Arthur Findlay, dag 6, torsdag 04.04.19

Ny dag. Jeg håper snart at følelser snart blir roligere.

 

 

Var ikke den lille bjørnen søt?

 

 

Jeg trekte et kort i dag før jeg gikk til frokost.

Og ja det hadde jeg bruk for.

Jeg har strevd så de to siste dagene når vi skal tegne til hverandre.

Før lunsj skulle vi tegne et ansikt til noen og jeg fikk helt hætta.

Panikken tar meg helt.

Jeg aner ikke hvordan noe ser ut

Jeg måtte spørre om hjelp for igjen føler jeg meg helt lost, så bortinatta hjelpesløs.

 

Vel, jeg lagde først noen kruseduller med kritt på et papir før jeg rev meg i håret og la det bort.

Lynn kom og hjalp meg og sa at ville jeg ikke tegne ansikt, kunne jeg tegne symboler.

Men det meste er borte fra hodet mitt og jeg vet at så dement er jeg ikke at jeg ikke vet hvordan en due eller en måse eller en sommerfugl eller noe sånt, ser ut.

Men jeg lager nå noen figurer.

Så skjer det merkelige at jeg roter arkene sammen.

Og der dukker det opp et avtrykk av krøllet hår, akkurat der det skal være.

Men jeg tør ikke tegne ansikt under håret så Lynn hjelper meg.

Og det aller snåleste kommer etter lunsj.

 

 

Da er det ei som forteller meg at det var så fint å høre meg be om hjelp.

Hun var vant til å være alene og hadde aldri noen å spørre.

Nå fikk hun inspirasjon til å begynne å be om hjelp og stole på at hun får det.

Slik er det når vi går her på skolen.

Magiske ting skjer der vi hjelper hverandre uten at vi vet om det.

Slik som hun som stod på scenen i dag og sang egenskrevet sang.

Hun hadde fått høre fra tre personer i går,  at hun skulle synge egne sanger, ikke andres.

Det førte til at hun skrev sang og tok mot til seg og sang foran alle oss andre.

Mens vi måtte frem med lommetørklene våre.

Det er ren og skjær magi.

 

 

Etter lunsj skulle vi male den hersens fjøra.

I og med at jeg ikke hadde noe forhold til det der, tegnet jeg den med sølvmaling, i full fart. Ja, slik er jeg.

Hvis den overlever hjemturen, får den være representativ for det dårlige humøret jeg hadde, når den lagde den.

Så kan jeg vifte litt med den, kjenne vinden blåse meg i ansiktet og minne meg på at solen vil skinne igjen.

 

 

I går fikk vi beskjed om å plukke med oss tre ting fra naturen.

Jeg er jo så hekta på å skrive at jeg gikk automatisk ut fra at det skulle jeg. Jeg visste at jeg ville ikke ha pene blomster, men noe annet.

Jeg ble derfor dratt mot visne blader fra i høst og et par fjør jeg fant mellom trærne.

Igjen denne tanken om det som blir forlatt, det som er over, det som ingen lenger bryr seg om.

Når jeg så fikk beskjed om å lage skulptur datt jeg nesten av stolen. Skulptur. Her måtte mer forklaring til. Vi skulle plassere objektene i en komposisjon og så tegne dem.

Ok da, jeg fikk nå bare prøve. Jeg tenkte at nå skulle jeg prøve å ha vann på tegningen, for jeg bruker akvarellfargeblyanter. Når man har vann på de, flyter de utover. Jeg kjente heldigvis igjen gleden ved det kreative og jeg likte å se effekten av vannet, samtidig som blyantene er lette å jobbe med. Det kan hende jeg kommer til å fortsette å bruke dem til auragrapher.

Men jeg angrer veldig på at jeg ikke tok bilde av komposisjonen min, for de hadde passet bedre til ordene. Ordene har foreløpig forsvunnet opp i luften. Vi får se om de kommer igjen.

 

 

Neste øvelse var å lage et tidshjul.

Vi skulle ha en partner, blande energier og lage hjul til hverandre.

Etterpå leste vi de for hverandre.

Min partner så akkurat hvordan min vei har vært og igjen kommer min barndom frem, så det er tydelig at det er noe som nå skal sluttes fred med.

Noen lurer kanskje på hvorfor jeg ikke viser hva jeg lager til andre, kun det jeg selv for.

Det er fordi at jeg lager dem fra andres energier og det tilhører dem, ikke meg.

I så fall måtte jeg be om å få lov til å publisere, slik jeg gjorde med de av lærerne, og jeg vil ikke mase om det.

Det er derfor jeg bestandig spør de som bestiller Lillasjelord, om det er ok at jeg deler dem.

Hvis det føles feil for dem, sier de nei.

 

Se, der kom Mikkel rev vandrende forbi.

 

 

Dette bildet fikk jeg.

Min partner hadde også vansker med å tegne ansikt.

Så da droppet hun det, men fikk med mine blå øyne.

Men det hører med til historien at hun likte det så godt at hun ville gjerne ha det selv, så da fikk hun det.

I kveld hadde vi en spennende seanse med lyd og lukter.

Hyacinth var en av luktene, noe jeg syntes var hysterisk morsomt, siden jeg  jo blir kalt Hyacinth.

Mens vi mediterte lagde lærerne lyder med ulike instrumenter, både de forsiktige og de med mer lyd, som to ulike gonger.

Lydhealing er en veldig bra healing, for kroppen reagerer på vibrasjonene.

Nå sitter jeg i baren og skriver, men tror jeg står over alkoholen.

Blir vel snart rommet mitt tenker jeg.

Takk for i dag,

I morgen er siste dag og da skal vi prøve å tegne i transe.

Det blir spennende å se om det blir flere troll.

2 kommentarer
    1. Igjen spennande å lese og sjå kva du driv med,fasinerande.Du er tøff som hiver deg uti det.Ha ein fin siste dag,og vel heim.❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg