

 


Fra omslaget!Den første natten i det 20. århundre blir konsul Carl August Frimann brutalt slått ned og drept. Saken blir etterforsket og får sin tilsynelatende oppklaring. Men var det egentlig slik det skjedde? Med et fargerikt historisk bakteppe får leseren følge et knippe av personer og viktige hendelser i Gunnar Staalesens romantrilogi fra Bergen på 1900-tallet. Og bakom slynger hele tiden den uoppklarte mordgåten fra nyttårsnatten 1900 seg …

Fra omslaget! I oktober 1932 blir en mann funnet druknet i Puddefjorden. Saken blir etterforsket som et mystisk dødsfall, og spørsmålet dukker opp: Har det noen sammenheng med det uoppklarte drapet på konsul Frimann, natt til 1. januar 1900? I andre bind av Gunnar Staalesens planlagte trilogi om vårt århundre, 1950. High Noon, tas trådene fra den første saken opp igjen, og på ny må spørsmålet stilles: Hva var motivet den gang og nå? Og – kan den skyldige ennå avsløres?

 

Fra omslaget: Tredje bind i Gunnar Staalesens trilogi om det 20. århundre begynner med etterlysningen av den elleve år gamle Veslemøy Heggøy, som ble borte fra sitt hjem i bydelen Landås en torsdag i oktober 1962. En sak for politibetjentene Nymark, Vadheim og Lyngmo. Samtidig er det noen som ikke kan slippe taket i drapet på konsul Frimann natt til 1. januar 1900 …

 

 

For Varg Veum blir ingen sak foreldet. Heldigvis for dem det gjelder, og heldigvis for leserne, som kan glede seg til å la seg rive med av Gunnar Staalesens gylne penn.

Gunnar Staalesens romanverk Hundreårstrilogien endte med at Varg Veum greide det umulige. Det som ingen andre hadde klart på hundre år: Å oppklare drapet på konsul Frimann. Drapet fra nyttårsaften 1899 var glemt av de aller fleste, men kommer Varg Veum over en gammel, uløst sak, er det bare en ting som gjelder. Saken må løses, uansett hvor gammel og foreldet den måtte være. Og i Bergen finnes det en uløst drapssak til, mer om det senere.

I en klasse for seg
Som krimforfatter er Gunnar Staalesen i en klasse for seg, hele to ganger har han vunnet Rivertonprisen. Som om ikke det skulle være nok, har Varg Veum som eneste fiktive person også vunnet Rivertonklubbens ærespris.

Nå har Staalesen tatt for seg de tjue årene som er gått siden årtusenskiftet, og som du vet, har det vært noen svært begivenhetsrike år. Ikke bare i Bergen, men i hele landet, for ikke å si verden.

Historieforteller av rang
I Hundreårstrilogien framsto Staalesen også som en historieforteller av rang, der han tok for seg Bergen gjennom et helt århundre. Nå har Staalesen tatt for seg de tjue årene som er gått siden årtusenskiftet, og som du vet, har det vært noen svært begivenhetsrike år. Ikke bare i Bergen, men i hele landet, for ikke å si verden. For det er akkurat det som har skjedd. Avstandene er kortere, hendelser griper inn i livet vårt på tvers av landegrenser på en helt annen måte enn tidligere.

Så nær oss
Det nye hundreåret ble innledet med terrorangrepet på USA og alt det førte med seg for en hel verden. Ti år senere var det Norge som skulle bli rammet av terrorhandlinger. Staalesen beskriver ikke bare hvordan ungdom og  lokalsamfunn ble direkte rammet av ugjerningene, det som virkelig er tankevekkende, er beskrivelsene av hvordan unge mennesker skal bli påvirket av handlingene i mange år framover. Samtidig nærmer oljealderen seg slutten, og kampen står om miljø, klima og fundamentalisme. Mot dette bakteppet veves en handling av sterke følelser, gammelt hat og nag, følelsesmessige forlis, personlige tragedier og drømmer om kjærlighet. Her følger vi representanter for  familiene Nesbø, Brandt, Moland – alle kjent fra Hundreårstrilogien – og flere andre gjennom de siste tjue årene av norsk og internasjonal historie, fra årtusenskiftet til koronaåret 2020.

Drapet på Isdalskvinnen i 1970 ble aldri oppklart. Kan Varg Veum løse den mystiske drapsgåten?

En helt vi kan stole på
Men tilbake til et uløst drap. For det ville selvsagt ikke vært en Gunnar Staalesen-roman om ikke en gammel ulv lusket gjennom bygatene. Varg Veum har vært med Gunnar Staalesen helt siden 1970-tallet, og det har han ikke tenkt å gi seg med. Mens det var et fiktivt drap Varg Veum løste i Hundreårstrilogien, er det denne gangen en høyst reell kriminalsak han går løs på. Drapet på Isdalskvinnen høsten 1970 er aldri blitt oppklart. Hvem var hun, hvorfor ble hun tatt av dage og ikke minst av hvem? Teoriene har vært mange, og ny teknologi har gjort det mulig å komme nærmere svaret på hvem kvinnen var og hva som skjedde med henne. Men det er likevel en ting man aldri skal undervurdere, observasjonene til dem som har hatt med saken å gjøre – og ikke minst Varg Veums evne til å lokke fram opplysningene.

Der er han like sikker som alltid.

 

Så fikk jeg en opplysning om at det finnes en sjette bok i tilknytning til denne serien.

 

Mange har lest Gunnar Staalesens romantrilogi om det 20. århundre. Like mange er blitt fascinert av beskrivelsen av Bergens dramatiske historie, fra århundreskiftet over den store bybrannen i 1916, arbeidskonflikter i mellomkrigstiden, bombing og eksplosjonsulykke under okkupasjonen 1940.;45 frem til etterkrigstid og fremveksten av 1950- og 60-tallets drabantbyer. I denne boken hentes det frem en unik samling fotografier som viser denne utviklingen, der endringene i bylandskapet trer frem i tydelige bilder. Samtidig gir de et fascinerende blikk inn i norsk hverdagsliv i hele det 20. århundre. Detaljerte og kunnskapsrike billedtekster utdyper og forstørrer det bakgrunnsteppet Staalesen har brukt for de tre romanene og gir slik muligheten til ytterligere fordypelse i stoffet. Grafisk formgiver Jo Gjerstad (f. 1953) har vært Gunnar Staalesens lokalhistoriske konsulent under arbeidet med trilogien. Han har selv publisert en rekke arbeider av lokalhistorisk art. Her henter han frem godbiter fra sin rike, private samling av historiske fotografier og øser i fyldige billedtekster av sine kunnskaper om Bergens historie. Alle billedoppslagene knyttes til aktuelle utdrag fra de tre romanene. I tilegg inneholder boken en rekke kart over Bergen og omegn, før og etter brannen i 1916, i senere epoker, og dessuten av sentrale bydeler i bøkene, som Møhlenpris, Nordnes, Fyllingsdalen og Landås. Disse er utarbeidet av Sverre Mo, tidligere pressefotograf og karttegner i Bergens Tidende, som selv har utgitt en serie kartbøker fra Bergen og Vestlandet. Et tredje innslag i boken består av komplette og oversiktlige slektstavler for alle de sentrale familiene i verket, også disse utformet av Sverre