Har du glemt hvem du er

Vi hører om de store oppdagelsesreisende

Marco Polo, Columbus, Thor Heyerdahl, blant noen

De drømte om nye kontinenter

De hadde en tro på at det fantes noe annet der ute

En gang trodde man at jorden var flat

Man kunne falle utenfor

Mange tror det i dag også

De tror fortsatt jorden er flat og man kan falle utenfor

Ja, nå tror de det kanskje ikke sånn bokstavelig talt

Man faller ikke utenfor moder jord

Det håper jeg er alle innforstått med

 

Men vi har glemt å være oppdagelsesreisende

Det er det vi er, alle sammen

Fra lysets kilde, fra verden utenfor vår lille klode, kommer vi dalende ned i en menneskekropp

Det kan være en tøff opplevelse

Bare det å bli født er tøft, grensesprengende

Vi tror kanskje vi tar på oss oppgaver før vi kommer hit

At hver og en av oss har en oppgave vi skal gjøre på jorden

Hva den oppgaven er, ja det er ikke lett å vite

Vi skal erfare for det første hvordan det er å være sjel i en menneskekropp

Sjelen er under utvikling, den skal lære og erfare

Det å være i en menneskekropp kan være en tøff læring

Vi mennesker er så sammensatt

En hel bunt av kropp, og sjel og sinn skal forenes

Vi skal kjenne på alle følelsene

 

De er mange

Det er derfor hver en av oss er så unik

Vi har hver vår oppgave å utføre

Vi vil så gjerne gå smertefritt gjennom livet

Det er ikke derfor vi er her

Hva var da vitsen med å komme hit

Da kunne vi vel vært der vi var

Noen kommer for å være lys for andre

Noen kommer for å spenne bein for andre, som skal lære å reise seg igjen

Noen kommer for å lære oss kjærlighet

Noen kommer for å la oss smake på hatet

Alle har sin misjon og vi trenger hverandre

 

Vi hører sammen hver og en

Skal vi finne hvilken oppgave vi har på jorden, da må vi lete

Vi må lete inni oss

Der er alle svarene

Man vet så godt inni seg, det man ikke vet utenpå

Det er der det er så fint med sjelemøter

Vi skal hjelpe hverandre i utviklingen vår

Den største utfordringen er at vi har glemt hvem vi er

Det er det vi må lete etter først og fremst

Det er da vi er oppdagelsesreisende

Oppdagelsesreisende inn i egen sjel

Det er vi alle sammen

Det er innmari spennende

Har du glemt hvem du er

I dag

 

Vi tar igjen et dypdykk ned i året 1953

Vi tar igjen et dypdykk ned i året 1953

Morsomt.

 

Før vi fikk Vanish.

Ser ikke ut som det er lite actionfilmer.

 

 

Hva med en plastikksigarett?

 

Hår-tonic til festen?

 

 

Tja, de skoene kunne vi jo gått med i dag.

 

 

Tenk at Nivea er ett av de få firmanavn som fortsatt eksisterer.

 


Sykepleieren anbefaler vaseline.

 

Ute på lufting


I dag ville trener 2 ha meg med på luftetur.

Det sier jeg ikke nei til, selv om formen er laber.

Kjennes mistenkelig ut som det er en ny infeksjon på vei.

Men om jeg sitter i bilen eller i stolen hjemme, ja det går på ett ut.

 

Når man sitter mye hjemme og har mulighet, da er det sunt å gjøre noe annet.

Jeg sa her en dag ut i luften at jeg skulle vært i Ålesund, (Spjelkavik), for jeg har en bukse jeg skal levere tilbake på Stormberg.

Dagen etter spurte trener 2 om jeg ville være med på tur.

Jeg bestiller og det blir levert, fin fine greier.

Så en liten tur ble det og koselig var det.

Noen ærend fikk jeg unna.

Vi hadde også nydelig lunsj.

 

Litt økologiske krydder

 

Asiabutikken måtte jeg innom. Har savnet denne gode sursøte sausen. Den vi har hatt nå er litt sterkere og mindre søt, ikke så god.

 


Og jeg håpte på stor begeistring når jeg kom hjem med øl fra Gulating til trener 1.

Fin dag ble det.

I dag

Oppdatering fermentering

Jeg vet flere venter på oppdatering på fermenteringsprosjektet mitt.

HURRA- da er jeg i gang

Fermenterte rotgrønnsaker var det første jeg lagde.

Det var med myse.

Jeg synes de ble gode når jeg tok de etter tre dager.

De er milde og fine i smaken.

Det smaker som råkost.

Gode tips:

https://www.gryhammer.no/hjelp-det-er-mugg-pa-mine-fermenterte-gronnsaker-hva-gjor-jeg/

Neste gang skal jeg dekke de bedre og sette alt inn i skapet.

Tjohei, her går det unna

De andre hadde jeg bare saltlake på.

Jeg har ikke noe greie på det, så er usikker på hvorfor noe skal ha myse, og noe kun saltlake.

Blomkål og broccoliblandingen var litt merkelig synes jeg.

Jeg hadde den i salaten i dag og det gikk helt fint.

Løken smakte saltet løk.

Man skal ikke spise for mye fermentert,  før man ser om man tåler det.

Litt hver dag nå i starten.

 

 

Ingefæren smakte jeg bittelitt på.

Den er gyselig sterk

Kanskje den blir bedre mår den får stå litt lenger.

Skal teste den til sushi snart.

Vel da er jeg kommet så langt.

Det neste jeg skal forsøke meg på et brød stekt med lite eller ingen gjær.

Tommy Kinnunen, Lyset bak øynene 

Tommy Kinnunen, Lyset bak øynene 

Kjøpt selv

Jeg leste en av Kinnunen nå nylig og likte den så godt at jeg kjøpte en til

Tommy Kinnunen, Ingen Anger

Det er en ok roman, men langt fra så god som Ingen anger. Jeg føler at han på et vis ikke kommer dypt nok inn i karakterene.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Historien er bra. En søster som er blind og en bror som er homofil. Utfordringer i et familieliv. Likevel greier jeg ikke å bli kjent med personene.

Den er også litt rotete. Vanskelig å vite hvem som forteller og i hvilken tid vi er i. Den hopper i tid og personer og det ser man ikke ut fra kapitteloversikten.

Likevel er Kunninen en bra forfatter og absolutt en å se opp for og jeg vil lese mer av han.

 


Helena er bare ni år gammel da hun blir sendt fra den vesle hjembyen til en blindeskole i femtitallets Helsingfors. Der venner hun seg gradvis til storbyens lukter og lyder, og lærer seg å beregne avstand ut fra antall skritt. Men savnet etter familien er stort. Førti år senere flytter også Helenas nevø Tuomas sørover for å studere. Han ønsker å leve opp til familiens krav og forventninger, men drømmer om å stifte en egen familie, og bærer på en hemmelighet. I Helsingfors treffer han tanten og blir kjent med nye sider ved henne. Hvordan er det å leve hele livet som en som må stå utenfor? Går det an å bli akseptert som den man er? Lyset bak øynene er en ny, sterk roman fra forfatteren av den kritikerroste Der fire veier møtes. Tommi Kinnunen skriver med innsikt og innlevelse om ensomhet og om nødvendigheten av å finne sin egen vei, om ønsket om å bli far og om kunsten å være forelder.

Lyset bak øynene tegner sine skikkelser så tydelig og gripende at den blir tidløs. Den unge, og det må være lov å si, lovende Kinnunen er en av flere flinke finske forfattere på vei opp og frem i nordisk litteratur. I intervjuer røper han at det kanskje blir en bok til om denne motsigelsesfylte familien. Uten tvil en finsk gladmelding. En viktig beskrivelse av opplevelsen av å være annerledes . I tillegg er romanens fortelling svært dyktig og variert oppbygd.

 

Nå leser jeg:

Auður Ava  Ólafsdóttir, Arr
Kjøpt selv 

Ólafsdóttir var ukjent for meg og jeg hadde to bøker av henne i stabelen, så jeg håpte jeg ville like de. Arr er hennes tredje roman. Jeg leste først de nyeste, Dyreliv og likte den ikke noe særlig. Jeg skal skrive mer om den i månedsoversikten. 

 

Fra omslaget: Jónas Ebeneser er en mann på snart 49, «fraskilt, heterofil, uten makt, uten sexliv». Imidlertid er han en «gjør-det-selv»-type, som gjerne fikser og reparerer ødelagte ting. Han har tre kvinner i livet sitt: moren, ekskona og datteren, alle med navnet Gudrún. Men Jónas har mistet livsgnisten, og reiser fra Island. I kofferten har han en drill og noen gamle dagbøker. Han kommer til et krigsherjet land, der han lar seg innlosjere på det nedslitte Hotel Silence. Han planlegger å bruke en uke på det dystre oppdraget han har gitt seg selv: selvmordet. Men de han møter i det nye landet, og møtet med hans yngre selv i dagbøkene, gir Jónas nye perspektiver på tilværelsen. Og på grunn av hotellets ustanselige behov for reparasjoner, blir det stadig vanskeligere for ham å avslutte livet.

Vinner av Nordisk råds litteraturpris 2018!

 

 

Januar 2022

Tema Nordiske forfattere

Lesestabel januar 2022, Tema Nordiske forfattere

 

 

Jón Kalman Stefánsson, Ditt fravær av mørke

Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger

Ane Riel, Beist

Johanna Mo, Nattsangeren

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta #marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Så gøy! Jeg dukker ned i det ukjente. Du skal få bli med.

I mange, mange år har jeg hatt disse to posene stående.

Jeg har utsatt og utsatt å gå gjennom dem.

Nå skal dere få være med på avdukingen.

Hva som skjuler seg, vet jeg ikke.

Hvor mange blogginnlegg vet jeg heller ikke.

Posene inneholder brev og papirer fra en tante.

Ting vi tok vare på, når vi tømte leiligheten hennes.

Sammen med dere lesere, skal jeg innlegg etter innlegg, se igjennom

Så får vi se om det blir spennende lenge eller om det er gjort i fei.

 

Det første var ihvertfall veldig gøy.

Magasinet Aktuell 23. mai 1953.

Nå håper jeg at det er ok å dele bilder fra magasinet.

Forhåpentligvis kommer ingen og straffer meg for manglende tillatelse.

 

 

Reklamene er jo nesten det festligste av alt. Kr 2,50 – 40,- rabatt for handlende. Fra 8 toner tom 96.

 

 

Dette innlegger vier jeg de kongelige. Først Prins Harald som her konfirmeres. 10.mai 1953

 

Kanskje fikk han moped i konfirmasjonsgave?

 

Resten av innlegget blir bilder fra bryllupet til prinsesse Ragnhild.

Som dere ser er redaksjonen veldig stolt av hvor raskt de hadde fått dekket bryllupet.

Og å få ut reportasjeserie dagen etter, i 1953, ja, det er bra.

Som dere også ser, holder redaksjonen kontakt med kommisjonæren, i en rubrikk i magasinet.

Neste nummer vil derimot bli 36 timer forsinket, for da er det reportasje fra kroningen i England. Det går jeg ut fra er når Dronning Margrete ble kronet. Ja, der var vel ikke digitalt den gangen, hihi. Tenk på forskjeller i måter å arbeide på. I dag er det bare å trykke på en tast og vi er der. Tror dere de kunne drømme om hvordan det skulle bli? Neppe.

 

 

 

Tilbake til det celebre bryllupet. Bryllupet er nok årsaken til at akkurat dette nummeret av Aktuell ble gjemt på.

 

Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha ankommer kirken. Kronprinsessen meget elegant i gråblå brokade. Ja fargebilder var nok ikke i bruk på den tiden.

 

Det var nok mange med brylcreme i det bryllupet. Ja det er jo blitt moderne igjen, bare i en litt annen versjon.

 

 

Kong Haakon oh prinsesse Ingeborg av Sverige.

 

 

Det lykkelige brudeparet kommer ut.

 

Her fotografert sammen med brudens far, Kong Haakon.

 

Og etterhvert kom jo barna. Da måtte de ha den nyeste modellen av barnevogn. Årets nyhet. En helårsmodell, kombi barne- og sportsvogn.

Når jeg ser disse bildene, hører jeg oppleseren i filmavisen inni hodet mitt.

Morsomt.

Det kommer et innlegg til fra Aktuell nummer 11, 23.mai 1953.

Og så skal vi se hva mer som skjuler seg i posene.

Det blir ikke

I dag

Hmmmm, jeg må ha nytt system

Jeg må lage nytt system.

Jeg lovte meg selv å bli ferdig med det bittelille regnskapet mitt først.

Jeg greide jo ikke å dy meg, jeg måtte bare flytte litt, begynne å tenke ut hvordan jeg vil systemet skal være.

Jeg får fintenke litt i mellomtiden.

Nordisk krim og norske forfattere må ha mer plass.

Jeg må dessuten lese mer, litt flere enn det kommer til nye.

Det er en utfordring i seg selv, for det er så mye spennende som kommer.

 

Her sitter jeg da og tenker.

Det er vel det jeg bruker mest tid på, tror jeg.

Og jeg liker å sette ting i system.

Gubben og jeg er ofte uenige der, hvilket system som er best.

Vi er heller ikke enige bestandig om hva som er foran og bak, øverst og nederst.

Ja det er helt sant.

Han sukker ofte oppgitt når han skal forklare meg noe, for jeg forstår ikke en dritt.

Du må da skjønne det, sier han.

Dette er den fremste.

Nei, sier jeg, for meg blir dette bakerst.

Jeg har ikke nubbsjans til å forstå tegninger i bruksanvisninger.

Jeg, sette sammen et ikeaskap, glem det.

For ikke å snakke om størrelser.

Når vi hadde støpt plata der huset vårt skulle stå, da gråt jeg, for det var jo ikke plass til alle rommene.

De ble jo så små, mente jeg.

Og nevn ikke ordet kart.

Gubben liker å bruke Google Maps når vi er på ferie.

Kjører han bil, da må jeg følge kartet.

Jeg!!! Haha.

Veien går jo ikke rett vei, sier jeg.

Dette blir helt feil.

Og så snur jeg det, så det blir rett vei for meg.

Du kan da ikke holde det sånn, stønner han oppgitt.

Jo, det kan jeg.

Dette er riktig for meg.

Kjør til venstre her, æh nei, det blir feil, du skulle til høyre.

Slik går nå dagene.

Regnskapet først.

I dag

Hva vil du ha på brødskiva i kveld da, kroppen min?

Hva vil du ha på brødskiva i kveld da, kroppen min?

Ja det spurte jeg den om.

Tunfisk sa den.

Er ikke bare tunfisk litt kjedelig da?

 

Kutt litt purreløk, cherrytomater, persille og paprika.

litt Chilisalt og pepper, en dasj sitron.

Litt rømme og majones

Rør sammen med en boks tunfisk.

Pynt med litt persille og syltet rødløk, sa den

Ja vel, sa jeg.

Tony Gulløv, En konges ætt

Tony Gulløv, En konges ætt

Leseeksemplar fra   Vigmostad & Bjørke

 

Gulløv kjenner jeg, for jeg leste og likte godt den første boken i denne Vikingeserien. 626 sider. Jojo, jeg ble ferdig med den også, men det skal nok holde hardt å nå å lese fem fra hvert land, slik jeg har planlagt i januar, tror jeg.

Tonny Gulløv, Tusenårsriket

Han har gitt ut 4 bøker i denne serien i Danmark, så jeg går ut fra at de kommer på norsk etterhvert. Nummer tre er utgitt nå i disse dager.  Litt morsom hovedpersonen i disse bøkene synes jeg, når han forteller om alle fadesene han har gjort.

Han skriver fornøyelig Gulløv, men samtidig skal man ha tunga beint i munnen, for her er det rare navn både på personer og steder, slik det var i Vikingtiden. Selv om jeg koste meg, ville nok lesingen vært enda mer forfriskende om det var litt færre sider.

Det var en cliffhanger på slutten, så nå blir det spennende å lese neste bok.

Anbefales varmt hvis du liker vikingbøker. Det er et frisk og frodig språk, så man kan ikke være sart og fisefin.

 

 

Året er 943 og Ulv Palnatoke befinner seg på Fyn. Gorm den gamle er nettopp ankommet med tusen krigsmenn for å understreke kravet om å bli valgt til ny konge. Ulv har deltatt i Gorms voldsomme kamper tidligere og regner med at Gorm nå vil gi ham slektsgården på Fyn som belønning. Men det går ikke helt slik Ulv har sett for seg, og utålmodig som han er, begår han en ugjerning som får store konsekvenser. For å redde livet hans sender Gorm ham på et tokt til Britannia sammen med sønnene Knut Danaast og Harald Blåtann. For krig er uunngåelig i Gorms forsøk på å forene Skåne, Sjælland, Fyn og Jylland. En konges ætt er andre bok i fortellingen om Ulv Palnatoke. Det er en fascinerende, humoristisk og barsk historie om en tid hvor danskene lå i stadig krig både med hverandre og med utallige andre folkeslag i jakten på rikdom og evig ære.
«Underholdende … Tonny Gulløv kan sine saker.» Fyens Stiftstidende

 

Da drar jeg til Finland igjen:

Tommy Kinnunen, Lyset bak øynene 

Kjøpt selv

Jeg leste en av Kinnunen nå nylig og likte den så godt at jeg kjøpte en til

Tommy Kinnunen, Ingen Anger

 

 

Helena er bare ni år gammel da hun blir sendt fra den vesle hjembyen til en blindeskole i femtitallets Helsingfors. Der venner hun seg gradvis til storbyens lukter og lyder, og lærer seg å beregne avstand ut fra antall skritt. Men savnet etter familien er stort. Førti år senere flytter også Helenas nevø Tuomas sørover for å studere. Han ønsker å leve opp til familiens krav og forventninger, men drømmer om å stifte en egen familie, og bærer på en hemmelighet. I Helsingfors treffer han tanten og blir kjent med nye sider ved henne. Hvordan er det å leve hele livet som en som må stå utenfor? Går det an å bli akseptert som den man er? Lyset bak øynene er en ny, sterk roman fra forfatteren av den kritikerroste Der fire veier møtes. Tommi Kinnunen skriver med innsikt og innlevelse om ensomhet og om nødvendigheten av å finne sin egen vei, om ønsket om å bli far og om kunsten å være forelder.

Lyset bak øynene tegner sine skikkelser så tydelig og gripende at den blir tidløs. Den unge, og det må være lov å si, lovende Kinnunen er en av flere flinke finske forfattere på vei opp og frem i nordisk litteratur. I intervjuer røper han at det kanskje blir en bok til om denne motsigelsesfylte familien. Uten tvil en finsk gladmelding. En viktig beskrivelse av opplevelsen av å være annerledes . I tillegg er romanens fortelling svært dyktig og variert oppbygd.

 

Januar 2022

Tema Nordiske forfattere

Lesestabel januar 2022, Tema Nordiske forfattere

 

 

Jón Kalman Stefánsson, Ditt fravær av mørke

Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger

Ane Riel, Beist

Johanna Mo, Nattsangeren

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta #marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Kjære gubben, tjener og trener

Kjære gubben, tjener og trener

Nå har vi vært et par i over 43 år

Veldig mange av de årene har du jobbpendlet, mandag til torsdag

Det har gått helt fint.

Jeg har klart meg alene.

Egentlig har det vært fint med litt alenetid, ihvertfall etter at ungene flyttet ut og alt ble roligere.

Men plutselig har jeg begynt å savne deg når du er borte.

Ja både jeg og Tutta.

Hun er jo ikke så opptatt av meg, det er du som er helten hennes.

Den første katten vi har hatt her i huset som ikke er “min”.

Så plutselig liker jeg ikke at du drar.

Selv om vi ofte sitter på hvert vårt rom.

Du og fansen(Tutta) på stua og jeg på leserommet.

Jeg går og venter på at du er tilbake.

Tutta går rundt, mjauer og leter etter deg.

Fornærmet over at ingen fyrer til henne.

 

Kanskje er det en forberedelse til du skal være tjener på heltid.

Ja, jeg står jo opp til ferdig kaffe og skitne kopper blir borte av seg selv.

Ikke trenger jeg å være redd for snø og glatte veier.

Det blir nok en overgang for oss begge.

Jeg liker å sitte i stillhet mens du vil ha radio og tv.

Men jeg har oppdaget at når vi er på tur sammen, søker du også stillhet og ro mer enn før.

Vi endres jo med alderen.

Tunghørte er vi også blitt.

Det er veldig mange sånne god dag mann økseskaft samtaler

Eller det sa jeg jo, nei det har ikke jeg hørt, er du sikker på at du sa det.

 

Størst overgang blir det nok for deg som går fra full, travel jobb til å være hjemme.

Jeg er vant til å sitte her i ro.

Men det går seg nok til.

Du har jo mye ferie allerede og vi har ingen problem med å få tiden til å gå.

Nå har vi hatt to uker i syden før jul og lang juleferie.

Det var godt.

Vi koste oss oss med god mat og film på tv

Vi er blitt så samstemte med årene, noe som er så godt.

Det er så fredelig.

Ingen høye stemmer, trygt og godt.

Dessuten er du lett til beins når noen ber om hjelp, så du blir nok litt på farten fortsatt.

 

Nå har vi startet det siste året ditt med fulltidsjobb.

Vi krysser fingrene for nye reiser også dette året.

Jeg har jo dradd deg med på mye rart de siste årene.

Mange møter, med for deg, ukjente mennesker.

I høst var vi på krimhelg og gleden min var stor, når jeg så hvor mye du koste deg.

Ja, på vei hjem, begynte du allerede å snakke om at vi skulle dit neste år.

Plutselig lærer du mer av den jeg er.

Og du overrasker stadig med å vise nye sider av deg selv.

Koselige stunder sammen med de som er “våre”, er veldig viktige for oss.

Vi savner de som bor langt unna og er takknemlig for de som bor nært.

Du og jeg, måtte vi få mange år til.

Takknemlig for det vi har skapt sammen.

Hilsen meg og Tutta

I dag