Elisabeth Åsbrink, Forlattheten Leseeksemplar fra Aschehoug
Forlattheten var juni-boken i Aschehougs leseutfordring første halvår i år. I og med at jeg har temabasert lesing, ble denne utsatt til august. Jeg synes det er spennende å være med på disse leseutfordringene, for ofte blir jeg da utfordret med leseopplevelser jeg selv ikke ville valgt. Alt faller ikke like mye i smak selvfølgelig.
Forlattheten var en flott leseopplevelse. Vakkert skrevet. Fra første halvdel, kunne jeg gitt dere det ene vakre sitatet etter det andre.
Da fortelles historien til bestemor og oppveksten til mor.
Siste del er tredje generasjon, K,(Katherine eller Krigeren), som går i fotsporene til sin morfar, Vidal.
Noe som slett ikke er enkelt da det meste av informasjon er borte.
Svært lærerikt. Hva er det med disse jødene som forfølges av både kristne og muslimer. Det er ikke til å forstå hvor onde mennesker skal være. Vi får ikke her de hjerteskjærende historiene fra konsentrasjonsleirene men mer om hvordan jødene ble jaget fra land til land. Trist, men interessant.
Utrolig bra skrevet er denne romanen og en jeg nok kommer til å huske. Anbefales varmt til de som er glad i gode, solide og velskrevne romaner.
Sitat:
Disen oppløses for øynene på henne, skyene trekker seg tilbake på himmelen eller hvor det nå er skyer hører hjemme, som om de plutselig ble lei av å tilsløre tilværelsen for folk. Hun lengter ikke til dagen, men den venter. Hun lengter ikke til gjøremålene, men det er hun som må utføre dem. Hun lengter ikke etter rekkefølgen, men føyer seg. De velkjente tankene som kommer og går, er hennes virkelige hjem. Til tross for ensformigheten gir de henne en trygg glede, lik tilfredsstillelsen en reisende kjenner ved å stå på perrongen og vite at det kommende toget er i rute. For det er vel også en glede?tenker Rita. Ikke en fyrverkerisprakende eufori eller en konfettivirvlende krigen-er-slutt-rus, men en lavmælt, behersket jubel sprunget ut av det faktum at verden viser seg å være pålitelig. Virkeligheten overvinner mistroen hennes, og nettopp den gleden liker hun spesielt godt. Alt er ikke champagne og melisglasur, tenker hun. Takk og lov.
Nå er jeg spent på hvilke bøker Aschehoug kommer med i høstens leseutfordring.
Forlattheten er en slektsroman som bygger på Elisabeth Åsbrinks egen familiehistorie. Den følger tre kvinner i tre generasjoner, på tre steder: Rita, Sally og K, i London, Sverige og Thessaloniki. Jeg-fortelleren vil en gang for alle sette navn på skyggen som har fulgt henne gjennom livet, og ved å skildre de tre kvinnene oppdager hun hemmeligheter, løgner og tabuer som går fra én generasjon til den neste. Romanen er en fengslende beretning om kjærlighet og emigrasjon, og dessuten en utforskning av hvorfor vi trenger å både huske og glemme, og å fortelle historier, for å kunne leve.
Nå skal jeg på dagtid lese:
Erling Gangsøy Greftegreff
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Jeg har lest de to første bøkene til Greftegreff og likt de utrolig godt. Jeg gleder meg derfor veldig til bok nummer tre.
Levningene etter et menneske blir funnet under gravearbeid i en avsidesliggende elvedal. Identifiseringen viser at de tilhørte en lokal direktør som forsvant sporløst femti år tidligere. En sedat og rolig etterforskning blir igangsatt. Saken er gammel, og sporene fraværende. Etter en tid blir den lagt til side.
I Hønefoss fortsetter alt som vanlig, inntil en enslig, eldre kvinne blir funnet drept. Det er få spor, men ett av dem snur alt på hodet. Plutselig virvles etterforskerne inn i en internasjonal etterforskning, på jakt etter et menneske med helt spesielle egenskaper. Et rovdyr. Men hvorfor dukket det opp nå? I lille Hønefoss?
På kveldstid :
Alice Walker, Purpurfargen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg tror Purpurfargen er en bok som vil falle i smak.
Celie vokser opp under fattige kår på landsbygda i Georgia på begynnelsen av 1900-tallet. Etter en vanskelig barndom blir hun giftet bort i en alder av bare 14 år. Ektemannen nekter å ha Celies søster Nettie boende, og Celie må sende henne fra seg. Fra da av går dagene med til å lure på hvor søsteren er blitt av, og til å skrive brev – til Gud, og til Nettie.
I brevene kommer vi tett på Celie og hverdagen hennes med en brutal mann og ustyrlige stebarn, i et samfunn og en tid der en svart kvinne var lite verdt. Og likevel er det nettopp kvinnefellesskapet som blir redningen for henne. Gjennom latter og gråt, hardt arbeid, samhold og klokskap finner kvinnene retning i livet. Og hele tiden skriver Celie til søsteren, som hun nekter å gi slipp på.
Purpurfargen er en uforglemmelig fortelling om søsterskap og kampen for egenverd. En historie om å fortsette å tro på noe – Gud, kjærligheten, vennskapet, en selv – også når alt er som mørkest. Boken er solgt i over fem millioner eksemplarer verden over, og førti år etter utgivelsen er den fremdeles like slående relevant.
«Den tok pusten fra meg … Purpurfargen endret livet mitt.» Oprah Winfrey
«Å lese Purpurfargen var første gang jeg så svart kvinnelitteratur fra sørstatene som verdenslitteratur. Da Alice Walker skrev oss inn i verden – modig, ærlig og uten å unnskylde seg – ga hun oss en gave vi aldri vil kunne betale tilbake.» Tayari Jones
Siden jeg driver med slikt åndelig arbeide, var det fint å åpne Purpurfargen.
Sitat:
Til ånden:
Uten hvis hjelp
verken denne boken
eller jeg
ville blitt
skrevet
Sitat:
Ingen er utestengt fra muligheten til å ha en bevisst forbindelse til Alt som er. Ikke de fattige. Ikke de elendige. Ikke forfatteren som sitter i en åpen eng.
Heller ikke Lillasjel som sitter på balkongen og nyter livet.
Det vi føler, det vi har inni oss sender vi ut, helt uten å vite det.
På samme måte suger vi også til oss det andre sender ut.
Mange snakker om energityver.
Slike du blir utmattet av å være sammen med.
Noen timer og du føler deg psykisk og fysisk tappet.
Eller du kommer inn i et hus og kjenner at her er det vondt å være.
På samme måte er det når du møter noen som løfter deg.
Jeg har heldigvis mange slike venner.
Når de har vært på besøk, føler jeg meg i bedre form.
Vi er som et ekko, det vi roper ut, får vi tilbake.
Selv om vi ikke roper, vi bare føler inni oss.
Har du opplevd at hvis noe går skeis, så skjer det mer?
Hvis du er sur og grinete, møter du andre som er likedan.
Eller når du er i flyt og noe ordner seg, så faller også mye annet på plass.
Det er derfor utrolig viktig at du gjør alt du kan får at du selv skal ha det godt inni deg.
Vi er noen venninner som har jobbet en del med dette de siste årene.
Vi ser store endringer.
Når vi har det godt, vi lar bekymring og frykt gå, erstatter det med fokus på gode løsninger, ja da skjer det magiske ting med de vi omgir oss med også.
De blir også roligere.
I starten kan det bli litt turbulens for man reagerer på endringen.
Man lurer på hva skjer, man kan bli usikker og irritabel.
Men smått om senn endrer det seg og blir roligere og mer harmonisk.
Det er jo egentlig det samme man gjør når man renser hus/områder for tung energi.
Man endrer energien til å bli lettere.
Hodepine forsvinner, humøret bedres, angst og frykt letter og man føler seg bedre.
Og det mest magiske er at når er selv svinger høyere i frekvens, tar man ikke så lett opp det negative lenger.
Så tenk litt over hvordan du føler det inni deg.
Jobb bevisst for å finne mest mulig ro.
Ha fokus på de gode løsninger.
Vær ikke i krig med andre mennesker, lag konflikt kun når det er nødvendig å si fra.
Men dette kan også brukes i konfliktfylte møter du gruer det til.
Det krever trening å få indre fred, men du verden for er fantastisk verktøy det er.
Så har du noen rundt deg, du gjerne ville hatt mer positiv, prøv å endre det du selv sender ut.
Uansett gjør det nå godt for deg selv og egen helse, både fysisk og psykisk
Miss Marie har nå skiftet tittel til Reisen til Idle Hour
Handlingen er inspirert av historien til forfatterens tippoldemor.
Jeg liker godt bøkene til Vahr og gledet meg til fortsettelsen av historien til Thea.
Jeg koste med med å følge Thea denne gangen også. Dette er avslappende underholdningsbøker.
Jeg er jo litt romantikkallergisk så kunne for meg vært litt mindre frem og tilbake på den fronten og litt mer bakeri og kvinnerettsforkjempere, men det er jo en personlig agenda. Jeg vet at veldig mange elsker kjærlighetsromaner.
Jeg synes Ellen Vahr skriver mye bedre bøker enn foreksempel Montefiore og Jio, så har du ikke fått øynene opp før disse bøkene, har du noe bra i vente.
Selv må jeg tålmodig vente på neste bok om Thea og da ser det ut som om vi går inn i en spennende tid historisk.
Thea har forlatt familien sin i Kristiania for å arbeide for den rike og mektige Vanderbilt-familien i Amerika. Drømmen er å tjene så mye penger at hun en dag kan reise hjem og kjøpe tilbake familiebakeriet. Så dukker Amanda opp, den livsglade jenta hun delte lugar med på overfarten. Amandas møte med Amerika har vært langt mer brutalt enn Theas, og hun trenger Theas hjelp. Amerika er drømmenes sted, de satser alt og åpner et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer, og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon som tvinger henne til å se seg selv på en helt ny måte.
Bakeriet i Brooklyn er et fengslende møte med rikdom for 100 år siden, og jazzen som fyller New Yorks dansesaler. Det er en varm roman om baking, vennskap og kjærlighet, men først og fremst er det en fortelling om å finne sin egen vei og bli fri.
Ellen Vahr (f. 1963) har bakgrunn som profesjonell coach og har gitt ut bøkene “Drømmekraft” (Gyldendal 2011) og “Våg livet” (Gyldendal 2013). I 2016 ble hun nominert til Bokhandlerprisen for debutromanen “Gaven”, fortellingen om Anne Brannfjell, en av landets mest kjente kloke koner, og forfatterens tipptippoldemor.
Nå leser jeg:
J.R.Henrixen, De udugelige
Leseeksemplar Liv forlag, men bøkene er sendt meg av forfatteren.
Jan-Robert Henriksen er utdannet politi, men mange, deriblant meg selv, kjenner han fra hans mange opptredener som buktaler. Han har reist land og strand rundt med dukkene sine og underholdt. Han har skrevet tre krimbøker, der De udugelige er den første i serien.
En serbisk krigsfange som soner i Norge står sentralt og det åpenbare gir politiet tunnelsyn. For noen blir det jakt, for andre en kamp for å være profesjonelle, for de falske – et utstillingsvindu. Dagens politi står overfor grenseløs kriminalitet. Dette er en historie som tar for seg slik faenskap, samtidig som den speiler det mangfold som finnes i politi-kulturen. Den forteller om de ambisjonsrike, de utladete, de lojale, dilettanter, flinkiser, resignerte, men også vanlig politi med sterk etisk forankring og kjærlighet til mennesker. Romanen forener varm humor og den tradisjonelle krimsjangeren med autentisk politiarbeid. Henriksen maler ikke ut vold, men gir det vonde et sant ansikt. Dette er fiksjon med utgangspunkt i virkelige mennesker, de som kanskje handler i samme matbutikk som deg.
Men hvis det blir altfor spennende, tar jeg heller denne med på sengekanten. Jeg har nemlig begynt å dra bøkene inn i nattesøvnen så da er det ikke så lurt med thrillere før jeg sovner.
Elisabeth Åsbrink, Forlattheten Leseeksemplar fra Aschehoug
Forlattheten var juni-boken i Aschehougs leseutfordring første halvår i år. I og med at jeg har temabasert lesing, ble denne utsatt til august. Jeg synes det er spennende å være med på disse leseutfordringene for ofte blir jeg da utfordret med leseopplevelser jeg selv ikke ville valgt. Alt faller ikke like mye i smak selvfølgelig.
Forlattheten er en slektsroman som bygger på Elisabeth Åsbrinks egen familiehistorie. Den følger tre kvinner i tre generasjoner, på tre steder: Rita, Sally og K, i London, Sverige og Thessaloniki. Jeg-fortelleren vil en gang for alle sette navn på skyggen som har fulgt henne gjennom livet, og ved å skildre de tre kvinnene oppdager hun hemmeligheter, løgner og tabuer som går fra én generasjon til den neste. Romanen er en fengslende beretning om kjærlighet og emigrasjon, og dessuten en utforskning av hvorfor vi trenger å både huske og glemme, og å fortelle historier, for å kunne leve.
Bjerkli skriver gode krimbøker og jeg gledet meg til den fjerde i serien, som jeg har sett har fått gode kritikker. De kan leses frittstående. Temaet Bjerkli er opptatt av, er overgrep mot kvinner og barn.
Det som slår meg mest når jeg leser Bjerklis bøker er at de er svært viktige.
Ja, det er solid, god og gripende krim. De er ikke så intenst spennende at du holder pusten og med makabre utbroderinger med blod og gørr, så du fryser nedover ryggen og nesten ikke orker å lese de av den grunn.
De er noe mye mer viktig enn det. De tar opp et viktig tema, nemlig seksuelle overgrep mot både barn og voksne.
Sitat: Var det virkelig så enkelt for de unge i dag? Var det å ha sex like lite viktig som å spise en hamburger eller se en film på tv? Hvor ble det av romantikken og følelsene?
Det har bestandig vært overgripere. Det har bestandig vært prostitusjon.
Men det skremmende i dag er at sex blir mer og mer en salgsvare. Man bytter bort kroppen sin for å få goder. Barn og unge lokkes med penger for nakenbilder på telefonen. Studenter selger kroppen din for å finansiere studiene. istedenfor at vi forstår mer og har mer kunnskap så vi får bukt med overgrepene, øker de heller i omfang. For meg er det fullstendig uforståelig og for meg er det også det nesten mest ondskapsfulle som finnes, det å forgripe seg på andres kropper for egen nytelse. Jeg greier bare ikke å forstå at det er så mange mennesker som nyter å begå slike overgrep. For meg er det også et overgrep selv om vedkommende sier ja, når de lokkes med belønning.
Babyer fødes for å bli solgt til overgrep. Barn stjeles og selges. Live filmer av voldtekter, mishandling og drap.
Hvilken verden er vi på vei inn i?
Og nettopp dette blir det viktigste for meg i Bjerklis bøker. Ved hjelp av sjangeren krim, vises hun oss ofrene.
Hun viser oss at de er nettopp det, ofre.
Hun viser oss at de er mennesker.
Ser vi ikke ofte ned på dem kanskje? De som selger kroppen sin? Vi snakker om dem nedverdigende.
Vi glemmer nemlig at de er mennesker.
Og i aller fleste tilfeller, mennesker som har mer vondt i bagasjen enn vi andre.
Ja, noen går nok bevisst inn i dette slaveriet med å bruke kroppen sin som pengekilde.
Men vet de egentlig hva de går inn i, hvordan dette vil prege dem?
Mange blir avhengig av det de føler ser ut til å være en lettvint måte å skaffe seg cash på.
Men hvor mange av de sitter igjen etter noen år og har mistet respekten for seg selv og egen kropp.
Hvor mange sliter psykisk, er avhengig av rus eller medisiner?
La oss aldri glemme at de er mennesker.
Helt vanlige mennesker som 17 årige Angela, som har det veldig ryddig hjemme og elsker å lese klassikere. Men som også ble utsatt fra overgrep fra hun var barn og i tillegg mobbet på skolen.
Bjerkli gir ofrene et ansikt. Hun forteller deres historie. Det er ikke kun vanlig krim vi skal lese for underholdningens skyld. De skal lære oss noe. For meg gjør det bøkene hennes svært, svært viktig.
Vibeke Olden har aldri vært redd for mørket. Ikke før nå. Det var for et halvt år siden de underlige tingene begynte å skje. De tause telefonene fra ukjent nummer. Bilen, som det stadig er noe i veien med. Parfymen, som bare ble borte. Vibeke frykter at hun er i ferd med å bli like gal som moren sin. Eller er det virkelig noe som truer henne? 17 år gamle Angela fra Sandefjord er alene i verden. Hun lever som stripper og prostituert, men er sakte i ferd med å reise seg. Så en dag blir hun borte. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen mottar meldingen om at Angela er savnet. Han tar den på alvor fra første stund. I jakten på Angela og på hva som har skjedd med henne, skal han bli stilt overfor en umenneskelighet han ikke trodde var mulig.
Nå leser jeg:
Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bakeriet i Brooklyn er bok to i en trilogi. Den første heter Miss Marie.
Thea har forlatt familien sin i Kristiania for å arbeide for den rike og mektige Vanderbilt-familien i Amerika. Drømmen er å tjene så mye penger at hun en dag kan reise hjem og kjøpe tilbake familiebakeriet. Så dukker Amanda opp, den livsglade jenta hun delte lugar med på overfarten. Amandas møte med Amerika har vært langt mer brutalt enn Theas, og hun trenger Theas hjelp. Amerika er drømmenes sted, de satser alt og åpner et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer, og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon som tvinger henne til å se seg selv på en helt ny måte.
Bakeriet i Brooklyn er et fengslende møte med rikdom for 100 år siden, og jazzen som fyller New Yorks dansesaler. Det er en varm roman om baking, vennskap og kjærlighet, men først og fremst er det en fortelling om å finne sin egen vei og bli fri.
Ellen Vahr (f. 1963) har bakgrunn som profesjonell coach og har gitt ut bøkene “Drømmekraft” (Gyldendal 2011) og “Våg livet” (Gyldendal 2013). I 2016 ble hun nominert til Bokhandlerprisen for debutromanen “Gaven”, fortellingen om Anne Brannfjell, en av landets mest kjente kloke koner, og forfatterens tipptippoldemor.
