Jeg likte svært godt Lille Linerle av Myriam Bjerkli og var derfor veldig spent på hva jeg ville synes om Stella Polaris.
Temaet er vold i hjemmet og alkoholbruk og ikke noe gode hjemmeforhold, noe som desverre mange får oppleve. Det er ikke bare glansbilder rundt om i de tusen hjem.
Utover i boken tar spenningen seg veldig opp og det blir grufullt spennende , så jeg måtte bare lese ferdig, selv om hodelykta nesten går tom for batteri. Og for de som har lest Lille Linerle, så vet man at man ikke bestandig helt kan forutsi slutten, så det var ulidelig å måtte vente for å få vite hvordan det går med Marius og Stella.
Jeg syntes starten var litt haltende. Litt lettvint løsning at noen kjører på en person, blir hentet i fengsel og kommer ikke ut igjen før etter to år. Oftest må man vente på rettsak og vente på soning. Så jeg føler det kunne vært gjort mer ut av den perioden, så vi kunne få skikkelig innblikk i hvordan livet til Stella var. Bestandig leve i fare for hva som ventet hjemme.
Vi får diverse tilbakeblikk og de synes jeg er glimrende skrevet. Jeg ville hatt mer av de i første halvdel av boken, både Stellas liv og Alexanders.
Dette er ord fra noen som har gått bort. Denne gangen prøvde jeg meg på noe som ble veldig vanskelig. Det var ønske om å ta ned tre personer på en gang. Det føltes som om det står tre personer der og snakket med samme stemme og du ser ikke hvem som snakker.
Når man tar ned noen som har gått bort direkte, får man bekreftelser underveis om man er på rett spor. Det gjør man ikke når man sitter alene og skriver. Man konsentrerer seg, ser bilder og får ned ord og setninger, men det er ikke så enkelt å få ned alt riktig. Selv når man får bekreftelser underveis, er det vanskelig hvis det er flere som står i kø. Man blander de inn i hverandre.
Men jeg gjorde mitt beste og tok ned litt ekstra etterpå fra en av personene, med bekreftelser, som en liten bonus til kunden.
Jeg får holde meg til en person i gangen heretter, selv om mor og far sammen har gått bra tidligere, så er det et sjansespill. Jeg vil jo gjerne levere best mulig resultat.
Ja, da står vi her
Vi tre, for deg vet du
Vi stiller opp på alt du forlanger slik vi bestandig har gjort
Du var en liten dirigent som elsket å ta styringen
Du visste liksom så mye bedre enn oss, trodde du
Men oftest spilte vi med
Du likte ikke at vi hadde hemmeligheter for deg
Da var du innpåsliten og nysgjerrig og spurte og grov
Og du maste om å dra på eventyr
Vi var jo ute hele dagene når det var mulig
Det var ikke mye som stoppet oss
ut på tur, aldri sur, aldri for dårlig vær
Du brukte å finne deg en kjepp som du gikk og pirket med
Ned mellom steinene for å se hva du fant
Du var nesten som en Espen Askeladd som samlet
Noe som ikke var så populært når du kom hjem med alt du hadde funnet
For deg store skatter, for de voksne var det skrap
Mye moro har vi hatt, det er helt sikkert
Av og til tar du livet litt for alvorlig
Du er så opptatt av det du ikke helt mestrer
Æsj, er det så nøye, sier han med pipa
Noen laster skal man ha
Ikke ta det så tungt du jenta mi, sier han
Du bestemmer selv over livet ditt
Ta livet med ro og nyt dagene dine
Ta de som de kommer
Nå har jeg aldri vært en mann opptatt av poesi og vakre ord
Det har nå aldri vært meg og slik blir det ikke nå heller
Nei, plant beina på jorda, ta dagene som de kommer
Lag minst mulig styr, ha det fredelig, det er mine ord
Jo da vi står nå her
Men dette er nå egentlig ikke oss, slik vi var
Stille oss opp for å prate, aldri i verden
Vi sa det vi ville si og ferdig med det, da gikk vi
Følelser og slik jentesnakk, det er nå ikke oss
Det har det aldri vært og vil ikke bli, for vi er nå her som oss selv
Det var nå mest du som tok deg av det som skulle sies
Men heldigvis skravlet du slett ikke høl i haua på oss
Du kunne være ganske så stille når du ville
Du kan merke oss når du sitter ute i solveggen
Da stikker vi gjerne innom
Har du en flue som surrer rundt deg, så har vi sendt den på besøk
Og når du blir irritert, ja da skratter vi godt
Vi likte godt å få terge deg litt sinna
Nå er det slutt på tålmodigheten hos gamlekaren
Han mener vi er ferdig snakka
Men han sier at du skal ikke sukke så tungt over det du ikke helt får til
Se heller det du mestrer og at du har det godt
Alle gjør så godt en kan sier han
Mer kan ingen forvente av en
Livet blir ikke bestandig slik en legger inn bestilling på
Det er bare sånn det er, man gjør det beste utav det man har og lar resten ligge
Å ha fokus på hva andre gjør og greier, nei det har han aldri giddet
Bortkastet, sier han nei, det er bortkastet og så hiver han arven over skuldra og roper hei og så går han
Så da følger vi på han
Bare rop på oss når du finner noe spennende, slik du brukte å gjøre
Ha det bra, vi er nå her og du vet hvor du finner oss, det har du bestandig gjort
Jeg vil derfor åpne for en ny runde sendinger, tre kvelder.
Tirsdagskvelder 26.02, 05.03 og 12.03, klokken 20.00
Sendingen varer ca 1 time 15 minutt.
Jeg melder dere inn i gruppa etterhvert som dere ber om det.
Pris kr 200,- for tre kvelder.
vipps 9946 7178
For de som ikke liker store grupper, setter jeg et tak på 25 personer.
Vi var 12 nå første gangen, men ikke alle ser de live, så det er ikke så mange med samtidig.
For de som vil være litt anonyme, så er det en hemmelig gruppe.
Kun navnet mitt vil vises på facebook, ikke navnet på medlemmer, slik jeg har forstått det.
Først når man er i gruppen, kan man se hvilke andre medlemmer som er med.
Det er også taushetsplikt innad i gruppen, for å gjøre det som trygt som mulig.
Sendingene blir liggende der, gruppen blir ikke slettet, så man kan høre de mange ganger.
Dette var programmet første kurset:
Kurskveld 1. Meditasjon der vi kjenner på forskjell i energier når åndeverden er med oss og når de ikke er det. Øvelse I meditasjon: Vi tar en titt inn i hjertet vårt og vi besøker tredje øye for å legge ned radaren vår, så vi får litt fred fra å passe på alle andre.
Kurskveld 2. Meditasjon der vi kjenner på forskjellen i energi på ulike farger. Øvelse : Vi går opp på fjellet og legger fra oss noe vi bærer på inni oss og gjerne vil bli kvitt.
Kurskveld 3: Meditasjon der vi ber en vi har kjær som er på den andre siden om å komme nær oss. Øvelse: Vi kutter tråder til noe/noen
Jeg tenker at neste runde skal vi prøve noen nye øvelser, blant annet Ditt indre barn, som kan være ganske så forløsende.
Vi fortsetter som før med å dele opp sendingene i to.
Kurskveld 1, 26.02
Meditasjon: Vi starter som forrige gang med å kjenne energiene på kroppen. Vi lærer oss hvordan vi kan be åndeverden komme nærmere for så å trekke seg tilbake igjen.
Øvelse: Kurven. Vi ser på hva som gir oss energi og hva som tapper oss.
Kurskveld 05.03
Mediasjon: Vi lærer oss å finne oss en Happyplass inni oss
Øvelse: Ditt indre barn. Vi møter det lille barnet inni oss vi en gang var.
Kurskveld 12.03
Meditasjon: Vi klatrer i frekvens
Øvelse: Vi lærer oss å rense oss selv og huset vårt
Hvis du vil være med, ta kontakt via sms 9946 7178 eller på messenger, Mariann Sæther Tokle eller melding på Lillasjel. Man må være på facebook for å kunne være med
Jeg likte godt debutboken til Cathrine Isaac og gledet meg til bok nummer to, Et lite stjerneteppe.
Jeg ser veldig mange har omtalt den som fantastisk og veldig fin, men for meg ble den kjedelig. Jeg syntes hele historien var ganske så tynn. Jeg synes heller ikke den var veldig bra skrevet.
Jeg tar meg i å henge meg opp i setninger jeg synes blir dumme, slik som denne:
Til slutt havnet vi hjemme hos han, der han tok en ectacytablett og vi hadde helt vill akrobatisk sex til klokken seks om morgenen
Hvorfor i all verden skulle den tabletten være med. Det var ikke snakk om noe narkotika eller problemer med rus, kun et tilfeldig bekjentskap. Når boken er på over firehundre sider, føler jeg den kunne vært kortet ned betraktelig. Den skulle vært gjort mye skarpere, ikke så mye pjatt.
Beklager, men bok nummer to Isaac ble for lett for meg. Kanskje hadde jeg ligget på en solseng i sydenvarmen og bare dormet, hadde det vært bedre. Men som sagt jeg ser at veldig mange liker den godt, så det er kanskje jeg som er for kritisk her. Så liker du lett feelgood, kan dette være boken for deg.
Har du ikke lest Catherin Isaac enda, så les bok nummer en Her, nå, alltid. Det er en ganske bra bok.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion og boken er et leseeksemplar
Hvor godt kjenner vi egentlig kjærligheten?
Allie lever et travelt liv med en tidskrevende jobb. Men livet hennes snus på hodet når hun tilfeldigvis oppdager et gammelt brev og fotografi skjult i en kommode. Hvem er den fremmede mannen på bildet som holder rundt moren hennes?
Fremadstormende og suksessfulle Ed lever i ettilsynelatende perfekt forhold. Men bak Eds fasade skjuler det seg hemmeligheter og et problematisk samliv. Så når hans barndomsvenninne Allie trenger følge til vakre Gardasjøen for å lete etter mannen på bildet, stiller han gladelig opp.
Det de ennå ikke vet er at sommeren i Italia og det de finner der, vil endre begges liv for alltid …
Et lite stjerneteppe er en medrivende, ektefølt roman om våre aller dypeste erkjennelser, forsoning og kjærlighet.
Utmarker, Innland og til slutt er Sam Berger ute i åpen sjø og det til gangs. Jeg leser ganske raskt og er en utålmodig leser så her må jeg holde tunga beint i munnen for her er det umulig å vite hvem som er muldvarper og hvem man kan stole på. Like komplisert og heseblesende som de to første og gruelig spennende på slutten.
De er gruelig spennende disse bøkene selv om de nok er ganske urealistiske også. Det er merkelig at alle de medvirkende skal være involvert i hverandre på en eller annen måte. Men skitt, hva bryr vi oss vel om det, så lenge det er fengende lesestoff.
Vel, vel, etter tre Arne Dahl, må jeg bare ha en pause i min kriminelle løpebane og lese en litt mer feelgood, Et lite Stjerneteppe av Cathrine Isaac. Hennes forrige bok Her, nå, alltid var veldig bra så jeg er spent.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
Åpen sjø er en klaustrofobisk og mørk krimroman av internasjonal snitt, i samme ånd som Utmarker och Innland.
Sam Berger er mistenkt for et drap han ikke har begått, og Molly Blom ligger i koma. Berger flykter ut i skjærgården, der han venter på ordre fra Säpos øverste sjef. Men det er umulig å vite hvem han kan stole på, og hvem som har skjulte agendaer.
Alle trenger nye impulser og alle trenger vi å få ha andre mennesker rundt oss av og til.
I går var vi bedt på årsfest i Veidekke, der gubben jobber.
Vi bodde på Scandic Ålesund
Vi dro tidlig på dagen og vi spiste lunsj sammen med venner.
En liten spasertur i Ålesund er fint.
Byfjellet Aksla med fjellstua i bakgrunnen.
Det går trapper opp til Fjellstua og det er en attraktiv tursti.
Utsikten fra hotellet.
Vi ble så hentet med buss og kjørt til Øya Giske. Der har de et fabrikklokale, der Mørekjøtt før hadde sin virksomhet. Nå er det omgjort til selskapslokale. Øygardshallen.
Der fikk vi nydelig mat og drikke.
Det var mange som ble hedret denne kvelden. Over 10 prosent av arbeiderne har vært i bedriften i over 20 år. Gubben min er den med lengst fartstid, 40 år. Først i Rauma Bygg som ble slått sammen med M.Kristiseter før det ble kjøpt opp av Veidekke.
Sjefen snakket om Å ha eierskap til egen bedrift. At det å ha medarbeidere som gjør sitt beste for bedriften, er nødvendig for at et firma skal gå bra.
Jeg tenkte da at det samme er det i et samboerskap. Dette å være villig til å gjøre sitt beste for at forholdet skal være bra. Ikke bare være opptatt av hva man har krav på, men hva man kan gi.
Gubben og jeg har vært sammen hele denne tiden, over 40 år. Stig, sjefen sa at Magne, mannen min, gjerne bodde på brakke og jeg tenkte at dere skjønner vel at det er for å få litt fri fra kjerringa. Vi fleiper litt med det. Jeg synes det er fint når han kommer hjem klokka 16 hver dag, men også helt greit med ukependling, med fri på fredag.
Det viktigste er at man gjør sitt beste for at ting skal fungere, ikke fokusere på ulemper.
Det er kjekt for ledsagere å få være med på årsfest, for da føler også vi litt tilhørighet til bedriften. For noen år siden overrasket jeg han med besøk på brakka når de jobbet på Smøla. Det var også lærerikt å se hvordan de hadde det når de bor på brakke.
Underholding hadde vi også. Synnøve Hatlen og Astrid Overå fra Teaterfabrikken i Ålesund.
Her Synnøve som Veidekkearbeider. Dette er en bygg og annleggsavdelig av Veidekke. De bygger store bygg, ikke veier.
De som følger bloggen min og siden min på Facebook, Lillasjel, vet at jeg gikk live på Facebook i januar, som første steg i det å kvitte meg med kroppskomplekset mitt. For meg var det derfor befriende herlig å se Synnøve i aksjon. Her viser hun frem turndrakta hun liksom brukte når hun var 10 år. Hun er slett ikke redd for å vise frem sine kg, for drakta er jo så liten at det var ikke nok stoff til å dekke sidene. Måtte også vi andre bli så fri at vi fokuserer på hvordan vi har det inni oss, fremfor hvordan vi er på utsiden.
Takk for turen
Da er vi hjemme igjen i godstolen.
I dag
Her er et par YouTube klipp av Synnøve
Første gangen jeg så Synnøve var når hun var Signe Stunden på et julebord på teaterfabrikken. Da dukket hun plutselig opp mellom beina på en mann, fra under bordet, gnafsende på en pølsesnabb. Vi lo så vi grein. Selvfølgelig hadde hun valgt seg ut den mest stillferdige og beskjedne mannen i gruppa.
Siden vi fortsatt har igjen calamaris, ble det lørdagsmat, men denne gang på dagtid.
Jeg lagde italiensk salat til og det var veldig godt. Når jeg er i England på kurs, serveres det italiensk salat til både lunsj og middag.
Veldig lett å lage. Rasp et par gulrøtter og en bit kål. Hakk litt sylteagurk. Bland sammen med en boks creme fraiche og en pk majones. Litt salt og pepper og sitronsaft.
Lørdagskvelden :
Eggerøre, fenalår og italiensk salat, servert med nystekte Speltrundstykker fra Hatting og spennende krim fra Arne Dahl.
Søndag:
Roastbiff med fløtesaus, poteter, kål og blomkål.
Denne kjøpte jeg på Rema, til kr 80,-
Nok til 5 personer, altså flere middager for oss, ihvertfall uten middagsbestillinger.
Mandag:
Ovnsbakt hel kylling med poteter og grønnsaker
Aubergine, squash, chili, hvitløk, rødløk, paprika, toppes med poteter og en boks hermetisk tomat, salt og pepper. Litt olivenolje
En stor Stangekylling klippes opp og får breie seg ut på toppen.
Dette er mat som tar lang tid å steke, 90-120 min, 180 grader. Kan fint lages kvelden før og varmes opp igjen.
Dette ble bare så innmari godt. Når krafta fra kyllingen setter smak på resten av maten, nam.
Tirsdag
Klippfisk i pestosaus, med poteter, gulrot, squash, hvitløk og purreløk
Dette blir en uke preget av ovnsformer, men ikke noe er deiligere enn å hive maten inn i ovnen, rydde opp og bare vente på at middagen gjør seg ferdig selv.
Fisken må bløtlegges fra dagen før. Noen typer klippfisk må vannes enda lenger,
Jeg lar fisken trekke litt i vann først men ikke til den er helt ferdig.
Så lager jeg hvit saus der jeg sper med fiskekraft og litt fløte. Vær forsiktig med salt for fisken er saltet. Jeg har en liten boks pesto i fryseren som får være med i sausen.
Saisen tømmes over grønnsakene. I ovnen ca45 min eller til du kjenner potetene er møre. Jeg hadde kokkefaste så det tok litt lenger tid.
Namnam
Onsdag kommer bestemorgullet etter skolen og han er glad i laks.
Onsdag:
Laks med poteter og grønnsaker i form
Jeg liker godt å putte disse formene i ovnen, men siden jeg også bruker salt og syre, lærte jeg denne uken, at det er en dårlig kombinasjon for det gjør at aluminiumen trekker inn i maten og det er slett ikke noe vi ønsker.
Derfor ble det enda en ovnsform denne uken.
Rømme er godt til laks. Jeg gjorde den litt mer avansert for at vi skal spise mer grønnsaker. En agurk raspes og det meste av vannet klemmes ut. Avocado, hvitløk, en liten bit fersk chili, 4 vårløk, litt sitronsaft, salt og pepper, blandes sammen med gresk yoghurt.
Nå gjorde jeg en gedigen tabbe i det dette skulle i ovnen. Planen var 180 GR men jeg glemte og stille termostaten så den stod på 150 grader.
Poteten og grønnsakene fikk 30 min i ovnen, før jeg la på fisken.
Enda så ikke jeg at temperaturen var for lav. Etter at laksen hadde fått 20 – 25 min, var den ferdig men potetene var ikke kokt. Da oppdaget jeg tabben, tok ut laksen og stekte potetene ferdig.
Men resultatet var jo at de mer ømfintlige grønnsakene fikk altfor mye.
Men feil gjøres og det ble godt likevel, bare lenge å vente.
Lunsj Hjemmebakte knekkebrød . Snart tomt så bare småbiter igjen.
Jeg har brukt rester fra salaten jeg hadde til laksen.
Torsdag:
Rester fra kylling. Jeg renset kyllingkjøttet og blandet inn kyllingkjøttet så bildet lyver litt.
Fredag Skinkegrateng med potet og salat
Fredag kom gullklumpen igjen og han hadde bestilt Skinkegrateng.
Det var litt for lite lys for meg så da måtte jeg springe og hente lykta mi.
Akkurat nå leser jeg den tredje Arne Dahl, Åpen sjø, som er fortsettelsen av Utmarker og Innland. Jeg vil lese den ferdig i dag for jeg har flere spennende som venter.
Rosa Ventrella, Historien om en anstendig familie. Fra Italia, ny forfatter for meg.
Lucy Dillon, Der lyset slipper inn. Henne har jeg lest en bok av før som jeg likte godt, Ensomme hjerter og hjemløse hunder.
Og så venter jeg på posten, for jeg vet at det er to krimbøker på vei, som jeg er veldig spent på.
Den forrige boken hennes Lille Linerle har fått veldig gode kritikker og var en skikkelig thriller som satt i lenge, så jeg er så spent på Stella Polaris.
Jeg venter også på Peter May, mannen bak Lewistriologien, som nå har skrevet krim fra Frankrike. Jeg er litt livredd siden jeg elsket bøkene fra Hebridene, men jeg får ha et åpent sinn.
Peter May, Ualminnelige mennesker.
Jeg tror sannelig jeg må lade lykten så jeg er klar.
