Kjære gubben, tjener og trener

Nå har vi vært et par i over 43 år

Veldig mange av de årene har du jobbpendlet, mandag til torsdag

Det har gått helt fint.

Jeg har klart meg alene.

Egentlig har det vært fint med litt alenetid, ihvertfall etter at ungene flyttet ut og alt ble roligere.

Men plutselig har jeg begynt å savne deg når du er borte.

Ja både jeg og Tutta.

Hun er jo ikke så opptatt av meg, det er du som er helten hennes.

Den første katten vi har hatt her i huset som ikke er “min”.

Så plutselig liker jeg ikke at du drar.

Selv om vi ofte sitter på hvert vårt rom.

Du og fansen(Tutta) på stua og jeg på leserommet.

Jeg går og venter på at du er tilbake.

Tutta går rundt, mjauer og leter etter deg.

Fornærmet over at ingen fyrer til henne.

Kanskje er det en forberedelse til du skal være tjener på heltid.

Ja, jeg står jo opp til ferdig kaffe og skitne kopper blir borte av seg selv.

Ikke trenger jeg å være redd for snø og glatte veier.

Det blir nok en overgang for oss begge.

Jeg liker å sitte i stillhet mens du vil ha radio og tv.

Men jeg har oppdaget at når vi er på tur sammen, søker du også stillhet og ro mer enn før.

Vi endres jo med alderen.

Tunghørte er vi også blitt.

Det er veldig mange sånne god dag mann økseskaft samtaler

Eller det sa jeg jo, nei det har ikke jeg hørt, er du sikker på at du sa det.

Størst overgang blir det nok for deg som går fra full, travel jobb til å være hjemme.

Jeg er vant til å sitte her i ro.

Men det går seg nok til.

Du har jo mye ferie allerede og vi har ingen problem med å få tiden til å gå.

Nå har vi hatt to uker i syden før jul og lang juleferie.

Det var godt.

Vi koste oss oss med god mat og film på tv

Vi er blitt så samstemte med årene, noe som er så godt.

Det er så fredelig.

Ingen høye stemmer, trygt og godt.

Dessuten er du lett til beins når noen ber om hjelp, så du blir nok litt på farten fortsatt.

Nå har vi startet det siste året ditt med fulltidsjobb.

Vi krysser fingrene for nye reiser også dette året.

Jeg har jo dradd deg med på mye rart de siste årene.

Mange møter, med for deg, ukjente mennesker.

I høst var vi på krimhelg og gleden min var stor, når jeg så hvor mye du koste deg.

Ja, på vei hjem, begynte du allerede å snakke om at vi skulle dit neste år.

Plutselig lærer du mer av den jeg er.

Og du overrasker stadig med å vise nye sider av deg selv.

Koselige stunder sammen med de som er “våre”, er veldig viktige for oss.

Vi savner de som bor langt unna og er takknemlig for de som bor nært.

Du og jeg, måtte vi få mange år til.

Takknemlig for det vi har skapt sammen.

Hilsen meg og Tutta

I dag