Det er vakkert ute nå.

Bare begynnelsen av mars.

Tenk hvor nydelig påske hvis det fortsetter sånn.

 

Da skal vi sitte ute hele dagen.

Men det har snødd både i mai og juni før, så vi får ta det som det kommer.

I dag satt jeg i godstolen og tenkte at nå har jeg havnet i være hjemme sona.

Da blir jeg sånn at jeg bare vil være hjemme.

Glad for hver en dag vi ikke skal noe.

Jeg sank ned og tenkte nyt dagen.

Jeg glemte at jeg har en stund nå sendt en bestilling ut i luften om fersk fisk.

Det skjer jo ikke at jeg får fersk fisk, hvis jeg ikke er på fiskebutiikken.

Jo, jeg fikk litt i høst.

Overaskende kom svogeren innom med fersk sei.

Han hadde nok luktet bestillingen jeg hadde sendt ut i luften.

 

Ja, jeg tror jo på at jeg får det jeg bestiller.

Og i dag kom leveringen.

Gubben ble spurt i går om han ville være med og sette garn.

Det kan nok hende at jeg hadde hintet om at nå er han pensjonist, så han blir sikkert med en tur på sjøen.

Han dro avgårde klokka 7 i dag tidlig.

Jaggu bra de ikke skulle ha med meg.

7 er tid å stå opp for gubben, 7 er natta for meg.

Men han kom hjem med masse sei og en torsk og en lange.

Jeg turde nesten ikke gå å se hva han kom med.

Jeg tenkte jo skrekk og gru, må jeg filetere.

Jeg er ikke noe god til det.

Jeg dro et lettelsens sukk når jeg så de ferdige filetene.

Jeg måtte bare dra ut noen bein.

 

Straks tenkte jeg seikarbonader er godt.

Rene luksusmaten.

Jeg blir så glad jeg av å få fisk og få lage fiskemat.

Det føles som en stor rikdom på et vis.

Fylle opp fryseren med nydelig mat.

Ja, jeg måtte sette på strøm igjen på den lille fryseren min.

Så får vi begynne å spise de tomme igjen når vi kommer hjem fra ferie.

Oppskriften er superenkel.

1 kg sei, en stor ss salt og litt pepper, kjøres i foodprossesor, noen få minutter til den er seig.

Så to egg blandes inn, så en skvett fløte, til passe deig.

Jeg brukte kun en boks fløte og litt helmelk til 3,5 kg fisk.

Så de er ikke mye spedd.

 

Jeg lagde 1 kg i gangen og mens de stekte, blandet jeg ny deig.

Tar ikke mer enn 5 minutter å lage deigen.

Dette er snadder.

Naboen fikk seifilet til en middag, sønnen fikk karbonader.

I fryseren med to poser seifilet og to med lange og en med torsk.

Pluss 5 poser karbonader.

11 middager til oss, med den i dag.

Fantastisk.

Naboen hadde gått løs på snøhaugen.

Når man spar i den, smelter den raskt.

 

Jeg sendte gubben ut for å hjelpe til.

Se hvor blid hun ble da.

Vi bor tre hus tett i tett her og tenk det har aldri vært en krangel.

Vi har delt snøfres og plenklipper og hjelper hverandre når det passer sånn.

Det er helt fantastisk hvor heldige vi har vært.

 

Nå er det ikke mye igjen.

Noen dager til med mildvær og borte blir det.

I det jeg er på vei forbi utdøra med bare et håndkle rundt meg, åpner døra seg.

Jeg hadde vært i dusjen, for jeg senset at noen kom til å komme på besøk og fant det best å fjerne noe dårlig lukt.

Her er det jo sånn at vi ringer på og går inn før noen åpner.

Det er slik vi liker å ha det.

Der kom den andre naboen og hun skvatt hun også, der jeg stod halvnaken.

Vi fikk oss en god latter og jeg fikk på meg en kjole.

 

Hun hadde sendt bilde av fiskekaker hun stekte i helga, 400 fiskekaker. (Bildet)

Det var det som inspirerte meg til å aktivere bestillingen min.

Jeg sa jeg misunner deg, jeg vil ha også, når jeg så bildet.

Ja, 400 trenger jeg ikke, jeg er fornøyd jeg nå.

Men de skal ut i morgen tidlig også, så det kan bli mer.

 

 

Og mens jeg lagde middag, steg panikken for jeg kom meg ikke inn på Messenger.

Hjelp, nå er jeg hacket ropte jeg panisk og overlot steking av løk og gulrøtter til gubben.

Etterhvert skjønte jeg at det var ikke bare meg, han kom heller ikke inn.

Da pustet jeg litt lettere.

Nå er jeg på fb med alt unntatt denne iPaden.

Der står det at jeg har prøvd å logge inn for mange ganger.

Jeg får sette meg ned, lese i boken min og håpe det ordner seg.

Hoihoi, ble ikke noe rolig dag nei.

I dag