Hurra for både det ene og det andre

Ja jeg har mye å rope hurra for, her jeg sitter i godstolen.

Litt sen frokost i dag, sov leeeenge.

Det første jeg gjorde var å hente post og da ropte jeg ihvertfall hurra.

Pakker fra Tiden, Aschehoug og Frisk forlag.

Jeg har bladd igjennom Fiskeboken og det tror jeg må være den mest fantastiske kokeboken jeg har sett.

Haugevis av oppskrifter, enkle ingredienser.

Denne vil bli mye brukt.

I Vietnamesisk er det også mye spennende, men her er man mer avhengig av å ha en Asia-butikk i nærheten.

Det har ikke vi.

Men noen retter vil det bli, flere etterhvert som jeg kommer meg på bytur.

Bøkene i innlegget i dag er leseeksemplar fra forlag.

 

Jeg skal lage retter fra Jamillas i morgen og Den lille kokeboka, på mandag.

Noen dager i uka skal jeg lage mat fra kokebøkene.

Denne stabelen skal jeg bla i nå om dagene, for å planlegge neste uke.

Og det blir fisk to dager, fra fiskeboken.

Så får vi se om det blir en rett til helga, fra en av bøkene.

Litt usikker,  for jeg har mye godt i fryseren og mange planer.

 

Blant annet pangpangbiff, tror jeg at jeg vil lage

https://millasmat.com/middag/pang-panf-biff-dra-dinner-oslo

Jeg har nemlig vært i kjelleren, til og med før frokost og ryddet i fryseskapet igjen.

Gledelig å finne 3 pk salt lam og 3 pk fårikålkjøtt, så da har jeg nok lam.

Ikke har jeg plass til mer heller.

Hvis det ikke dukker opp noe utgått dato, for da lar jeg meg nok friste.

Og nå ble det litt ledig plass også, hihi.

Men greit å ha sånn noenlunde kontroll på hva jeg har.

 

I går var det Tuppervareparty og Anita Tupperdama kom på besøk.

Hun hadde med seg alle tilbudene denne uka.

Blant annet den boksen hun har i hendene, som du kan bruke til å lage mat i mikroen.

Ingen giftstoffer i Tuppervareplasten.

Du koker poteter på 4 minutter, sier hun.

 

Siden jeg hadde party kunne jeg kjøpe denne rimeligere.

Og neida, jeg er ikke sponset for innleggene.

Jeg betaler selv, så trenger ikke si at dette er reklameinnslag.

 

 

Jeg bestilte medium til sønnene etter julegaveønske.
Nå får man også tett lokk til disse og det har jeg savnet.

Jeg har den lille og bruker den mye til dip og pesto og da er et lokk praktisk.

En ting til som hadde vært praktisk er en ekstra underdel, hvis du da allerede har brukt den og satt den i kjøleskapet med lokk på.

Tips til tuppervare om å selge det separat.

Og jeg lærte noe nytt, for jeg trodde lokket var tett.

Det kunne åpnes det og fysjameg, det kunne jeg tenkt meg å vite før.

Øverste del med snor, kan ikke i oppvaskmaskin, men nederste del kan det.

Da ble det et nytt hurra for ny læring,  for fysj hvor ekkelt det var inni der.

Trøster meg med at det var ingenting som kom ned i maten, men likevel, huff.

De småboksene med ulike farger kjøpte jeg tidligere i høst.

Og den tv-kannen får jeg i gave for å ha party med nok salg.

 

Ser dere at hun har brukt lilla prislapper når hun er hos Lillasjel. 😊

Gjester kom det også.

Jeg er så glad for det.

Tusen takk til de.

Og kake fikk de også.

Og blide var de. 😍

 

Nå er mye av dagen borte.

Mye, fordi jeg sov kjempelenge i dag.

Hurra for god søvn og hurra for vellykket party i går.

Og hurra for bøkene mine som er et stort lyspunkt i mitt liv.

Jeg skal lese ut Torhaug i dag.

 

Mesterlig skrevet, sier Lillasjel.

En trilogi jeg anbefaler alle som liker solide, velskrevne romaner.

Så skal jeg i kveld begynne på Elven synger deg hjem.

 

Denne har jeg planlagt å begynne på, på dagtid.

Bytte på med Sjøfareren.

Men jeg kan jo ikke drive på å sove bort dagen.

Da får jeg ikke tid å lese.

De ligger her ved siden av meg og venter.

Men jeg får besøk i ettermiddag og det er fredag i dag.

Fredag er tv-kveld sammen med gubben.

Det blir fisk/fiskekakerester til middag, så det må bli noe godt foran tv-en.

Enten blir det ost og kjeks eller tunfisksalat.

Det dumme er bare at jeg glemte å kjøpe tunfisk til salaten,  og jeg har ikke druer, noe jeg må ha til ost og kjeks.

Så da må jeg vel også på butikken.

Hmmmmm, har ikke lyst.

Kanskje skal jeg bare lage et par ostesmørbrød kanskje.

Da slipper jeg ut.

Hmmmmm, tenke litt.

Ostesmørbrød og kaker fra i går.

Det høres jo helt greit ut det.

I dag

 

Pensjonisten lurer seg unna


Sola har forlatt meg for vinteren, men lyset av den er der.
Og i dag tidlig var det nydelig.

 

Jeg hadde et oppdrag.

Jeg skulle innom dekkhotellet hos det argaste bilverkstedet i byen, nemlig N.H. (Nils Heggem)

Der lagrer vi dekkene våre og de skifter til vinterdekk og vasker dem.

Flinke folk.

Og jeg fikk kaffe og bolle mens jeg ventet.

Og jeg er litt inhabil, siden det er yngste sønn bak skjermen der.

 

 

Kontorpulten er nok ikke av de vanligste.

 

Jeg handlet så nå tror jeg at jeg har det meste, frem til neste helg.

Jeg har jo en intensjon om å begynne å like te.

Hvorfor?

Fordi jeg tror tarmfloraen min liker å få veldig mye forskjellig.

Fordi det må være en grunn til at så mange liker te, selv om jeg synes det smaker varmt vann med noe rar smak.

Og fordi jeg vet at selv om du ikke liker noe, kan du begynne like når du har smakt det noen ganger.

Jeg holder på å lære meg å like koriander også.

Nå har jeg kommet så langt at det er ok i små porsjoner.

Smaksløkene våre utvikles jo stadig.

 

Nå skal jeg lage meg en kopp te hver dag i desember.

Rapport kommer.

Dette blir gøy.

 

https://lillasjel.blogg.no/1367062217_eplepai_med_vaniljekr.html

Jeg har bakt eplekake for i kveld har jeg Tuppervareparty.

I tillegg kjøpte jeg en frossen sjokoladekake

 

Begge sønnene ønsker seg en sånn.

Jeg har selv den lille kutteren og bruker den mye.

 

Katalogen:

https://www.tupperware.no/magasin/host-vinter-2024-25

 

 

Jeg skal ha denne til min hjemmelagde juice.

Men den er stor, 2 liter, så håper hun har den med så jeg får se den.

Brille/skjermkluter vil jeg ha.

Jeg er også ute etter nye skjærebrett, som ligger i ro når jeg skjærer.

 

 

Og muligens hvitløkspresse og en ekstra potetskreller.

Vi får se.

Jeg håper det kommer noen på party.

 

I går var det panert sei til middag. Nam.

I dag spiste vi suppe fra mandag.

I morgen blir det rester fra sei i går og fiskekaker på tirsdag.

 


Bilde Ronny Hugo Pedersen Skognes.

Sønnen til søskenbarnet mitt har kost seg med å lage portretter av hele familien.

Jeg var da utrolig heldig,  som både fikk finere tenner og mindre dobbelthake.

Blid var jeg også.

Jeg kjente igjen meg selv når jeg så bildet.

 

Jeg har nå ingen planer hverken i helga eller neste uke, utenom de bestillinger jeg har.

Jeg skal ta livet helt med ro.

Fikk melding fra legen i dag om at jernet i blodet, var som sist prøve, så ingen tapping.

Det virker som om det har sluttet å stige og er helt normalt.

Det er jo bra at noe er normalt hos denne kjerringa også.

 

Og gubben?

Hvor er han?

Jo, nå er han for tiden på jobb hos Team EG.

I går kom han jeg klokka 15.00

Er du så tidlig ferdig, sa jeg.

Nei, vi jobber jo til 16.00, sa han.

Men nå er den 15.00 sa jeg og det trodde han ikke helt på.

Han hadde ikke stilt klokka i bilen serru.

Best du passer på han, sa jeg til lønnskjøreren, han lurer seg unna.

I dag

Gudrun Skretting, Vilma for alltid

 

Gudrun Skretting, Vilma for alltid

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Gudrun Skretting, Din Vilma

Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma

 

Du verden hvor jeg gleder meg til tredje bok om Vilma. Vilma er jo en man blir veldig glad i.

Jeg anbefaler å begynne på første bok, for man må bli kjent med henne.

Nå har Vilma gått til filmen også, ja på riktig altså. Den gleder jeg meg til å se.

 

Vilma er gravid. Nå har det gått fort i svingene. Kjæreste og nå gravid, alt har skjedd i full fart.

Og med det kommer bekymringene for alt som kan skje. Det finnes ikke den ting hun ikke bekymrer seg for og jeg kunne nok midt inni der, hatt noen færre syndromer å være redd for, men slik er Vilma.

Og så drar hun på flytur med en kjæreste som har både tourettes og flyskrekk.

Hun må også forske for å finne ut hvem brevene til faren er fra, som de finner i leiligheten hans.

Og ikke er det så enkelt å presentere sin kjæreste for naboene like etter at hun har fortalt at han er veltalende.

Ja det er forviklinger, det er humor og det er hjertevarmt.

Vilma blir en glad i. Anbefales varmt, men begynn på bok 1. Du må få med deg hele historien hennes.

 

 

Alle kan trenge en familie. Og Vilma jobber med saken.

Vilma Veierød er blitt en seksuelt erfaren kvinne. På selveste nyttårsaften, og et stykke ut i det nye året. Hun er blitt gravid også. Med Robert, som har verbal Tourettes og akkurat passelig med hår på brystkassa.

Men selv om livet begynner å falle på plass, føles tilværelsen farlig. Verden er jo full av toksoplasmose og blåmuggost og rekorder i fødselsvekt. Og etter fødselen, når man skal være mor? Kan man elske, hvis man selv aldri ble elsket?

Vilma har også død familie å ordne opp i. Nå kjøper hun livets første flybillett, og drar til London for å rydde i sin fars leilighet. Der dukker det opp en fullskrevet notatblokk som vender opp ned på hele familiehistorien.

Vilma for alltid er en humoristisk og hjertevarm roman om alt man bærer med seg, om lengselen etter tilhørighet, og hvordan man kanskje blir hel.

 

På dagtid begynner jeg på:

 

Erika Fatland, Sjøfareren

Leseeksemplar fra Kagge forlag..

 

Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.

Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.

 

 

 

Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.

På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme.
I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg?
Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.

 

På senga har jeg begynt på denne,  men den er så fin at den blir nok litt dagbok også, for Sjøfareren er krevende å lese, mye fakta, så jeg må bytte litt på. Hvis jeg da ikke finner frem en tredje å bytte med.

 

Kirsti Eline Torhaug, Fragmenter av et liv

Leseeksemplar fra Pitch forlag.

 

Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense

Kirsti Eline Torhaug, Begjærets anatomi

 

Jeg gleder meg ihvertfall til bok 3 i denne fantastiske trilogien.

Torhaug skriver så vakkert denne historien som er basert på opplevelsene til både sin onkel og andre familiemedlemmer.

Fra omslaget:Året er 1965. Per og Helmer reiser til Vietnam for å hjelpe FNL i opprøret mot den sørvietnamesiske regjeringen og USA. Nok en gang befinner vennene seg i krigens midte, nok en gang føler de seg levende. Men langsomt vekker grusomhetene Pers traumer fra fangenskapet i Sachsenhausen under andre verdenskrig, og vennskapet deres settes på prøve. Per lengter tilbake til Norge og normaliteten. Men kan han finne veien tilbake til hverdagen?
Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, om krig og dens konsekvenser, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fragmenter av et liv er tredje og siste bok.

 

 


November:

Lesestabel november 24. Årets nyheter

Ingrid Berglund, Den trettende statuen

 

 

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

Juni:

Bøker lest juni 24, tema utgitt 2023, 10 bøker

Juli:

Bøker lest juli 24, 10 bøker

August:

Bøker lest august 24, 10 bøker, herav 2 krim

September:

Bøker lest september 24, 13 bøker, herav 4 krim

Oktober:

Bøker lest oktober 24, 10 bøker

 

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Dei finaste orda eg veit er hjertevarme og kjærleik

 

Dei finaste orda eg veit er hjertevarme og kjærleik Hjertevarme , èin open og ekte varme som stråler frå hjerta
Kjærleik, ei uendelig kraft som gir oss styrke og næring til sjela❤️❤️

 

Da er det innlegg nummer 3, inspirert av følgerne på Lillasjelsiden min.

Hjertevarme er et svært vakkert og også svært viktig ord

Kanskje ett av de viktigste ordene vi har

Hadde alle handlet med varme i hjertet, ville vi hatt en god jord

Da ville det vært godt å leve for alle

Utfordringer ville vi uansett hatt, men de ville nok vært lettere å takle

 

Og å ha hjertevarme er noe vi alle kan øve på

Vi kan summe oss litt hver gang vi tenker med irritasjon og sinne

Det vi vet er at vi sender ut alt vi føler i våre energier og vi får det tilbake som et ekko

Vi gir styrke til det vi føler

Har vi bekymringer, vil vi gi styrke til de hver gang vi grubler

Det samme hvis vi står i en konflikt

 

Selvfølgelig skal vi ikke finne oss i å bli behandlet dårlig

Vi kan ikke alltid vende det andre kinnet til

Noen ganger må vi ta grep, vi må si fra

Men vi kan gjøre det med varme i hjertet, ikke med ønske om hevn og negativitet

Reelle bekymringer vi ikke kan rømme fra, vil også komme

Da er det ekstra viktig å samle på gleder og ta godt vare på oss selv og de vi er glade i

 

Vi vet at vi ofte føler at vi kjenner noen med en gang vi treffer dem

Som om vi alltid har vært venner

Vi kjenner en godhet inni oss, en hjertevarme

Små barn har ofte denne utstrålingen

De møter oss med åpent hjerte, med glede

 

Og glede og hjertevarme hører sammen som hånd i hanske

Hvis du bestemmer deg for å skape dagen din best mulig, vil du få det bedre

Det vil også gjøre godt i hverdagen

Det er bra for helsa di

Å gå rundt med sinne og irritasjon i kroppen, skaper spenninger

Vi greier ikke gi kroppen den ro den trenger for å ha det bra

Så stell godt med deg selv

Ta vare på deg selv på alle måter du kan

Med det, skaper du en godhet inni deg

Og den godheten vil du sende ut så du treffer andre hjerter

Og dette gjør du helt naturlig, bare ved å være deg

I dag

 

I dag ja!

R
Jeg hadde et lykksalig øyeblikk på morgenen i går.

De øyeblikkene er så nydelig.

Når du slapper av, ikke stresser med noe inni hodet og alt føles riktig.

Som om en stemme hvisker til deg at du er på riktig vei.

Bare vær deg selv.

Gjør det som føles riktig og du kommer dit du skal.

Ikke still så mange spørsmål om hvis og når og hvorfor, bare vær tilstede her og nå.

Kos deg.

Jeg var derfor i superhumør og rolig og avslappet, når jeg gikk i gang med suppekoking.

Jeg fant purreløk- og vårløksrester i fryseren.

Jeg fryser alltid det jeg skjærer av og ikke vil bruke.

Nå gikk de i gryta sammen med kyllingen, en sellerirotbit, en halv rødløk jeg fant i kjøleskapet, enden og rasp av gulrot. Salt og pepper.

Så stod det der og trekte et par timer.

Innimellom kuttet jeg paprika, chili, hvitløk, vårløk og en bitteliten kålrotbit som holdt på å tørke bort.

Gammel og skrukkete som kjerringa sjøl.

 

Det var på tide med nye brød.

Hjemmebakt, nystekt brød til suppa. Nam.

I auken vokser nå pak choy og crispisalat.

Pak choy-en ser litt stusselig ut, men jeg håper den kommer seg.

Kyllingen er kokt og jeg renser den.

Jeg surrer litt Chorizo, for det setter så god smak på suppa.

Jeg lar paprika, chili og hvitløk surre litt.

Vet ikke hvorfor jeg ikke bare hadde det i suppa.

Men slik er hodet mitt.

La det surre litt først, sa hodet, så da gjorde jeg det.

Så gjorde jeg en generaltabbe.

Jeg hadde i pasta, ungarsk pasta og det var bare noen tynne strek, så de ble jo borte i suppen.

Til slutt hadde jeg i hele pakken og det skulle jeg jo ikke gjort.

For de ble like tykke som spaghetti, så det ble nesten pasta med kylling istedenfor kyllingsuppe.

Men god var den likevel.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor gubben klager over at bordet mitt er rotete?

 

Selv fyker han rundt med sine 4 arbeidsgivere.

I dag på Sunnmøre på kranarbeid.

3 timers kjøring hver vei.

Han ringte nettopp, hjemme 17.30, sa han.

 

Omtale skrevet.

Ingrid Berglund, Den trettende statuen

Nå venter Vilma på omtale.

Blir i morgen, tror jeg.

Selv måtte jeg til Åndalsnes en tur.

Blodprøve for å sjekke jern og ta b12 sprøyte.

Siden sjåføren min hadde stukket av, måtte jeg kjøre selv.

Og det var så ubeskrivelig vakkert at jeg måtte stoppe både på tur til Åndalsnes og på tilbaketuren.

 

Åndalsnes gjemmer seg.

 

Sola har forsvunnet for i år, hos meg.

Nå ser jeg den ikke igjen før i februar.

 

På hjemtur måtte jeg igjen ta bilde av Isfjorden.

Og mot Åndalsnes.

Nå skal jeg kose meg hjemme.

Jeg leser Sjøfareren.

 

 

 

 

Og Torhaug på senga, for Sjøfareren har mye informasjon, så jeg må konsentrere meg.

Men Fragmenter av liv er så nydelig,  så kanskje vil jeg lese litt fra den på dagtid også.

Jeg måtte lese høyt fra den i dag til svigerinna mi som også elsker bøker, for det var noen setninger som var så fine.

Kanskje må jeg lage YouTube klipp av omtalen, når jeg har lest den.

Eller kanskje leser jeg litt Jussi Adler-Olsen innimellom.

Å ja, det er sant.

Jeg har jo overnattingsbesøk.

Kanskje skal jeg snakke litt med henne også, ikke bare lese?

Og lage middag til oss.

I dag blir det hjemmelagde fiskekaker i brun saus med poteter og kålstuing.

God, gammeldags, norsk tradisjonskost.

Det blir godt.

I dag

Som larven transformeres til den vakreste sommerfuggel

 

Som larven transformeres til den vakreste sommerfuggel, kan vi også gjøre det med blott å virkelig se hvem vi er fra sjelen og ut, og slik slutte å holde oss nede ❤️

Vakre ord fra aktiviteten på Lillasjel på Facebook.

Jeg lar meg inspirere

 

Tenker du noen gang over hvem du egentlig er?

Tillater du deg å være deg?

Eller prøver du å være som andre vil du skal være?

 

Jeg strevde i årevis med å være slik jeg følte jeg burde være.

Jeg prøvde å finne min plass.

Jeg prøvde å bli likt.

Jeg var ensom, følte meg revet opp med roten, redd for morgendagen.

Morgendagen var nemlig skummel.

Jeg hadde ikke kontroll over den og jeg måtte ha kontroll.

Kanskje er det derfor vi higer etter å være som alle andre, for da har vi kontroll?

 

Ofte får de gjennomgå de som våger å være annerledes.

Vi ler, rister på hodet, hvem tror de at de er?

Men egentlig bør vi hylle de, for de tør å begynne reisen for å finne seg selv.

Det krever mot å gå nye veier.

 

Og jeg ble aldri lykkelig når jeg prøvde å oppføre meg som alle andre.

Når jeg desperat prøvde å unngå kritikk, men likevel var det det jeg møtte.

Jeg tok inn følelsene, lot meg såre – gang på gang.

Men til slutt skjønte jeg det.

Det er bedre å gå veien alene.

La meg heller finne de som vil ha meg som jeg er.

Etter den bestemmelsen, gikk alt så mye bedre.

Kritikken stilnet og kom den, ja da tenkte jeg at dette gidder jeg ikke bry meg om.

Men det måtte bli både nært og sårt, før jeg endelig stod der støtt i egen kraft – som meg selv.

 

 

Kanskje passer vi ikke inn overalt, men hvorfor skal vi det?

Vi skal være der vi ønsker å være, omgi oss med de som godtar oss.

Og det merkelige er at når vi slutter fred med oss selv, da er det som om vi flyter avgårde.

Vi senker skuldrene og vi sender ut fred.

Og kanskje er det nettopp der det ligger.

Det vi sender ut, får vi tilbake – midt i fleisen

Er jeg redd for kritikk, ja da får jeg det.

Har jeg frykt i meg for ikke å være en del av gjengen, da sender jeg ut den frykten for avvisning.

Og jeg blir avvist.

Vi er energi og vi er magneter.

I møtet med andre mennesker, utveksler vi energier.

Står du i en konflikt, send gode tanker til best mulig løsning.

Ikke gruble på det negative, men ha fokus på det gode.

Send inn gode tanker.

Da kan det ofte løse seg mirakuløst.

 

 

Så senk skuldrene dine.

Vær den du er.

Se på det gode du gjør.

La det være fokus.

Det er det eneste som betyr noe.

Og jo mer du er deg selv, jo mer flyter du avsted i livet.

Du merker at sakte, men sikkert, blir du både tryggere og gladere.

Hva andre mener om deg, blir deg klekkende likegyldig.

De om det, det har med de å gjøre, ikke deg.

 

Vær deg selv, men vær deg selv med det gode i hjertet.

Ikke vær den du selv ikke ønsket å møte.

Finn fred inni deg.

For det er viktig å huske at vi også lar andre finne sin vei.

At også de får være seg selv.

Vi har kun ansvar for vår egen vei.

Da transformerer vi oss selv fra larven til sommerfuglen.

Vi setter oss selv fri.

I dag

 

Ingrid Berglund, Den trettende statuen

 

Ingrid Berglund, Den trettende statuen

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg gledet meg innmari til ny bok av Ingrid Berglund.

Ingrid Berglund, Den svarte svanen

Ingrid Berglund, En skygge på min grav.

Tredje bok om Oda Krogh og Reidar Simonsen.

Dette er krim jeg liker og den type krim jeg kommer til å prioritere fremover. Ikke makabert, en krimgåte å løse og at jeg skal like hovedpersonene.

Jeg når ikke å lese alt jeg har lyst til å lese og jeg er lei makabre drap, så jeg vil begynne å sile ut mange krimforfattere.

Jeg vil også svært gjerne ha et aktuelt tema i bøkene jeg skal lese og det har Berglund hatt i sine bøker.

 

Hun har gitt ut tre bøker tidligere, med andre hovedpersoner.

Ingrid Berglund, Det svakeste ledd

Ingrid Berglund, Lykkeformelen

Hun som ingen unnslipper:

https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-mars-24-13-boker.html

 

Berglund har greid det igjen. Få meg til å nilese for å finne ut hvordan alt henger sammen. Og tema? Det vil jeg ikke si noe om, for her ligger det mange hemmeligheter og lurer. Men temaet er brennhett, det kan jeg love dere og det er et tema som er alt for lite diskutert.
Så mye kan jeg si.

Og jeg leste så fort at jeg måtte lese om igjen de siste sidene, for jeg fikk meg en aha-opplevelse der på slutten. Det gikk nemlig opp et lys for meg og det er gøy. Hvem dreier dette seg om? Hvem er morderen og hvem er til å stole på? Jeg turde nemlig ikke å stole på noen her, særlig etter den første tvisten og så den neste og så den neste. Er det de som tilsynelatende er snille, som egentlig er de skumle, blir vi lurt?

Dette var gøy. Spennende og lettlest, sidene fyker svgårde. Umulig å legge fra seg
Men husk, les nøye, så du ikke må gjøre som meg, få et aha-øyeblikk og må bla tilbake.

Anbefaler varmt alle Berglunds bøker, også til dere som er litt sart for krim. Her er det ikke noe å være redd for.

Og nå kom også en annen hjertevenn, nemlig hunden Hermann, som Oda tar til seg etter et arveoppgjør.

 

 

 

 

 

Fra omslaget:

På sommeravslutningen får en klasse på Høvik barneskole i oppgave å telle de menneskestore statuene i undervannsparken på barnekunstsenteret i Sandvika. I fasiten står det at skulpturparken består av tolv statuer, men barna insisterer på at det er tretten. Barneskolelærer Aud Hilde dykker selv for å undersøke, og finner den trettende statuen, et menneske i kjøtt og blod. Dødsboadvokat Oda Krohg og hennes aldrende assistent Reidar Simonsen, får oppdraget med å finne de etterlatte og fordele arven etter offeret, Muhammed Ikra. Det skal imidlertid vise seg at Ikra egentlig døde for sju år siden, før han søkte om asyl i Norge.

Hvem er egentlig den trettende statuen? Og hvorfor ble liket satt på utstilling, som om det å drepe ham ikke var nok? Oda og Reidar vikles inn i en verden av svik og bedrag, som etter hvert gjør det umulig å vite hvem de kan stole på. For ingen ser ut til å være hvem de utgir seg for.

 

 

Nå leser jeg på senga:

 

Gudrun Skretting, Vilma for alltid

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Gudrun Skretting, Din Vilma

Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma

 

Du verden hvor jeg gleder meg til tredje bok om Vilma. Vilma er jo en man blir veldig glad i.

Jeg anbefaler å begynne på første bok, for man må bli kjent med henne.

Nå har Vilma gått til filmen også, ja på riktig altså. Den gleder jeg meg til å se.

 

 

Alle kan trenge en familie. Og Vilma jobber med saken.

Vilma Veierød er blitt en seksuelt erfaren kvinne. På selveste nyttårsaften, og et stykke ut i det nye året. Hun er blitt gravid også. Med Robert, som har verbal Tourettes og akkurat passelig med hår på brystkassa.

Men selv om livet begynner å falle på plass, føles tilværelsen farlig. Verden er jo full av toksoplasmose og blåmuggost og rekorder i fødselsvekt. Og etter fødselen, når man skal være mor? Kan man elske, hvis man selv aldri ble elsket?

Vilma har også død familie å ordne opp i. Nå kjøper hun livets første flybillett, og drar til London for å rydde i sin fars leilighet. Der dukker det opp en fullskrevet notatblokk som vender opp ned på hele familiehistorien.

Vilma for alltid er en humoristisk og hjertevarm roman om alt man bærer med seg, om lengselen etter tilhørighet, og hvordan man kanskje blir hel.

 

På dagtid begynner jeg på:

 

Erika Fatland, Sjøfareren

Leseeksemplar fra Kagge forlag..

 

Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.

Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.

 

 

 

Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.

På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme.
I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg?
Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.

 

 

 

November:

Lesestabel november 24. Årets nyheter

 

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

Juni:

Bøker lest juni 24, tema utgitt 2023, 10 bøker

Juli:

Bøker lest juli 24, 10 bøker

August:

Bøker lest august 24, 10 bøker, herav 2 krim

September:

Bøker lest september 24, 13 bøker, herav 4 krim

Oktober:

Bøker lest oktober 24, 10 bøker

 

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Ta sorgen på alvor


Jeg har to typer sorg; den vakre, etter at mitt unge barnebarn avsluttet eget liv. Vakker sorg fordi jeg var heldig som fikk være farmor for henne.

Og den vonde ventesorgen der jeg for 25 år siden innså at det var nødvendig å ta totalt avstand fra en narcisisstisk mor. Å måtte leve med løgnene hun spredte, og at hun fornektet meg da jeg ble funksjonshemmet. Befrielsen da hun døde.

 

Jeg har en aktivitet på Lillasjelsiden min og det er en aktivitet som skal følge meg utover vinteren.

Jeg ber om å bli inspirert.

Og jeg kjente at ordene over her, grep meg og i det jeg sitter her med spillet mitt, daler det også ned ny innsikt, om sorg, frykt og angst.

Slik er det med meg. På samme måte som personlige ord på bestilling  daler ned, mens jeg skriver dem, daler også nye tanker ned innimellom. Nå blir disse ordene til mens jeg skriver, jeg lar de bare komme, men jeg vet noe av det som kommer.

Det er slik vi kaller inspirert tale når vi er på kurs. Da tar vi ned ord som kommer til alle eller individuelt.

 

 

 

I dag vil jeg skrive om sorg.

Jeg vil skrive om hvor viktig det er å ta sorg på alvor.

Jeg tror nemlig at sorg kan sette seg i kroppen og senere komme ut i frykt og angst og sykdom.

 

Sorg kan være så mangt.

Ikke bare det å miste noen en er glad i.

Det kan også være sorgen over det man ikke fikk eller det man må forlate.

For ikke å snakke om sorgen over det man blir utsatt for og ikke kan skjerme seg mot.

Når man er barn, er det mye som kan sette seg i kroppen, som sorg.

Med årene vil vi gå der med et sår i hjertet.

Kanskje lukker vi det, for å prøve å skjerme oss.

Morgendagen er ikke trygg.

Vi vet ikke hva som venter oss bak neste sving.

Vi er konstant på vakt, vi tør ikke å stole på at det er godt det som kommer.

Vi stålsetter oss, gjør oss klar til å ta imot nederlagene.

 

Likevel må vi gå veien fremover mot det ukjente.

Det kan være skummelt, vi er i konstant alarmberedskap.

Og nettopp der starter vi på veien mot et nedsatt nervesystem.

Et nervesystem som etterhvert kan bryte sammen.

For en kropp som konstant er på vakt, får ikke det vedlikeholdet en har bruk for.

Ubevisst holder vi fast, for hva skjer hvis vi ikke passer på?

 

Og husk, dette kan skje helt  ubevisst.

Kroppen husker det du prøver å glemme.

Sorgen og smerten sitter der og skyter piler.

Og vi blir truffet gang på gang.

Usynlige giftpiler som forstyrrer oss.

Som påvirker handlingsmønsteret våre.

Vi tør ikke stole på at alt går bra, når skjer neste krise?

Og plutselig en dag slår de oss ut.

Depresjon, angst, sykdom, frykt.

Og vi forstår ikke hvorfor

 

Men går du tilbake i tid og ser litt på dine opplevelser, kan det nok gå opp et lys.

Og med det, kan du begynne å nøste deg bakover i tid.

Du kan begynne å gi slipp.

Det kan ta tid og det skal ta tid.

Husk at du kan også bære på dine forfedres traumer, i tillegg til dine.

Hadde din mormor store, vonde opplevelser, vil det påvirke deg.

Både ved hennes liv sammen med din mor, men du var også et egg i din mors livmor, før hun var født.

Ofte daler opplevelser ned til deg når du er klar for å si gi slipp.

Setter du deg ned og grubler, kommer det sjelden noe.

Det kommer gjerne, når du er litt ukonsentrert, pusser tenner, i bilen, i dusjen.

I stunder når du ikke tenker.

Benytt disse flashbackene til å la dem gå, anerkjenn det du føler, send de godhet.

Tenk at du med det, bedrer egen helse.

Du bearbeider følelser.

Kanskje kommer det en tåre eller to, det er ok.

 

Ta derfor all sorg på alvor.

Vær særlig bevisst når det gjelder barn.

Og husk at alle har vi hver vår måte å sørge på.

Noen kan bli stille, gjemme seg, andre kan bli utagerende.

Som med oss voksne.

Noen vil snakke, noen vil være alene.

Ta sorgen på alvor, sier jeg.

I dag

 

 

 

Husk jeg er ingen psykolog, dette er bare mine tanker. Continue reading “Ta sorgen på alvor”

Nei, jeg vil ikke

Nei, jeg vil ikke.

Med det tenker jeg på alt jeg burde ha gjort.

Samtidig har ikke kroppen noe lyst.

Skal jeg da ta meg sammen?

Skal jeg ignorere alle signaler og presse på.

Nei.

Ikke vil jeg og ikke bør jeg.

Jeg orker ikke et liv med kun tvangsgjøremål for å være flink.

Men innimellom tar jeg meg på tak.

Neste ryddeprosjekt er tre skuffer i garderoben.

Men det blir ikke i dag.

Det blir ikke i morgen og ikke resten av uka heller….

Hvis jeg ikke plutselig går i gang, uten å tenke.

Men i går ble det smashburgertaco fra Tacoboken.

 

Det var supergodt, superenkelt og billig, alt på en gang.

 

 

Presset en lime over tynne skiver rødløk, masserte inn med litt salt.

 

Jeg brukte 200 gr kjøttdeig, blandet inn tacokrydder, salt og pepper.

Delte i 4, smurte det med en kniv utover små lefser.

 

Stekte med kjøttsiden ned, snudde så og hadde på ost, som fikk smelte litt.

Hadde ikke tid å vente jeg til det var helt smeltet.

 

Fylte med ruccolasalat, tomat, rødløken, mais, chilisaus(oppskrift fra boka, lagde forrige helg) avocado/rømmedressing(egenkomponert dip)

Så brettet jeg sammen.

 

Det ble sykt godt.

Gjett om dette skal lages igjen, helgemat foran tv. Nam.

Fra disse to har jeg plukket de neste rettene jeg skal teste.

Fredag blir det laks og pasta fra Den lille kokeboka, lørdag lammegrillspyd fra Jamilas.

Resten av uka, fra Marianns hode.

Jeg har tatt meg litt sammen i dag.

Jeg har lagd te med Danas urter, som skal hjelpe mot urinveisinfeksjon.

Det er jo høst og da har gamle damer som meg, lett for å få det.

Sitron, gurkemeie og ingefær er også supre greier.

http://Danas.no

Urtene er dyrket her i området og Danas produkter kan du bestille og få sendt hjem.

Så har jeg ryddet opp i frukt og grønt i kjøleskapet og lagd juice.

Tomater, agurk, gulrot, rødbeter, sitron, paprika, klementiner, stangselleri

Jeg satte fruktkjøttet ut på verandaen.

Funderer på om fuglene vil ha det?

 

Så gleder jeg meg over at jeg ikke har stilt klokka.

Ja så tullete er jeg.

Hver gang jeg titter på på den, blir jeg så glad.

Jeg har jo en time mer igjen av dagen enn det den viser.

Det blir mange glimt av glede i løpet av en dag, så den skal få være sånn hele vinteren..

Og se hva som dukket opp under brilleglasset.

Hva det er av, vet jeg ikke, men det er jo et nydelig rødt hjerte.

Da blir jeg også glad.

Alt som kan skape noen positive vibrasjoner i hjernen, er topp

 

I dag blir det svineribbe.

Og svineribbe liker jeg å lage på gamlemåten.

Jeg synes den ikke blir saftig nok i airfryeren.

Jeg liker den stekt lenge.

Jeg kjøper når de er billige ved juletider,  så jeg har hele året.

Denne er altså fra i fjor.

Minner meg på at jeg må lage syltaflesk i år.

Og så er det mulig jeg leser ut denne.

Dette er krim slik jeg liker det.

Ikke grotesk, men slik at man funderer på sammenhengen og med et aktuelt tema, som jeg ikke kan røpe.

Slik skaper jeg meg en fin dag.

I dag

Ja, det glemte jeg.

Jeg har kjørt i gang en ny aktivitet på Lillasjel

http://Www.facebook.com/lillasjel

Jeg trodde kanskje jeg fikk noen få svar, men allerede er det kommet veldig mange.

Dette skal jeg bruke til inspirasjon denne måneden.

Det blir gøy.

 

Mange slags oppdrag

 

Neida, jeg er ikke syk.

Jeg har et oppdrag.

Jeg er jo ganske så varm av meg og gubben fryser.

Derfor må jeg legge meg før han og varme opp hans dyne.

Når han kommer er da dynen hans varm, mens min kun er varm ved beina.

Ja, slik er det å være gift.

Man må bare stillle opp for gamle gubber som er blitt mer frosne, jo gamlere de blir.

I går fikk han fisk med bein, til middag,

Det liker han ikke.

Det er vel det eneste jeg lager,  som han helst vil unngå.

Men hvem har kommet hjem med all denne fisken som ikke er filetert?

Jo, det er han.

Men vi er enige om at heretter er det kun filet som gjelder.

Men fisken må spises opp, sier jeg.

Så heretter får jeg koke den og rense den for bein, for stakkaren.

Han vil ikke ha bein i svelget sier han.

I svelget utbrøt jeg, du skjønner du må bruke tunga og med den undersøke fisken i munnen.

Da kjenner du jo beina og kan plukke de ut.

Det er nesten som en fiskebeinsradar det skjønner du.

Det skjønte han ikke nei.

Nei, slik er det, noen er litt tunglært eller skal vi si, ikke tungelært?

Grønnsakene som fikk bade i smør i går var spinat, rødløk, purre, squash.

Jeg har alltid hatt kun smeltet smør på fisken, men å ha grønnsaker i smøret, var veldig lurt.

 

I ledige stunder er det kokebokstudier.

Her er de som skal plukkes fra kommende uke.

Nå er det to nye kokebøker på vei, Viatnamesisk og Fisk.

Det gleder jeg meg til.

Hver uke utover vinteren, skal jeg prøve nye retter.

Sysselsetting det, nyttig også, for mat må vi ha.

 

Bok fikk jeg i går.

Historisk roman av islandske Indridason.

Jeg har lest de fleste krimbøkene hans, har vel en igjen.

 

I går kveld var det cobbsalat.

Cobb salat

 

Måtte jo ha litt godt til kvelds etter fiskemiddagen,

 

Vi så to filmer i går kveld. En actionkomedie og en komedie, The book Club.

Begge var ganske fornøyelig. Skal se om jeg finner igjen navnet på den første.

 

 

Egentlig er jeg inne i en periode der jeg ikke gidder noe som helst, annet enn det jeg må gjøre.

Høst og vinter er ikke noe solskinnshistorie for meg.

Men jeg vet at å mure seg inne, det er ikke sunt for hverken kropp eller hjerne eller humør.

 

Derfor blir jeg med gubben på kafé, selv om jeg egentlig bare vil være hjemme.

Og det var koselig på kafé.

Kompisene hadde funnet et hjørne med gode stoler i dag.

Og cappuccinoen er god, med double shot av espresso, så den er litt sterk.

Og så traff jeg noen jeg ikke har snakket med på årevis.

Kjempekjekt.

 

Skjora koste seg også.

 

2 store Stangekylling.

Det er god mat og mye mat.

Jeg koker alltid suppe på de og har mange middager av en kylling.

De veier jo over 2 kg.

Jeg får besøk over helga.

Da blir det pastasuppe med kylling en dag.

 

Til lunsj i dag, var det rester av klippfisk-terten vi hadde mandag.

Aktiviteter på gang

Jeg hadde litt rømme på, for fisken var litt salt fordi den var bakt, ikke kokt.

Neste gang jeg lager denne, skal jeg ha på tomat i tillegg.

Det tror jeg blir kjempegodt.

Frem med tacoboken.
Den kommer til å bli flittig brukt.

 

 

I kveld skal jeg lage Smash-burger taco.

 

 

Kjøttdeigen skal klistres utover lompen og stekes i panna.

Og så ha på ost og deretter fyller man i godsaker og gumler i seg.

Håper jeg.

 

Nå skal jeg lese.
I dag