Personlige LIllasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 500,-I linken under forklarer jeg litt om hvordan jeg skriver ordene.
Jeg hadde enda ikke lest en Rohdekrim, så nå var det på tide. Jeg likte godt denne boken og det var ikke noe problem at jeg ikke hadde lest noen av de tidligere bøkene i serien. Det er avsluttende historier. Der hadde vært lurt å skrive ned persongalleriet i boken, for det er mange personer å forholde seg til og de har alle forbindelse med hverandre. En hel “venneflokk”, som bor i samme bygg. Hvordan det hele henger sammen er nesten umulig å forstå og for de som ikke liker makabre detaljer, er denne boken et funn.
God, solid etterforskningsskrim, akkurat slik jeg liker det. Rohde skal jeg definitivt lese mer av.
En ny, nervepirrende krim i bestselgerserien med Wilma Lind
Alarmen går. Det er gjort et funn i en fryser som får selv de mest hardbarka etterforskerne i Oslo-politiet til å grøsse. Tilfeldighetene vil ha det til at funnet blir meldt samtidig som Wilma Lind er innom for å si opp.
Fryseren står i en enebolig hjemme hos 22 år gamle Ulrik Riiber. Tre år tidligere mistet han begge foreldre i en bilulykke. Broren, Thomas, overlevde, men er varig skadet og bor på Sundheim, samme sted som Wilmas sønn, Birk, er på rehabilitering.
Gradvis avdekker etterforskningen et uvanlig bofellesskap, med fire vennepar, regissert og betalt av den omkomne Roger Riiber. Det kommer frem at alle skjuler noe om hva som har foregått i vennegruppen, men ingen kjenner hele sannheten. Helt til noen åpner en fryser.
Nå leser jeg på dagtid:
Peter Øvig Knudsen, Min mor var besatt
Leseeksemplar fra Forlaget Press
Dette ser ut til å være en interessant bok med psykisk sykdom som tema
Allerede samme dag som Peter Øvig Knudsens mor døde bestemte forfatteren seg for å skrive en bok om henne, og om hvordan det var å vokse opp med en psykisk syk forelder. Bokas tittel sto lysende klar for ham fra starten av: Min mor var besatt. For det var slik han som barn opplevde morens lidelse: som en demon, som plutselig kikket på ham gjennom morens øyne og fylte huset med et monstrøst mørke.
Under arbeidet med boka begynner noe å rase i forfatterens eget sinn. Langsomt ruller en altoppslukende depresjon inn over Øvig Knudsen og fordreier hele hans virkelighetsoppfattelse. Forpint og kraftig paranoid må han til slutt la seg innlegge på lukket psykiatrisk avdeling. Da han senere blir utskrevet har han endret synet på sin mor, på seg selv og på boka han skriver.
Min mor var besatt er en sterk og personlig beretning om opplevelsen av psykisk sykdom. Om hva som skjer, både med en selv og med ens nærmeste, når vår felles virkelighet smuldrer opp. På samme tid forteller boka om en generasjon av kvinner, som til tross for både begavelser og drømmer, ble fanget mellom husmorliv og kvinnefrigjøring. Og om barna som vokste opp i et miljø der de borgerlige normene var viktigere enn barnas trivsel.
Denne på kveldstid på senga:
Beth O`Leary, Bare på besøk
Leseeksemplar fra Gyldendal
Feelgood som virker litt annerledes med en bestemor på vift, ja det blir spennende om den faller i smak.
Leena lever et travelt liv i London, med en gryende karriere og en flott kjæreste. En dag, midt under en viktig jobbpresentasjon, får hun et panikkanfall, og sjefen sender henne på en lang ferie. På samme tid er bestemoren Eileen blitt nysingel. Den lille bygda Eileen bor i, består av særdeles få attraktive menn, så Leena kommer med et kjempeforslag: Hva om de bytter bosted for en liten stund? Eileen kan reise til London der det er flust av ungkarer å treffe, og Leena lover å ta hånd om ting på bygda i Yorkshire.
Men så begynner problemene, for Leena er sikker på at alle i landsbyen hater henne. Og er det varme følelser hun kjenner for den kjekke naboen? Samtidig, i London finner Eileen en etterlengtet flørt i en eldre, galant skuespiller, og setter også nabolaget til Leena på hodet med et stort, hjertevarmt prosjekt. Og hva skjer når de reiser hjem igjen?
Beth O’Leary topper bestselgerlistene i England, med rørende historier om levende karakterer man rett og slett forelsker seg i. Bare på besøk handler om forholdet mellom mødre og døtre, om å finne ut hvem en egentlig er, og om å tørre å møte den kjærligheten som står rett foran seg.
Det tok litt tid for meg å komme inn i denne romanen. Vi får høre minnene til mor og datter og i starten synes jeg stemmene blir like og jeg skulle ønsket meg navnet i kapitteloverskriften. Når man lærer dem å kjenne, går det bedre.
Det er nesten litt trist å lese historien, om alt det som aldri ble snakket om, før det nå er for sent.
Det er tydelig at forfatteren har mye kunnskap om demente, for det er mesterlig beskrevet frustrasjonen til mor, når hele livet hennes rakner og hun mister forståelse for hva som er fortid og nåtid. Sårt er det også for datteren som jo vet at moren er dement men likevel forventer at moren skal være en støtte for henne når hun er i en livskrise og takler dårlig at moren ikke en gang kjenner henne.
Jeg følte jeg lærte mer om historien til mor enn om datteren. Kunne tenkt meg å høre mer om datterens liv også. Veldig mange fine beskrivelser om det som er sårt og vanskelig.
Sitat:
Hun tålte så lite på den tiden.Det fantes ingen vokter inn til tankene, det var ingen som ba ondsinnede funderinger om å ryke og reise. Gjennomsiktig. Transparent. Alt trengte gjennom henne. Tankene hamret inn, pulserte, malte ordene til giftige insekter som bet på innsiden av skallen, spredte seg videre. De satt som sandkorn fast i hjerteveggen. Slik at hvert hjerteslag verket akkurat så mye, eller akkurat så lite at hun orket å håpe, at i morgen kommer det brev.
Sitat:
-Hvordan kunne du finne på å gå ut så tynnkledd?
Er hun et lite barn? Hun husker ikke at hun ga seg ut på denne ferden. Å utsette seg for denne ydmykelsen får henne til å fremstå som hun har mistet forstanden. Hun forsøker å følge den røde tråden fra dagen i dag, tilbake til dagen i går, videre dag for dag, til den dagen minnene slo krøll på seg, for å løse opp floken, slik at minnene igjen flyter rolig og stille gjennom henne. Som en rolig og myk elv. Hun orker ikke disse avbruddene som formørker og skremmer henne slik. Hun blir helt utslitt av det.
Bokblogger Kjell Magne Gjøsæter har lest den og som vanlig har han skrevet en fantastisk fin anmeldelse. Han skriver så fint at han skulle nesten blitt forfatter han også.
En datter i livskrise søker tilbake til sitt opphav for å finne svar. En mor kjemper sin egen kamp for å holde på de siste bruddstykkene av et liv. I fokus står forholdet mellom mor og datter. Hvem er de? Hvordan ser de på hverandre? Hvordan kaster møtene deres lys over dem selv og fortiden?
Victoria forstår at ordene blir færre og at de som allerede er borte ikke kommer tilbake. Så mister hun tiden. Den smelter bort mellom hendene hennes. Hun tror hun befinner seg i nåtid, men oppdager at hun beveger seg i fortid. Hun husker bare bruddstykker av sin egen historie. Det indre livet snakker sitt eget språk. Noen ganger er det glimt som farer forbi, vilkårlige sider i minneboken det er umulig å sette sammen til noe som gir mening. Andre ganger forstår hun det fullt og helt. Hun tenker på ting som er stuet langt bak i hukommelsen. Ting hun for lengst har glemt.
Einy kastes inn i en personlig krise, som fører til at hun reiser hjem til mamma for å finne fotfeste i livet. For å forstå seg selv nøster hun i mammas fortid, men hvordan kan mamma fortelle hvem hun er når hun har mistet seg selv? Dette blir starten på en reise i minner og en utforsking av hva som virkelig betyr noe i livet.
Marianne Nymo (født 1969) er utdannet sykepleier og har ledet en avdeling for mennesker med ulike typer demenssykdommer. Gryende hvitt er hennes debutroman. Boken ble fullført etter deltagelse på Kjerringøy Artist in Residence, med støtte fra Bodø 2024, Kulturrådet og Bodø kommune. www.mariannenymo.no
Nå leser jeg denne på dagtid: Hanne Kristin Rohde, Det du ikke vet
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg har enda ikke lest en Rohdekrim, så nå er det på tide.
En ny, nervepirrende krim i bestselgerserien med Wilma Lind
Alarmen går. Det er gjort et funn i en fryser som får selv de mest hardbarka etterforskerne i Oslo-politiet til å grøsse. Tilfeldighetene vil ha det til at funnet blir meldt samtidig som Wilma Lind er innom for å si opp.
Fryseren står i en enebolig hjemme hos 22 år gamle Ulrik Riiber. Tre år tidligere mistet han begge foreldre i en bilulykke. Broren, Thomas, overlevde, men er varig skadet og bor på Sundheim, samme sted som Wilmas sønn, Birk, er på rehabilitering.
Gradvis avdekker etterforskningen et uvanlig bofellesskap, med fire vennepar, regissert og betalt av den omkomne Roger Riiber. Det kommer frem at alle skjuler noe om hva som har foregått i vennegruppen, men ingen kjenner hele sannheten. Helt til noen åpner en fryser.
Denne på kveldstid på senga:
Beth O`Leary, Bare på besøk
Leseeksemplar fra Gyldendal
Feelgood som virker litt annerledes med en bestemor på vift, ja det blir spennende om den faller i smak.
Leena lever et travelt liv i London, med en gryende karriere og en flott kjæreste. En dag, midt under en viktig jobbpresentasjon, får hun et panikkanfall, og sjefen sender henne på en lang ferie. På samme tid er bestemoren Eileen blitt nysingel. Den lille bygda Eileen bor i, består av særdeles få attraktive menn, så Leena kommer med et kjempeforslag: Hva om de bytter bosted for en liten stund? Eileen kan reise til London der det er flust av ungkarer å treffe, og Leena lover å ta hånd om ting på bygda i Yorkshire.
Men så begynner problemene, for Leena er sikker på at alle i landsbyen hater henne. Og er det varme følelser hun kjenner for den kjekke naboen? Samtidig, i London finner Eileen en etterlengtet flørt i en eldre, galant skuespiller, og setter også nabolaget til Leena på hodet med et stort, hjertevarmt prosjekt. Og hva skjer når de reiser hjem igjen?
Beth O’Leary topper bestselgerlistene i England, med rørende historier om levende karakterer man rett og slett forelsker seg i. Bare på besøk handler om forholdet mellom mødre og døtre, om å finne ut hvem en egentlig er, og om å tørre å møte den kjærligheten som står rett foran seg.
