Oppsigelse

 

I dag var jeg hos psykomotorisk fysioterapeut igjen.

Jeg måtte spørre om det var unormalt å bli enda mer stresset, når man skulle lære seg å ikke stresse.

Det var ikke unormalt sa hun, tvert i mot ganske vanlig.

De to siste ukene har stressnivået vært høyere enn noengang nemlig.

Klumpen i magen har vært kjempestor.

Hun snakket litt om det, pustemuskelen i magen.

 

 

Som vanlig her i huset, dukker svarene på det jeg lurer på opp, rett foran nesen min, i bøkene.

Jeg har ikke klump i halsen, men i magen.

Noen vil kanskje kalle det angst, jeg kaller det indre stress.

 

 

Kroppen reagerer på endringer med et snev av panikk.

Det er mye som skjer med den.

Etter diett blir jeg ofte mentalt sliten, nedstemt.

Denne gangen sov jeg bra i starten,  men fikk problemer siste dag.

Flere dager i strekk, ville kroppen ikke sove.

Når jeg endelig sovnet, våknet jeg etter en time og ble liggende våken igjen.

Dette skriver jeg ikke for at det er nødvendig for noen å vite det.

Men jeg gjør det for at andre skal vurdere litt hva som skjer i deres kropp.

 

 

Det er så tydelig at kroppen vår reagerer på endringer.

Når man har prøvd å være på vakt og passe på, i mange, mange år, får kroppen litt panikk når noe skjer.

Den roper opp, hallo, det skjer noe her, har du kontroll, pass på.

I formiddag ble jeg plutselig veldig rolig, som om noe falt på plass.

Jeg var ikke en gang stresset fordi jeg skulle avsted til timen.

På vei hjem gikk jeg ned hit for å ta bilder.

Det var jo så usedvanlig vakkert.

Vanligvis får jeg sug i magen og føler jeg faller, ved alle slike kanter.

Men nå kunne jeg rolig gå ned uten å være redd for å snuble.

 

Dessuten har jeg sagt opp.

Før timen i dag, mediterte jeg, to ganger faktisk.

Jeg så for meg at jeg pakket sammen kikkerten inni meg.

Den jeg bruker for å holde vakt 24 timer i døgnet.

Jeg demonterte den og satte den inn i et hjørne.

Tryggheten i at den er der ved behov.

 

 

Se ringene på vannet.

Fisken lekte seg i dag, det spratt overalt.

Tenk på hvordan en slik liten fisk kan lage en liten ring, som sprer seg og blir større og større.

Likedan gjør vi med tankene våre.

Vi tenker en tanke og gjør den større ved å ha fokus på den.

Derfor er det viktig at vi velger de tankene med omhu.

Derfor sa jeg opp i dag.

 

Sa opp, sier du? Du har jo ikke jobb.

Nei, ikke betalt jobb annet enn Lillasjel.

Lillasjel kan jeg ikke si opp fra, det er jo meg.

Men jeg så for meg at jeg leverte oppsigelse.

Jeg sa at må vil jeg ikke ha vakt hele døgnet noe mer.

Jeg vil ikke følge med konstant på alt og alle.

Jeg har pakket bort radaren.

Så tok jeg noen minutter der jeg fokuserte på at det eneste jeg gjorde nå, var å sitte her.

Jeg så et bilde inni meg av meg selv, sittende i ro.

 

Se hvor store bølgene er blitt.

Slik kan jeg bruke tankene mine.

Jeg er ikke nødt til hele tiden stresse med å følge med, tenke på alt og alle.

Jeg kan velge å bare sitte her.

Når jeg er sliten, da anerkjenner jeg det.

Ok, slik kjenner jeg det nå.

Jeg må godta det, godta at slik er det, ikke hele tiden strekke meg etter noe bedre der fremme, noe jeg ikke når tak i likevel.

Jeg blir sliten av å stresse etter å bli friskere, flinkere, bedre, aldri fornøyd.

Etter 63 år kan det være på tide å roe tankene litt.

 

 

Å lære seg å lytte til kroppen, tar tid.

Akkurat slik kroppen selv trenger tid.

Den trenger tid til å forstå at endringene som skjer er ikke negative.

Jeg lærer meg å roe sinnet mitt, akseptere, gi slipp, ikke streve slik.

Vet du hvorfor jeg stresser slik, utenom at det er innlærte, gamle mønstre.

Jo, fordi når jeg føler meg stresset, betyr det at jeg er aktiv, i virksomhet.

Ubevisst lurer jeg meg til å tro at det er bra.

Men nå har jeg sagt opp.

Jeg vil være pensjonist.

Inni meg vil jeg ha ro.

 

Det er moro å lære.

Lære om egen kropp.

Hvorfor reagerer man på ting.

Hvilke mønstre handler vi etter, helt ubevisst.

Og i og med at kroppen reagerer, betyr det at dette er viktig for egen helse.

Så analyser litt din egen situasjon.

Lytt til hva din kropp forteller deg.

Den er ganske så komplisert og i likhet med meg, liker den ikke endringer den ikke har kontroll over.

I dag

 

 

 

Her skiftet det fort

 

 

Veldig fornøyd med å bli møtt av 20 varmegrader når jeg kom ut i dag.

Solen er lav nå.

Om litt over en måned forsvinner den i over 3 måneder.

Men jeg skal reise dit den er jeg.

Jeg tenkte nå skal jeg gjøre noe lurt.

Jeg hadde en haug klær til stryking.

Før frokost, tenkte jeg.

Gjør det nå før du setter deg ned, så er det unnagjort.

Det gjorde jeg.

Så deilig.

Nå er jeg klar for å pakke koffert.

Først Bergen til helga og så London helga etter.

 

Enkelte hadde ikke giddet å stå opp.

 

La meg ligge i fred, sa hun.

Men så skulle jeg glad og fornøyd ut og spise frokost.

Men der blåste det slik at jeg måtte berge brødskiva.

Salamiskivene og tomat og mikrogrønt blåste av.

Sukk, ja vel, inn igjen da.

 

Men nå er det fint igjen.

Nå skal jeg jobbe litt med bokblogger.

Så har jeg ettermiddagsavtaler.

Da blir det en fin dag.

I dag

 

 

Periode 4, del 2, er i gang

Du sit her og glor?

Ja, jeg gjør det ja.

Nå er det del 2, av fire perioder.

Denne gangen kommer han hjem torsdag, for han har fri fredag, for da drar vi til Osterøy på krimhelg.

Vil du være med kanskje, sa gubben før han dro igjen.

Tror du det var meg han spurte?

 

Nei da, han spurte henne som  sitter ved hans føtter og ser bedende på han.

Det gjør ikke jeg altså.

 

 

I dag lagde jeg kyllinglår i pesto og mozarella.

Servert med stekte poteter og grønn salat.

Utgått datomerking kostet kr 30,- eller noe sånt.

Lårfilet, mozarella, pesto, chili, hvitløk, paprika, vårløk, spinat, fløte, salt og pepper

I ovnen 200 grader, ca 40 min

Rester til meg i morgen ble det også.

 

Fløten gikk ut på dato den 9, altså for 14 dager siden.

Den var like fin den skvetten der.

 

 

Så nå sitter jeg her blant bokstablene mine og surmuler litt.

Har egentlig ikke lyst til å begynne på ny bok.

Ikke lyst til å se tv.

Tja, noe må jeg finne på.

Kanskje jeg skulle kaste noen ødelagde briller, siden jeg har investert i nye.

Usikker på hvilken bok jeg skal velge.

Når jeg ikke vet helt hva jeg skal begynne på, da prøvelser jeg.

Åpner en og en bok og leser noen ord og kjenner etter.

Jeg har ni bøker igjen fra månedens stabel.

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Pluss den jeg leser på senga.

Kanskje jeg får lest to til, hvis jeg ikke blir leselei, for det hender det også.

Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg gidder.

I dag

Hvilke nye bøker fra Bonnier norsk forlag, jeg ønsker å lese

 

 

 

Jeg har sett gjennom de nye utgivelsene fra Bonnier og plukket ut de jeg mest sannsynlig vi lese utover høsten og vinteren.

To av de ligger allerede klar i oktoberlesestabelen, som blir publisert 30. september.

Hemmelig inntil da, kun for moro skyld.

Flere sier nemlig at det er spennende å se hva jeg stabler opp hver måned.

Og jeg synes jo det er sabla moro selv.

Noen har kommet i feriestabler.

Vi skal jo mye ut og reise denne vinteren og da må vi ha med mange bøker.

Håper du også finner noe her du blir fristet til å lese.

 

 


Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske.

 

Bonnier gir ut to trilogier jeg ønsker å lese. Den ene er danske Thomas Korsgaard. Trilogien om Tue

Bok 1 heter Hvis det skulle komme et menneske. Jeg har bok 2 men ikke nok 1, så jeg håper bok 1 kommer min vei.

 

 

Thomas Korsgaard er mottaker av De Gyldne Laurbær – Danmarks viktigste bokpris. Første bind i trilogien som har solgt mer enn 320 000 eksemplarer i Danmark. Hvis det skulle komme et menneske er en sterk roman om fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet, om å være barn i en familie som mangler overskudd både av penger og følelser. Og om å være overlatt til seg selv og måtte ta altfor mye ansvar altfor tidlig i livet. Men det er også fortellingen om en oppfinnsom og nysgjerrig gutt med stor skapertrang. En gutt som kommer til å vokse opp og finne sin egen vei, uansett hvilken motgang livet byr på. Og ikke minst å aldri, ALDRI glemme hvor man kommer fra. Korsgaard forteller med så mye svart humor og så sterk empati med personene sine, at boken er umulig å legge fra seg. Danske kritikere har ikke spart på superlativene og har blant annet beskrevet den som «brutal, bevegende og rørende vakker … uhyre vellykket debutroman … på samme tid overbevisende og livsbejaende.»

 

 

Thomas Korsgaard, En dag vil vi le av det. 

Bok 2 i trilogien om Tue

Leseeksemplar

 

Oppfølgeren til kritikerroste «Hvis det skulle komme et menneske» er endelig her! Bok nummer to i trilogien om Tue, «En dag vil vi le av det», er fortsettelsen på fortellingen om Tue som forsøker å finne seg selv i en hverdag preget av ensomhet i en familie der de voksne ikke alltid klarer å være nettopp det, voksne. Det er en sterk roman om å vokse opp i fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet. Korsgaard tegner et portrett av en hardt prøvet familie med varme og respekt. Han skriver rett og slett slik at vi kan le av det, til tross for de sørgelige omstendighetene. I Danmark er Thomas Korsgaard utropt til et av landets mest oppsiktsvekkende og overbevisende litterære talenter. Da første bind i trilogien kom ut på norsk tidlig i 2023, jublet et samlet kritikerkorps, og romanen gikk rett inn på bestselgerlisten og ble liggende der.

 

Den andre trilogien er av Karin Smirnoff, Trilogien om Jana Kippo

 

 

Karin Smirnoff, Jeg dro ned til bror 

Fått av venn

 

Jeg har bok 1 og 2, og ønsker meg bok 3.

 

Fra omslaget:Jeg dro ned til bror er debuten til svenske Karin Smirnoff. Her er et samtidsdrama fra en ødslig svensk landsbygd. Det handler om livet. Om kjærligheten, volden, det som er vakkert og det som er gått i stykker. Det handler om det aller vanskeligste: tilgivelse. Jana og Bror er tvillinger. Moderen ligger ufør på sykehjemmet etter et slag og faderen er død. Men når Jana drar ned til Bror som er i ferd med å gå under i en kjærlighetssorg som ikke skulle vært, vekkes minnene om livet i skyggen av den truende faderen til livet. Med en uovertruffen humor, ømhet og råskap lar Smirnoff oss oppleve selve livet i sitt helt særegne og betagende språk. Romanen ble nominert til den høythengende August-prisen da den kom ut i Sverige.

 

Bok 2, Vi dro opp med mor

Fra omslaget:Karin Smirnoff har skrevet et fantastisk trebindsverk som har solgt mer enn en halv million eksemplarer i Sverige. Første bind, Jeg dro ned til bror, ble i 2018 nominert til August-prisen. Vi har tidligere utgitt det første bindet i serien, nå kommer endelig bind 2 og 3 på norsk. Trilogien om Jana Kippo er svart, rå, voldsom og from. I Vi dro opp med mor må tvillingene Jana og Bror dra til morens hjembygd Kukkojärvi for å begrave henne. De har arvet barndomshjemmet hennes og blir snart klar over at det er mye som er annerledes i bygda. De fleste innbyggerne lever etter strikte religiøse regler, og forbudene er mange.

 

Bok 3, Så dro jeg hjem.

Den står foreløpig ikke i hylla mi.

 

Jana Kippo forlater Smalåger for å delta på en utstilling i Stockholm. Der åpner nye muligheter seg, men hun blir nok en gang innhentet av fortiden. Kanskje kan kraften i kunsten og kjærligheten likevel gi henne et verdig liv. Men samtidig kaller john bror diana og de andre der nordfra på henne. Så dro jeg hjem er den tredje boken i Karin Smirnoffs kritikerroste og bestselgende trilogi om Jana Kippo. «Sparken fikk god fart utfor smalångerbakken. I svingen måtte jeg holde så knokene hvitnet for ikke å kjøre i grøfta. Barndommen kom tilbake. Den nervepirrende følelsen i den skarpe svingen. Kom det en bil var det over. Leken med døden. Fjellet hadde rett. Vi hadde lekt med døden så mange ganger at til slutt kom den. Tiden var ikke inne for meg i dag heller. Jeg hadde ting jeg måtte gjøre først.»

 

 

Pip Williams, Boken for glemte ord

Leseeksemplar

 

Denne gleder jeg meg til å pakke ned i feriekofferten.

 


Fra omslaget: En prisvinnende, rørende og tankevekkende romanen om kjærlighet og ordets makt! Unge Esme tilbringer barndommen side om side med sin far og hans kollegaer som samler ord til det som skal bli den første utgaven av Oxford English Dictionary. Etter hvert som hun vokser opp, innser Esme at ord knyttet til kvinners og vanlige folks opplevelser oftest forblir uregistrert i arbeidet med ordboken. Dermed begynner hun for alvor innsamlingen til sin egen, hemmelige ordbok: BOKEN FOR GLEMTE ORD. Inspirert av faktiske hendelser har Pip Williams fordypet seg i arkivene til Oxford English Dictionary for å fortelle en svært original og hjertevarm historie som avslører kvinners tapte ord og fortellinger, skjult mellom linjene i en historie skrevet av menn. Dette er en herlig, lyrisk og dypt tankevekkende feiring av språkets kraft til å omforme verden.

 

Caroline Säfstrand, Sannheten om østersjenta

Leseeksemplar

 

Säfstrand liker jeg svært godt og jeg gleder meg veldig mye til å lese Østersjenta.

Caroline Säfstrand, Den hemmelige ingrediensen

Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger

Caroline Säfstrand, Villa havbris

 

 

Fra omslaget:En hjertevarm roman fra Sveriges feelgood-dronning, Caroline Säfstrand! Den aldrende forfatteren Inez bestemmer seg for å gjøre to ting: å rydde ut av huset og skrive sin siste bok. Men denne gangen blir det ingen roman, snarere en personlig bekjennelse fra sin yngre dager: sannheten om østersjenta. Da Inez faller og skader seg, blir hun tvunget til å ta imot hjelp av den unge vaskehjelpen Meja. Møtet mellom Inez, som må ta et oppgjør med fortiden, og Meja, som søker kjærligheten og en fremtid, får uforutsette konsekvenser. Vil de to kvinnene, til tross for forskjellene, være i stand til å hjelpe hverandre? En rørende og lun roman om vennskap, kjærlighet, mot og bekjennelser fra bestselgende Caroline Säfstrand, som har solgt over 300 000 bøker i hjemlandet.

 

Erica James, Den bortgjemte hagen

Leseeksemplar

 

Jeg leser alle bøkene Erica James gir ut. De aller fleste har jeg likt godt. Hun skriver fine underholdningsbøker.

Erica James, Mødre og døtre

Erica James, Del det med skyene

Erica James, Alt i et øyeblikk

Erica James, Lyden av en lerke

Erica James, Det lille pianohuset

Erica James, Blomsterårene

Erica James, Hagene i Italia

 

 

 

Fra omslaget: Dette er en av Erica James’ beste romaner hittil: En dypt fengslende historie om familiehemmeligheter og kjærlighet! Vakre Larkspur House er omgitt av en magisk hage, skapt av den anerkjente hagedesigneren Elfrida. Sammen med sin livsglade venninne Bess driver hun den majestetiske eiendommen. I London opplever unge Libby sitt verste mareritt da hun finner forloveden i seng med bestevenninnen, bare uker før de skal gifte seg … I sin fortvilelse rømmer Libby til sin grandtanten, i håp om å finne en måte å komme til hektene på. Libbys ankomst til Larkspur House bidrar imidlertid til å rive opp i Bess og Elfridas fortid, og før de to kvinnene kan hjelpe Libby med å stake ut en ny kurs, må de tak i sine egne uuttalte hemmeligheter og tapte kjærlighet …

 

Marcus Jarl, For dine farger var blå

Leseeksemplar

Denne skal få bli med i feriekofferten. Jeg håper bare ikke romantikkradaren min slår ut. Jeg liker underholdningsbøker svært godt, men ikke for banalt.

 

Dine farger var blå ble kåret til “Årets feelgood roman” i Sverige. Dette er en unik og rørende roman om betroelser og sannheter. Men også om håp, lidenskap og den største kjærligheten. Hvor mye er du villig til å ofre for å finne deg selv? Lina jobber som sykepleier ved nyfødtavdelingen i Stockholm. Livet hennes er fullt av dramatiske fødsler og foreldre i krise. Samtidig lengter hun etter egne barn, men mannen hennes har alltid vært tydelig på at han ikke vil ha barn. I en skoeske gjemt i skapet lagrer Lina minnene om sin første kjæreste – og kanskje også hennes livs største kjærlighet: Ted. Han som forsvant. En dag er Ted tilbake. Han sier han har tre måneder igjen å leve, og at han vil tilbringe dem med Lina. Et ønske som virkelig setter Linas ekteskap på prøve. Men Lina må få svar på hva som skjedde den gangen …

 

 

Hans Christian Grønn, Lindebergevangeliet

Leseeksemplar

Jeg har sett fine omtaler om denne så denne er jeg spent på.

 

 

«Lindebergevangeliet» er en oppvekstskildring fra en av Oslos første drabantbyer. En fargerik og vakker historie, tonesatt av salmer, slagskudd, bomber og Nirvana. Det er en kjærlighetserklæring til det som en gang var. Til en familie som ferierte med drapsmenn og ranere. Til en kameratgjeng tightere enn Beatles. Til en varm drabantby. Til en kald ishall. Til en jente med lyst hår. Til en gutt med mørkt. Fortellingen er også en hyllest til tidenes beste norske hockeyspiller. Og den er et forsøk på å forstå hva som egentlig skjedde. Hans Christian Grønn (f.1973) spilte hockey i Furuset som liten og er fortsatt god til å drible.

 

Jørgen Jæger, Skjebnedøgn

Leseeksemplar

 

Jeg holder på å lese meg opp på Jæger sine bøker om Ole Vik og har lest de 4 første. Men jeg tror jeg må lure meg til å lese denne før jeg fortsetter. Jæger skal på jubileumsturne. Han skal besøke alle bokhandlere i hele Norge.

 

Fra omslaget: Intens spenning, personlig varme og menneskelige relasjoner er Jørgen Jægers varemerke. Susanne Skogen plages av en truende stalker og etterdønningenefra sitt forrige forhold. En solskinnsdag i juli finner politiet en ukjent, død mann utenfor huset deres – og sønnen til Susanne er sporløst forsvunnet. Samme helg blir lederen for miljøorganisasjonen World Warriors skutt og drept under en demonstrasjon foran Stortinget. Flere av medlemmene i organisasjonen viser seg å være i livsfare. Cecilie Hopen aner en sammenheng, og den nervepirrende jakten på en nådeløs bakmann begynner. Mens Ole Vik har permisjon for å pleie sin hardt skadde kone, må Cecilie innhente drapsmennene før det er for sent. JØRGEN JÆGER har solgt 1,2 millioner bøker i Norge og er en av landets mestselgende krimforfattere. Han har blitt nominert til Bokhandlerprisen hele fem ganger. Lederen for en miljøorganisasjon blir skutt og drept utenfor Stortinget, og hele ledelsen i organisasjonen viser seg å være i livsfare.

 

Heléne Holmström, Å danse i mørket

Helene Holmström, Flammer, snø og stjerner

Flammer, snø og stjerner gikk så vidt under radaren min for banalt, men det var nok alvor i den til å bli godkjent og nok til at jeg har lyst til å lese Å danse i mørket.

 


Dette er berusende og vakker lesning fra Heléne Holmström, en av Sveriges mest populære forfattere! Vinkjenneren Bente var i mange år en kjent TV-profil, men uheldige omstendigheter gjør at hun nå jobber på en vinbar i Stockholm. En dag blir hun kontaktet av en venninne i Frankrike som lurer på opprinnelsen til en mystisk vinflaske, med en svensk inskripsjon. Sammen med den populære historikeren Didrik drar hun til vakre Bourdeaux for å spore opp vinflasken. Her nøster de opp i en historie om altovervinnende kjærlighet, krigens grusomheter og samholdet i en liten fransk by. Men reisen får også Bente og Didrik til å reflektere over sine egne drømmer og mål, samtidig som hemmeligheter fra fortiden innhenter dem begge …

 

 

Jan Erik Fjell, Nattravnen

Leseeksemplar

I likhet med Jæger, henger jeg etter med denne serien til Fjell, om Anton Brekke. Vi leste de tre første tror jeg det var og så ble det stopp. Ja ikke fordi vi ikke likte de, men det kom nye og trengte seg på. Nå har jeg lagt klar to pocket som skal være med på ferie så vi får hentet oss inn igjen.

Vi, det er gubben og jeg, for begge leser vi krim og begge liker vi bøkene til Fjell.

 

 

 


I 1995 forsvinner 17 år gamle Isabell Lilleng fra Rømskog. Robert Taule er nylig løslatt etter en voldtektsdom og blir straks hovedmistenkt. Så forsvinner også han. Etter at lensmannen går av med pensjon, blir han besatt av å løse saken. En livstruende sykdom gjør at tiden hans er knapp. Hvor nær sannheten rekker han å komme før han blir borte for alltid? I nåtid blir Isabells levninger funnet. Anton Brekke blir engasjert av truecrimejournalist Kristian Bolstad, som vil lage podkast om forsvinningen. De begynner å tråkke opp en ny, ukjent sti for å løse saken før politiet gjør det. Men Isabells morder er villig til å gjøre alt for å holde seg skjult.

Ååååhhhh!!! Såååååå koselig

Jeg innrømmer det jeg.

Jeg innrømmer det lett også.

Noen dager våkner jeg litt nedstemt.

Ofte er det etter endringer i kroppen, slik som nå, dietten.

Fem dager med lite mat, stresser kroppen.

Selv om jeg synes dette har vært den perioden som har vært lettest.

Heldigvis er det sol.

Vi har solen til begynnelsen av november.

Det jeg savner mest under dietten, er brød, helst hjemmebakt.

Jeg tok det siste halve ut fra fryseren i går.

Så ble det nydelig frokost.

Og nå kunne jeg begynne på bursdagssjokoladen jeg fikk denne uken.

Men tok bare to biter, gjemme resten til kvelden.

 

Jeg hadde planer om å sitte på bokrommet mitt i dag, men så hvisket en stemme, gå på butikken og kjøp vg til gubben.

Det er nemlig så merkelig.

Det er som jeg er to personer, men den ene er usynlig.

Og den usynlige vet så mye mer enn meg.

Når jeg hører på henne, da skjer det så mye fint.

Jeg sa ok, jeg kan gå og kjøpe vg.

Kroppen er ganske stresset men kanskje det gjør godt med en tur ut.

Vet du hva hun sa da?

Kanskje skulle du kjørt på Nille og kjøpt deg nye lesebriller.

Å? Kjøre? Til Åndalsnes?

Skulle jeg ikke gå til Hen og nå sier du kjøre til Åndalsnes.

Ja, da fikk jeg valget.

Jeg veide de opp mot hverandre og Åndalsnes veide tyngst.

Se om noen er på kafé kanskje?

 

Og hva skjedde?

Jo, i akkurat rette øyeblikk når jeg var på vei til å parkere, kom disse to og skulle kjøre hjem.

Blir dere med på kafé, sa jeg.

Ja, sa de.

Og kafé ble det og så koselig det var, en vitamininnsprøyting for humøret mitt.

Vi har ikke møttes på så lenge og nå fikk vi oppdatert både det ene og det andre.

Og igjen snakket vi om å reise til Ungarn sammen.

Jeg har aldri vært i Ungarn, mens de er der flere ganger i året.

Tenk at vi skulle møtes akkurat i de sekundene jeg kjører inn for å parkere og de er på vei ut.

Ett minutt senere og situasjonen ville vært en helt annet.

Dette er typisk meg.

Hvis jeg hører på den usynlige inni meg og handler deretter, ja, da skjer slike ting.

Takknemlig.

Og takknemlig for gode venner.

Uansett hvor lenge mellom hver gang vi møtes, har vi tusen ting å snakke om.

Herlig😻

 

 

Jeg husket Vg.

Se helgehandelen min.

Slik går det etter ei uke med kun grønnsaker på menyen, sa jeg.

Jeg hadde funnet yndlingpotetgullet mitt.

Ja, men det der er bare grønnsaker det også, sa hun vennen min i kassa.

Å ja, sa jeg strålende.

Det er det jo.

Bare poteter ja!!

Unntatt ostepopen da, men litt må en jo unne seg 😂😂

Briller husket jeg.

 

 

 

 

 

Isfjorden

 


Åndalsnes.

På vei hjem, måtte jeg bare stoppe og ta bilder.

Det er bare så innmari vakkert.

 

Hurra, nå kan jeg spise når jeg er sulten.

Jeg kan spise akkurat det jeg vil.

Pesto, salat, skinke, fermentert rødløk, mikrogrønt og tomater.

Nam, deilig.

For en lykke.

 

 

Jeg må prøve å lese ut Ahnhem, før gubben kommer hjem.

Jeg har ikke mye igjen.

Men dette var ikke Ahnhem på sitt beste.

Dette må være en slik, “må bare få ut en bok”-bok

Eller kanskje jeg velger en av disse.

Leseeksemplarer fra Aschehoug og Gursli Berg.

En uke igjen å lese fra Septemberstabel.

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Oktober blir det nok ikke lest så mye, for da er jeg mye på reise.

Middag blir det ikke lagd, jeg har rester fra søndag.

Ja, da er vi i gang med periode 4, første del

Snakk om å ha det godt.

En kjempefin dag som enda ikke er over.

Etterhvert blir det potetgull og tv og ny strikking.

Da fikk jeg det til i dag også

I dag

 

 

Når noe du ikke kan fordra, føles godt

I superhumør i morges.

Siste dag igjen, en ny diett runde nærmer seg slutten.

Nå har jeg forstått at jeg må bytte ut en del ingredienser skal jeg holde ut.

Bananen i smoothien, ble byttet ut med eple.

Olala, for en forskjell.

Den ble så mye friskere på smak.

Her har jeg veid opp alt for hele dagen.

Jeg liker ikke huasarbeid, men det er deilig å rydde opp etter endt diett.

Få bort alle spor fra benken og la roboten ta seg en runde på gulvet.

Vel blåst.

Jeg byttet ut ingefær med chili, nam, da ble linsesuppa enda bedre.

Suppene er ganske gode. Jeg må bare få byttet ut søtpotet og kokosmelk i gulrotsuppa.

 

Slik så dagens meny ut.

Denne menyen skal jeg ha to ganger neste gang, men droppe den broccolien.

Jeg skal heller ha litt broccoli eller blomkål i linsesuppen.

 

 

Alt i alt fornøyd i dag, begge to, når vi bar fått dagen ute,

 

Nå har jeg sett litt tv, men er ikke helt fredagskveld uten noe å spise.

Tok en runde med fotmassereren, for det gir energi.

Men nå er jeg sliten.

Jeg faller litt sammen når jeg er ferdig med en runde.

Lettelse over å være ferdig igjen, mestret.

Og det er oppløftende å gå på vekta.

Det er en sterk drivkraft.

Først i midten av desember får jeg vite om insulinet har gått ned.

Men fruen er fornøyd.

Nå skal hun spise tomatsuppen sin og krype inn på bokrommet en stund, før leggetid.

I dag

Kjære lille pike og venn

 

 

Å skrive det som kommer til en, er en kjempefin øvelse.

Det var slik jeg begynte å skrive Lillasjelord.

De dalte bare ned i hodet mitt, så raskt som jeg greide å skrive de og jeg skriver ganske raskt.

Jeg tror ikke jeg dikter

Mest skriver jeg personlige ord til levende mennesker, men tar også ned ord fra de som har gått bort.

 

I går fikk jeg melding fra en venn som også har begynt å få ord.

Vi ble enige om at jeg kunne poste de her, for det er nok noen der ute som føler det er deres.

Det spesielle når man skriver er at det kommer ofte ordbilder man selv ikke ville tenkt på å bruke.

Det er på en måte et “bevis” på at det er ikke fra ens egen rasjonelle hjerne.

Jo, kanskje, kan det være det intuitive.

Og det er nettopp dette som er viktig.

Vi har ingen bevis hvor de kommer fra.

Derfor er jeg bestandig skeptisk når noen navngir kilden sin.

For som mennesker, liker vi navn.

Åndeverden er ikke opptatt av det, men av energier.

Og kanskje plukker vi ordene ned fra energiene.

Ja, vi gjør jo det, men vær aldri påståelig for vi har ikke fasit.

 

Men ordene Margrethe Hausken Bjåstad fikk ned, er fra en som har gått bort.

Les ordene og kjenn etter om de er til deg.

Jeg sender med bildet hun sendte.

Jeg skriver de ikke ned, for da får dere mer meg med på kjøpet.

Les og kjenn etter hva du føler.

Margrethe følte hun skulle sende de til meg.

Det er fint som en øvelse i å følge hjertet.

Så følte jeg de skulle ikke ut i går, men i dag.

Slik er det uansett hva jeg gjør.

Jeg gjør det når det føles riktig.

I dag

 

ps. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord, enten med meg for Lillasjelord eller med Margrethe, for hun vil gjerne øve.

 

Da fikk jeg det til i dag også

 

 

4. diett dag går mot en ende.

Ghiafrøgrøt med kokosmelk, banan og bærblanding.

Det er mat, men langt fra min favorittmat.

Denne skulle egentlig være kveldsmat.

Jeg ble litt opptatt i dag.

Jeg droppet banan til frokost,  så dette ble frokosten.

En salat til lunsj, sen lunsj kan man si når klokka er 18.30.

 

Men grønnsakssuppe gleder jeg meg til.

Jeg lurte i litt rødløk siden jeg droppet bananen.

Den skal jeg spise senere i kveld.

 

 

Jeg har sovet mye bedre denne diettrunden, så jeg stod ikke opp før halv elleve, leste til over midnatt.

Jeg begynte på en ny bok nemlig og den fenget meg. 900 sider. Det er litt drøyt, men etter 90 sider, liker jeg det jeg har lest så langt.

Men jeg fikk nydelige blomster i dag. De var bestilt med innslag av lilla til og med. Heldig jeg.

 

 

Samtidig dro 9 krus og 11 fat ut av huset og ville på hyttetur.

Koselig det at de går i arv, synes jeg.

De vil nok like seg på hytta.

 

 

Etter besøket, måtte jeg til Åndalsnes og hente ny grønnsakkasse.

Ble glad når jeg så det var mikrogrønt. Det likte jeg så godt på brødskiva når jeg fikk kasser i fjor.

Det skal jeg spise på lørdag.

Brødskive med egg og fenalår, med salat, tomat og mikrogrønt.

Nå ble jeg sulten ja, huttetu.

 

 

 

Jeg ville gjerne ha ny strikking.

Noen store plagg er ikke så lurt, for de blir nok ikke ferdig.

Jeg holdt jo på et halvt år med den forrige dressen, str 1 år.

Denne var det ønske om.

 

Jeg ble anbefalt babygarn og det tror jeg er lurt.

Vi har jo Rauma Ullvarefabrikk her i kommunen, så vi kan fråtse i garn.

Og vet dere, jeg skal ikke strikke en genser, men to.

En str 3 år og en str 1 år ❤️❤️❤️

Da håper jeg det blir to fine småjenter neste vinter.

Det går ikke så fort i svingene her, så jeg trenger litt tid.

 

Jeg velger den mørke som bunnfarge.

Jeg var utrolig usikker på fargen, men storebror på 15,  var med og plukket ut.

Kjekt for bestemor å ha storgutten med.

Og utrolig fint å ha småfolk og strikke til.

De mellomste er jo også blitt store, 10,5 og 8 år.

 

Så dro jeg på venninnebesøk siden jeg likevel var i farta og når jeg endelig kom hjem, var det ei som furtet litt.

Nå har jeg hatt messengersamtale med ei annen venninne og vips, er det nesten kveld.

Da skal jeg roe meg ned med å spille litt township og kanskje lese litt.

Denne skal jeg lese på dagtid, den andre på senga.

Da fikk jeg det til igjen.

Skapte en fin dag.

I dag

 

Fredrik Backman, Vinnerne

Fredrik Backman, Vinnerne
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg skal også se de to første som serie på hbo.
Dette er en slik bok.
Ja, en slik bok som omfavner alt som har med leseglede å gjøre.
Jeg elsker Bjørnstad-bøkene. Likevel måtte den vente en stund, for den var så tykk, 672 sider.
Mens jeg leste, var det partier der jeg tenkte at huff, nå går det trått her. Jeg vurderte å legge den bort, men jeg greide bare ikke å gjøre det. Det var ingen andre jeg følte kunne erstatte den. Og når jeg er ferdig, tenker jeg at ikke et eneste ord kunne vært kuttet. Jeg skulle heller brukt enda lenger tid, konsentrert meg mer, vært mer tålmodig, for dette er en lese sakte bok.
Det handler om 1000 personer, ja slik føles det. Det går tid før jeg blir kjent med dem igjen. Det er lenge siden jeg leste bok to.
Men så skjer det som skjer i alle bøkene til Backmann, personene smyger seg inn i hjertet ditt og krever en plass. Både de gode og de onde. De onde har også sin historie å fortelle. Nesten alle ihvertfall.
Det er så mye kjærlighet i disse bøkene, kjærlighet til medmennesker. Han beskriver livet med alle sine aspekter.
Så sitter jeg der da, etter å ha kjempet meg gjennom 580 sider og gråter de siste hundre. Må har de blitt vennene mine. Jeg vil ikke skilles fra de igjen.
Ja jeg elsker disse bøkene, de små fremtidsvisjonene om hver enkelt person og skrekken når det ymtes om at noe vondt venter der fremme.
Det er som om Backmann ser inn i sjela på hver og en. Vidunderlig lesing som gjør meg svært takknemlig for at jeg har oppdaget dette vidunderlige universet som heter litteratur.

Vinnerne er siste del av Fredrik Backmans hyllede trilogi om hockeybyen Bjørnstad. De to første bøkene, Bjørnstad og Vi mot dere, nådde New York Times bestselgerliste og ble ensuksess-TV-serie på HBO. Vinnerne er en sterk, brutal og dypt rørende avslutning på historien om hockeybyen og folkene der.

Dette er en liten historie om store spørsmål: Hva er en familie? Hva er en hockeyklubb? Hva er et samfunn? Og hva er vi villig til å ofre for å beskytte det vi har? Det har gått to år siden alt skjedde, det som ingen vil tenke på. Alle har forsøkt å gå videre, men det er noe med denne delen av skogen som liksom aldri lar oss gjøre det. Vi bor et sted med sorg i hjertet og vold i luften, vi elsker historier med lykkelig slutt, men innerst inne visste vi alle hvordan det kom til å ende. Det begynner med en storm denne gangen, og slutter med en brann. Noen som har vært lenge borte, er på vei hjem. Noen skal begraves. Noen blir forelsket, noen drømmer om NHL og noen drømmer om hevn. Noen sover rygg mot rygg med sin beste venn, noen forsøker å redde ekteskapet sitt og noen forsøker å redde barna sine. Noen hater, noen slåss, noen tar et skytevåpen og går mot en ishall.

 

Leser på senga:

Valérie Perrin, De tre

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Den forrige boken, Vanne blomster om kvelden, fikk utrolig mange fine omtaler, men også noen som ikke synes den nådde opp. Slik er det med bøker og slik skal det være. Jeg likte den og jeg er spent på denne. Jeg gleder meg.

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

 

Fra omslaget:Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Å vanne blomster om kvelden – velskrevet fortelling om vennskap og alle valgene som gjør oss til dem vi er. 1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. 2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist begynner å grave i saken. Sakte, men sikkert avdekker hun det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen? Og hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Valérie Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I denne boken følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om kjærlighet og tap, håp og sorg, og om avstanden som følger med tidens gang.

September:

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Catherine Ryan Hyde, Bli her

David Diop, Slaveporten

Jenny Colgan, Bryllup på øya

Anders de la Motte, Døden går på visning

Nadia Hashimi, Der himmelen lyser.

 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Hmmmm, jeg ser likedan ut i dag som i går.

Hmmmm, jeg ser likedan ut i dag som i går.

Merkelige greier.

Jeg er ihvertfall blid, det er da noe

Selv om kostholdet er ganske så kjedelig.

Jeg er egentlig sulten hele tiden, men det må man tåle i fem dager.

Du verden hvor heldig vi er, som har huset fullt av mat.

Her har jeg veid opp alle rettene for dagen

Havregrynsgrøt til frokost.

Gulrot og valnøtter til lunsj.

Kiwi og eple på ettermiddag.

Og jeg flytter middagen, som skal bli linsesuppe, til kvelds.

Det er verst for meg å være sulten om kvelden.

Derfor liker jeg å spise varm suppe da.

 

Jeg har hatt besøk i dag også og var så heldig å få sjokolade.

Den skal jeg kose meg med lørdag.

Den nederste boken, De tre, har jeg lest på senga og leste den ut i går kveld.

Vinnerne har jeg lest på dagtid, skal lese ut den nå i kveld.

 

Så skal jeg begynne på Aleksandra.

Den ser spennende ut.

 

 

Men så har jeg fått ny event i spillet mitt og da er det vanskelig å legge fra seg iPaden.

Da må jeg true meg selv, være litt streng.

Ja, vi får se om jeg får det til.

 

 

 

Snart ferdig, bare 130 sider igjen.

 

Se på klokka til hun jeg hadde bedøk av i går.

Når hun kom viste klokka blodrødt over det hele.

Etter at vi har skravlet oss gjennom noen kaffekopper blir den sånn.

Tydelig at godt vennskap med gode energier, er gull verd.

Vi blir begge bedre form etter å ha spent noen timer i hverandres selskap.

Er vel ikke det fantastisk.

Gode venner er verd mer enn all verdens gull og diamanter.

Takknemlig for en fin dag.

I dag