Da er dagen her

Vi har god tid og gubben slapper av med en øl på balkongen.

Vi tar en taxi til skipet for det er litt langt å gå med kofferten.

 

Det var kø på terminalen i dag, men det gikk ganske raskt likevel.

Å sjekke in i dag er enkelt mot det var tidligere.

Nå sjekker vi inn online og de trenger kun å se seapass og pass og de kastet kun et blikk på eta til new zealand, som kostet oss 2400.

Kunne sikkert stått 1814 på den, men litt dumt å ta sjansen på ikke å ha det i orden.

Kjedelig å stå igjen på kaia når skipet går.

Vi nærmer oss, klar for å gå ombord.

 

 

Først var det å registrere seg  ved livbåtstasjonen.

For noen år siden måtte vi møte opp ved livbåtene med vest på.

Der ble vi krysset av på en liste og måtte høre på tale fra kapteinen.

Heldigvis er den tiden over.

Lugar 9140.

Gubben åpner opp balkongen.

Her kommer vi nok til å sitte noen timer de neste 22 dagene.

 

Utsikten er jo formidabel så høyt oppe.

Da må vi ba noe forfriskende før lunsj.

 

 

 

Har det ikke så aller verst😀😀😀

Tenk at lille meg får oppleve dette.

 

Tenk snart skal vi seile ut der.

 

Utsikten til lunsj er ikke noe å klage på.

 

 

Lett lunsj i dag siden kroppen enda tror det er natt når det er dag

Rødbeter og parmesan er innmari godt.

 

Da har vi plassert oss på Sunset bar og her sitter vi til skipet går.

Det er mye mer folk ombord nå enn når vi var på Edge sist, like etter Coronaen.

Se der går det folk oppe på broen.

Det er bare slik her i verden at det er forskjell på folk.

Noen jobber mye, andre er født til å gå mer til pynt.

Noen er ikke helt fornøyd med at Hyacinth cruisedronningen har grytt kjolene sine ned i skuffene så de nesten ikke går igjen.

Og hun har med seg altfor mye klær, sikkert nok til enda et cruise.

Men tjeneren mener bestemt at kjoler skal henges opp siden det er god plass i skapet.

 

Jeg har dessverre ikke tid.

 

Jeg har tatt hånd om biblioteket

 

Jeg fant en cruising duck. Dette er små plastender som folk kjøper og setter ut når de er på cruise. Når man finner en, kan man poste i en offisiell cruisingduck-side på fb at man har funnet den. En morsom greie som øker i omfang.

 

 

 

Nå kastes trossene og vi forlater Sydney.

Bilder og film skal dere få i morgen, for da er det sjødag og avslapping.

 

 

 

Kristin Hannah, Venninner til evig tid

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg prøver å lese alt som er gitt ut av Kristin Hannah. Noen av de eldre har jeg igjen enda.

Venninner til evig tid var også en svært bra bok, Hannah skriver veldig godt om følelser og hvordan ting oppleves inni oss.

Det kom noen tårer når jeg leste denne også, men ikke så mange som når jeg leste De hjemvendte.

En god historie om to venninner, der de i utgangspunktet drømmer om å følge samme karrierevei, men så blir det ikke slik. De to har helt ulik familiebakgrunn og Hannah skriver godt om hvordan oppveksten preger oss.

Best likte jeg  første del og siste del. Jeg liker litt drama og følelser og noen partier ble litt kjedelig og lange for meg og jeg ville syntes boken hadde blitt enda bedre, om den hadde noen færre sider. 576 sider er ganske mye, men så mange sidene ville jeg ikke unnvært, men litt kunne den vært skjerpet, uten at det ville blitt en dårlige historie. Men slik er jeg. En god roman er det ihvertfall.

Det har kommet en oppfølger, Herfra til evigheten. Jeg håper å få lest den nå i ferien.

Venninner til evig tid er også filmet og går som serie på Netflix.

 

Kristin Hannah, De hjemvendte

Kristin Hannah, Nattergalen

Kristin Hannah, Det store ødet

Kristin Hannah, For alle vinder

Kristin Hannah, Sommernatten

Kristin Hannah, Vinterhagen

 

 

TV-serie på Netflix!

Sommeren 1974 har Kate forsonet seg med at hun er nederst på den sosiale rangstigen på skolen. Helt til en ny jente flytter inn i nabohuset. Tully er pen, skoleflink og målbevisst – og blir øyeblikkelig populær og omsvermet. På overflaten er de som natt og dag, likevel tar det ikke lang tid før de blir venner. De blir TullyogKate. Uadskillelige.

Det Kate ikke vet, er at Tully bærer på en vond hemmelighet som hun gjør alt for å skjule. Innerst inne ønsker hun seg venninnens liv, hennes hus og familie. Et hjem fylt av varme, godhet og kjærlighet – alt det Tully mangler.

Vennskapet overlever tre turbulente tiår. Men idet kvinnene tror de har vært igjennom det meste, skjer det noe som river forholdet deres i stykker …

 

 

Januar:

Lesestabel januar, Tema, Lett blandet

Ingrid Berglund, Det svakeste ledd

Jan Erik Fjell, Gjemsel

 

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Vi bærer på så mye inni oss

Vi har en hel rekke verktøyer vi kan bruke

Med de kan vi skape livet vårt best mulig

Vi kan bruke oss selv

Det kan vi gjøre uansett hvilke begrensninger vi har

Uansett hvor mye motgang vi møter

Og det koster ingenting

Ikke av penger hvis vi ikke har de

Vi har sansene våre

Ja ikke alle har alle, men noen

Vi har følelsene våre

Vi har tankene våre

Vi har kreativiteten

og vi har en stemme inni oss som leder oss

Vår indre stemme

Den er ikke opptatt av fasader men hvem den genuine jeg er

Og ved hjelp av denne verktøykassen, kan vi utvide bevisstheten vår

Vi kan utvikle oss som mennesker

Så kommer alt vi kan gjøre i tillegg

Noen har mange ressurser, noen har få

Men mye er der gratis

Biblioteker og natur kan være store skattkamre

Men vi må ønske dette

Vi må ønske å finne ut hvem vi er og hva vil vi være

Utforske livet, favne opplevelser, gode og vonde og lære av de

Ikke lys uten mørke

Ikke lykke uten sorg

Vi må smake på alt

Vite at alt er lærdom

Suge det inn, la de forme oss, utvikle oss

Så kan vi en dag sitte der og være fornøyd

Føle seg beriket over å ha fått prøve dette vi kaller livet på jorden

På tross av skuffelser og triste hendelser, kan vi grave frem gleden

Det er ganske så fint

Du vet at det er du selv som er skaperen

I dag

 

Det bygges og bygges.

Skal tro hva det koster for en leilighet i en av disse skyskraperne.

 

I morgen er det nok vår lille skute som ligger der og venter.

Roen er der de sender opp nyttårsfyrverkeri.

Det er  mulig å gå over broen…..helt oppe på toppen.

Da rusler vi mot operahuset.

Vi har booket sightseing inkl lunsj.

Kjerringa må kvile før hun skal gå alle trappene. 300 sier de.

Blid er hun ihvertfall.

Sydney har vist seg å være en fantastisk by.

Vi har storkost oss under spaserturen.

Selv om det var masse folk, virker det til å være en rolig atmosfære.

Vi gikk Georges street og der var det ikke biler, kun trikken.

 

På Ovation har de samme North star som de har på Anthem.

Det er en heis som tar deg høyt opp i luften så du har kjempegod utsikt.

Men klaustrofobi kan du ikke ha.

 

Operahuset var veldig flott.

Her kommer noen bilder.

Det var en dansk arkitekt som opprinnelig tegnet operahuset men han og ledelsen ble etterhvert uenige og han har aldri vært tilbake i Sydney og sett bygget real like. Det tok 16 år å bygge det.

Guiden vår var veldig entusiastisk.

Flisene har to farger. De ble lagd i Sverige og det tok tre år. De blir aldri vasket for de er så glatte at de blir rene når det regner.

Flott utsikt fra operahuset.

Ut her skal vi seile i morgen.

 

Jeg så på alle trappene og var imponert over alt jeg klarte de.

Gubben var nok mer begeistret over konstruksjonen. Jeg noterte meg at han klappet litt her og der.

Ikke så rart når du har jobbet med betong hele livet kanskje.

 

 

Lilla trapper for Lillasjel.

Hva tror dere en leilighet der borte koster?

 

 

 

Hadde vi hatt mer tid, kunne det vært fint å spasere litt i den fine parken.

 

Etterpå var det lunsj.

Under parasollen er det rør som spyr ut vanndamp med jevne mellomrom.

 

Takk for titten.

Det var en fin opplevelse.

Det er jo en av de mest spesielle og besøkte i hele verden.

 

Da starter vi på hjemtur og fruen er spent på om hun greier å gå så langt.

Men med mange pauser, kom vi oss hjem.

 

Gubben ville ikke ha hatt ala crocodile Dundee.

Bilveien øverst, toget under.

Fuglen heter Australibis

 

Vi lurte fælt på disse husfasadene som dekket bare deler av huset.

 

 

Souvenirbutikk i Sydney må jo ha Australiadyr i alle fasonger.

Det var flere demonstrasjoner. Her vil de ha Julian Assange fri, lenger bort var det Iran de ville ha fri.

Heldigvis tar de vare på noe av det gamle også.

På toppen av hotellet er det et smalt svømmebasseng og det er bar her.

 

 

Gubben klatrer opp for å ta bilde av utsikten.

Høyt ned er det.

 

 

Men nå har gubben som vanligvis er så tålmodig, blitt utålmodig for nå har han fått logget seg på app-en til  Celebrity Edge og funnet ut at favorittunderholdningen hans er allerede i morgen

 

 

Nå har vi snudd døgnet og er 10 timer foran Norge.

Vi satt litt oppe i natt, for å roe ned etter reisen.

Kjerringa satte himmel og jord i bevegelse, for det var nytt dynehysteri.

Først på Gardermoen, der jeg ikke oppdaget at vi hadde fått dobbeldyne før jeg skulle sove og da orket jeg ikke styre med det.

Jeg forstår ikke vitsen med de digre dynene.

Jeg får jo ikke beina utenfor på begge sider, slik lager kjerringa hysteriske utbrudd av.

Og jeg bruker å snu dyna flere ganger om natta.

Da må jeg jo snu dyna fra gubbene side også og har du prøvd å kaste ei slik diger dyne opp i lufta med beina,  for å snu den? Det har jeg og jeg vet at det skjer ikke ordløst.

Når vi kom på rommet her i Sydney, så ventet en ny slik dyne.

Eller dyne? Nei, det er ikke oppfunnet her.

Her er det laken brettet rundt en dyne.

Kan ikke noen lære dem hvordan bruke dynetrekk?

Han stakkars på nattevakt i resepsjonen, sprang opp og ned og hit og dit med dyner og laken og tepper og gudbedre, uten å skjønne helt hva den kjerringa mente.

Gubben fikk sin egen dyne og surret laken rundt det beste han kunne.

Og sov gjorde vi.

Ikke våknet han når kjerringa styrte og gryntet og strevde for å snu den digre dyna si heller.

Så deilig det er med fred i heimen.

Og så var vi klar til frokost klokken 9.

Det hører med til historien at når bi kom tilbake i dag, hadde vi to dyner.

De lå oppå hverandre. Haha

 

Og det skal sies, hodet fungerer enda, vi lærer vi lærer.

For her var det ikke vanlig buffet.

Her måtte frokost bestilles fra menu.

1 ting av hver, pluss drikke.

Men jaggu fikk vi til det også og godt var det.

 

Vi fikk kart og ble anbefalt rute.

I tillegg brukte gubben kart på telefon.

Det skulle være overkommelig å gå ned til operahuset.

Men du vet hvem som er på tur.

Sammen med meg,må man minst doble tiden.

 

Det gikk trikk hele tiden, men vi var ikke klar for utfordringen med å finne ut billettsystemet.

Våre venner som reiste sammen med oss til Alicante et år, har enda mareritt om når de måtte betale straffebilllett fordi vi ikke hadde fått betalt og lett på foten forserte sperringer.

De skjønte at det nok ville straffe seg, så de fikk heller tak i vakten og fikk betalt både for seg selv og oss.

Nå var vi på egenhånd og turde ikke risikere at slike ting skulle skje igjen når vi ikke hadde med noen til å redde oss.

Det er ikke det at vi ikke vil betale med vi forstår ikke hvordan.

I Venezia reiste vi med vannbusser i fire dager uten å skjønne at vi skulle stemple billetten.

 

Det er en fantastisk by å gå på vandring i.

En smeltedigel av gamle og nye bygg.

 

De reklamerer ikke om healing i kirkene hjemme.

 

Midt imellom det gamle, bygges det nye skyskrapere

 

Snakk om hummer og kanari i arkitektur.

 

 

 

 

Er du glad i å shoppe, ja da må dette være paradis.

Det er butikker og kjøpemarkeder overalt.

Salg er det også

Her er det en glasskorridor foran en butikk som selger iPhone, nye og brukte

 

Designbutikker på tekke og rad.

Gubben vurderte ny dressjakke.

Jeg måtte henge meg i t-skjorta hans og dra han ut igjen.

Det er ikke Dressmann dette, prøvde jeg fortvilt å rope.

Han er så glad i store mønstre og skarpe farger.

Jeg sier bare, ikke tro alt jeg skriver.

Han liker ikke grønt.

Ikke var vi så gira på nye tøfler i varmen heller, selv om det nok var 1000 par Ugg å velge mellom.

 

Det ble ikke Burberry heller.

 

 

Typisk i bybildet. Gammelt og nytt.

Og plutselig et med beplantning.

Det bygges overalt.

Men på dette bildet er det noe annet som begeistrer oss.

Nemlig der nede til venstre, ser vi et cruiseskip og vi ser det er et Rccl skip.

En skyskraper speiler en annen.

 

Ovation of the Seas.

Vi har vært på et annet i samme klasse, Anthem of the seas.

I morgen er det nok Celebrity Edge som ligger der.

Klar til å huse oss i 22 dager.

 

Vi rusler videre mot operahuset.

Vi har god tid, men kjerringa må få sette seg å hvile godt før hun tar fatt på runden rundt om i huset.

300 trappetrinn står det.

 

Broen er den du ofte ser i nyhetene, når det sendes opp nyttårsfyrverkeri her i Sydney.

 

Der er det.

Det er fantastisk.

Siden det er så mange bilder, deler jeg Sydneybloggen i to deler.

 

 

 

Da har vi flydd og flydd og flydd.

Det var langt ja men gikk godt.

Tyngst var det etter å ha startet til Sydney fra Dubai og fløyet to timer og visste det var enda 10 og føttene marmor så jeg fikk ikke sove.

Men så dubbet jeg litt, leste litt, dubbet litt og nå er vi her.

Ved min side satt en hyggelig dame fra Australia som tålmodig svarte på alle spørsmål.

Mat og drikke var gratis og maten var god.

De gikk rundt hele natten med drikke og diverse snacks.

I tillegg hadde vi tre måltider.

Klokka er 01.00 her nå og snart er det senga.

Vi har rom med balkong, her er over 20 grader.

Jeg hadde valget mellom rom med utsikt, uten balkong eller med balkong, uten utsikt, og valgte det siste, da vi skal ha 22 dager med utsikt fra lørdag.

Det viktigste er å få sitte ute.

 

 

Passkontrollen gikk fint, tok ikke lang tid.

Vi måtte fylle ut et skjema på flyet om vi hadde mat, sykdommer, osv.

Jeg nådde ikke å logge på internett for å sjekke AirTag, for koffertene var allerede kommet.

Nå skal vi lande, bare slappe av.

I morgen skal vi på operahuset på omvisning og lunsj.

Utenom det, ingenting, hvis jeg ikke plutselig hopper på en hoppe på/hoppe av buss.

Den lange reisen er over.

Nå starter ferien.

 

 

 

 

Reisen fortsetter.

Vi er klar for Sydney, mellomlanding 2 timer i Dubai.

Det er kaldt her på Oslo Lufthavn.

Jeg skulle hatt på lydopptak for Lucas har aldri hørt at bestefar sier det er kaldt.

Ja men du har jo gåsehud, sier barnebarnet.

Ja, men jeg er ikke kald, sier gubben påståelig.

Men nå var han kald.

Det var kaldt å sitte på rommet og kaldt på badet.

 

 

Vi gikk tidlig på flyplassen og innsjekken hadde ikke startet.

Da må kjerringa ha en stol.

Jeg har innimellom litt medlidenhet med han rolige, sindige karen som må dra på den mindre rolige og sindige kjerringa.

Jeg må sitte sa jeg, her er ikke benker, men der er en stol.

Hertz bilutleie stod det.

Der kan du ikke sitte, sa han.

De er jo helt fine å sitte på de stolene der, sa kjerringa.

Det var de.

 

Så fant vi ut at kanskje vi skal sjekke inn på automat.

Det gikk jo fint.

Utenom at kjerringa klikket på en koffert, ikke to og så for seg scenario at en koffert ikke ble med.

Men så dro hun et langt innpust, innpust er lettere enn utpust med bronkitt, så hun utsatte utpusten og logget inn på nytt.

Vips hadde gubben to kofferter og kjerringa pustet ut.

 

Slik er det å være på tur sammen med meg nemlig.

Det er ofte noen lett småhysteriske øyeblikk, med små og store verbale uttrykk, slik som når hun gjerne stiller seg opp for å gå av toget, 10 minutt før det ruller inn på stasjonen.

Men da satte han seg på bakbeina gitt, her skulle det ventes.

Og inneklemt som jeg var ved vindusplass, måtte jeg fint vente.

Ja han er en tålmodig mann.

Han venter og venter, kjerringa må stresse ned litt med en meditasjon, hun må sove litt, hun må blogge litt, og for ikke å snakke om å sjekke om hun har telefon i veska. Og pass. Og kort. Og billetter.

 

 

Men hun har kontroll, for hun har lagt alle papirer kronologisk i en sånn mappe.

Når vi sjekket inn, dro hun frem både pass og innreisetillatelse og var i sitt ess.

Hvem var det som påståelig i flere år har sagt at en slik mappe er lurt.

Hmmmmm, husker ikke helt.

Kan det ha vært gubben som var ørlite lei av all romsteringen i vesken og frustrerte utrop?

 

Oj, se en bokhandel.

Skulle vi hatt med flere bøker, tror du?

Nei, 21 bør holde det.

 

Men på tax-free, der er hun fantastisk.

Hun durer forbi parfymer og kremer og all verdens.

4~pk Fisherman.

Og ja hun må ha hvile innimellom, men bruker ikke tid til sminke og pynt.

Hun kjører ta meg som jeg er stilen fullt ut, så kanskje jevner det seg ut i tid, tross alt.

Glad er jeg ihvertfall at han blir med å reise, selv om helsa mi innimellom gir tegn om at hjemme er best.

Han holder heldigvis ut.

Flyet vårt

 

Da boarder vi.

Vi ble stuet inn til boarding. Stappfullt av folk.

Jeg må ha en stol sa jeg til gubben.

Det er det ikke, sa han.

Jeg tryller, sa jeg og det gjorde jeg.

Jeg fant en ledig stol jeg.

 

Å nei, jeg er ikke på cruise enda.

Der får alle sprudlende når de kommer ombord.

Jeg fikk ikke jeg.

 

 

 

Da har vi fått plassert oss. Naboen min var kjempeglad for å få en norsk dame ved sin side.

Men hun kjenner meg jo ikke så skrekk og gru, hun vet ikke hva hun har fått.

Når vi snakker om den stakkars gubben, må han også bivåne når kjerringa tilbyr healing til fremmede mennesker som klager over vonde kne.

Jeg synes jo slikt er gøy jeg og det var et fint menneskemøte.

Vet ikke om min mor er med og planlegge turen for det ser ut til at vi treffer bare finnmarkinger.

 

 

Ikke noe ekstra benplass ihvertfall.

 

 

Dubai

13,5 time igjen

Vi sees i Sydney

jaggu skal man ikke være dårlig til beins og forvirret når man skal bytte fly.

Først gikk vi langt og så busset vi ca 15 minutt og så gikk vi igjen langt.

Huttetu.

Men nå venter vi på å gå ombord.

 

Da er den her.

Dagen vi har ventet på siden juli i 2022

Reisesyk, ja.

Da er det slik at hadde du fortalt meg at turen var avlyst, ville jeg sagt gudsjelov og seget ned i godstolen.

 

Men så langt har vi alt under kontroll.

Tutta er informert og blir tatt godt vare på,  en hun vil nok savne oss.

Vi ble hentet av privatsjåfør.

Hun som er assisterende trener og tjener.

Nå sitter vi på toget.

Tog til Dombås, buss til Fåvang, tog til Oslo Lufthavn.

Der skal vi slappe av i natt før flyet går 14.10 til Dubai, i morgen.

Åndalsnes good bye for noe.

Maybe we will speak english when we are back home.

Vi forlater mildvær og vinter.

Det er meldt -16 neste uke, så ikke noe dum tid å reise på.

Trolltindene gjemmer seg for oss, ikke interessert i å vise seg fra sin beste side.

 

 

Ferien har startet.

Fruen og gubben har funnet frem bøkene.

 

Spent på å fly med Emiratene for første gang.

Vi kan logge oss inn og se hva vi får servert.

Synd vi ikke har business class, men 80000 pr person, var i drøyeste laget.

Ventet på lottogevinst som kunne føre til oppgradering, men den kom ikke tidsnok.

 

Koffertene ble 20 og 21 kg.

 

 

Alle bøkene er med.

Det kan hende vi tar de med hjem igjen også.

Bedre å gi de bort enn å kaste dem.

Da har vi kommet til Oslo lufthavn.

Gubben starter ferien med en øl.

Pizza var godt men etter å forspist meg, er jeg ganske sliten.

 

 

Første økt er over, nå er det avslapping noen timer.

Spent på hvordan kroppen takler den lange flyturen.

Så langt, så bra.

I dag

Jan Erik Fjell, Gjemsel

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

 

Jeg har lest noen av Fjell, men mangler noen. Jeg tror jeg leste de tre første og dette er nummer 6. Men jeg har ikke fått tak i de jeg mangler og satser på at jeg greier meg uten. Jeg har så mange gode forfattere som jeg henger etter med. Jeg når bare ikke alle.

Gubben leste denne når vi var på Gran Canaria nå i desember og han likte den godt.

Dette er en krimbok veldig mange vil like. Ingen groteske beskrivelser og stort sett høyt tempo.

Vanskelig å gjette sammenhengen, da vi er både i USA og Norge, til og med en tur med Hurtigruten.

Mange personer involvert og ikke alle er de de gir seg ut for å være så her er det rom for å være med å gjette. Jeg gjettet ikke hvem morderen var for det er mange nye vendinger underveis.

Litt dødtid ble det på meg som ikke var så innmari interessert i testikkelinfeksjoner og fotografering, men det er pirk fra meg, for gubben klagde ikke på dette.

 

 

 

En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.

Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.

Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.

 

 

Januar:

Lesestabel januar, Tema, Lett blandet

Ingrid Berglund, Det svakeste ledd

 

 

10 favorittkrimbøker 2023

Favorittbøker 2023, 22 bøker

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=

 

Da er det klappet og klart.

Tror jeg.

 

Siste innspurt, men tror jeg har kontroll.

I dag fikk jeg klagd på setene vi hadde betalt for, men ikke fikk, i desember, hjem fra Gran Canaria.

Trodde jeg måtte til Norwegian men det var TUI som skulle ha den reklamasjonen.

 

Fastlegen ringte meg.

Da fikk jeg resept på antibiotika og endelig senket skuldrene seg.

Å gå sånn og uroe seg, er slett ikke godt.

 

 

Enkel middag.

Steke løk.

 

Kjøttdeig fra da vi hadde raclette i julen, og en rest Chorizo.

En liten sausskvett fra kalkun og litt nudler.

Kjempegodt.

Siste gang jeg lager middag på nesten fire uker.

Nå må jeg tenke en siste gang igjennom om alt er med.

Jeg tror det, men vet jo ikke.

Jo da, litt reisesyk, men bedre nå når jeg har fått medisin.

Men litt kribler det jo.

I dag