Jeg er så innmari reisesyk.

Hele kroppen dirrer av spenning.

Jeg bruker å være slik når jeg skal ut og reise.

I og for seg er det altså ikke så merkelig

Det rare er jo at jeg skal ikke reise.

Foreløpig er det umulig.

Men det er som om det er en annen energi i luften.

En mye lettere og mer forventningsfull.

Det føles ikke så tungt lenger.

Det er som om optimismen holder på å snike seg inn.

Om det blir noen reiser, ja det vet jo vi ikke.

 

Vi flyttet jo cruiset vi skulle på i fjor, til i år, vi fikk 15 dager istedenfor 14, til samme pris.

Fra Roma til Venezia og tilbake.

Malta, Kroatia, Montenegro og Italia.

Men om vi kommer oss avsted, ja det aner vi jo ikke.

Kurset jeg skulle på i England i april er flyttet til oktober, til det kurset jeg egentlig skulle på i fjor høst.

En ting er vi svært enige om her i huset.

Det er at vi drar dit det er mulig å reise i sommer.

 

Så her tripper jeg forventningsfull og reisesyk.

Kanskje er det bare vårfølelsen som har kommet.

Og lengselen etter normale dager.

Mange vil nok dra på Norgesferie i år også.

Her er jeg bor er det jo stor turisme.

Nå begynner andre sesong av Kompani Lauritsen.

Da kan dere igjen bivåne hvor vakkert det er her.

På bildet i dag, ser dere Romsdalseggen og Aksla.

Lauritsen skal jo opp dit i år også.

Nå bygges det for fullt der for vi får gondol opp dit.

Helekopterne har gått til og fra i hele vinter.

Du verden hvor heldig de har vært med været

Da kan jeg sitte her i sommer og se gondolen gå opp og ned fjellet.

Mange nye arbeidsplasser, det trenger vi.

 

 

Selv ble jeg så inspirert av ei i en bokgruppe.

Hun hadde allerede lagd en feriestabel.

Da greide jeg bare ikke la være, men måtte lage en jeg også.

Jeg må bare være optimist.

Og får jeg ikke på tur, får jeg lese de her på balkongen, mens jeg holder et øye med gondolen.

Ja stabelen er langt fra ferdig. Noen skal inn og noen skal ut.

Du verden hvor det kribler i magen.

I dag