Mange elsker høst og mørketid.

Jeg og mange med meg, gjør det ikke.

Når lyset forsvinner, skjer det noe med energinivået og humøret.

Særlig tungt kan det være i overgangen fra lys til mørke.

 

Dette kan høres rart ut, men bittesmå endringer, kan gjøre underverker.

Hjernen vår går nemlig i et bestemt spor.

Den durer avgårde som et tog.

Stopper på de samme stasjonene.

Når det så butter litt i mot, blir det rusk i maskineriet.

Det stopper litt opp.

Det er da det er lurt å gjøre små ting annerledes, for at hjernen skal få litt mer inspirasjon.

Det skaper noe nytt og den må på et vis skjerpe seg og rense opp i systemet.

Opp av sengen, i gang med arbeidet.

 

Det er ikke nødt til å være de store tingene.

For det første la de hverdagslige tingene du ikke liker, vente litt.

Gjør mer av det som gleder deg.

Går du tur, velg en annen vei, ta på en annen jakke, andre sko.

Sett deg i en annen stol enn du bruker, gjerne på et annet rom.

Se på utsikten fra et annet vindu.

Ta kontakt med en venn du ikke har snakket med på lenge.

Let på YouTube intuitivt, se hva du finner som er spennende.

Der er det musikk og foredrag og filmer fra alle steder i verden.

Søk på et sted du kunne ønske deg å dra og drøm at du er der.

Liker du blomster, kjøp den en ny du aldri har hatt før.

Lag en ny rett til middag, noe du ikke har spist på lenge eller aldri lagd før.

Åpne internett, skriv en ingrediens og det flommer over av inspirasjon.

 

Let etter slike små endringer og kjenn etter hva det gjør med deg.

Det høres rart ut, men det er oppfriskende.

Man får litt ny giv, det blir som en lek.

Skal tro hva jeg skal finne på i dag.

Jeg leser jo bøker.

Jeg leser variert, så jeg drar alle steder i verden, jeg møter både kjærlighet og spenning.

Det gjør underverker for kroppen.

Leser du ikke, prøv en lydbok.

Lag deg en kopp varm drikke, ta på deg et pledd og hør noen lese en bok til deg.

Har du mulighet, gå på konsert.

 

Det finnes så mange muligheter.

Utfordringen er at man faller litt sammen, man har ikke tiltak til å komme i gang.

Da er det de små endringene som kan få en i gang.

Så små at det ikke krever noe annet enn å snu noen tanker.

Selv er jeg i Afghanistan igjen, Nadia Hashimi, Når månen står lavt.

Den er så spennende om en mor med tre barn, som er på flukt.

Jeg greide nesten ikke å legge den fra meg i natt.

Jeg forbereder lesestabel for oktober og må samle de jeg har lest i september.

Jeg skriver miniord på Lillasjel, må stryke skjorte og pakke koffert.

Da har jeg nok til å skape denne dagen god.

Hva vil du gjøre?

I dag