Nå er det mer smitte rundt oss enn noengang, men likevel er det åpent.
Og vi møtes sammen med andre mennesker.
Det er utrolig deilig selv om covidspøkelset er i bakgrunnen.
Vi kjørte til Kleive, ca 3 mil fra Molde.
Der var det alternativmesse.
Det er så mye man har lyst til å prøve når man er på en slik messe.
Det er lett å bli revet med, for det er mange spennende tilbud.
Da er det om å gjøre å holde tunga beint i munnen så man ikke kommer hjem med tom pengebok.
Det er en liten messe dette, så det var ikke så mange foredrag.
Men en trommereise fikk vi med oss.
Det var en fin opplevelse.
Det var flere som ikke hadde vært med på det før, så det tyder på at nå er flere blitt interessert i det spirituelle.
Fra programmet:
Hei, mitt navn er Jim Flatjord. Har med krystaller, kraftstaver og smykker til salgs. Har også med noen trommer. Legger kort å gir intuitiv healing der. Chakrabalansering og energiforhøyninger er å mulig å få. Trommereiser der du kan møte ditt kraftdyr eller gi slipp på noe.
Fra YouTube
Det var en fin trommereise.
Selv følte jeg at jeg hadde med meg en hjort som kraftdyr, men plutselig ble den til et rådyr.
På vei hjem, sprang tre rådyr over veien foran bilen vår.
Det rare var bare at rådyret mitt, ikke ville være med hjem igjen.
Det la seg ned og døde.
Vel, det tolker jeg som at det hadde gjort sin jobb og et det er noe nytt på vei, som jeg går over i en ny epoke.
Flatjord forklarte det med kraftdyr så fint med at vi nærer oss på de energiene dyret utstråler.
Det er det samme jeg nettopp lærte om krystallene.
Bildene av dyret eller krystallen setter i gang en intensjon inni oss om å nå de energiene.
Men nå er jeg ihvertfall ferdig med første julebok.
Siri Østli, Adventskalenderen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Å skrive omtale om denne er ikke lett. Skal jeg være ærlig og oppriktig som jeg prøver å være, er det mye å sette fingeren på her, i forhold til hva som er realistisk. Jeg forstår at forfatteren prøver å gjøre det småhumoristisk og koselig, for det er en julebok som skal kun være avslappende, men kunne det ikke vært skrevet litt mer virkelighetsnært?
Jeg liker Fie og morer meg over Hund, men det er som om alle utfordringer er så konstruerte at jeg ikke tror på de.
For en som er pirkete som jeg er, så er dette ikke rett type bok.
Men er du ikke pirkete og elsker lett koselitteratur før jul eller i julen, da tror jeg du skal lese Adventskalenderen.
For det er en varme her også og særlig slutten syntes jeg var fin. Så jeg ender opp med at det er en fin bok, hvis du ikke er pirkete og småvanskelig, som jeg kan være.
Fra omslaget:
Adventskalenderen er en sjarmerende og rørende juleroman fra den norske feelgood-dronningen Siri Østli.
En helt ordinær tirsdag forteller mannen til Fie at han vil skilles. Han er tannlege, og i mange år har Fie vært ektemannens trofaste tannlegeassistent. Nå blir hun forvist til en liten og utrivelig loftsleilighet på den andre siden av byen. Fortvilet over at livet brått er snudd opp ned, forsøker Fie å dempe sorgene med beroligende tabletter. Den voksne sønnen er flau over morens sammenbrudd og tar ikke telefonen når hun ringer.
Det er søsteren Sara som vekker Fie og nærmest forlanger at hun tar grep. Hun gir Fie en utfordrende adventskalender. Det skal vise seg å bli en opplevelsesrik, til tider overveldende, men ganske fin adventstid likevel.
Nå leser jeg:
Kristin A. Norenberg, Med hjertet som gps
Leseeksemplar fra forfatteren.
Denne ligger øverst og det er selvfølgelig fordi jeg gleder meg veldig til å lese den. Dette er jo mitt største interessefelt. Jeg prøver så godt jeg kan å følge hjertet og det leder meg til mange nydelige opplevelser.
Jeg likte svært godt den forrige boken hennes, Balansekvinnen, som også er basert på hennes egne erfaringer.
Hvem spør du når du skal ta små og store valg i livet? Spør du alle andre, eller lytter du innover og til deg selv? Hva med intuisjonen, ditt indre kompass, stoler du på det?
I denne boken får du nærkontakt med hjerte og sjel og en høyere bevissthet i alt du gjør. Dette kan gjøre at du ser annerledes på livet og døden og får større tro på hva du faktisk har av egne evner og muligheter. Du henter frem din indre visdom og opplever ro og balanse.
Vi følger forfatterens personlige reise og får mange eksempler på hvordan kontakt med energier, guider og hjelpere bidrar til å gi livet mening og magi. Du blir blant annet tatt med til en sjamanprest i Machu Picchu, pilgrimsvandring i Maria Magdalenas fotspor og merkelige sammentreff. Mange sterke historier som viser hvordan du kan oppdage ditt indre skattekammer.
Denne boken gir deg inspirasjon, ny innsikt og ulike verktøy i form av intuisjonstrening.
Og
Stacey Halls, Heksejakten
Leseeksemplar fra Gursli-Berg forlag
Denne ser spennende ut. Jeg ville jo vært mest sannsynlig brent på bålet selv hvis jeg hadde levd på 1600~tallet, i og med at jeg driver med både healing og mediumskap.
Fra omslaget:Fleetwood Shuttleworth er 17 år og ser døden i hvitøyet. Som husfrue på den store herregården Gawthorpe Hall, har hun til gode å føde et levende barn og gi sin utålmodige ektemann en arving. Hun vet hun ikke vil overleve et svangerskap til.
Ved en tilfeldighet møter Fleetwood den unge og mystiske jordmoren Alice som lover å hjelpe henne med å føde et sunt spedbarn. Men så blir Alice anklaget for hekseri, og Fleetwood risikerer alt for å hjelpe henne. Men er det mer ved Alice enn det man kan se med det blotte øye?
I en tid preget av beskyldninger og mistanker, er det å være kvinne det farligste av alt. Med den historiske rettsaken mot Pendle-heksene i Lancaster i 1612 som bakteppe, bygger denne romanen på historiske personer mens den utforsker livene og rettighetene til kvinner på 1600-tallet. Heksejakten er er en skarp og medrivende skildring av den brutale måten kvinner ble behandlet på i et patriarkalsk og overtroisk samfunn i skjæringspunktet mellom kristendom, gammel folkekunnskap og moderne tider.
Jeg vet nemlig at hvert eneste valg jeg tar, påvirker dagen min.
Og jeg kan live deg at i utgangspunktet kan jeg være ganske så negativ.
Jeg må derfor arrestere meg selv ofte.
Jeg må gripe tanker og ord og få snudd de, så de gagner meg bedre.
Og Neida, jeg hører deg nok, vi skal ikke fortrenge og late som om alt er rosenrødt.
Å legge det negative på lager, vil gjøre det sterkere og vondere.
Vi skal akseptere det som er vondt og få det ut.
Men……. Vi skal ikke flytte inn i det.
Hele dagen blir vi stilt overfor valg.
Hva gir du ditt fokus.
Møter du en sur medarbeider på en butikk.
Hva gjør du?
Forteller du det til alle du møter?
Lar du det fylle dagen din med irritasjon?
Vil du ved å gjøre det, bedre situasjonen?
Nei, ikke bare ødelegges de minuttene sammen med det negative mennesket, men du selv velger å gjøre det mye verre, ved å ha fokus på det lenge etter at du har gått derfra.
Da kan du ikke klandre vedkommende.
Det er ikke denne som har ødelagt dagen din, det er du selv.
Du kunne heller valgt den veien som het: Rist litt oppgitt på hodet, vær glad du ikke er sånn selv, smil.
Hele tiden står vi i et veikryss og må velge hvilken vei vi skal gå.
Kanskje er du midt i en vond konflikt.
Du grubler og grubler, dag og natt.
Hva skjer da?
Jo det blir vondere og vondere, konflikten øker i styrke.
Ta det heller tid til å visualisere løsninger.
Se for deg at den beste løsningen skjer.
Velg veien der det står: Jeg sender gode tanker til at det løser seg på best mulig måte.
Selv om du kanskje ikke får det slik du ville ønsket det, er der likevel bedre for kroppen din.
Bare tenk hvis du er irritert på noen du bor sammen med.
Vedkommende har sagt noe du ikke liker.
Eller så gjør denne ting feil i forhold til hva du måtte ønske.
Du irriterer deg over dette.
Det vokser og vokser.
Plutselig er det flere ting som er irriterende.
Du snakker om det, tenker på det, mer og mer.
Til slutt er det som egentlig var en liten ting, blitt til et fjell du ikke kommer over.
Hvor mange parforhold går i oppløsning tror du, fordi man fokuserer på det irriterer en, istedetfor å tenke hva kan jeg gjøre for at det skal bli bedre?
Blir det bedre av at jeg går og sutrer og klager?
Eller kunne jeg valgt veien: Hva kan jeg gjøre som gleder den andre i dag?
Hver morgen når jeg står opp, begynner jeg å ta valg.
Noen er jeg blitt god på, andre har jeg fortsatt noe å forbedre.
Jeg er et menneske, ingen robot.
En av tingene jeg må skifte fokus på, er når jeg åpner øynene.
Jeg er nemlig oftest negativ i det jeg slår øynene opp.
Eller rettere sagt, når jeg burde åpnet øynene.
I dag våknet jeg, så på klokka, 8.
Nå passer det å stå opp, sa stemmen inni meg.
Jeg orker ikke svarte jeg, bare litt til, øynene ville liksom ikke opp.
Jeg gjorde et lite helhjertet forsøk, bare for å overbevise meg selv om retten til å kunne ligge lenger.
Ergo døste jeg bort en time til.
Noe jeg ikke hadde behov for i dag.
Det fortalte nemlig kroppen meg, men jeg valgte en annen vei.
Bagatell, sier du.
Nei, er ikke det, for jeg kunne stått opp og så slappet av i stolen min, den timen.
Det hadde vært bedre for meg.
Sover jeg for lenge, blir jeg tung i hodet, nedstemt og mindre energi.
Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men min kropp vet når det gagner meg best å stå opp.
Men opp kom jeg, og nye veikryss dukker opp.
Skal jeg følge skiltet der det står, uff du sitter der alene hele uken?
Eller skal jeg velge: Denne uken kan du kose deg akkurat som det passer deg, heldiggrisen.
På et skilt står det: Du orker ingenting, ikke trimmer du og lite aktiv er du, udugelig.
Men se der, på et annet står det: Heldige du som har bøker å lese, blogg og mange som følger deg, kan bruke dagen din til å inspirere andre, sende healing og bruke evnene dine.
Hele tiden velger vi.
Noen ganger går vi oss bort og ikke finner riktig vei.
Det kan være tungt, men desto gladere blir vi når vi kommer inn på riktig spor igjen.
Livet er aldri en dans på roser til enhver tid.
Vi får noen trøkker som smeller oss ned.
Men tankens kraft er det mektigste verktøyet vi har.
Bruk det riktig.
Se for deg de ulike skiltene i hvert eneste veikryss du møter.
Jeg har ei venninne som er super til å tipse meg om bra ting. Av og til er jeg litt negativ i utgangspunktet, men hun kjenner meg så hun tar ikke det så tungt.
Varmeteppet jeg elsker svært høyt var et slikt godt råd som jeg var litt negativ til, men som jeg bestilte likevel.
Denne uken fikk jeg to flotte tips. De var så bra at jeg ble ikke negativ et sekund, men kastet meg rundt og bestille momentant.
Det ene var kasser med økologisk dyrkede grønnsaker. Dyrket en times kjøring unna men kan hentes på Åndalsnes, 5 min unna.
Jeg gleder meg til våren når jeg kan teste det. For en inspirasjon. Man kan velge mellom hver eller annenhver uke, vår, sommer og høst. Jeg valgte annenhver og alle tre sesongene og greier nesten ikke å vente, for det blir bra.
Se på det bildet! Ser det ikke amazing ut? Kr. 300,- for ei kasse, kr 250, hvis du tar hver uke alle sesonger, men det er litt for mye for meg.
Årets siste grønnsakskasse! Nr 21, uke 43: Mizuna, sellerirot, gulløk, hjertesalat, mikrogrønt, kimchi, tatsoi og pak choi, grønnkål, rødbeter og jordskokk.
Jeg har ikke blitt sponset for å reklamere. Jeg betaler selv, bare så det er sagt.
Jeg bruker nesten ikke kosmetikk. Ingen kremer eller parfyme. Jeg tror det beste for både kropp og miljø, er å bruke minst mulig.
Noe må jeg imidlertid bruke, som solkrem. Jeg smører meg ikke på kroppen om jeg har litt tørr hud, for etter en tid, ordner kroppen opp selv, så fremt det ikke er ekstremt.
Så får jeg altså tips om at det produseres naturlige hudkremer og andre ting som er laget av ingredienser fra naturen. På Åndalsnes. Altså midt foran øynene mine, uten at jeg har oppdaget det.
Nå skal det testes.
Bor du ikke her, spiller det ingen rolle, for hun sender i posten hvor det måtte være, så prøv gjerne du også.
Det ser lekkert ut.
Jeg har eksem i ansiktet og det brer seg mer og mer. Jeg flasser og blir sår. Jeg smurte meg flere ganger i går med kamillebalsam og det sluttet etterhvert å klø, så jeg er optimistisk.
Jeg leser nå at også det er en betennelsestilstand i kroppen, så det blir gyselig spennende å prøve Berit Nordstrands omstart 30 over nyttår. Jeg har jo igjen måtte bruke antibiotika og det står at det kan forverre eksemet. Godt mulig det er noe som må på plass igjen i tarmfloraen. Jeg har jo gumlet antibiotika jevnlig siden jeg var barn, på grunn av stadige infeksjoner.
Jeg er også vanskelig å ha med å gjøre når det gjelder lukt. Jeg liker ikke sterke lukter, kan ikke fordra parfyme. De produktene jeg kjøpte nå, hadde en mild og fin lukt, som til og med jeg, synes er ok.
Kamillebalsam: Følsom, irritert og kløende hud trenger veldig skånsom pleie, som den får takket være denne kamillebalsamen.
Jeg laget den fordi barna mine slet med hudutfordringer og atopisk eksem, og jeg ønsket et naturlig produkt som kunne hjelpe oss. Takket være denne balsamen klarer vi å holde atopisk eksem under kontroll og mange av mine kunder melder om samme erfaring.
Med denne naturlige salven kan du kjenne den deilige duften av kamilleeng på huden din. Sheasmør skal skjemme bort selv den tørreste huden. Kamilleekstrakt kan berolige, lindre og jobbe veldig bra med hudproblemer.
Salven kan brukes til å lindre tørr, irritert og kløende hud og passer for barn fra 2 år. Den er også egnet som 100% naturlig og nærende håndkrem, nattkrem eller kuldekrem.
NB! Du kan velge mellom to størrelser: 35 ml og 50 ml. Velg størrelsen ved å bruke knappen “Volum”.
Den vil jeg ha på nattbordet for å se om den kan gjøre pusten min bedre om natta.
Timiansalve:
Lider du av tett nese? Barnet ditt får ikke å sove på grunn av tørr hoste?
Prøv Timiansalve! De naturlige ekstraktene av timian, oregano og eukalyptus bidrar til å lette tette luftveiene og nesen. Salven gir en behagelig og frisk følelse ved tette luftveier når den påføres under nesen, og samtidig smører og beskytter den huden. Ved forkjølelsessymptomer og hoste smøres den på brystet og ryggen.
NB! For barn under 2 år er det lurt å bruke hudpleie uten eterisk olje. Om du vil smøre timiansalve på småbarn, skriv meg i kommentarfeltet ved bestilling at du ønsker salve uten eterisk olje som er mildere, men trygg for de minste barna. Ingenting skjer selv om produktet havner i munnen – noe som ofte skjer med små barn, som liker å smake på alt.
Norskprodusert, sertifisert, med nøye utvalgte og trygge ingredienser
Deodorant:
Etter at jeg fant ut at jeg hadde aluminium i kroppen, gikk jeg over til å bruke deodorant uten aluminium. Det er ikke mange som er det, men de har to på apoteket.
Det blir spennende å prøve denne.
Naturlig deodorant sitrus: Sliter du med å finne en deodorant med trygge ingredienser som virkelig fungerer? Gjerne økologisk for en god samvittighet? Hva med å føle seg fresh fra dusj til dusj?
Denne naturlige deodoranten er nok det du har lett etter. Den nøytraliserer effektivt kroppslukt, absorberer fuktighet og har en herlig duft av sitron som passer til alle! Ingen aluminium, ingen syntetiske stoffer som propylene glycol, parabener, eller kjemiske antibakterielle tilsetninger.
Sett deodoranten under armen i 2-3 sekunder, varmen gjør at det smøres lett.
Den er drøy, så du kommer langt med lite.
Inneholder økologisk kakaosmør som beskytter og bløtgjør huden. Det aktive stoffet er natron som hindrer grobunn for de bakteriene som lager svettelukt og maismel som absorberer fuktighet.
NB! Du kan velge mellom to størrelser: 20 ml for deg som ønsker å teste ut litt først og 75 ml som tenker best pris. Velg størrelsen ved å bruke knappen “Volum”.
Senere vil jeg teste Gourmetsoppsalt. Sopp er jo en ekstremt god smaksforsterker.
Urtesalt:
Urtesalt med hvitløk og persille jeg dyrker selv uten bruk av sprøytemidler,kunstgjødsel eller maskinelt utstyr.
Passer godt til fisk, pasta,lam, eller til å strø over poteter.
Perfekt til å lage urtesmør av.
Alle urtene er dyrket i ren natur under Romsdalsfjellene og skånsomt tørket.
Urtesaltene er i lekker glassemballasje med metallokk og etikettene har original design. Dette gjør urtesaltene mine til en eksklusiv ting å ha på kjøkkenet.
Te med urter som er spesielt gode for oss damer – marikåpe, ryllik og rødkløver. Hver av disse urtene kunne hete ”en kvinnes beste venn”, fordi de har en lang tradisjon som naturmidler som er gode for underlivet, kan hjelpe med å regulere menstruasjonsproblemer eller bidra til en roligere overgangsalder.
Alle urtene er dyrket eller håndplukket i ren natur under Romsdalsfjellene og skånsomt tørket for å bevare mest mulig virkestoffer.
Jeg er ingen tedrikker, utenom den jeg lager stort sett hver morgen av, fersk ingefær, gurkemeie, kanel, sitron, sitronmelisse og honning. Jeg innbiller meg at den er bra for det Omdal, stoffskiftelegen min, kaller betennelseslignende tilstander i kroppen.
Nå har jeg kjøpt urtete. Jeg prøvde den i går sammen med sitronmelisse og honning. Det er lite smak på den så det kan hende jeg “spriter” den opp med litt sitron. Og chili sier det i hodet mitt. Hæ? Chili? Passer det? Tja det får jeg vel bare teste da.
Te med urter som er spesielt gode for oss damer – marikåpe, ryllik og rødkløver. Hver av disse urtene kunne hete ”en kvinnes beste venn”, fordi de har en lang tradisjon som naturmidler som er gode for underlivet, kan hjelpe med å regulere menstruasjonsproblemer eller bidra til en roligere overgangsalder.
Alle urtene er dyrket eller håndplukket i ren natur under Romsdalsfjellene og skånsomt tørket for å bevare mest mulig virkestoffer.
Der har det vært så godt som stillstans i flere hundre år.
Vi gjentar og gjentar de gamle frasene.
Vel, jeg tror ikke på alle.
Når jeg begynte å få sansen for healing og forstå at det var spennende å utforske, ja da het det at dette er en gave gitt kun til noen få.
Dette er vel 10~15 år siden.
Allerede da begynte jeg å si at det er bare ikke logisk.
Ikke bare det, men tok du betaling for å bruke den gaven, ja da mistet du den.
Og selvfølgelig måtte du ta på de.
Vel nå er det blitt allmenn kjent at alle kan utvikle evnen til healing.
Det er rett og slett behandling av den energien vi omgir oss med.
Den energien får jording gjennom oss mennesker og kan formidles til god nytte for kroppen.
Ikke mister du evnen om du tar betalt og ikke må du ta på noen.
Fjernhealing fungerer akkurat like fint, over hele kloden.
Og healing er ingen tryllestav.
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sagt det.
Vi knipser ikke i hendene og simsalabim er folk friske.
Lovnader om å helbrede noen hører derfor ikke hjemme noe sted.
Det er også forbudt i følge loven om alternativ behandling.
At alle blir like gode healere, det er et annet spørsmål.
Alle har vi sangstemme men ikke alle bør synge offentlig, kan du si.
Vel, der har vi kommet et stykke på vei i utvikling.
Hvis ingen hadde begynt å tenke tanken på at dette er noe alle kan utvikle, ja da ville dere ikke skjedd.
Da ville vi fortsatt i det samme gamle sporet som før.
Hvis vi ønsker endring, må vi tørre å utfordre den allmenne sannhet.
Da er vi klar for det neste som ikke er logisk for meg.
Jeg liker at det jeg holder på med kan forklares logisk, etterhvert også vitenskapelig.
Jeg er en av de få i denne bransjen, som ikke tror at sjelen vår fyker opp og ned i ulike mennesker.
Jeg tenker hva i all verden skal være hensikten med det?
Jeg er helt sikker på at det finnes andre forklaringer.
Når egget og sædcellen smelter sammen, skapes et liv og den såkalte sjelen tar bolig i kroppen.
Det er et mirakel i seg selv.
Er det da sånn at når vi dør igjen, vil den sjelen fyke opp igjen, fundere litt på hva den har lært, få beskjed om hvor den skal neste gang?
Hvem sitter og styrer dette?
Er det et eget lite samfunn?
Da blir det til noe som jeg ikke klarer å tro på, den kan ikke forklares rasjonelt.
Du må bare tro at det er noen som sitter i himmelen og lager mirakler.
Men jeg er ikke der.
Hvis du ikke kan forklare sammenhengen, ja da skjer det på en annen måte.
Og jeg har ikke alle svarene.
Alt er energi, absolutt alt er energi.
Så jeg tenker, foreløpig har jeg ikke helt et svar jeg tror er korrekt.
Vi ser at vi arver fra våre forfedre.
I bagasjen når vi kommer til jorden, har vi århundre med liv.
Alle har vel opplevd å finne ut at de sier og gjør som sine foreldre, selv om de egentlig ikke liker det.
Traumer overleveres kropp etter kropp, i generasjoner.
Å klare å forløse denne historien, rense disse energiene, det har jeg tro på.
Hva så når vi dør?
Jo energiene vil alltid være der, det er det vi kaller ånd.
Men hva med sjelen?
Tør vi å tenke at det ikke finnes noe sjel?
Bare vår personlighet som blir preget av tidligere familiehistorie, tilfeldighet og gener, slik resten av kroppen blir det?
Og hvis det finnes en sjel, vil den da løse seg opp og gå tilbake til sjeleriket?
Der kan så energiene av tanker og erfaring, spres til felles utvikling og nye barn vil komme til verden, mer utviklet enn vi var det?
Slik min oppfatning er akkurat nå, er det lettere å forstå, at menneskesjeler spinner på en viss frekvens og at frekvensen heves jo mer vi tilfører erfaring fra ulike liv.
(Siste setning dalte ned i hodet mitt som en ny tanke akkurat nå og gir gjenklang, hmmmm)
Ja for barn som blir født i dag er annerledes enn for hundre år siden?
Ville de blitt det hvis bare noen blir gjenfødt?
Vel det forskes.
Nasa vil gjerne kunne gjøre seg nytte av denne energien i universet.
Det er mer jeg ikke tror på.
Veldig mye er skapt av de som vil tjene penger.
Det finnes hundrevis av healingteknikker.
Alle vil ta patent og få millionene til å klinge i kassa.
Energihealing, Reiki, Hvit tids healing, reconnective healing, den lilla flammen, Soul body fusion, ja det er bare å ramse opp.
Mange har behov for å ha noe å støtte seg til mens de lærer.
Kurs er ok, både for å utvikle seg og møte andre likesinnede i et felleskap.
Men du er ikke nødt til ikke betale for noe som helst, hvis du ikke ønsker det.
Bruk intuisjonen din, bruk intuitiv healing, akkurat slik det føles riktig for deg.
Ikke vær opphengt i at det må gjøres på en bestemt måte, du betaler tusenvis for å lære.
Snåsamannen og Marcello Haugen, to flotte healere, tror ikke de har gått kurs.
Å lære om etikk og moral, er kanskje mer viktig.
At det er ikke alt du bør si, ikke gi lovnader, taushetsplikt, vær varsom og ydmyk.
Trodde du dette var alt?
Neida, jeg gir meg ikke.
Jeg tror på energichakraer, men jeg tror ikke de har farger.
Hvorfor?
Fordi jeg tror fargene kun er et arbeidsredskap.
Det er praktisk å sette farger på de,
Men farge er lys, lys er energi, hver farge har sin frekvens, farger er god healing.
Derfor er det ikke logisk at et chakra har en bestemt farge.
Igjen tilbake til det logiske ikke sant?
Hvorfor må de ha en farge?
Allerede tror jo noen at hjertechakra er rosa mens andre sier det er grønt.
Ja noen har en gang satt de fargene på de og mange har tjent gode penger på det.
Men har det rot i virkeligheten?
Jeg tror ikke det.
Kan du forklare det logisk for meg, lytter jeg gjerne.
Hva med krystaller?
Alt man liksom kan bruke krystaller til?
Jeg så til og med en krystall du skulle bruke hvis du skulle finne deg en ny mann.
Jeg tror på kraften fra krystaller.
De avgir energi.
Ulike krystaller har ulik energi og kan nok være fine å bruke.
Akkurat det betviler jeg ikke.
Men bruk din egen intuisjon når du plukker krystaller.
Ofte vil du da plukke steiner som passer deg, helt intuitivt.
Men vær klar over at du også samtidig bruker klarsyntheten din?
Hvor sannsynlig er du at du plukker en krystall som tusenvis før deg har sagt at er bra for det eller det?
Leser du energiene fra steinen eller plukker du opp info?
Hvis du plukker en krystall som skal gi deg god selvtillit, hvordan vil hjernen din reagere på det utsagnet?
God selvtillit, god selvtillit, kanskje får jeg bedre selvtillit.
Vel, bare ordene i seg selv, er kognitiv terapi og vil hjelpe deg.
Og ja, igjen et fint hjelpemiddel.
Om det er krystallen i seg selv som har mirakuløs effekt, har jeg ikke hatt noe tro på.
Men jeg kjøper krystaller og steiner og plukker dem også, intuitivt og tror på at de avgir energi.
Og i det jeg skriver dette innlegget, ser jeg at Runar Halonen har hatt gratis livesending sammen med Marianne Behn.
Hun har jo jobbet med krystaller i årevis.
Noe sier meg at jeg skal høre på dem, før jeg skriver ferdig.
Og Eureka, der sier Halonen noe som for meg gjør det hele mye mer logisk.
Han sier at han kjenner på kroppen når Behn snakker om en krystall uten at han har en selv.
De snakker om at man da kobler seg på energiene til den krystallen, ikke bare den man holder i hånden, men energien til den krystallen der den ligger i jorda.
Da snakker vi det jeg tror på.
Da er det å fokusere på ….energi…., både energien fra steinen, men også fra fargen i den steinen.
Det er altså nok å se bilder av steinen eller bare tenke på den.
Da fikk jeg et fantastisk fint eksempel på hvordan jeg jobber med min utvikling.
Det jeg skal tro på, må kunne forklares.
Bruk fornuften din.
Selv om en guru har sagt noe i 40 år eller hundre, betyr det ikke at det medfører riktighet.
Er det logisk at det er sånn?
Vi er ikke nødt ikke betvile alt, slik jeg liker å gjøre.
Jeg er en som liker å vri og vrenge litt på det meste.
Gå for det som er din sannhet, men tør også å tenke litt nytt.
Kanskje tar du feil, kanskje tar jeg feil.
Det spiller ingen rolle, men det er sterk energi i nye tanker.
Og vi trenger nytenking, ikke bare gå i hælene på gamle mestere.
Og hvis vi aldri tør å tenke en ny tanke, da vil vi ikke utvikle oss.
Kan vi ikke bare ha det som vi alltid har hatt det, spør du kanskje?
Nei vi kan ikke det.
Hele menneskeheten åpner nå opp.
Barna som vokser opp i dag er mye åpnere.
Skal vi få ut kunnskapen til alle de som i dag nekter å tro, må vi gi de fakta.
De må få logiske forklaringer på hvordan alt henger sammen.
Vel, det har vi ikke i dag, så lenge det er relatert til en guddommelig instans ikke alle vil tro på.
Heldigvis forskes det mye, så en dag vil de legge frem bevisene.
Enn så lenge, liker jeg å være skeptisk til mye og finne min egen logikk.
Jorden er rund og snart skal jeg ut og fly.
Hurra for alle nye tanker og de som tør å tenke dem.
I dag
Ps. Jeg tror ikke på djevler og demoner, på klebeånder, på avdøde henger igjen heller, men det må vi ta en annen gang.
Jeg har to ganske så uskyldige spill jeg er hekta på.
Candy Crush og Township.
Mange synes det høres teit ut å spille slike pc-spill.
Man kan se de himler med øynene og synes du er litt tåpelig.
I starten når jeg kom på fb, hadde jeg spilt pc-spill i årevis på andre plattformer, som den eneste i venneflokken.
Etter Facebooks inntreden derimot, har veldig mange forstått at det faktisk er gøy.
Det er tankeflukt, avkobling.
For meg som ofte har et hode som er kaotisk, gir det meg ro.
Hvis du velger rolige spill selvfølgelig, ikke action.
Det skjerper også hjernen min.
Mange legger jo kabal eller løser kryssord, det er egentlig det samme.
Candy Crush er vel det Facebook spillet som er mest spilt i verden.
Jeg har prøvd mange andre, men det er det eneste jeg ikke blir lei av.
Legger du kabal, gjør du om og om igjen det samme.
I Candy Crush får du hele tiden nye brett du skal løse.
Noen er enkle, andre strever du med i dagesvis.
Ofte må du bruke hjernen litt og finne ut den beste måten å løse det på.
Akkurat nå er jeg på brett 7452.
Vi er også på lag, 5 personer.
Når vi oppnår felles mål, får vi hjelpemidler vi kan bruke når vi står fast.
Begge spillene jeg spiller, kan man spille uten ekte penger.
Men det er mulig å bruke penger så har man tendens til avhengighet, bør man nok skygge banen.
Man kan kjøpe ekstra trekk, hjelpemiddel osv.
Her er feriebyen min
Det andre spillet, Township, er helt annerledes.
Der bygger jeg by, har fabrikker, sender fly, tog og helikopter.
Egentlig er jeg litt lei der innimellom, for jeg har bygd ut hele området mitt.
Det som holder meg der er laget mitt og oppgavene vi gjør sammen.
Vi er 30 personer, fra hele verden, alle verdensdeler.
Vi har en chat der vi kommuniserer med hverandre.
Jeg vet derfor at i Israel, der påtvinger myndighetene nå alle innbyggere å ta den tredje vaksinen.
I Australia har de nettopp fått åpnet opp etter enda en lockdown og barna er glad for å møte vennene sine.
I Sudan i Afrika, der har myndighetene stengt Internett så medlemmet derfra, får ikke spille nå.
Mange av oss har spilt sammen i mange år, mens andre kommer og går.
Gjør de ikke oppgavene sine eller de er ufine, da sparket jeg de på rævva ut.
Det er ganske interessant dette med kommunikasjon når det bare kan gjøres skriftlig og med mennesker fra hele verden.
Språket er engelsk så jeg praktiserer engelsken min hver dag.
Og de engelskspråklige ler litt innimellom av knotingen min, men det er bare gøy.
De skriver jo alt fort og greit mens jeg baller meg inn i lange setninger.
Men det er kjekt.
For meg som sitter mye i ro og alene, er dette fint tidsfordriv.
Men jeg blir litt hekta innimellom når vi har oppgaver og da blir det færre bøker lest.
Men jeg kan ikke bare lese, da blir også det kjedelig.
Den egyptiske delen og fornøyelsesparken.
På bildet ser det jo dødt ut, men når vi spiller vrimler det av mennesker og dyr her. Noen av boligområdene. Man bygger det opp akkurat som en ønsker det.
Man får flere hus og fabrikker og mer område, jo høyere en er i level.
Hos meg er det overfylt og jeg kunne egentlig tenkt meg å starte på nytt, fjerne alt, men tror jeg ville angre.
Men det lille Parisområdet mitt er nytt og litt koselig da.
