Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling
I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.
Jeg har lest Kjærlighetsbrevet av Lucinda Riley. Riley skriver jo feel good. Det er en sånn sjanger man kan si mye om, men jeg liker en del av det, så fremt det ikke blir for banalt. Jeg liker å lese bøker til avslapping, særlig liker jeg feel good på ferie.
I hylla venter trilogien om de syv søstre og Engletreet og Den italienske jenta.
Kjærlighetsbrevet var fengende den, men den blir litt overdramatisert. Hvor mange pang pang, du er død liksom. Litt vel mye action som kanskje hun kunne brukt litt mer tid på. Men komplottet i seg selv var ganske så morsomt, så for meg som liker denne type bøker var den ok. Jeg likte nok Lavendelhagen hakket bedre, men gleder meg til også å lese de andre av henne. Koselesing, selv med drama og mord på mord. Lettvint løsning egentlig. Når vi ikke vet hva vi skal gjøre med noen som er et problem, så skyter vi dem, tja, kanskje ikke 🙂
Boken ble sponset og bilde og tekst under bildet er hentet fra CappelenDamm.
England sørger over den folkekjære skuespilleren Sir James Harris? død. Den unge journalisten Joanna Haslam skal dekke begravelsen for avisen sin, men i kirken må hun hjelpe en gammel dame som får et illebefinnende. Litt senere mottar hun noen dokumenter fra den gamle damen, deriblant et gammelt kjærlighetsbrev som er fullt av merkelige hentydninger.
Men hvem er de to elskende og hvilke omstendigheter førte dem sammen? Johannas nysgjerrighet er vekket og hun begynner å grave i saken. Dette skal vise seg å bli svært farlig, ikke bare for henne selv. Samtidig skjer det noe som får hennes eget hjerte til å banke fortere. Marcus Harris, barnebarnet til James Harris, er nemlig like sjarmerende som han er mystisk?
Samme dag som den kjente skuespilleren avgikk ved døden, forsvant også de berømte ravnene som har våket over Tower of London og den engelske kongefamilien i hundrevis av år. Legenden sier at dette er et varsel om monarkiets undergang
Første bok ut i oktober var Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli.
Ja, hva skal jeg si. Dette er ikke en bok for de med sarte nerver, som ikke liker spenning. Det er ekkelt når det handler om barn. Det handler om lille Mari, som mammaen kaller lille Linerle, som blir borte en dag moren er litt opptatt av sin nye kjæreste. De leter overalt, til vanns og til lands. De bruker til og med undervannsubåt, men finner ikke kroppen, bare eiendeler som klær og bamse.
Moren strever veldig, selvfølgelig, med å komme seg over tapet. Vi lesere vet at det kom en mann roende, kaller henne lille Linerle og hun tror det er pappaen sin så hun blir med han. Jeg kunne faktisk ikke legge boken fra meg, for jeg måtte ha noen sider til og så noen til og så var det ferdig og jeg likte ikke slutten, og mer er det ikke å si om den saken. Litt etter litt, tråkler man sammen historien i hodet, tror man og så er det kanskje ikke helt slik man tror likevel. Det verste er at man sitter igjen med uhyggen at dette faktisk er virkelighet for mange barn, Skrekk og gru. Anbefales på det sterkeste for alle som sover godt om natten. Noen krimbøker er veldig spennende, men morsom, for det er litt urealistisk og man kan distansere seg. Denne er spennende fordi det som skjer i boken, kan være noens virkelighet og det kryper under huden på deg.
Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes – som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet – en dag skal komme på besøk.
? Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke
stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.
? Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.
Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?
Her en søndag hadde jeg tatt opp av fryseren en svinesteik. Kjøpt for 60 kroner fordi den gikk ut på dato. Jeg hadde noen grønnsaker som burde brukes ganske så snart. Jeg hadde 5 gulrøtter, 1,5 blomkål, 2 løk, en bit kålrot, 3 champignon, litt frosne erter, makaroni, fløte.
Gryterett med surret svinekjøtt, løk, gulrot, sopp, erter, ostesaus. Servert med kokte poteter. Ris ville også vært godt eller spise den som den er, uten noe mer.
Det ble søndagsmiddagen til meg og gubben, pluss lunsj til meg dagen etter.
Lapskaus med svinekjøtt, gulrot. løk, kålrot, makaroni, brun saus
Blomkålsuppe
Jeg skar svinesteika opp i biter og surret den i to omganger.
Det første kjøttet jeg stekte, fikk surre litt sammen med gulrot, champignon, løk, før jeg hadde på litt vann og lot det koke noen minutter, 15 kanskje. Samtidig kokte jeg noen poteter. Jeg tømte så kjøtt/grønnsaker opp i en sil, så jeg fikk de delt fra kraften. Jeg smeltet litt smør, rørte inn mel og lagde så saus av kraften pluss litt fløte. Når den hadde kokt noen minutter, hadde jeg i kjøttet/grønnsakene og noen blomkålbuketter. Etter noen minutter rørte jeg inn noen skiver ost og noen grønne erter. Smakte til med salt og pepper.
Du verden her er det økning i antall leste bøker. Jeg leser nå dobbelt så mye som før. Istedetfor å sitte og glo på tv med ipaden i fanget, skrur jeg heller av og leser. Det gir meg en mye bedre ro i kroppen og jeg nyter det.
I og med at jeg nå får en del bøker jeg kan anmelde, i tillegg til de jeg har i hylla fra før, er det rik tilgang. Jeg klarer jo ikke å slutte å kjøpe, for det er jo mange nydelige impulskjøp der ute, nye forfattere å oppdage, og jeg elsker å gå på bokskattejakt, så noen kjøp ble det også nå i høst. Ei bokinteressert dame har også fått satt opp en bokhylle på kafeen i bygda, der folk kan levere og hente bøker. Og en tur innom der, førte til at tre bøker ble med hjem. Den største gleden var at jeg da fant en Isabel Allende jeg ikke hadde fra før. Jeg samler på alle bøker av henne og mangler mange.
Men da var det månedens bøker.
I påvente av nyutgivelser,måtte jeg innhente meg litt på noen forfattere. Maja Lunde gav ut suksessen Bienes historie. Den er solgt til mange land. Den stod i hylla mi og ventet på tur. I og med at hun nå kommer med bok 2 i det hun kaller miljøkvartetten, måtte jeg lese den første. Den andre blir gitt ut nå i oktober og heter Blå. Den handler om vann i alle varianter. Hun planlegger nå den 3. og i den forbindelse har hun vært på Svalbard på research.
Bienes historie var så bra som kritikerne ville ha det til. I og med at den var så oppskrytt, var jeg litt skeptisk. Men jeg gikk fra negativ til positiv, og det selv om boken også er skrevet om fremtiden, noe jeg vanligvis ikke kan fordra.
Den handler som tittelen sier om Bienes historie, fra de første bikubene ble lagd, til biene plutselig forsvinner til vi er i Kina, langt frem i fremtiden. Vi følger derfor tre ulike familier og deres forhold til biene.
Maja Lunde skriver fantastisk bra, en rik fortellerglede gjør at boken er fantastisk å lese og bør være pensum for alle leseglade.
Vil du lese mer om Bienes historie kan du klikke på linken her:
Tekst fra bokklubben. Boken er gitt meg av meg selv
Det er en lang reise Maja Lunde tar oss med på i sin roman. Vi får bli med til 1800-tallets England, til William, biologen som en gang var et forskertalent, som har fått for mange barn og kastet bort livet sitt i frøbutikk. Nå ligger han til sengs – utslitt, resignert, tom, motløs – til han en dag leser en bok om bier, og reiser seg fra senga. Ambisjonen er klar: å skape en helt annerledes – og bedre – bikube.
Vi får bli med til George, den amerikanske birøkteren som elsker gården sin, landskapet han lever i og biene sine. Han lengter etter at sønnen Tom skal interessere seg mer for biene og mindre for studiene. Og vi møter Tao, den kinesiske kvinnen anno 2098 som lever etter Kollapsen, i en verden der bier ikke lenger finnes, der det knapt finnes mat, der det også er langt færre mennesker enn i dag – fordi matmangelen er så stor og prekær. Tao, som jobber med håndpollinering, som bare har en time om dagen med sin tre år gamle sønn, men som bærer på en drøm om å kunne gi han noe mer enn hun selv har fått.
Den andre jeg måtte jeg måtte innhente meg på, var Cecilia Samartins, Los Peregrinos. Den har også stått lenge og ventet i hylla. Så lenge at jeg hadde lånt den ut. Nå lånte jeg den på EbokBib så jeg fikk lest den , før den neste Skjønnhet og Aske kom ut. Jeg leser jo alt av Samartin, for hun er en av mine favoritter.
Los Peregrinos tok ikke opp alvorlige temaer, som mange av de andre bøkene til Samartin, men den gav oss et eventyr som fortalte historien om opphavet til Jamilet, hovedpersonen i trilogien Senõr Peregrino, La Peregrina og Los Peregrinos. Jeg koste meg gjennom boken, med fortellergleden til Samartin og det er en slukebok. Lettlest og ikke så lang. Jeg ønsket kanskje at det kunne vært med litt historikk fra de tidligere bøkene, for jeg klarer ikke å huske detaljer fra bøker jeg har lest for flere år siden, men jeg forstod likevel det meste. Jeg tror derfor at for de som ikke har lest de før, vil det være fint å lese alle tre etterhverandre.
Tekst fra Bokklubben. Boken er gitt meg av meg selv
Jamilet ligger på sykehus i Santiago de Compostela etter en dramatisk brann. Kvelden før ble hennes bestefar, Señor Peregrino, skutt. I sykeværelset forteller Rosa, bestemoren Jamilet så lenge har lett etter, legenden om Faridoon og Florica. Den mauriske prinsen Faridoon bortfører en spansk bondejente til palasset Alhambra fordi han mener hun er Den Blå Rosen og utvalgt til en helt spesiell oppgave. I Alhambra venter Zoraya, den onde kvinnen ingen kjenner opphavet til. Legenden forteller den avgjørende kamp mellom ondt og godt, gir det endelige svaret på hvorfor Jamilet bærer på det store fødselsmerke, og hva merket betyr. I denne romanen oppklares alle livsmysteriene til Jamilet.
En av to favoritter denne måneden er Så det går deg godt av Elen Egeland. Kanskje er dette den boken jeg vil huske aller best, som har sett mest spor, av de jeg har lest denne måneden, men kanskje også hele året.
Denne boken likte jeg svært godt, for den rørte ved følelsene mine. Jeg følte det som hovedpersonen følte i boken, jeg kjente igjen en del av de samme følelsene fra min barndom, selv om vi ikke har lik historie.
Den handler om den lille piken Inas oppvekst, der hun er usynlig for moren sin. Moren er selvopptatt og har psykiske problemer.
Som det står utenpå boken “Et barn som blir krenket, slutter aldri å elske sine foreldre. Det slutter å elske seg selv” Vi følger Ina som voksen, når hun skal inn i huset til moren og prøve å rydde opp mens moren er bortreist. Det vekker minner i henne og Egeland skriver svært vakkert om det som er så inderlig sårt og vondt. En oppvekst der man må gå på tå hev for ikke å vekke morens sinne, der man må fortelle en annen historie enn virkeligheten så mor er fornøyd.
Så det går deg godt er en oppvekstroman. Den handler om tre søstre som vokser opp sammen med en mor med psykiske problemer. Det er tidvis en vond bok, men den er også rørende og vakker. Hvordan er livet for tre små barn, når de eneste de kan stole på er hverandre. Og den de elsker mest av alt, også er den mest ustabile og farlige.
Jørgen Jæger skriver krim og har tusenvis av lesere som elsker hans bøker. Guden er bok nummer 10 av lensmann Ole Vik,selv om han her har en mindre rolle enn han har hatt før, fordi han har sluttet som lensmann.
Boken starter spennende med et stort komplott, der byens ordfører blir skutt i det hun holder en tale, der hun forteller at stedet Fjellberghavn, nå skal bli by. Samtidig stenges inngangen til lensmannskontoret både for biler og mennesker, så de blir innesperret og flere minibanker blir ranet. Det er altså et stort, spennende komplott å ta fatt på, for teamet på lensmannskontoret.
For meg daler spenningen litt etter pangstarten og det blir ikke helt noe pageturner, selv om det igjen kommer seg på slutten. Men Jæger har ikke de bloddryppende beskrivelsene i sine bøker og det er det mange som setter pris på og det er også en grunn til at mange liker hans bøker. Jeg har snakket med flere som har gledet seg til ny bok fra Jæger så mange vil nok bli svært fornøyd over Guden.
Her er anmeldelsen jeg skrev etter å ha lest den, for de som vil lese mer.
Den 10. romanen om lensmann Ole Vik & co Det er fullt av folk på torget i Fjellberghavn når ordfører Janne Wold går på talerstolen fulgt av politistasjonssjef Marte Mellingen. Midt i folkemengden roper en skingrende stemme: «Allahu akbar!» etterfulgt av tre skudd. På scenen står ingen oppreist, og samtidig starter en serie med godt planlagte bankran. Det blir noen svært dramatiske døgn for politioverbetjent Cecilie Hopen der hun jakter på gjerningsmenn med begjær som vanskelig kan kontrolleres. I de mørkeste skygger trekker en anonym person i trådene. Han er Guden. Og Ole Vik? I denne romanen får han helt nye utfordringer privat. Dette er en kriminalroman med dramatiske hendelser og sarte menneskelige relasjoner. Guden er Jæger på sitt beste
Carlos Ruiz Zafon er en av de forfattere jeg prøver å lese alt av. Det har jeg ikke fått til, for nå har jeg oppdaget flere jeg ikke har lest. Tåkens hersker var en av de. Det er en spøkelseshistorie og de liker jeg egentlig ikke, men så ble jeg fengslet likevel. Den var spennende og jeg bare måtte lese den ferdig for å finne ut hva som skjedde og hvordan alt hang sammen. Jeg skal også lese de to neste Midnattspalasset og Skogens skygge. Jeg oppdaget også at jeg ikke har lest tredje boken etter Vindens skygge og Engelens spill. Den heter Himmelens fange, så den må jeg få tak i. Det jeg ønsker meg, bruker å dukke opp, så jeg regner med at plutselig er det bokhandlere som selger alle bøker av Zafon i pocketform.
Zafon skriver litt som om det er mysterier, det er ikke alt vi forstår og ofte er det en blanding av det som er reelt og det som tilhører det noen liker å kalle overnaturlig. Nå går jo jeg i lære for å være medium og jeg jobber med readinger og healing, så for meg er det fascinerende mye av det vi ikke kan se, som at vi leser energier både av de levende men også av de døde. Selv om jeg tror kun på det gode i det som er etter dette livet og tror det onde mest er i levende form, er det jo spennende å lese om.
Spania 1943: Krigen herjer. Unggutten Max flytter med familien til et gammelt hus som viser seg å ha sin helt egen historie, sitt helt eget liv. I enden av stranda, i fyrtårnet, bor jevngamle Roland som tør svømme ned til skipsvraket som ligger like utenfor.
Det var bare én som overlevde da skipet sank, eller er også han død …?
En intelligent, velskrevet og poetisk grøsser.
Alle elsket moren din av Toril Brekke. Tenk at jeg ikke har lest noe av Brekke før, hun har gått helt under radaren min. Kanskje fordi jeg leser mest bøker fra andre land og andre tider. Hun har gitt ut mange bøker og jeg forstår at jeg må prøve meg på flere, for hun skriver godt. Hun er en god, gammeldags romanskriver og det mener jeg med postitivt fortegn, en som forteller en god historie.
Alle elsket moren din, er om Agathe som vokser opp i Oslo, etter krigen. Moren hennes er selvopptatt og har ikke tid til Agathe eller hennes bror som kommer senere. Ingen vet helt sikkert hvem som er far til barna, for som tittelen sier, elsker alle moren og hun er flyktig. Hun er kunstnerisk, pianistinne, mest opptatt av å reise fra land til land og være stjerne. Hun har ikke ro til å være mor eller kone. Hun vil være i scenelyset og ha beundrere.
Agathe er derfor mye alene og passer seg selv og etterhvert har hun også ansvaret for å passe broren. Hun får en stefar som tar seg av dem og sørger for at de har mat på bordet, men likevel farter hun rundt uten tilsyn. Hun ønsker å bli sett av moren og hun blir veldig såret når moren tar seg av andre barn og lærer dem å spille mens Agathe er nærmest usynlig.
Vil du lese anmeldelsen av Alle elsket moren din, finner du den her:
Året er 1949. Agathe blir født inn i en fargerik familie der hver især har lengsler de bærer på i det skjulte. Men aller størst er Agathes lengsel; etter å bli sett og passe inn.
“Hvem er faren min?” Agathe spør flere ganger, men moren hører det visst ikke. Hun vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne, en pianistinne som helst ville vært et helt annet sted, på et konsertpodium i London eller Paris. Mormor, som er Agathes trygghet, måtte selv en gang gi opp drømmen om å bli operasangerinne da hun forelsket seg og ble med barn. Attpåklatten onkel Jannik ønsker aller mest å oppleve verden og slett ikke studere, slik foreldrene vil.
Vi befinner oss i Oslo på 50- og 60-tallet. Istedenfor å finne faren sin, får Agathe en ny stefar og må flytte fra mormor og morfar på Bekkelaget til et nytt boligfelt på Valle-Hovin. Der får hun gjøre som hun vil, og det hun vil, er både fantastisk og iblant livsfarlig.
Full av forventning begynte jeg så på Cecilie Samartins nyeste, Skjønnhet for Aske
Der følger vi tre unge jenter som har et vanskelig liv. Ines blir kidnappet og solgt som prostituert. Karla blir forlatt av moren og søker trøst der hun ikke burde og kommer i vanskeligheter. Lille Sammy blir misbrukt av sin stefar og rømmer. Etterhvert møtes de tre i Las Vegas og planlegger å rømme sammen for å starte et nytt og bedre liv.
Boken blir fortalt i forskjellige tider, nå og tidligere og det er litt dumt, for vi møter jentene i det de har klart å rømme. Det er spennende å se om de klarer å rømme sammen og derfor likte jeg ikke at vi tidlig i boken får vite at dette greier de, mens de lenger bak i boken.planlegger flukten. Jeg synes boken hadde blitt bedre hvis den kun var inndelt i historier om de tre jentene men ikke frem og tilbake i tid, etter at de tre møttes. Da hadde spenningen i boken blitt bevart.
Det er en sterk historie Samartin forteller om et tema som er brennhett i dag, dagens slavehandel som foregår i alle land, nemlig trafficking. Unge jenter som blir kidnappet eller lokket med en bedre fremtid, for så å bli solgt til kyniske menn som mishandler dem på det groveste.
Likevel savner jeg noe for første gang i Samartins bøker og det er en følelse. Når jeg starter med en Samartinbok, bruker jeg å forsvinne inn i boken med en behagelig følelse som om hun skriver fra hjertet. Denne ble mer oppkonstruert for meg. Jeg ønsket meg derfor at hun hadde slik hun bruker, levd seg mer inn i jentenes historie på forhånd, kanskje 100 sider mer om jentenes liv. Jeg fikk en følelse av at dette er et tema som hun er opptatt av og vil skrive om men at hun ikke helt klarte å leve seg inn i det og måtte ha boken ferdig til deadline. Men for all del, det er en bra bok, jeg er nok bare blitt litt bortskjemt.
På landsbygda i Moldova er 19 år gamle Ines i ferd med å forberede bryllupet sitt når hun brutalt blir kidnappet og revet bort fra sin elskede familie.
I en meksikansk småby opplever 15 år gamle Karla at moren forlater henne og hun blir forført av en farlig sjarmerende mann.
Lille Sammy fra Ohio i USA drømmer om et par rosa tøysko og mat til katten sin. Når stefaren misbruker henne, flykter hun ? og barndommen er brått revet bort.
Alene og redde møtes disse tre jentene i neonbyen Las Vegas, hvor de kastes inn i en mørk og uhyggelige verden. De har nesten gått til grunne når de finner sammen i tro, håp og kjærlighet.
Fellesskapet gir dem mot og styrke til å flykte mot frihet og et eget liv.
Den forbudte historien, Annette Dutton, var også et hyggelig bekjentskap. Hun har også skrevet en bok som heter Det hemmelige løftet og den skal jeg legge meg på minnet. Dette er en fin fortelling fra Ny Guinea, men vi er også innom Australia og Tasmania, for hovedpersonen i boken, den tyske legen Katja sporer opp sin families hemmeligheter og de er ikke bare hyggelig. Hennes bestefar har arbeidet hardt og brutalt for å skjule hvor familieformuen har kommet fra og har ikke vært interessert i hvordan gruvedriften påvirker lokalmiljøet og de ansatte. Han har kun vært opptatt av å opparbeide seg en formue. Katja begir seg ut på farefulle oppdrag, når hun søker etter famiiliehistorien og hun finner både dagbøker og brev der historien sakte, men sikkert kan nøstes fra, så hun ser sammenhengen.
Katja er i sorg etter at hennes kjære døde i en helikopterulykke to år tidligere. Hun oppsøker også åstedet der han døde for å finne fred med hans bortgang. Litt kjærlighet er det i boken, men det er ikke en typisk kjærlighetsroman ala feelgood. Vi får også et innblikk i hvordan det var når både japanere, australiere og amerikanere kriget i området og folk ble tatt til fange. Jeg syntes dette var en bra roman.
Katja, som er lege og bor i Köln, har fått invitasjon til en begravelsesseremoni for en for lengst avdød slektning på Papua Ny Guinea. Hun aner ikke hva dette innebærer, men forholdet til familien er anstrengt og hun er villig til å bruke en hvilken som helst unnskyldning for å slippe å delta i bestefarens fødselsdagsfeiring.
I de tropiske omgivelsene blir Katja kjent med en dramatisk historie som bidrar til å kaste lys over mørke familiehemmeligheter. Vi møter også historiske skikkelser som den berømte og beryktede Dronning Emma av Ny Guinea.
Samtaler med katten, Eduardo Jáuregui
Det skal være en selvutviklingsbok og det er en del gode råd der om hvordan vi skal jobbe med oss selv så vi kan legge bak oss negativ tankegang og være mer i nuet. Den handler om Sara som har vært så opptatt av karrieren og hatt en så travel hverdag at hun ikke har oppdaget at samboeren har vært utro i to år. Det blir derfor et opprivende og smertefullt brudd, der hun føler bunnen raser ut under henne. Hun mister helt fotfestet idet hun må til å finne seg et nytt sted å bo og klare seg selv. Hennes far og bror har også sine problemer som de vikler henne inn i og hun har ikke hatt noe godt forhold til sin bror.
Det er derfor mye hun må ta tak i, samtidig som hun må finne seg nytt bosted og få dårligere økonomi. Det er da katten Sibylla dukker opp og gir henne gode råd. Katten leder Sara ut i mindfullnessøvelser der hun lærer seg å leve i nuet og han gir henne også yogaøvelser for å styrke hennes mentale helse.
Det er nok ikke en av de bøkene jeg kommer til å ha i minneboken min til jeg en dag går herfra. Det finnes nok bedre selvhjelpsbøker, men en ok bok hvis du skal ha noe avslappende på ferie.
Sara hadde aldri trodd at katter kunne snakke. Men så hadde hun heller aldri trodd at hun kunne bli lykkelig igjen. Helt til Sibylla kom inn i livet hennes. Den mystiske katten kan ikke bare snakke, hun ser også ut til å vite mer om Sara enn hun gjør selv.
Hun kjenner til Saras stressende jobb på reklamebyrået, det skrantende forholdet til kjæresten og det siste svimmelhetsanfallet. Sara har mistet all glede i livet, men med sitt skarpe blikk, sin særegne sans for humor og sin gamle visdom, hjelper Sibylla Sara med å møte utordringene og ta tilbake drømmene sine.
Møtet med Sibylla er begynnelsen på slutten ? slutten på et liv Sara ikke lenger hadde noen glede av.
Catherine Isaac, Her, nå, alltid, hadde verdenslansering I Norge på min bursdag, 20.09 og da fikk jeg boken i postkassen av Bastion forlag. Jeg var spent for boken er solgt til mange land og allerede før lansering er det bestemt at den skal filmes.
Jeg forstår at dette blir en populær bok, for det er en feelgood, samtidig som den er så mye mer alvorlig enn det. Ja, det handler om kjærlighet og svik og herregårdsferie i Frankrike, og den er lettlest, men den har også flere alvorlige temaer, som jeg ikke vil komme inn på, for de avdukes utover i boken. Noe av det så jeg ikke komme i det hele tatt, så det var fint. Jeg ville hatt enda litt mindre romanser og enda mer dypdykk i de alvorlige temaene for at boken skulle bli helt favoritt, men det var en bra bok som jeg er glad jeg fikk lese. Jeg anbefaler den, både i feriekofferten og på nattbordet eller hvor du måtte like å lese.
Kort fotalt handler den om Jess, som tar med seg sønnen William til Frankrike for at han skal bli bedre kjent med faren sin. Moren til Jess er alvorlig syk og det er hennes ønske at Jess skal gjøre dette. Men når de kommer ned, er det ikke bare glade dager, for faren ser ut til å være mer opptatt av både hotelldrift og sin unge kjæreste og har ikke mye tid til sønnen.
Vil du lese mer og se klipp fra boken og høre forfatteren fortelle, kan du klikke deg inn på linken under her.
Bli med på en reise til vakre Frankrike som vil forandre alt
Jess legger ut på ferie til idylliske Dordogne hvor ekskjæresten Adam driver et gammelt herregårdshotell. Med reisen har hun to mål: å gjenforene Adam med deres felles sønn og forhåpentligvis tilgi mannen hun en gang elsket.
Men ferien blir annerledes enn Jess hadde tenkt. Hun ser sider av Adam som er dypere enn den tilsynelatende bekymringsløse og ufornuftige mannen hun en gang kjente. Samtidig plages Jess av en hemmelighet ingen må få vite om. Kan dagene i Frankrike få henne til å virkelig leve livet, her og nå?
Så kom Mambo av Jean Kwok i posten fra Bazar og jeg klappet hendene henrykt sammen av glede. Jeg var så forventningsfull for den forrige boken av Kwok, likte jeg svært godt. Den het midt i mellom og ble en av sommerens favoritter.
Mambo er også en bok jeg likte veldig godt. Vi følger Charlie som hjelper faren å ta vare på søsteren Lisa i Chinatown, New York. Moren ble alvorlig syk og døde og når Lisa også blir syk, frykter de at hun har samme sykdom som moren. Faren lever mentalt i gamle Kina og tyr til trolldom og heksedoktor for han er redd for at Lisa skal dø, slik som moren og han måtte jobbe i årevis for å betale skyld og gjeld etter at legene ikke klarte å redde konen hans. Han tror derfor lite på vestlig medisin og er redd han ikke har råd til å betale de.
Før Lisa blir syk, finner hun en stillingsannonse til Charlie, der de søker etter en resepsjonist i et dansestudio. Deres mor var danser. Charlie jobber i oppvasken på en restaurant for hun er litt klønete og har mistet andre resepsjonsjobber før og er redd for å gjøre det nå også og har ikke tro på at de vil ansette henne. Men hun får jobben og livet blir snudd opp ned, samtidig som søsteren blir sykere og sykere. LIsa er svært intelligent og den kinesiske hekten faren truer Lisa til, forteller dem at det den ene søsteren vinner, skal den andre tape. Favorittbok nummer to denne høsten. Jeg slukte den rått, hver eneste side, men så elsker jo også jeg å se dans og deler en del fra programmet So you think you can dance på Lillasjelsiden min
Boken ble gitt meg av Bazar og bildet og tekst under bildet er hentet fra deres sider.
Charlie Wong har aldri kunnet forestille seg et annet liv enn i New Yorks Chinatown. Men jobben som resepsjonist på en danseskole på Manhattan åpner en ny verden for henne, og hun oppdager nye sider ved seg selv. Charlie holder sitt nye liv hemmelig, for familien er skeptisk til at alt som vestlig. Mens Charlie blomstrer, blir søsteren alvorlig syk. Er det sant det en lokal heks har sagt: “Det den ene søsteren vinner, skal den andre tape?”
