Jeg vil ta for meg de bøkene som har gjort mest inntrykk på meg i 2018, 20 bøker av 109. Noen måneder greide jeg ikke å plukke ut kun en, så da ble det flere.Det er ikke alle som er utgitt i år, men jeg har lest de i løpet av året. Klikker du på linken med månedens bøker, eller for hver enkelt bok, kan du lese omtalene i 2019, desember kommer snart.
En av de beste selvhjelpsbøkene jeg har lest, leste jeg i januar. En bok jeg elsker å anbefale, for jeg syntes den er så sterk.
Det handler ikke om å overleve, det_handler om å leve, elisabeth holt.
Trikset av Emanuel Bergmann falt jeg helt for. Det var en varme i boken som grep meg.
Det stemmer også det som står utenpå boken.
Trikset er en hjertevarm, humoristisk og rørende historie om en liten gutt som tror at alt er mulig og en gammel mann som ikke tror på noe.
En av bøkene jeg vil løfte frem, er Før himmelen roper deg hjem, av Eva Mjøen Brantenberg.
En bok som har fått altfor lite oppmerksomhet synes jeg, for det er en veldig bra roman fra Norge i gamle dager.
Nydelig skrevet, selv om det selvfølgelig var mange tøffe tak den gangen. Vi har ikke grunnlag for å forstå hvordan det var.
Omtalen finner du her
Når himmelen roper deg hjem, Eva Mjøen Brantenberg
To av aprilbøkene ble sterke for meg.
Den ene er Når kroppen sier nei – prisen vi betaler for skjult stress, Gator Matè
Å lese historiene om sammenhengen mellom de ulike sykdommer og psykisk stress, var skremmende.
Den andre boken i april som satte spor, var den nyeste boken til Jodi Picoult, Det store i det lille.
Det var min første bok av denne forfatteren og jeg leste en til senere, Historiefortelleren og den kommer nok også med på min toppliste for 2018.
I mai var det mange bøker som satte spor.
Fredrik Backmans bøker om Bjørnstad
Peter May er vel den kriminalforfatteren gjennom tidene jeg har likt best tror jeg, ja etter Stig Larsson da. I mai leste jeg hans tredje om Lewismannen, men også den frittstående Coffin Road var veldig bra
Men den sterkeste boken av alle i mai og en av de beste i år, var Dødevaskeren av Sara Omar
En bok om et kvinnesyn som er så forkvaklet og gammeldags at det er rett og slett nifst at det foregår i verden i dag, når vi skriver 2018 og ikke 1818.
Linda Olssons bøker er alle fine synes jeg. Jeg leste dette året de to siste jeg ikke hadde lest, av henne
I skumringen synger svarttrosten
De som dro og de som ble igjen, ble en lærerik bok. Den tar for seg de som flykter og de som blir igjen i hjemlandet og at det slett ikke er enkelt for noen av dem.
De som dro og de som ble igjen, Parinoush Saniee
Historiefortelleren av Jodi Picoult
Hun er en mester i å se saken fra to sider. Her får vi følge historien til både nazisten og offeret under andre verdenskrig. Nok en bok av Picoult som setter spor hos meg. Jeg ser frem til den neste på leselisten min, som er Hjertets valg.
Anabelle Thorpes roman, Slik vi var, så ut til å være en feelgood, men det var den slett ikke. Her var bildet utenpå boken svært misvisende. Dette var en svært sterk roman om vennskap som blir til fiendskap under Balkankrigen. Anbefales
Mange sterke bøker denne høsten.
Kvit krysantemum, Mary Lynn Bracht
Sterk bok om et aktuelt tema eter utdelingen av fredsprisen i år. Kvinner som blir brukt som sexslaver under krig.
Ingegerd Henriksen, I min fars hus
Også et aktuelt tema desverre og i samme leia som Kvit krysantemum, men her er det misbruk av barn som er i fokus. Rystende å lese om hvordan man vet hva som skjer, men velger å tie så barnet ikke blir hørt.
En av de beste bøker jeg har lest. Rystende, også her, om misbruk av barn og hvor skadelig det er. Hvordan man ødelegger et helt liv.
September, 11 bøker
En bok utmerket seg med å flytte inn i hjertet mitt i september. Det er En lykkens dag, Camron Wright.
Denne romanen er en blanding av virkelighet og fiksjon, da vi får møte en familie som lever på den største søppelfyllingen i Kambodsja. De strever for å få hjelp til sønnen sin, som er konstant syk av diare. Sønnen til forfatteren har lagd en dokumentar som omhandler denne familien.
Også her ser omtalen ut som en feelgood, men historien er langt fra det. Å leve på en søppelfylling med et sykt barn, er ikke glamor liksom
Eleanor Oliphant stod i fokus i oktober. En fantastisk fin historie om en vond oppvekst og hvordan man sakte, men sikkert beveger seg ut av komfortsonen og slipper seg fri i møte med andre mennesker. Jeg savner Eleanor, vil gjerne følge henne videre. Noen omtaler denne boken som en feelgood men for meg handler dette om et menneske som er ganske så langt nede, men klarer å skape seg et godt liv, på sine egne premisser.
Gail Honeyman, Eleanor Eliphant har det helt fint.
Jeg likte også svært godt Kjærlighet og andre trøstepremier av Jamie Ford. Også en roman, som baserer seg på en sann historie.
Det er en sånn bok som når du har lest noen linjer, er det som du synker enda lengre ned i stolen og det unnslipper deg et takknemlig sukk av lykke, fordi du vet at du står foran en nydelig leseopplevelse og du kjenner deg så lykkelig, fordi du er en av de som elsker å lese og som har alle de følelser som skal til, for å nyte opplevelsen.
Kjærlighet og andre trøstepremier, Jamie Ford
Beste boken i november ble Nattergalen av Kristin Hannah. Handling fra Frankrike under andre verdenskrig.
Nattergalen er dekknavnet til kvinnen som hjalp engelske soldater ut av Frankrike, etter at de måtte lande i fallskjerm etter at flyet deres ble skutt ned. Det handler også om hvordan de jobbet for å redde jødiske barn.
Desember, 8 bøker
Desemberlinken mangler, da jeg ikke har skrevet den enda, men favoritten har jeg klar og det er også en av de beste bøkene jeg har lest, fordi den er så glitrende skrevet. Den er skrevet som et leksikon og heter Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger. Jeg var så inspirert at omtalen også ble skrevet etter alfabetet.
Leksikon om lys og mørke, Simon Stranger
Andre blogger om bokgledene mine.
Det er så ofte julaften hos meg
Om jeg ikke var gal nok fra før, liksom
