Jeg må lage nytt system.

Jeg lovte meg selv å bli ferdig med det bittelille regnskapet mitt først.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg greide jo ikke å dy meg, jeg måtte bare flytte litt, begynne å tenke ut hvordan jeg vil systemet skal være.

Jeg får fintenke litt i mellomtiden.

Nordisk krim og norske forfattere må ha mer plass.

Jeg må dessuten lese mer, litt flere enn det kommer til nye.

Det er en utfordring i seg selv, for det er så mye spennende som kommer.

Her sitter jeg da og tenker.

Det er vel det jeg bruker mest tid på, tror jeg.

Og jeg liker å sette ting i system.

Gubben og jeg er ofte uenige der, hvilket system som er best.

Vi er heller ikke enige bestandig om hva som er foran og bak, øverst og nederst.

Ja det er helt sant.

Han sukker ofte oppgitt når han skal forklare meg noe, for jeg forstår ikke en dritt.

Du må da skjønne det, sier han.

Dette er den fremste.

Nei, sier jeg, for meg blir dette bakerst.

Jeg har ikke nubbsjans til å forstå tegninger i bruksanvisninger.

Jeg, sette sammen et ikeaskap, glem det.

For ikke å snakke om størrelser.

Når vi hadde støpt plata der huset vårt skulle stå, da gråt jeg, for det var jo ikke plass til alle rommene.

De ble jo så små, mente jeg.

Og nevn ikke ordet kart.

Gubben liker å bruke Google Maps når vi er på ferie.

Kjører han bil, da må jeg følge kartet.

Jeg!!! Haha.

Veien går jo ikke rett vei, sier jeg.

Dette blir helt feil.

Og så snur jeg det, så det blir rett vei for meg.

Du kan da ikke holde det sånn, stønner han oppgitt.

Jo, det kan jeg.

Dette er riktig for meg.

Kjør til venstre her, æh nei, det blir feil, du skulle til høyre.

Slik går nå dagene.

Regnskapet først.

I dag