Til alle som har lyst til å lære mer om det åndelige, anbefaler jeg boken Balansekvinnen av Kristin Norenberg, som jeg har hentet teksten til dette bildet fra. Flott bok.
Jeg digger det når livet flyter
Forstår du hva jeg mener med
Ting legger seg til rette foran deg
Du kjenner forventningenes sus i magen
Det er som om det negative ikke når tak i deg
Du er på en høyere frekvens
En bølge av positivitet
Jeg rir på den bølgen for tiden
Det er sinnsykt deilig
Ja, jeg digger det
Når jeg faller i vannet igjen, vet jeg ikke
Livet er ikke bare fyllt med flotte bølger å surfe på
Rett som det er stuper man ned i vannet
Man kaver og kaver for å komme seg opp igjen
Noen ganger holder man seg så vidt flytende
Andre ganger kan man lettet gå tørrskodd på land igjen
Akkurat nå digger jeg å ri på den store bølgen
Elsker disse sommerfuglene som gjør magen min litt urolig
Jeg kjenner jeg er litt giret i kroppen, litt “høy”, av glede
Takknemlighet
Takknemlighet for bevisene på at det er verd å kjempe
En kamp der positiviteten og gleden slår det negative langt ned i støvlene
Jeg ser hva jeg skaper i eget hode
Jeg innser at ubevisst lar jeg hodet mitt lure meg trill rundt innimellom
Det er hjertet jeg må lytte til
Forbausende nok har det alle svarene
De daler ned foran meg
Ja, kanskje ikke så lettvint, men de er der
Jeg må bare lytte
Kroppen min har mer hemmeligheter enn jeg er klar over
Sakte men sikkert har jeg vunnet dens fortrolighet
Den hvisker meg en etter en av sine hemmeligheter
Det er så fint
Jeg digger å ri på den store bølgen av glede, takknemlighet og forventning
Vet du hva en dubbedings er Ja i mitt hode altså Det er en eller annen dings som skal trykkes eller vris på Jeg er ikke noe flink med dubbedingser Jeg er egentlig flink til logisk tenking, men jeg får fullstendig panikk av dubbedingser
Akkurat nå sitter jeg på toget Jeg reiser jo så sjeldent kollektivt, så det er litt skummelt i seg selv Og så alle de dubbedingsene da Huttetu Bare der å komme seg på toalettet, røde knapper, grønne knapper, låseknapper Ja jeg reiser så sjelden at det føles som om det hele tiden er nye Kaffeautomat er det også, her er det komfortvogn Det er mange knapper på den og, men kaffe ble det
Jeg har vært i Spania Der hadde jeg det deilig Men der var dubbedingser der også Ja jeg skulle sikkert visst at man ikke stikker kniven ned i brødristeren Mens den stod på Det var bare et lite proff og et blink og så ble det svart I hele huset Ja jeg er ikke noe flink med dubbedingser, jeg sier jo det
Vi skulle stå opp halv to i natt for å kjøre på flyplassen 22.33 våknet jeg, måtte opp og tisse en lite dråpe eller to Jeg skrudde på lyset, men det virket ikke Da var det svart igjen Jeg fikk panikk og tenkte hva har jeg gjort nå da Men denne gangen var det ikke min skyld Ved hjelp av lys fra mobil og et par telys, fikk vi pakket oss ut Nå er det nok ekle dubbedingser Jeg vil hjem I dag
Det er hjertet ditt som er knust min kjære Det ligger der i tusen biter Knust av sorg og anger, hat til deg selv og dine handlinger Disse bitene har du prøvd å fortrenge Du vil ikke vite av dem Du håper på at de kanskje forsvinner Det gjør de ikke Deretter har du lukket hjertet ditt Sydd det igjen med like mange sting Lukket og låst for de gode følelsene Lukket og låst for kjærligheten til deg selv
Du må plukke opp igjen bitene En for en Noen er mikroskopiske små Andre er digre som fjell Hver bit må du blåse den vonde smerten ut av Akseptere at det har vært en gang Deretter tilgi og så putte biten på plass Sakte men sikkert vil ditt hjerte heales Du vil bli hel igjen
Du har nesten ikke smakt på følelsen av å være hel Avmakten og selvhatet har vært for stor Nå er tiden inne Nå skal kjærligheten til deg selv få spire og gro En bitteliten spire Den må vernes og passes på Som den mest dyrebare skatt i verden Når du får alle bitene på plass, ja da skal du åpne hjertet ditt På vidt gap i trygghet om at du er verd å bli elsket Som den vakreste rose på jord Slipper du dine torner på bakken Åpne hjertet ditt Elsk deg selv og alt du er Både det som godt er og det som sårt er Du dyrebare skatt på jorden Nå har tiden kommet til å elske livet Og deg selv I dag
Vi elsker deg, det skal du vite Du vakre sjel Vi ser du sliter Du har tøffe tak Du er en kriger på jorden En kriger for det gode
Akkurat nå er det svart rundt deg Men en liten flamme lyser i ditt hjerte For en fighter du er Du gir deg aldri Innerst inne vet du at noe venter Noe godt noe Nemlig et godt liv
Du skal vite at du ikke er alene Ja vi skjønner at det føles sånn Du møter læremestre på veien Det har du allerede oppdaget Du møter støtte Noen har fulgt deg hele veien Andre kommer og går
Du har tatt på deg en stor oppgave Vit at det blir lettere for de som kommer bak deg Smerten forløses, sakte men sikkert Du føler du står i stampe, men det gjør du ikke Du sier det selv at du har kommet langt Det føles bare ikke sånn fordi smerten fortsatt er så sterk
Vi vet at dette er din kamp Vi kan ikke gå veien for deg Du må lære å mestre den alene Det er på den veien belønningen ligger Små små øyeblikk av lykke, gjør at du holder ut
Dette er din vei Den er smal, mange ganger helt ufemkommelig Du må lete etter smutthull og grave deg gjennom, til tider Den har store krater Du faller nedi Og du graver deg opp igjen med bare nevene
Nå er det på tide å se egen styrke La nå de erfaringene du er ferdig med gå Smått om senn vil veien bli litt lettere farbar Små hvilepauser blir større Det er litt igjen, men vi vet og du vet, at du greier det Vi elsker deg, det skal du vite Du vakre sjel En dag vil du oppdage hvilen juvel du er Du er vakrere enn den vakreste diamant Du vakre sjel Høyt elsket er du I dag
Et godstog hadde sporet av på Dovre Det ble satt inn buss på siste stykket Det var en toetasjes buss Jeg krabbet da opp på øverste fløy Utsikten var upåklagelig
Hvis vi står litt fast i livet, kanskje vi skulle funnet oss et lite fjell å stige opp på Kanskje det vil klarne våre tanker litt Det er lettere å se retningene når vi sitter litt høyt til værs Alt virker med ett litt lettere og lysere Jeg tror det er lettere å få ut sine frustrasjoner også Hvis man bruker litt krefter for å slite seg på toppen, vil den fysiske anstrengelser frigjøre noen endorfiner Noen lykkehormoner så vi føler oss bedre
Det er en merkelig følelse i grunnen å være litt høyt oppe Alt der nede blir liksom litt miniputt Ja man er ikke så høyt oppe på en buss, men hvis man finner seg et fint lite fjell Hva da hvis man ikke har noen fjelltopp å klatre opp på Da har vi fantasien Vi kan se for oss et fjell inni hodet vårt Det er jo kjempefint, for da kan vi til og med bestemme utsikten selv Ha det bra Nå går jeg Jeg skal finne meg en liten fjelltopp I dag
