Lillasjel

21.08.2020 kl. 18:1201.09.2020

Danny Scheinmann, Tilfeldige tegn på heroisk kjærlighet

Kjøpt selv.

Dette er et impulskjøp fra en av de gangene jeg ikke har klart å motstå den magnetiske kraften bokhandelen har på meg.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg ante ikke hva som ventet meg.

…en frodig og romantisk roman? Hmmm, jaja. Jeg finner både erotikk og romantikk kjedelig, så håper det ikke er store doser.

For noe stort tull, frodig, romantisk roman. Daily Mail, beklager men dere kan ikke ha lest boken. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg plukket den med meg etter å ha sett cover og omslag, Jeg som hater romantikk men jeg elsker slike impulskjøp.

Jeg slukte denne romanen i et jafs. Jeg måtte legge den fra meg i går kveld for å sove, men setningene og menneskene ville ikke slippe taket.
Ja drivkraften er kjærligheten men det er ikke en roman med frodig romantikk. Romanen er bygd på en virkelig historie om forfatterens bestefar, Moshe Scheinmann, som ble tatt til fange og sendt til en fangeleir i Sibir. Fast bestemt på å få se igjen kjæresten Lotte, Rømte han fra leiren og gikk hjem. Det tok han tre år.

Vi følger også hans fiktive sønnesønn som mister sin kjæreste i en bussulykke på reise i Latin-Amerika.

Den er så vakkert skrevet, jeg kunne overøst dere med sitater, boka er full av eselører. Men selvfølgelig er det barbarisk som vanlig å lese fra krigen, hvordan menn blir beordret ut i kamp, enda de møter en overmakt så stor at de har ikke en sjanse i havet. Og igjen i fangeleir i Sibir. Jeg har vært i mange ulike i løpet av året.

Det eneste som manglet i denne leseopplevrlsenvar en solseng på cruise med noe godt i glasset, da hadde jeg vært i lesehimmelen.

Anbefales veldig varmt. Og stakkars dere som lar være å kjøpe hvis dere ikke liker omslaget. Dere kan gå glipp av mye bra.

Sitat:

Inne var benkene blitt flyttet til den ene siden. Det var bare et titall senger der, så de fleste av de sårede lå skulder ved skulder på gulvet, og det var knapt noe plass å gå på. Det var mørkt, bare en skarp solstråle brøt gjennom det vestre vinduet og dannet en lysende glorie over en av soldatene, slik at blikket mitt falt på han h er gang jeg gikk inn, som om han på en eller annen måte var spesiell. Og når solen gikk ned, beveget denne enslige strålen seg fra soldat til soldat og løftet dem en etter en ut av mørket, som om Gud selv gransket dem og valgte ut hvem som skulle få leve og hvem som skulle dø.

Sitat:

Et eller annet sted i et lunt hovedkvarter hundrevis av kilometer utenfor fare, satt en håndfull generaler og helte i seg portvin, røkte sigarer og sank dypt ned i skinnlenestolene sine mens de skjøv oss rundt på et kart som lå utspredt på mahognibordet foran dem. Millioner av liv ble kynisk stilt til rådighet i et sjakkspill der alle bøndene ville bli ofret for å redde kongen.

Sitat:

Eleni var overalt. Hun hadde forvandlet seg til biller, katter, pinnsvin og spurver. Når en enslig solstråle brøt gjennom skydekket og landet på det gamle bøketreet, så han hvordan hun skinte. Hun løp i de tilfeldige vindkastene som førte med seg søppel og lot det virvle nedover gaten. Hun danset i de små sølepyttene som dannet seg der steinhellene skråner. I skumringen visnet hun sammen med bladene til praktvindelen. Hun invaderte hver eneste tanke, farget alt han så. Han ville ikke riste henne av seg. Hun ville ikke slippe taket. De klamret seg til hverandre på tvers av dødens grense og overvant på magisk vis alt som er uhåndgripelig, usynlig, ukjent.

Sitat:

Reisen deres hadde skilt dem fra hverandre, men hun pløyde seg videre frem, vandret gjennom den skjulte verden, lenger enn han kunne nå, en skogskvinne inn i det ukjente. Nå var de som havet og månen, langt fra hverandre, men fortsatt samstemte. Når livet hans var over, skulle deres tid komme igjen, og når den gjorde det, ville det ikke lenger være noen hindre mellom dem, de kom til å forenes i en evig dans.

Hva er vel livet, annet enn en ferie inneklemt mellom to evigheter?

I denne fantastiske debuten tegner Danny Scheinmann et dramatisk portrett av to menn som overlever ved hjelp av minnet om kjærligheten.

To fortellinger om kjærlighet
To fortellinger om tap
Én stor følelsesmessig reise

1917. Moritz Daniecki har overlevd ved fronten i 1. verdenskrig. Men til hvilken pris? Forlatt i den sibirske villmarken er han fast bestemt på å vende tilbake til sin elskede Lotte; minnet om hennes kyss har holdt ham i live gjennom krigen. En umenneskelig reise over de russiske stepper ligger foran ham. Vil han klare reisen? Og vil hun fremdeles vente på ham?

1992. Leo Deakin våkner opp på sykehus et sted i Sør-Amerika. Kjæresten Eleni er død, og Leo vet ikke hvor han er eller hvordan hun døde. Han klandrer seg selv for tragedien og blir dratt inn i en ond spiral av fortvilelse. Men Leo skal oppdage noe som vil forandre livet hans helt.

Etter dette hjerteskjærende vonde, men vakkert skrevet, er jeg klar for en krim.

Lasse Gallefoss, Krigernes fred

Leseeksemplar fra Aschehoug forlag.

Dette er også en jeg har hatt liggende en stund på vent. Jeg ser den får gode omtaler av de som har lest den.

Det er dette jeg synes har vært litt spennende disse månedene jeg har hatt fargeutvelgelse. Plutselig velger jeg andre bøker enn jeg vanligvis ville ha gjort. Skrekk og gru hvordan velger jeg hvis alt blir e-bok og jeg ikke får holde i bøkene lenger.

Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.

Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.
Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.

August:

Sarah Lark, Et håp ved verdens ende

Leif Enger, Ned til elva

Per Lars Tonstad, Aldri så galt at det ikke kan bli verre

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Jeg blir så lei av dette uendelige maset

21.08.2020 kl. 10:32

Jeg blir så lei av dette uendelige maset

Så snart jeg føler meg litt bedre i form så begynner det

Det er aldri fred å få

Forstår du det eller

Hvorfor kan jeg ikke få slappe av bittelitt

Uten å være sliten til enhver tid.

Både du og jeg vet at tålegrensen er lav

Litt overdrivelse og så er det kjelleren igjen

Kanskje du kan forstå ønsket mitt om å få slippe det igjen og igjen

Men så snart jeg er litt bedre, starter maset

Du må gjøre mer

Du har så mye du burde ta tak i

Setter du deg ned nå igjen

Ja for jeg gjør det tenk

Jeg må fortsatt ha hvile

Jeg gjør mer enn før men det er faktisk godt å kunne sitte uten kroppsverk og småfeber

Jeg er ikke så sterk som du tror

Er det så vanskelig å forstå eller

Er du klar over hvor mye viljestyrke jeg bruker hver dag

Ja da kan du kanskje slappe litt av du også

Slutt å mas

La meg få fred

I dag

ps. Ja det er bare hjernen og kroppen min som har en av sine diskusjoner

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Per Lars Tonstad, Aldri så galt at det ikke kan bli verre

20.08.2020 kl. 18:5420.08.2020

Per Lars Tonstad, Aldri så galt at det ikke kan bli verre

Et leseeksemplar fra Forlaget calliidlagadus

Dette er en roman som ble sendt meg fra forlaget samtidig som jeg fikk Heksetriaden.

Det kan se ut som en humorbok og i og med at jeg ofte har vansker med humor, er ikke dette en bok jeg automatisk ville plukket i handlekurven. Samtidig liker jeg å lese nettopp bøker jeg ikke selv ville valgt så jeg gir den en sjanse.

Heksetriaden likte jeg:

Karin Bjørset Persen, Heksetriaden

Dette ble en stor, positiv overraskelse. Jeg koste meg gjennom hele boken. At det er en stor litterær oppdagelse, nei det er det ikke, men det er, for meg, god humor.

Det er en rettelig røverhistorie med Finnmarkshumor, som gikk rett hjem hos meg som er halvt Finnmarking.

Jeg har jo vært på de flest plassene som er beskrevet i boka og sett både radar og enslig lite tre i Vardø, besøkt en tante som bodde i Pasvikdalen, kjørt over Sennalandet og min mor er fra Øksfjord og hadde foreldre som snakket både norsk, finsk og samisk. Så ja det gjorde det ekstra moro.

Samt at jeg tror faktisk det er ispedd litt historiske fakta der også.

Sitat fra fotballkamp i Gamvik:

Verdens nordligste gressbane viste seg å by på lite grønt, Hist og pist stakk noen brune strå opp fra grusen. Klubbene ble enige om at ved frispark kunne ballen flyttes til nærmeste tue, som kunne være 20 meter unna. Nettene i målene hadde blåst ned for flere år siden. De hadde prøvd å henge opp noen fiskegarn på stokkene, men nå var det bare filler igjen. Dommeren, som var trygdesjefen i Båtsfjord, ville stort sett bevege seg rundt midtsirkelen fordi han hadde vondt i et kne. Det ville være vanskelig å se om et skudd gikk innenfor eller utenfor stolpen. Videodømming hadde de ikke i Gamvik.

Et fjelljopar ved en hjørnestolpe var et problem. Fjelljoen er en småjævel som beskytter reir og unger med stupdykk ned mot enhver som nærmer seg. Nå på høsten voktet den ennå sine unger og hadde sitt revir rundt hjørneflagget. Høyrebacken på hjemmelaget fikk låne en motorsykkelhjelm for å stå imot angrepene. Venstrevingen på Kjøllefjord brydde seg ikke om fuglen, ei stripe blod rant fra hodet etter det første angrepet. Etterpå skiftet Kjøllefjord taktikk, venstrevingen skulle skjære inn mot midten og ikke holde flanken der fjelljoen regjerte. De presise innleggene fikk heller komme fra den andre siden.

Lagene hadde varmet opp med en røykepause, og de fikk tid til en til i pausen. Spissen på Kjøllefjord skilte seg ut fra de andre, han insisterte på å spille i Barcelona-drakt med nr. 10 Messi på ryggen. Drakten hadde han kjøpt på Las Ramlas for minst fem år siden, nå var den flere nummer for liten.

Det ble en knokkelkamp med sklitaklinger og skalle mot skalle. Naboduellene var slik, sykestua i Mehamn måtte være i beredskap. Hvis 90 minutter med spark i hoftehøyde og felling bakfra kun endte i en brukket finger og en blåveis, hadde det vært et fredelig og kjedelig oppgjør. De fleste måtte regne med sår på knær og hofter etter ublide møter med sand og grus.

Nordkyn-keeperen hadde på en god dag for 15 år siden vært i stand til å hoppe opp og berøre tverrliggeren med fingertuppene. Nå sto han tungt midt i buret med de lubne fangarmene sine. Keeperne hadde ikledd seg snøscooterdresser i kulda, de løp jo ikke og rørte sjelden på seg. Lille-Arne fant ingen underholdning i oppgjøret som endte 3~2 til gjestene fra Kjøllefjord.

Vertene mente at minst to av målene var tvilsomme, ballen måtte ha gått på utsiden av stengene. De var ute på banen etterpå og studerte vinkelen på ett av skuddene. Ballen hadde blitt funnet like ved et fiskehjell der det hang torskehoder til tørk 30 meter bak målet, den kunne umulig ha endt der hvis den hadde gått mellom stengene. For å være helt sikker hentet de ei fiskeline og strakk den fra der skuddet var blitt avfyrt og helt til hjellene, lina gikk en halv meter til side for mål. Det ville gå et brev til Finnmark Fotballkrets om saken, dommerlisensen til trygdesjefen i Båtsfjord kunne være i fare.

Fra mine finnmarksturEr

Fra Alta til Øksfjord

Tromsø – Øksfjord

Dag 12, Øksfjord

Dag 13, Øksfjord

Dag 15, Øksfjord – Lakselv

Dag 15, del 2, Lakselv – Vardø

Dag 15, del 3,Lakselv -Vardø

Dag 16, Vardø

Dag 16, Vardø, Hamningberg
Dag 17, Vardø – Tromsø

Dette er en ellevill beretning om grenseløs optimisme. Og noen fiaskoer. Når man beskylder en veterinær for å være dopet på blomkål, blir det bråk. Kanskje var det ingen god idé å reise på helgetur til Russland med PIN-koden til kommunekassa i lommen. Samlivet i ektesengen blir spesielt når mann og kone er agenter for hvert sitt land. Kræsj-Eilert er ikke et dugende navn for en pilot som skal fly turister.

Suksessen er ikke garantert når elektrikeren markedsfører selskapet sitt i et annet land under samme navn som en fryktet kjønnssykdom.
Sultne og tørste hunder spiser og driter gull!
Her er galskap og virkelighet fra eksotiske liv i nord. Mennesker som så gjerne vil lykkes, de prøver og feiler, men gir aldri opp.
Og over alt og alle hviler den truende og ødeleggende storpolitikken.

Nå leser jeg:

Danny Scheinmann, Tilfeldige tegn på heroisk kjærlighet

Kjøpt selv.

Dette er et impulskjøp fra en av de gangene jeg ikke har klart å motstå den magnetiske kraften bokhandelen har på meg.

Jeg aner ikke hva som venter meg.

…en frodig og romantisk roman? Hmmm, jaja. Jeg finner både erotikk og romantikk kjedelig, så håper det ikke er store doser.

To fortellinger om kjærlighet
To fortellinger om tap
Én stor følelsesmessig reise

I denne fantastiske debuten tegner Danny Scheinmann et dramatisk portrett av to menn som overlever ved hjelp av minnet om kjærligheten.

August:

Sarah Lark, Et håp ved verdens ende

Leif Enger, Ned til elva

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Av og til er det drama

Med tankene dine kan du skape, skap derfor det som godt er

20.08.2020 kl. 11:26

Av og til blir det drama rundt oss.

Jeg syntes skyene i dag var litt dramatiske.

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De ga meg inspirasjon for det er jo nettopp slik det føles innimellom.

Det er som om det samler seg drama rundt oss.

Som om alt rotter seg sammen på alle kanter.

Vi kjenner oss frustrerte og slitne og oppgitt.

Kan det ikke bare være fred liksom.

Vi er noen venninner som jobber med dette for tiden.

Vi sender gode energier til alle utfordringer vi møter.

Vi renser også energier tilbake i tid.

Det kan være mennesker som vi føler er plagsomme.

Ja stopp nå en halv, vi sender ikke healing til de menneskene.

Man skal ikke sende healing til de som ikke har bedt om det.

Men vi kan sende healing til de situasjonene hvor vi selv har vært involvert, sammen med disse menneskene

Er det storm rundt oss så er det ikke sikkert at alt kan fikses.

Men vi kan sende healing til at alt skjer på best mulig måte.

Jeg har mange eksempler på mirakler som har skjedd for de som har prøvd dette.

Møter de har grudd seg til, som har snudd til å bli full av optimisme og positivitet, mot tidligere kun negativt.

Mennesker som har brukt å være arrogante og nedlatende, som nå er åpne og imøtekommende.

Det var en som sa at nei, dette går ikke, for det som kommer til å skje nå, kan umulig bli til noe positivt.

Jeg sa at nei, ikke alt av utfordringer forsvinner, men vi kan be om og sende healing til at når først dette må skje, så la det skje på best mulig måte.

Ikke sant?

Vi kan ikke forhindre det, men la det skje på best mulig måte for alle involverte.

Jeg møtte vedkommende her om dagen og spurte hvordan det gikk.

Jo det så ut til at etter forholdene, ihvertfall nå, at det vil gå bra.

Det hadde til og med kommet noe positivt ut av situasjonen.

Vedkommende var svært lettet og også forbauset, for dette var utenkelig på forhånd.

Ikke alle klarer å tro på dette.

Det har jeg forståelse for.

Men hadde de enda ville prøvd noen ganger.

Gode tanker er bestandig tilgjengelige.

De er helt gratis.

Send noen gode tanker inn i stormen med ønske om alt det som må skje, skjer på best mulig måte.

I dag

Leif Enger, Ned til elva

19.08.2020 kl. 16:5519.08.2020

Leif Enger, Ned til elva

Boka har jeg kjøpt fra Press forlag, men jeg brukte sikkert gubben sine penger., for han har mer enn meg og jeg lurte meg til å få felles konto allerede de første ukene vi var kjærester, for 42 år siden. Men siden vi fortsatt er sammen så betyr vel det at han ikke arresterer meg denne gangen heller.

Jeg leste den nyeste boken til Enger, og ble fengslet av hans fortellerglede.

Dette er ikke lettleste, actionfylte bøker, selv om det faktisk var en del action i Ned til elva.

Det spesielle med skrivemåten til Enger er beskrivelsene av menneskene i historien.

De første sidene tenkte jeg akkurat som jeg gjorde med den forrige romanen jeg leste, den nyeste.

Leif Enger, Når sola vender tilbake, vil vi vite

Hva i all verden er dette for en historie, blir dette litt kjedelig eller? Men så skjer det noe utover i sidene, man blir mer og mer dratt inn i dette universet som Enger skaper og plutselig slår det en, at sannelig er jeg blitt glad i de menneskene i historien. Det er i det hele tatt ikke forutsigbart heller, så man er også nysgjerrig på hva som vil skje videre. Rett og slett fascinerende lesing.

Jeg gleder meg allerede til neste roman av Leif Enger.

Sitat:

Det går egentlig ikke an å forberede seg på noe slikt som Mrs. DeCuellar. Hun sto storbystet og myndig på dørstokken, men straks hun hadde fått deg i hus, ble hun til kvinnen du ønsket at du hadde som nabo gjennom hele barndommen. Hun var stutt, trinn og blid. I en alder da de fleste kvinner begynner å sette opp håret, lot hun sitt henge løst og langt, for skjønnhetens skyld, og det var vakkert – scart og loddent, som en kappe av bøffelpels. Hun hadde turkise øreringer og en frisk, metallisk parfyme, og da hun skulle hjelpe Swede av med jakka, gikk hun ned på kne og la et øyeblikk kinnet mot Swedes kinn, før hun reiste seg og sa: “Frokosten er klar, godunger” og marsjerte ut på kjøkkenet. Og den marsjen var egentlig typisk, for det var noe med Mrs. DeCullar som minte om ei stortromme.

Jeg kunne plukket dusinvis av sånne herlige beskrivelser, hele boka er full av dem. Ett til må jeg gi dere.

Sitat

Du vet hvordan rettssaker ser ut. Denne hadde mørkt brystpanel hele veien rundt og et podium hvor juryen var plassert bak et messinggelender, og etter at alle hadde reist seg og satt seg igjen, så vi dommer Raster, som jeg hadde forestilt meg som en slags dypvannsrovfisk, hadde tatt plass bak det høye bordet sitt. I virkeligheten hadde dommeren akkurat samme type hvitt, bølgete hår som jeg forbandt med godhjertethet, håret til gamle tanter med myke fingre, de som alltid har peppermyntedrops i en skål som er plassert innenfor din rekkevidde, men øynene hans, bak halvbrillene, bar ikke bud om at slike forhåpninger ville bli innfridd. Overraskende nok var førsteinntrykket av dommer Raster at han var en forfengelig mann. Han så utspjåket ut. En vil helst ikke at dommere skal være slik.

Enger lar oss møte elleve år gamle Reuben Land, en astmatisk gutt i Midtvesten en gang på 1960-tallet, en forteller som ikke nøler med å tro på mirakler. Han har vokst opp sammen med en far som kanskje var liten i verdens øyne, men som likevel forvaltet store krefter.

Nå er Reuben på vei gjennom Midtvesten sammen med søsteren og faren, på leting etter sin eldre bror: en rastløs ung mann som har vært på kant med loven og nå står overfor en omstridt drapstiltale.

Reisen blir både en odyssé og en åpenbaring – et intenst møte med det amerikanske landskapet, med menneskene, og med den kjærligheten som gjør det mulig å trosse selv de frykteligste fiender.

Nå skal jeg lese:

Per Lars Tonstad, Aldri så galt at det ikke kan bli verre.

Et leseeksemplar fra Forlaget calliidlagadus

Dette er en roman som ble sendt meg fra forlaget samtidig som jeg fikk Heksetriaden.

Heksetriaden likte jeg:

Karin Bjørset Persen, Heksetriaden

August:

Sarah Lark, Et håp ved verdens ende

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Sarah Lark, Et håp ved verdens ende

Bøker lest januar 2017 (og litt desember 2016)

18.08.2020 kl. 17:30

Sarah Lark, Et håp ved verdens ende

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Mange er veldig glad i Sarah Larks bøker fra New Zealand. Dette er en fjerde bok, en som kan leses frittstående. Den har ligget på vent en stund her, for jeg var ikke ferdig med de tre første og ville lese de først.

Bok 1: Den lange, hvite skyens land

Bok 2, Maorienes sang

Sarah Lark, Maorienes sang

Bok 3: Kivien kaller
Sarah Lark, Kivien kaller

Jeg ser at det er tre år siden jeg begynte på serien så nå er det greit å fullføre den. Det har vært fine bøker.

Den fjerde er basert på virkelige historier fra andre verdenskrig, der polakker ble jaget fra hjemmene sine. 700 polske barn ble invitert til New Zealand.

Vi får også mye av historien til urbefolkningen

i New Zealand, maoriene.

I motsetning til de tre første bøkene som var kjempetykke, er denne bare på 300 sider.

Det er litt trist å være ferdig med serien for det har vært koselig å følge familiene på New Zealand.

Et håp ved verdens ende er en stand-alone, men gir oss et gjensyn med noen av personene fra Sarah Larks populære New Zealand-trilogi, men mest av alt er det en historie om å mestre sin skjebne og finne lykken i et dramatisk kapittel i verdenshistorien.

Det er 2. verdenskrig, og den snart 19 år gamle Helena fra Polen befinner seg i Persia. Hun og søsteren Luzyna har blitt befridd fra Stalins fangeleirer i Sibir, og er sammen med andre foreldreløse barn blitt sendt til en leir i Persia. Nå skal noen av dem få en ny fremtid i New Zealand, og Helene øyner håp om å kunne begynne et nytt liv langt unna krigens redsler. Men bare én av søstrene får muligheten til å reise.

Samtidig forlater James McKenzie New Zealand for å bli flyger i det krigsherjete Europa. Mot foreldrenes vilje verver han seg for å kjempe for frihetens idealer. Skjebnen fører James’ og Helenas veier sammen …

Nå skal jeg lese:

Leif Enger, Når sola vender tilbake, vil vi vite Leif Enger, Ned til elva

Kjøpt selv.

Jeg likte svært godt Når sola vender tilbake, vil vi vite. Den fikk jeg av Press forlag.

Jeg kjøpte derfor Ned til elva og er spent på om jeg liker den like godt.

August:

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

Bare du følger reglene og går rett frem, da blir alt bra

18.08.2020 kl. 11:06

Bare du følger reglene og går rett frem, da blir alt bra

Da blir alt riktig og du har ditt på det tørre

Da er du ufeilbar og vil nå målet

Dette lærte du når du var barn og det virker som om det har vært rettesnoren din hele livet

Som om du kunne lese en manual over hvordan ting skulle gjøres

Du hadde mennesker rundt deg som ikke fulgte de samme reglene

Og det likte du ikke

De hadde med seg noe som hette følelser som de var opptatt av og da greide de ikke å følge reglene

Fortsatt følger du litt dette mønsteret for når det er tydelig og riktig, da går alt så fint

Underveis i livet skjedde det imidlertid det som ikke skulle skje

Mønsteret og reglene dine ble flyttet på, spolert og tråkket på

Dette har vært vondt å forholde seg til

Du vil gjerne beholde reglene, for da var livet enklere

Nå blir det ikke forutsigbart og det er vanskelig

I tillegg kommer det du ikke liker så godt, nemlig følelser som må jobbes med

Du må trå utenfor ringen for du har mistet noe der

Og utenfor ringen er det utrygt

Å forholde seg til andre mennesker som tenker annerledes er skremmende

Du vet ikke helt hvordan du skal forholde deg til det

Hadde de bare fulgt reglene i boka, ville det vært så mye greiere

Da kunne du bare sittet på toppen av fjellet og sett at de leter etter veien

Nå føler du imidlertid at det er som om du er på vei ned dit sammen med dem

Det kan være tøffe tak når ikke alt ble slik du tenkte

Livet kom sigende som en grå skodde og dekte over mye av det som før var en selvfølge

Med ett ble det mye nytt som måtte læres

For å lære dette, må du få tak i de følelsene som ligger bak reglene

Du må forstå at mennesket er komplekse levende vesener og alt er ikke regelstyrt

Med samme utgangspunkt kan man likevel bli helt forskjellig

Dette vil etterhvert bli en mer og mer spennende opplevelse for deg

Du vil få mye å utforske som du før ikke har skjønt deg på

Sakte men sikkert vil du bli ført inn i en ny og spennende verden

Og til din store overraskelse vil du fryde deg

Det vil gi livet ditt en ny dimensjon

Det blir som om en dør er åpnet og du vil bli sluppet fri

Du vil oppdage skattekisten inni deg som du bærer på

Den er smekkfull av gode egenskaper

Noe vet du at du er flink til, men der er det gjemt veldig mye som du ikke har sett og langt fra tatt i bruk

Dette vil berike livet ditt slik at selv om du fortsatt vil ha begrensninger, vil du likevel føle at de har et rikt og godt liv

Du vil slippe deg løs, føle deg friere og gladere

Jo mer du åpner hjertet ditt for gleden og følelsene, vil du få det bedre og bedre

Det er som om du har hatt en mur rundt deg som nå faller

Sjelen din vil danse og den vil blomstre og du kan fylle hver en side i boken om ditt liv med vakre farger

Du vil tenke tilbake og føle du har vært med på et eventyr

Det var våre ord til deg

Prosessene er i gang

Alt vil skje i ditt eget tempo

Etterhvert vil du bli satt fri, nesten som om en tvangstrøye blir løsnet på

Du vil smått om senn søke ny lærdom og du vil glede deg

I takt med at du endres, vil også de rundt deg endres

Det vil kanskje virvle opp usikkerheter underveis men vær tålmodig og alt vil roe seg

Når den tid kommer, vil dere gå inn i en ny tid sammen

Dette vil bli til stor glede for dere alle

Gi deg selv en klapp på skulderen

Du har vært sterk og du står stødig i kraften din

Etterhvert som du åpner opp for den du er, i full tillit, vil du stråle mer enn noengang

Senk skuldrene, se fremover, rak i ryggen

Gled deg til gode dager

Jeg forsker igjen

17.08.2020 kl. 12:22

Dere som følger meg, vet at jeg elsker å utfordre tankene litt.

Jeg renser hus for tunge energier.

Dette føler jeg er viktig, for ofte er det tunge energier i et hus.

De påvirker de som bor i huset.

Før trodde jeg mennesker som har gått bort, var der fortsatt, at de ikke hadde gått over.

Dette tror jeg ikke lenger.

I det vi går over og kroppen forsvinner, er vi over i ånderiket.

Det er en intelligent verden og ingen “henger igjen”

Husk at det er ikke noe fasit, dette er mine tanker og hvordan Jeg tror det henger sammen.

Jeg respekterer at andre kan tro noe annet.

Det som imidlertid henger igjen, er energiene.

Både etter personer og situasjoner.

Også energiene, når de som har gått over, er på besøk.

Disse energiene kan være tunge å kjenne på.

Mange er nå åpne og leser disse energiene.

Ofte føles de skremmende, men jeg tror ikke at det er noe å være redd.

Det er ingen som kan gjøre oss noe eller ønsker det for den saks skyld.

Men det er ikke der jeg forsker, husrensen er bare inspirasjonen.

Det var nemlig noe som plutselig åpenbarte seg for meg her om dagen.

I og med at vi kan rense energi, renser vi jo også energier etter de som fortsatt lever.

Alt vi gjør er energi og setter igjen spor.

Ofte når vi renser hus, kommer det opp hvordan de som bor der har det også.

Da forstod jeg at vi også kan endre energien i situasjoner vi har opplevd.

Det vi har opplevd blir aldri borte, men ved å endre energiene, kan det være en hjelp så de blir lettere å leve med.

Dette forsker jeg derfor på for tiden.

Jeg sender healing/rens til situasjoner folk har opplevd.

Jeg tror jo ikke på tidligere liv, at sjelen vår fyker opp og ned.

Ja, jeg vet at jeg er av de få, men det er rett og slett ikke logisk for meg og før jeg føler at det kan være riktig, tror jeg ikke på det.

Jeg tror derfor heller ikke på at vi må gjøre opp for ondskap i tidligere liv eller at skader henger igjen, fra personer vi har vært før.

Derimot tror jeg vi kan lese personer og situasjoner som har vært før, via energiene.

Jeg tror også at energiene følger generasjonene i og med at vi ligger i en livmor i ni måneder og også er egg mens vi er i vår bestemor.

På den måten vil energiene følge oss.

Å kutte tråder og løse opp, endre gamle energier, tror jeg kan være svært virkningsfullt.

Det blir forskningsprosjekt fremover.

Jeg tror også at når vi endrer energiene fra det vi har opplevd, vil det hjelpe de som kommer etter oss.

Fascinerende forskning

I dag

Du er mye åpnere og du forstår mer

16.08.2020 kl. 12:5419.08.2020

Du har en bedre kontakt med dine hjelpere enn du hadde før

Du er mye åpnere og du forstår mer

Likevel er det mye å lære

Du er en utålmodig sjel

Det du forstår du skal sikte deg inn mot, vil du ha gjennomført umiddelbart

Det er en fantastisk evne å være så entusiastisk og engasjert

En enorm viljestyrke til igangsetting av prosjekter

Det er bare at noen ganger er ikke omgivelsene klare for å ta imot

Modning krever tid, ro og tålmodighet

Det hender seg at du går i gang før alt er klart

Du vil helst ha alt på en gang og i det øyeblikket du tenker det

Når det så stopper opp, blir du frustrert

Det er da du må ta et steg tilbake

Du må gi deg selv ro, kanskje gjøre noe helt annet en periode

Ha tillit til at prosessene vil ta litt tid men at alt går sin gang

Hvis du skal se en film og hele filmen vises på få sekunder, ja da vil du ikke forstå stort

Slik er det også med den spirituelle utviklingen

Den tar tid, den skal modnes

Nye personer og situasjoner blir gitt deg for læring

Av og til må du vente på disse

Plutselig er du i flyt igjen, du klapper deg i hendene og føler at nå løsner det

Alt går i etapper, som semestrene på en skole

Stillstans mellom for å hente seg inn

Etter en slik periode vil du merke forandring

Da vil du ha fått ny innsikt og åpnet opp for nye frekvenser

Du er flink til å bruke naturen

Lyset og fargene og alt som lever gir deg healing og inspirasjon

Prøv om du kan bare være tilstede der i deg selv uten å kreve noe av deg

Det er som om du ikke helt finner ro for det er noe du skal bevise

Som om du måler din verdi ut fra dine prestasjoner fremfor den du er inni deg

Som om du må bli glad i deg selv helt prestasjonsfritt

At det du har i hjertet ditt, den personen du har, dine egenskaper, er verdifullt

Uansett om det skjer mye eller lite rundt deg

Som om du trenger en forankring inni deg

Du har skattekister inni deg du enda ikke har åpnet for du har ikke funnet roen inni deg til å klare det

Det er som om du springer i full fart rundt de og plukker opp alt du finner men du har ikke åpnet den innerste kisten enda

Det er som om du har lag på lag du åpner opp for og for å åpne opp de innerste må du overgi deg

Kanskje har du vært fornøyd med den kontakten med din sjel du har fått, uten å forstå at du fortsatt ikke har kommet dypt nok

Det er kontakter der som venter på deg, som står klar til å hjelpe deg i det du ber om det

Men det krever en sterk tilstedeværelse på et dypere plan

Og det kan ikke tvinges frem men du må stole på at den åpnes når du er klar for det

Det er som om du innimellom lukker hjertet ditt

At det er situasjoner fra langt tilbake i tid, som fortsatt trigger deg

Når de situasjonene dukker opp, dukker det også opp en frykt for ikke å være bra nok og da lukker du for du vil ikke bli såret.

Det kan være en del av årsaken til at du har et sterkt ønske å bevise noe, bevise at du duger

Kjenn litt på dette, la det få lys på seg og send healing til de energiene fra den gang så kanskje det løsner

Når du innser at du er verdifull uansett hva som skjer rundt deg, da vil du få en annen ro

Det virker som om du blir litt panisk når du møter kritikk og dette kan være årsaken bak det

Kritikk kan tas opp til vurdering eller den kan kastes

Det er opp til deg selv

Ikke la noen andre ta fra deg kraften din

Når du verdsetter deg selv, vil du ikke bry deg lenger om noen er uenig med deg

Så len deg tilbake og overgi deg

Si at jeg stoler på at det som er meningen skal skje, det skjer når tiden er inne

Hjertet ditt dytter deg i små steg av gangen, det skubber deg ikke ut fra stupet

Det er ofte hjernen som har det travelt og vil ha alt gjennomført momentant så øv deg på å skille mellom de

Du er så på riktig vei nå så len deg tilbake og rop hurra, her er jeg

Det var våre ord til deg

Len deg tilbake, stol på at det som er meningen, det legger seg til rette

Ting kan ta tid så bli ikke frustrert

Bruk tid til bare å være deg uten at det er noe du skal prestere

Gled deg over fremgangen din og alt du har fått til

Husk at de små fremskrittene kan være vel så verdifull som de store

Du vakre menneske, ha tiltro til deg selv

Len deg tilbake, hold i stroppen og la deg bli fraktet videre på ferden

Observer hva som skjer rundt deg uten at du må ta tak i alt og ordne opp

Det er ikke alt som er ditt ansvar

Gled deg over å være deg, også i de periodene du føler det står stille

Du er like verdifull som menneske uansett

Det er varmen og omsorgen du sender ut i energiene som gjør deg til det vakre mennesket du er