Jeg likte også svært godt Mørkefall. Jeg liker å lese bøkene til Simonsen, for språket faller så lett for meg. Jeg flyter gjennom sidene. Det er vanskelig å forklare akkurat den følelsen, men de leseglade tror jeg forstår meg.
Temaet er svært aktuelt, nemlig alle konspirasjonsteoriene som deles for tiden.
Og jeg må innrømme at jeg ble tatt på senga når jeg kommer til slutten. Den hadde jeg ikke sett komme. Det var gøy.
Spennende var det også underveis, når Liv drar ut på etterforsking alene og begir inn på områder der en bør trå forsiktig.
Sven G. Simonsen skriver knakende god etterforskningskrim og jeg som egentlig skal kutte antall serier jeg følger, gleder meg allerede til neste bok.
Bøkene kan fint leses frittstående, men det er kjekt å følge Liv fra første bok.
En gruppe konspirasjonsteoretikere er samlet på et bedehus på Østre Toten. De diskuterer verdenssituasjonen og tonen er gemyttlig – helt til en ukjent mann reiser seg og anklager de andre for å være veikinger og pratmakere. Handling må til, målrettet og kraftfull, erklærer han, før han forsvinner. En ung kvinne som også deltar på møtet, er nysgjerrig og følger etter ham. Dagen etter blir kvinnen funnet drept like i nærheten. Den drepte er VG-journalisten Elise Tellefsen, en venninne av Liv Eriksson. Elise jobbet undercover med en bok om norske konspirasjonsmiljøer. Mens politiet jakter på drapsmannen, allierer Liv seg med Mikael, en kollega av Elise. De to starter sin egen jakt. Mørkefall er den tredje, frittstående boken i serien om psykolog Liv Eriksson.
Merethe Kvam sendte meg en melding og spurte om jeg ville lese boken hennes, der temaet var angst. I og med at temaet er svært interessant for meg, takket jeg ja.
Det handler om en ung kvinne, siste året på vidergående og hun har angst som gir henne store utfordringer med å komme seg til skolen og være aktiv i timene. Og hun sier ingenting om det til noen. Kvam beskriver hvordan det er når angsten griper deg, på en slik måte at jeg kjente stresset inni meg. Når man ikke greier å konsentrere seg, når man ikke greier å samtale, men hele kroppen koker inni en.
Det er rett og slett en kropp som roper fare fare, så høyt, at man blir satt helt ute av spill og blir handlingslammet.
Til slutt får man angst for angsten. Man blir engstelig for å si ja til avtaler og gruer for ting som må gjøres, for man er redd man ikke vil greie det.
Kroppen spenner regelrett beina under deg.
Kjekt var det at hun hadde en venn som støttet henne så godt han kunne, men ofte vil også venner holde avstand når de ikke forstår hva som gjør at en oppfører seg avvisende. Faren er at man graver seg ned hjemme der en føler seg trykk.
Det er utmattende fysisk også så man blir grenseløst sliten.
Men Mai kan ikke gi opp for hun har to hester hun har ansvaret for. Den hvite er hun glad i, men den svarte er hun redd, for den angriper henne. Hun forstår at hun må greie å vise den at hun bestemmer.
En fin bok dette hvis du kjenner noen som har angst og du vil prøve å forstå hvordan de har det.
Og for all del, vær en venn, om du ikke greier helt å forstå, vær tålmodig og lytt og godta at det er vanskelig.
Anbefaler romanen til både ungdom og voksne.
Fra omslaget:Jeg tittet på klokken som hang på veggen. Den så ut som et gedigent armbåndsur med brun reim. Hybelen kom fullt møblert, slitte møbler som var til overs eller ikke passet inn. Som meg. Mai går siste året på videregående, bor på hybel og lever livet som russ. Det er i hvert fall det alle tror. Men når hun er alene, kjemper hun to kamper – en mot den djevelske hesten King, en mot angsten. Når fortiden innhenter henne, sprekker fasaden. Mai trekker seg bort fra skolen og menneskene som bryr seg om henne. Den eneste hun ikke kan gjemme seg for, er King. Klarer hun å finne veien tilbake til et normalt liv?
Vi hadde avtale med en venn om å møtes på marked på Bjorli.
Det er under en times kjøring herfra til Bjorli, skisportstedet.
Kjører vi andre veien er det ca 1 time til Bud og havet.
Blikkstille på sjøen. 20 grader, himmelsk rett og slett.
Hele bygda speiler seg.
Speiler seg, gjør også bispen, Kongen og Dronninga.
Romsdalshorn, som vi så i bakgrunnen på alle Kompani Lauritzen sendingene fra Åndalsnes.
Trolltindene og Trollveggen
Rauma elv
Verma og Kylling bru.
Hvis dere så Kompani Lauritzen når de stoppet toget, så var det her.
Så er vi på Bjorli og det er marked.
Og det er så mye folk at vi går i kø.
Her selges tyttebær og blåbær, med mere, og……kantareller.
Jeg elsker å bruke skogssopp.
Jeg kjøpte et kg kantareller. Et kg er mye sopp.
Så var vi hos ei venninne og fikk låne sopptørker, så nå godgjøres den her.
Jeg har jo ikke mye plass i fryseren med all den fisken som kommer i hus for tiden.
Det stod enda en ting på ønskelisten, nemlig varmrøkt laks.
Gruelig dyr. Må spises med andakt. Jeg trøster meg med at jeg vanligvis lever nøkternt.
Kun noen få ting jeg betaler dyrt for. Varmrøkt laks er en av de.
Dama her har bryggeri i Langevåg på Sunnmøre og her var det så mye kø at hun nådde ikke fylle på.
Da ble det lørdagsgodt til gubben også.
Jeg hadde også noen småbokser på ønskelisten og her stod forsynemeg Anita med Tuppervaren sin.
Jeg tenkte på det her om dagen, om hun holdt på enda.
Nå avtalte vi at jeg skal tromme sammen en gjeng når det blir senhøsten.
Egentlig ønsket jeg meg firkantede bokser, for det er mer praktisk, men disse kan stables oppi hverandre.
Gubben får jo nesten fnatt når jeg snakker kjøkkenskapinnkjøp.
Hmmmmm, har du plass til mer liksom.
Jo da, jeg får plass.
Skal rydde plastbokskuffa en dag.
Se hvor fine. Til chilimajones, pesto, kryddersmør, dressinger, smårester, med mere.
Og Tuppervare varer evig.
Jeg bruker noe tuppervare hver eneste dag.
Jeg vurderte å ta med en håndverker hjem, siden jeg ser lite til han jeg har.
Men nei, jeg får klare meg med han gamlekaren.
Flotte ullgensere var det også her.
Etter kaffe sammen med venner og møte med dusinvis av folk vi kjenner, tok vi turen hjem igjen.
Kjempefin tur.
Har du sett første sesongen av Furia?
Da filmer de når de kjører her.
Når vi kom hjem, dro gubben ut for å sette garn, mens jeg forberedte lunsj.
Salmalaks er utrolig dyr. Enda en av de tingene jeg kjøper innimellom.
Jeg betalte kr 180,- i går for litt over 300 gr.
Men…. Jeg brukte kun det halve i går til sushien.
Derfor brukte jeg resten i dag.
Da blir det kr 90,- pluss litt ris og grønnsaker til hvert måltid, for to personer.
Jeg løyvde også ris i går.
Jeg la ris i bunnen på skålen.
Kuttet tomater, agurk, mango, avocado og vårløk, fordelte over risen.
Så skar jeg laks i tynne skiver over.
Deretter rørte jeg sammen en saus av 2 ss fiskesaus, (fishsauce, flaske), 1 ss soyasaus, 2 ts sesamolje, 2 ss sukker, 1 fedd hvitløk og 1 chili, samt saften av en tredjedels sitron. Ingen salt, men litt pepper. Soyasausen er salt nok
Det ble gruelig godt.
Tilbehør var rundstykker fra frokosten i går, som jeg varmet litt i airfryer, smurte på chili/hvitløksmajo fra sushien i går.
Dagene fyker avsted.
Nå ble det ikke bokomtaler i dag heller.
Ikke har jeg lest heller, men skal begynne på denne.
Så skal jeg lage butterdeigsruller med spekeskinke til kvelds.
Men neste uke, da forsvinner gubben ut på jobb noen dager.
Den nyeste serien. Det er det frittstående bøker, men vi møter igjen de samme personene fra det lille stedet der historiene finner sted, for stedet er det samme.
Fra omslaget:Morag er født inn i en familie av vellykkede piloter, og er vant til å fly høyt. Men etter en tragisk ulykke blir hun satt på bakken. Fremtiden hun alltid har forestilt seg, er plutselig utenfor rekkevidde. Da hun får en telefon om at hennes elskede bestefar har blitt syk, reiser Morag hjem til det skotske høylandet. Hun ser seg nødt til å ta over bestefarens jobb: å frakte lokalbefolkningen over de vakre øyene i skjærgården i et vaklevorent gammelt fly. Det er litt av en kontrast til det fartsfylte, internasjonale livet hun er vant til. En uværsdag blir Morag blir tvunget til å nødlande på en avsidesliggende øy, og plutselig befinner hun seg helt alene langt fra sivilisasjonen. Eller – ikke helt alene. For på øya bor den tøffe og tause ornitologen Gregor, som har ansvaret for fuglebestanden i sommersesongen. Selv om Morag og Gregor ikke har helt sansen for hverandre, blir Morag tvunget til å søke ly i hytta hans, og der må hun bli til hjelpen kommer. Uansett hvor lenge det måtte være …
