R
Jeg hadde et lykksalig øyeblikk på morgenen i går.

De øyeblikkene er så nydelig.

Når du slapper av, ikke stresser med noe inni hodet og alt føles riktig.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Devold, Johaug, Fjällräven +++

Som om en stemme hvisker til deg at du er på riktig vei.

Bare vær deg selv.

Gjør det som føles riktig og du kommer dit du skal.

Ikke still så mange spørsmål om hvis og når og hvorfor, bare vær tilstede her og nå.

Kos deg.

Jeg var derfor i superhumør og rolig og avslappet, når jeg gikk i gang med suppekoking.

Jeg fant purreløk- og vårløksrester i fryseren.

Jeg fryser alltid det jeg skjærer av og ikke vil bruke.

Nå gikk de i gryta sammen med kyllingen, en sellerirotbit, en halv rødløk jeg fant i kjøleskapet, enden og rasp av gulrot. Salt og pepper.

Så stod det der og trekte et par timer.

Innimellom kuttet jeg paprika, chili, hvitløk, vårløk og en bitteliten kålrotbit som holdt på å tørke bort.

Gammel og skrukkete som kjerringa sjøl.

Det var på tide med nye brød.

Hjemmebakt, nystekt brød til suppa. Nam.

I auken vokser nå pak choy og crispisalat.

Pak choy-en ser litt stusselig ut, men jeg håper den kommer seg.

Kyllingen er kokt og jeg renser den.

Jeg surrer litt Chorizo, for det setter så god smak på suppa.

Jeg lar paprika, chili og hvitløk surre litt.

Vet ikke hvorfor jeg ikke bare hadde det i suppa.

Men slik er hodet mitt.

La det surre litt først, sa hodet, så da gjorde jeg det.

Så gjorde jeg en generaltabbe.

Jeg hadde i pasta, ungarsk pasta og det var bare noen tynne strek, så de ble jo borte i suppen.

Til slutt hadde jeg i hele pakken og det skulle jeg jo ikke gjort.

For de ble like tykke som spaghetti, så det ble nesten pasta med kylling istedenfor kyllingsuppe.

Men god var den likevel.

Jeg skjønner ikke hvorfor gubben klager over at bordet mitt er rotete?

Selv fyker han rundt med sine 4 arbeidsgivere.

I dag på Sunnmøre på kranarbeid.

3 timers kjøring hver vei.

Han ringte nettopp, hjemme 17.30, sa han.

Omtale skrevet.

Ingrid Berglund, Den trettende statuen

Nå venter Vilma på omtale.

Blir i morgen, tror jeg.

Selv måtte jeg til Åndalsnes en tur.

Blodprøve for å sjekke jern og ta b12 sprøyte.

Siden sjåføren min hadde stukket av, måtte jeg kjøre selv.

Og det var så ubeskrivelig vakkert at jeg måtte stoppe både på tur til Åndalsnes og på tilbaketuren.

Åndalsnes gjemmer seg.

Sola har forsvunnet for i år, hos meg.

Nå ser jeg den ikke igjen før i februar.

På hjemtur måtte jeg igjen ta bilde av Isfjorden.

Og mot Åndalsnes.

Nå skal jeg kose meg hjemme.

Jeg leser Sjøfareren.

Og Torhaug på senga, for Sjøfareren har mye informasjon, så jeg må konsentrere meg.

Men Fragmenter av liv er så nydelig,  så kanskje vil jeg lese litt fra den på dagtid også.

Jeg måtte lese høyt fra den i dag til svigerinna mi som også elsker bøker, for det var noen setninger som var så fine.

Kanskje må jeg lage YouTube klipp av omtalen, når jeg har lest den.

Eller kanskje leser jeg litt Jussi Adler-Olsen innimellom.

Å ja, det er sant.

Jeg har jo overnattingsbesøk.

Kanskje skal jeg snakke litt med henne også, ikke bare lese?

Og lage middag til oss.

I dag blir det hjemmelagde fiskekaker i brun saus med poteter og kålstuing.

God, gammeldags, norsk tradisjonskost.

Det blir godt.

I dag