Det er hardt arbeid for de som er med dronningen på tur.
Her legges en slagplan for hvordan man best skal legge til rette for alle hennes majestets behov.

Her har de kommet til enighet, noe de alltid gjør, med et smil.

 

Her har hun fått innrettet seg.

Marit Reiersgård er som en potet, kan brukes til alt.

Her er hun bordbrikke og det trives hun med.

Så ble det tomt for cava og da må tjenerne stille opp.

Det blir reprimande for tror dere ikke se stakk av.

De forsvant inn på baren og dronninga satt der uten parasoll i lang tid.

Det går bare ikke an.

 

 

Se der ja. Slik skal det være.

 

Til lunsj ble det en treretter. Men jeg krympet den til to. Godt 🤪

I dag etter lunsj, ville vi gå strandpromenaden til Puerto Rico.

Men der ventet utfordringene og jeg kan ikke by på bilder fra den turen.

Jeg ante uro før jeg dro.

Kroppen ropte ganske høyt at den var sliten. Men jeg ville prøve.

 

Der oppe bor vi.

Mem det er en bakke opp der.

Og alle var så snille og ville vente på meg, gikk sakte of lot meg få tid, men jeg kjeftet og jagde de bort. Jeg visste nok at det bare var dumt at de ventet for jeg ville ikke greid det uansett.

Derfor snudde jeg og gikk tilbake for å vente på bussen hjem.

Jeg sa ut i luften, hjelp la det være en benk der.

Og se det var det.

 

Her satt jeg og ventet på bussen hjem.

Glad for at jeg hadde klart å velge riktig.

Det er travle dager for meg som er vant til å sitte i ro hjemme.

Her ser jeg hjem.

stol.

 

 

 

 

Der innrettet jeg meg på balkongen.

Jeg la puter i stilen og innbilte meg at jeg hadde polstret stol.

Slik satt jeg en stund og så la jeg meg på senga og leste i boka mi.

Deilig.

 

Da er de alle tilbake, før vi skal til middag.

De hadde til og med gått alle trappene opp til Europasenteret, over 700 trinn.

Jaggu bra jeg ble hjemme.

La de spreke springe og vi late være lat.

Jeg fikk spandert en contreau over balkongrekken.

 

Desverre tok jeg feil glass og drakk opp cognacen til gubben.

Straffen ble at jeg fikk mindre cava enn han før middag.

Pensjonisten og jeg har fått oss irisen og bayleyskaffe og nyter å sitte ute.

Resten av gjengen er inne på show.

Hysj ikke si at vi sitter her, det var så stille og fredelig her 😂😂

I dag

 

Ingrid Berglund, Lykkeformelen

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Ingrid Berglund sine bøker, liker jeg godt, både den nye serien hennes og den forrige.

Både jeg og gubben har igjen å lese de to siste bøkene i den første serien.

Ingrid Berglund, Det svakeste ledd

Ingrid Berglund, En skygge på min grav.

Ingrid Berglund, Den svarte svanen

Lykkeformelen var kjempeunderholdende. Jeg liker så godt humoren i bøkene til Berglund. Det er en krimgåte, uten at noe er makabert og det er umulig å forstå sammenhengen.
Denne gangen fikk vi være med til Tyskland en tur. Temaet var også interessant. Avtalen om havområdene mellom Danmark og Norge.

Et helt annerledes plott. Det er så gøy. Spennende med noe som er annerledes.

Nå har jeg bare en bok igjen og den venter hjemme, Hun som ingen unnslipper.

 

 

 

Elanor Vinje blir funnet død i sitt eget hjem. Psykolog Iselin Norman, som hadde Elanor som pasient, kan ikke forsone seg med politiets konklusjon om at det er selvmord. Én ting står nemlig klart for psykologen, og det er at Elanor bar på en dyster hemmelighet.

Snart viser det seg at bånd fra fortiden knytter de to kvinnene sammen. Det driver Iselin til å ville løse opp i de mange trådene, og snart blir hun dratt inn i en sak som blir livsfarlig for henne selv. Og alle spor av drapsmannen leder tilbake til henne.

 

Mars:

Lesestabel mars 24, tema pocketbøker

Marit Reiersgård, Det de døde vet

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Det er utefrokost.

Ferien er i gang for fullt.

Nydelig vær og late dager.

 

Se her da!!

Hele bestikket ligger på servietten.

Når jeg var her for 2,5 år siden, var det mye corona.

Da la de gaffelen rett på spisematta, ikke på servietten.

Jeg klagde til tui og sa det var tåpelig å legge kun kniven på servietten, når de dekker på.

For disse brikkene blir jo ikke byttet ut, bare tørket over.

Det skjedde ingen endring mens vi var her den gangen.

Men nå har det skjedd.

Da blir det ihvertfall litt mer smittesikkert, selv om jeg gjerne skulle fjernet disse mattene også.

Det hadde vært mye bedre å ha rene bord.

 

Jeg prøver rådet med litt få grønnsaker først i måltidet for å få lavere blodsukkerstigning.

Men jeg mistenker at de har en dressing på, med sukker og da er det jo bare tull.

Kanskje dropper jeg det til jeg kommer hjem.

Grønn paprika er kanskhe innenfor, jeg har ikke studert det enda.

 

Vi inntar solsengene.

Fruen har fått servert cava og er derfor ekstra fornøyd.

Hun skriver rapport hver kveld.

Den leses opp etter middag om kvelden.

Det er om å gjøre å oppvarte dronningen så man blir nevnt i rapporten.

Noen strikker og noen leser, men mest av alt, skravles det.

Forrige gang gubben og jeg var her, var med første tui-flyet fra Ålesund etter Coronaen.

Da var det neste ingen norske her.

Nå snakkes det norsk rundt oss på alle kanter.

 

Det var ikke mange sidene jeg fikk lest før lunsj.

 

Noen har fått oppdraget med å løse verdensproblemer.

Jeg har lurt med meg alle opp til Europasenteret, ved å skryte av den nydelige raspberrymojitoen de har her.

Heldigvis falt den i smak.

Supermarkedet her har det viktigste ja, cava .

Men vi har all inclusive, så det trenger vi ikke nå.

Men må opp hit og handle litt skinke til hjemturen.

 

Søndag og fotball , full rulle.

Liverpool- Manchester city. Tydelig mest Liverpool-fans, skal vi dømme etter jubelen,  når de trodde det var mål.

 

 

Enkelte har satt seg på tronen.

Hvis hun tror hun kan ta over dronningrollen, så tror hun feil.

Så lenge det er jeg som skriver kveldsrapporten, kommer hun nok ingen vei.

 

 

Men hun har rollen som værmeldingsdame.

Ca en gang i timen, sjekkes været time for time.

I dag, i morgen, i overimorgen.

Dagen etter der og dagen etter der.

Ja hun har full kontroll på dagene.

I morgen klokken ni, skal det komme noen dråper regn.

Utenom det, bare sol og varmere og varmere.

 

Merkelige greier.

Vi skulle jo vært 10, men nå er vi bare 8.

Men når karene bestilte drinker før middag, ble det en feil.

Det ble 10.

Nå har vi spist middag, rapporten er lest opp.

Det har vært en fin dag.

I dag

 

 

 

 

Det var ei som ikke var helt fornøyd med at vi skulle dra i dag.

Fruen var visst ikke helt våken.

Det var vakkert utover fjordene i dag også.

Deilig at det var lyst.

 

 

Over Ellingsøya mot Vigra ville sjåføren i dag.

 

Nydelig.

Da var vi på flyplassen, klar for tur.

 

Etter en fin flytur med seter helt forrest, uten noen foran oss, har vi ankommet RIU Vistamar.

Vi har pakket ut! Biblioteket er klart. Lurer på om det blir nok bøker.

Utsikt og vær er som bestilt.

 

 

Cavaen er kommet i glassene.

Nå skal vi kose oss her.

I dag

 

Marit Reiersgård, Det de døde vet

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Reiersgård har nylig gitt ut bok 5 i serien om Bitte Røed og her i huset må vi derfor begge lese bok 4 først.

Marit Reiersgård, Stolpesnø

Marit Reiersgård, Jenta uten hjerte

Marit Reiersgård, Paradisbakken

 

Jeg likte denne fjerde boken svært godt. Dette var utrolig underholdende. Jeg likte å få bli med tur til Spania også. Stadig nye vendinger og grubling på hvordan dette henger sammen.

Mange har hemmeligheter i bagasjen så hvem snakker sant?
Liker du krimgåter men ikke rått og makabert, da anbefaler jeg varmt Marit Reiersgård.

Gubben har den med i feriekofferten, for han liker også Reiersgårds bøker.

Nå er jeg klar for bok 5, Liksteinen i april når jeg har tema nyheter. Jeg ser på omtaler at den skal være veldig spennende.

 

 

Fra omslaget:Legen Tom Ross melder sin kone Marion savnet mens de besøker hennes barndomsvenn i Spania. Han er misfornøyd med det spanske politiets etterforskning og reiser hjem til Lier for å få norsk politi på saken.

Ekteparet trengte å reise bort etter at deres sønn ble funnet død under russefeiringen tidligere samme år. Under etterforskningen finner politietterforsker Bitte Røed raskt ut at sønnen ikke døde en naturlig død. Og da politiet oppdager at paret også tidligere har mistet et barn, i noe som synes som krybbedød, vekkes mistenksomheten mot foreldrene.

Tom Ross virker lammet av sorg, og Marions barndomsvenn trer støttende til, men det later til at begge har noe å skjule.

Bitte Røeds etterforskning bringer henne tett innpå et familiedrama, og hun frykter etter hvert at det står om livet til den forsvunne Marion.

 

Mars:

Lesestabel mars 24, tema pocketbøker

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Kroppen min er superstresset i dag.

Den skal ut å reise igjen i morgen.

Dette har den sagt fra at den er ikke klar for akkurat nå.

Den ber om mer ro.

Samtidig kan den ikke få ro hele tiden, for da blir den enda mer stresset….for ingenting.

Jo mindre jeg gjør, jo mindre vil den være med på.

Derfor er ikke løsningen kun å sitte hjemme.

Husk dette er mine tanker, min forståelse.

Jeg er ikke lege eller psykolog og jeg kan ta feil.

 

Hos meg kjennes dette stresset ut som om jeg bærer på en stor klump i magen.

Det kan kjennes ut akkurat som når du er redd for noe.

Og jeg er ikke redd for noe, når jeg skal ut å reise.

Jeg kunne glatt reist helt alene og vært borte i to uker, blant fremmede mennesker.

Jeg er ikke redd for noe sånt og derfor blir det feil for meg å kalle det angst.

 

Det er ikke “svake”, redde mennesker som kjenner slikt stress, som feilaktig kalles angst.

Ja ikke det at det er negativt å føle seg nedstemt og redd, men det er ikke kun de, som har indre stress.

Og det er indre stress, ikke angst, det er opphengt nervesystem.

Dette kan ofte komme av store, psykiske og fysiske belastninger fra du var barn.

Overgrep, alkolisme, sorg, sykdom, usikker hverdag.

Hos voksne kommer gjerne fysisk stress i tillegg.

Belastningen over tid fører til at kroppen er i  konstant alarmberedskap, slik at den kan være beredt hvis noe skal skje deg.

Det har ingenting med at du har angst for noe.

 

Men….

Hvis du tenker du har angst, vil tankene dine følge på.

Du vil gruble, begynne å føle deg nedstemt, irritere deg over deg selv, føle deg deprimert.

Og da vil dette stresset øke.

I tillegg er det belastningen av selve ordet.

Stakkars deg, er du plaget av angst, gjerne litt nedlatende, du svake menneske.

Men se på alle de sterke, flotte, entusiastiske og flinke menneskene rundt deg, som innimellom blir slått ut av indre stress.

De er jo ikke mennesker som er redde for alt?

Men er du ikke klar over dette, kan det utvikle seg, så du tror og føler du er redd.

Ja, for det er ubehagelig når presset i brystet er sterkt eller magen føles som en ballong med stein.

 

Men hva hvis vi endrer ordet.

Å ja, kroppen min har indre stress, opphengt nervesystem ja.

Kommer ofte av litt for stor belastning serru.

Selv skylder jeg på mye sykdom som barn, en far som døde når jeg var 11, ny hverdag over natten, en mor som hadde nok med å klare eget liv.

Hverdagen ble aldri så trygg som det er barn trenger.

Tenk over hva du har vært gjennom?

Ofte blir det da svært logisk at kroppen passer på deg.

 

Ofte er det verst om morgenen når jeg våkner.

Stresset vårt er ofte høyt om morgenen

 

I et typisk søvnmønster vil binyrene like etter midnatt begynne å produsere et hormon som heter kortisol. Etter en hel natts søvn, vil kroppens kortisolnivåer nå en topp rett før du våkner. Dette får deg ut av hvilemodus og inn i et mer energifylt dagmodus

 

Noen av oss våkner før kortisolnivået har sunket og vi vil derfor oppleve indre stress om morgenen.

Slik som i dag når jeg våknet med denne store klumpen i magen.

Så da er vi enig om å kaste ordet angst, bare det gir mer ro inni en.

Så hva gjør vi når dette blir kastet over oss, når vi trenger det minst.

Meditasjon er gull verd, det roer systemet.

Å tenke på det som en fysisk reaksjon på indre stress, ikke begynne å gruble.

Jeg sier ok, er det slik nå ja, jojo, det får nå bare være der, ikke noe farlig, det går over.

Jeg ufarliggjør det og godtar det, det er bare sånn, selv om det er irriterende.

Meditasjon, pust, musikk, snakke med noen, natur, alt som gir deg ro.

Jeg hadde besøk av ei venninne fra reisefølget mitt nå.

Det var nok til å roe mitt stress.

 

 

Og jeg gleder meg innmari.

Nå skal vi to uker sammen med venner på Gran Canaria.

Venner som godtar deg som du er, både når du er blid og sur.

Ja, sure bruker vi ikke å være.

 

Kofferten er pakket.

Bøker er pakket, tatt ut igjen, lagd nedi igjen.

Gubben klager over at jeg har med altfor mange og ja, det har jeg.

Men jeg greier ikke å ta ut igjen flere, jeg klarer ikke å velge noen bort.

Slik er det bare.

Og husk dette er bare mine tanker.

I dag

 

Jeg er litt allergisk for gode råd.

Ja jeg deler de flittig ut, men forventer ikke at noen skal følge dem.

Men i dag fikk jeg et så godt og spennende råd at jeg lyste opp.

Jeg kjente gleden boble inni meg av forventning.

Dette skal testes og det er ikke en spøk en gang.

 

 

Jeg tror jo jeg får det jeg bestiller.

Jeg har bedt ut i luften om å bli slankere, friskere og mer energisk.

Det skal ikke skje ved hjelp av kjemikaler.

Og steg for steg, går det fremover.

Nå har jeg gått ned 7 kg siden januar i fjor ved hjelp av fasteimitert diett a 5 dager.

Så spiser jeg normalt minst 4 uker, blir mer denne gangen.

 

Jeg har tappet blod jevnlig i over tre år og kroppen har det mye bedre.

Jeg var på legesenteret i dag for å tappe, før ferie.

Og så tror jeg at ting legges til rette for meg.

Der var nemlig to akuttpasienter som kom inn, når jeg hadde time.

Det ble hektisk for sykepleierne.

Derfor måtte hun som bruke å tappe meg, overlate det til ei som ikke har gjort dette før.

Hun brukte litt tid på å gjøre klart så vi fikk snakket litt.

Jeg har det jo ikke travelt.

 

Jeg fortalte at jeg nå hadde funnet løsningen på plagene jeg har hatt i hele vinter.

Det er for oss litt godt voksne damer, som har noen utfordringer med slimhinner.

Og dermed kan få urinveisinfeksjon og annet dritt.

Denne kremen uten østrogen og reseptfri på apoteket, anbefales varmt.

Plager borte over natten.

 

Vi snakker om blodsukker og insulinresistens.

Jeg tror jo at jeg har hemokromatose grunnet årevis med insulinresistens.

Jernet i blodet stiger raskt og jeg blir dårlig i kroppen.

Nå får jeg hjelp med det og nå kan jeg kanskje bli kvitt infeksjoner og antibiotika.

Det går fremover.

Alt dette finner hun interessant og det er da hun forteller det som jeg blir så oppglødd over.

 

Leger i Nord-Norge tester dette på sine pasienter.

Spis en rå, fiberrik grønnsak, før resten av måltidet.

blodsukkeret vil da øke saktere.

Hun har selv sånn pulsklokke og ser selv at dette skjer.

Ikke frukt og den må være fiberrik.

Jeg er så oppglødd, for dette høres så riktig ut og kjennes så riktig ut, inni meg.

Vanlig mat og så enkelt.

Gjett om dette skal testes ut.

Nå skal jeg snart på ferie og rå grønnsaker er det vel ikke mye av på buffeten.

Men når jeg kommer hjem, skal dette innføres.

 

 

Tutta bryr seg ikke om kostholdsråd.

Men roboten, ja den liker hun svært dårlig.

Huff, nå er den der igjen.

Jeg er på vakt, bare så du vet det.

Kommer den igjen, slår jeg til den

 

Selv skal jeg jobbe Lillasjel i dag.

Healing, Lillasjelord og øving på å ta ned ord.

Deretter skal jeg lese.

Jeg digger Berglunds krimbøker.

En god litt humoristisk tone og et mysterie jeg har utfordring med å lese.

Herlig rett og slett.

For en jubeldag, jeg er heldig og takknemlig.

I dag

 

Har du prøvd å ha en pensjonist i hus?

En sånn aktiv en som fyker rundt, både ute og inne.

Ja vi bor jo ikke i en liten leilighet i en byblokk, men ved fjorden.

Det er nok å finne på for den som vil ha noe å gjøre.

Jeg er jo ikke av de ivrigste der.

Jeg liker godt å sitte her i godstolen med iPad og bøker.

Og det hadde jeg store planer om denne uka.

Men med en pensjonist i hus, blir jeg pisket i gang, enten jeg vil eller ei.

Ja for pensjonisten fyker ut om morgenen klokka 7 for å dra garn.

Jaggu kom han hjem med gull i dag også.

Han var jo ute i går også og kom hjem og satte meg i arbeid.

Bestilling sendt, bestilling mottatt

 

Torsk, lange, sei, hyse og rogn. Fantastisk.

 

Kjekt å kunne fylle fryseren med fisk og fiskemat.

4 biter lange og 3 fine rogn. Rogna ble vakuumpakka og dampet.

Klar for fryseren.

Kjerringa strever fælt for å få ut resten av beina.

Heldigvis er det filetert, så jeg har ikke noe å klage over.

 

Foodprocessoren lager fiskebolledeig av hyse . 1,5 kg.

1 kg fisk, 1 toppet ss salt og litt pepper, kjøres seigt. Tilsett to egg, bland ca 1 minutt, spe forsiktig med fløte. Jeg brukte litt over en boks på 1,5 kg. Man må bare ta litt og se etter om deigen er passe til å forme. Jeg spedde litt lite den første så jeg tok i litt mer veske og da ble det nesten for løst, så man må være forsiktig.

Jeg lagde fiskeboller som jeg frøs i noe av krafta den ble trukket i. Skal ikke koke, bare trekke.

Jeg vil ha hvit saus på og da er den krafta kjempegod i sausen, sammen med fløte.

Jeg bruker alltid fløte og vann, istedetfor melk, i sauser.

5 pk seifilet, 1 lange og 1 pk torsk, vakumert, klar for fryseren.

Middag.

Lettsaltet lange, saltet i går.

Etter middag kjørte vi til sønnen så de fikk litt seifilet, fiskeboller og seikarbonader.

Jeg håper det vil falle i smak.

 

 

Er vi ikke heldige? Gull fra havet.

Men sliten, ja det blir jeg.

Men da hviler jeg.

I dag

 

Det er vakkert ute nå.

Bare begynnelsen av mars.

Tenk hvor nydelig påske hvis det fortsetter sånn.

 

Da skal vi sitte ute hele dagen.

Men det har snødd både i mai og juni før, så vi får ta det som det kommer.

I dag satt jeg i godstolen og tenkte at nå har jeg havnet i være hjemme sona.

Da blir jeg sånn at jeg bare vil være hjemme.

Glad for hver en dag vi ikke skal noe.

Jeg sank ned og tenkte nyt dagen.

Jeg glemte at jeg har en stund nå sendt en bestilling ut i luften om fersk fisk.

Det skjer jo ikke at jeg får fersk fisk, hvis jeg ikke er på fiskebutiikken.

Jo, jeg fikk litt i høst.

Overaskende kom svogeren innom med fersk sei.

Han hadde nok luktet bestillingen jeg hadde sendt ut i luften.

 

Ja, jeg tror jo på at jeg får det jeg bestiller.

Og i dag kom leveringen.

Gubben ble spurt i går om han ville være med og sette garn.

Det kan nok hende at jeg hadde hintet om at nå er han pensjonist, så han blir sikkert med en tur på sjøen.

Han dro avgårde klokka 7 i dag tidlig.

Jaggu bra de ikke skulle ha med meg.

7 er tid å stå opp for gubben, 7 er natta for meg.

Men han kom hjem med masse sei og en torsk og en lange.

Jeg turde nesten ikke gå å se hva han kom med.

Jeg tenkte jo skrekk og gru, må jeg filetere.

Jeg er ikke noe god til det.

Jeg dro et lettelsens sukk når jeg så de ferdige filetene.

Jeg måtte bare dra ut noen bein.

 

Straks tenkte jeg seikarbonader er godt.

Rene luksusmaten.

Jeg blir så glad jeg av å få fisk og få lage fiskemat.

Det føles som en stor rikdom på et vis.

Fylle opp fryseren med nydelig mat.

Ja, jeg måtte sette på strøm igjen på den lille fryseren min.

Så får vi begynne å spise de tomme igjen når vi kommer hjem fra ferie.

Oppskriften er superenkel.

1 kg sei, en stor ss salt og litt pepper, kjøres i foodprossesor, noen få minutter til den er seig.

Så to egg blandes inn, så en skvett fløte, til passe deig.

Jeg brukte kun en boks fløte og litt helmelk til 3,5 kg fisk.

Så de er ikke mye spedd.

 

Jeg lagde 1 kg i gangen og mens de stekte, blandet jeg ny deig.

Tar ikke mer enn 5 minutter å lage deigen.

Dette er snadder.

Naboen fikk seifilet til en middag, sønnen fikk karbonader.

I fryseren med to poser seifilet og to med lange og en med torsk.

Pluss 5 poser karbonader.

11 middager til oss, med den i dag.

Fantastisk.

Naboen hadde gått løs på snøhaugen.

Når man spar i den, smelter den raskt.

 

Jeg sendte gubben ut for å hjelpe til.

Se hvor blid hun ble da.

Vi bor tre hus tett i tett her og tenk det har aldri vært en krangel.

Vi har delt snøfres og plenklipper og hjelper hverandre når det passer sånn.

Det er helt fantastisk hvor heldige vi har vært.

 

Nå er det ikke mye igjen.

Noen dager til med mildvær og borte blir det.

I det jeg er på vei forbi utdøra med bare et håndkle rundt meg, åpner døra seg.

Jeg hadde vært i dusjen, for jeg senset at noen kom til å komme på besøk og fant det best å fjerne noe dårlig lukt.

Her er det jo sånn at vi ringer på og går inn før noen åpner.

Det er slik vi liker å ha det.

Der kom den andre naboen og hun skvatt hun også, der jeg stod halvnaken.

Vi fikk oss en god latter og jeg fikk på meg en kjole.

 

Hun hadde sendt bilde av fiskekaker hun stekte i helga, 400 fiskekaker. (Bildet)

Det var det som inspirerte meg til å aktivere bestillingen min.

Jeg sa jeg misunner deg, jeg vil ha også, når jeg så bildet.

Ja, 400 trenger jeg ikke, jeg er fornøyd jeg nå.

Men de skal ut i morgen tidlig også, så det kan bli mer.

 

 

Og mens jeg lagde middag, steg panikken for jeg kom meg ikke inn på Messenger.

Hjelp, nå er jeg hacket ropte jeg panisk og overlot steking av løk og gulrøtter til gubben.

Etterhvert skjønte jeg at det var ikke bare meg, han kom heller ikke inn.

Da pustet jeg litt lettere.

Nå er jeg på fb med alt unntatt denne iPaden.

Der står det at jeg har prøvd å logge inn for mange ganger.

Jeg får sette meg ned, lese i boken min og håpe det ordner seg.

Hoihoi, ble ikke noe rolig dag nei.

I dag

 

 

 

I dag har jeg hatt besøk av ei god venninne.

Jeg er heldig for jeg har mange av de.

Hun hadde med blomster til meg og ikke fordi jeg har gjort noe så jeg fortjener blomster.

Nei, bare fordi hun er sånn, omtenksom og snill.

En av disse jeg kan være med seg sammen med.

Vi kan si akkurat det som passer oss.

Ingen blir fornærmet.

Og hvis det er noe vi lurer på om vi misforstår, ja da spør vi.

Og vi kan snakke om alt mulig.

I dag snakket vi litt om jakten på lykken.

 

 

Vi snakket om at mange leter høyt og lavt etter ting som skal gjøre dem lykkelig.

De reiser langt, de prøver å kjøpe ting, de flytter, de kaster alt de har og begynner på nytt.

Ja, de prøver og de prøver, alt de kan.

De flyr høyt og tror at nå har jeg den og så går det litt tid og så faller de igjen.

For det nytter ikke, gjør det vel?

For lykken er bare et sted og det er inne i oss selv.

Det er når vi faller til ro med den vi er.

Først da kan vi slutte å lete.

Og den store lykken, ja den kommer bare i bittesmå euforiske øyeblikk.

Vi kan ikke fly høyt hele tiden.

Men når vi slutter fred med den vi er, da finner vi roen, vi slipper å lete mer.

Og det er en lykke i seg selv.

 

Så kan vi skape gleder.

Vi innser at det er kun oss selv som kan gjøre meg lykkelig.

Det er mitt ansvar.

Vi kan ikke endre andre, de må få være som de er, slik vi vil selv.

Jeg bruker de små gledene bevisst.

Slik som å se solen titter frem.

Om ikke så lenge så har vi den hele dagen.

Helt til den blir borte igjen på senhøsten.

En stadig rundgang der den kommer og går akkurat som de lykkelige øyeblikkene.

 

Her har vi nå spist middag.

Pensjonisten tar seg en tur for å hjelpe sønnen.

 

Jeg skal lese i boken min, ja kanskje leser jeg den ut og får glede av å begynne på ei ny.

For meg er bøkene stor lykke.

I dag