Vi vandrer gjennom livet
Vi skriver vår egen bok
Kanskje møtes vi på veien
Vi kan gå en bit av den sammen
Eller vi kan ta en rast sammen, før vi igjen skiller lag
Ingen vet hva vi har i vente
Steg for steg er vi på vandring
Ta vare på de du møter på ferden
Kanskje har du bruk for dem i neste kryss
Ingen møter er tilfeldig
Du vet aldri hvem som er dine læremestre,
så ta godt i mot dem alle
I dag
Om vi bare hadde visst
Hadde vi bare visst
Visst hva vi skulle møte
Hva ligger der foran oss og venter
Vil vi egentlig vite
Vite hva som er der
Hadde det vært bra for oss
Om vi bare hadde visst
Ja, hva da
Hvor var vi da hen i verden
Hva hvis vi alt hadde visst
Vi vil nok ikke det
Vi skal lære
Vi skal erfare
Kanskje ønsker vi oss det innimellom
Om vi bare hadde visst
Hva ligger der foran oss og venter
Slik er ikke livet
Slik er ikke veien som heter livet
Charles Belfoure, Arkitekten i Paris
Impulskjøp, 3 for kr 199,- Boklageret
Dette var en bok jeg likte godt. Den var spennende, men siden det handler om hvordan nazistene gikk frem i Frankrike under 2.verdenskrig, er det også trist lesestoff.
Forfatteren har tatt utgangspunkt i eget yrke, arkitekt. Han ble inspirert av historien i England, der de gjemte katolikker i hemmelige rom i hus. Han så derfor for seg at dette kunne bli gjort i Paris for å skjule jøder som var på flukt.
Anbefales
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug.
Vil du , kan du lese litt fra boken her:
https://www.aschehoug.no/nettbutikk/arkitekten-i-paris-aco.html
Krig, kjærlighet og karriere – i “Arkitekten i Paris” havner den begavede arkitekten Lucien Bernard i et svimlende krigsdrama mer eller mindre mot sin vilje. Fortellingen starter i Paris i 1942. Bernard sliter med å få oppdrag og tjene penger til familien under 2. verdenskrig. Men en dag får han et tilbud fra en av byens rikeste menn. Oppdraget vil kunne gjøre ham rik – men også kanskje få ham drept. Det han trenger å gjøre er å tegne hemmelige skjulesteder for jøder, som er så usynlige at selv de mest målbevisste tyske offiserene ikke vil finne dem. Han takker ja, men da et av Luciens gjemmesteder feiler katastrofalt, blir det også svært personlig for ham. Han skjønner at uskyldige liv står på spill, og at det bare er han selv som kan redde dem.
“Arkitekten i Paris” får oss til å tenke på hva vi skylder hverandre og hvor langt vi vil gå for å gjøre det riktige. Dette er en gripende historie som kan minne om “Schindlers liste”
En liten tåre
En liten tåre kan romme en hel historie
Et helt liv i en dråpe
Når du klarer å lese den historien
i dine medmenneskers øyne,
da er du nær dem sjel til sjel
Ikke noe er vakrere akkurat da,
enn akkurat det sjelemøtet
Akkurat nå
I dag
Lucy Diamond, En italiensk affære
Reklame, leseeksemplar fra Aschehoug.
Jeg er på ferie og dette er lett underholdning, på ferie.
Den er faktisk ganske så lett og forutsigbar men en romantisk bok som nok mange vil like.
For meg er den underholdende nok her i solen, men den kommer fort til å bli glemt. Liker du lette romantiske underholdningsbøker, er dette boken for deg.
Hverdagsnett likte den svært godt og ønsket ikke den skulle ta slutt.
https://hverdagsnett.no/index.php/boktips/skjonnlitteratur/1104-en-italiensk-affaere
Bildet stjal jeg fra bloggen Hverdagsnett, teksten er hentet fra Aschehoug. Selv om jeg har fått boken, er jeg ikke pålagt eller betalt for å skrive om den.
Tre engelske kvinner møtes på et italienskkurs.
Anna leter etter sin ukjente far – kanskje finner hun ham i Italia?
Catherines mann har forlatt henne og barna for en annen kvinne. Omfanget av mannens utroskap og enorme svik begynner å gå opp for henne.
Sophie er læreren på kurset. Hun ville mye heller vært tilbake i Sorrento enn å bo hjemme hos foreldrene sine.
Mens kvinnene blir stadig bedre i italiensk, knytter de også nære vennskap. Det oppstår romantiske forbindelser i klassen. Hemmeligheter avsløres og det er tid for store avgjørelser. Livet tar noen uventede omveier og det kommer en tid for å si jeg elsker deg ¬- ikke bare på italiensk¿
Du er på denne kloden for å sette spor etter deg
Spor som er med på å endre verden
For hvert menneske du påvirker, vil det følge generasjoner etter
Det som påvirker et menneske vil igjen påvirke de som de berører
Så hjelper du et menneske så de får der bedre, vil du også hjelpe de som kommer etter
Dette er den eneste måten å endre verden på
Vis omsorg, vær god, vær omtenksom
Se menneskene du møter
Smil til dem, smil fra hjertet
Lytt til dem
Vær der for dem
For hver menneske du hjelper, vil du også hjelpe deg selv
Gjøre deg selv hel og gi deg en følelse av fullkommenhet
Det er det vi kaller lykke
Innvendig tilfredshet
Indre ro
Det er da fu finner din plass i samfunnet
Bare ved å være deg
Ikke planlegg, bare lytt til hjertet og vær i øyeblikkene
Da vil du holde ditt hjerte åpent for de du møter på din vei
Menneskemøter
Møter til sjel til sjel
Det er det som er din viktigste oppgave
Det er det som er ditt liv
Derfor har du kommet hit til jorden
Du har kommet for å være deg, vise ditt sanne vesen
Bare være deg selv
Naturlig, oppriktig, ekte
Omfavn hele deg
I dag
Amanda Prowse, Kunsten å forsvinne
Reklame, leseeksemplar fra Aschehoug.
Amanda Prowse innfrir igjen. Jeg var rørt til tårer mange ganger mens jeg leste Kunsten å forsvinne. Det er så tydelig at Prowse kjenner situasjonene hun beskriver.
Hun har tilbragt barndommen med nesen i bøkene på biblioteket, for hun elsket å lese og drømte om å skrive bok.
Hun forstod ikke hvordan hun skulle få til det, for de hadde så dårlig råd at de var aldri på reiser eller opplevelser av noe slag. Først i 2012, gikk det opp for henne at hun kunne bruke nettopp det hverdagslige som inspirasjon og det har gjort henne til dronningen av hverdagsdrama. Hun har gitt ut 21 bøker, 4 av de er oversatt til norsk.
Hva har jeg gjort
Amanda Prowse, Hva har jeg gjort
Den perfekte datteren
Amanda Prowse, Den perfekte datteren
Den andre kvinnen
Amanda Prowse, Den andre kvinnen
Alt var så bra. Ninas mann, Finn, var en vellykket forretningsmann og familien levde et privilegert liv. Ninas største utfordring var å håndtere de andre privatskole-mødrene og deres sosiale koder.
Så en dag forandres alt. Finn dør i en trafikkulykke, og Nina blir alene med barna. Stort er sjokket når hun oppdager at familien er på konkursens rand. Finn hadde jo alltid full kontroll på økonomien? Hun hadde stolt blindt på ham, hva annet hadde han skjult for henne? Burde hun fulgt bedre med?
Dette er en historie om å ta kontroll over sitt eget liv. En fortelling om å tørre å vise svakhet og å be andre om hjelp, og finne fram til sin egen styrke.
Anders de la Motte, MemoRandom
Det vrimler av nordiske krimforfattere jeg ikke har lest noe av og Anders de la Motte var en av de. Nå har jeg lest de tre første av årstidsbøkene hans og likte de godt.
Han har skrevet to fra Stockholm og jeg er nå ferdig med den første, MemoRandom.
Jeg likte også den svært godt og gleder meg til å ta fatt på nummer to, Ultimatum, som visstnok er en fortsettelse av MemoRandom.
Boken har jeg kjøpt selv, derfor ikke reklame.
Den fjerde kommer over nyttår, tror jeg.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug sine sider, boken er ikke sponset
https://www.aschehoug.no/Forfattere/Vaare-forfattere/Anders-de-la_Motte
David Sarac er politimann. Han rekrutterer og beskytter tystere og topp hemmelige kilder i Stockholms kriminelle miljø. Manipulering, bestikkelser og trusler – så lenge David leverer resultater er det ingen som stiller spørsmål ved metodene.
Etter en voldsom bilulykke mister David hukommelsen. Kontrollen over det avanserte nettet av svik og løgner blir borte. Plutselig er David fritt vilt for alle som vil ha tak i hemmelighetene hans. For å beskytte seg selv og kildene sine er han nødt til å gjenopprette kontakten med den forsvunne infiltratøren Janus, som befinner seg høyt oppe i det kriminelle hierarkiet. Flere, på begge sider av loven,
virker villige til å gå over lik for å avsløre Janus’ rette identitet. Eller kanskje beskytte den?
Celebrity Silhouette, Kingstown, St. Vincent, dag 9, 9.des 2019
Utsikten fra balkongen kan vi ikke klage på i dag heller.
Rett under oss, forberedes landgang.
I dag lurte jeg gubben. Han er oppe i seks-tiden. Ca 7.30 kommer han ned med kaffe, så vi kan drikke kaffe på balkongen. Jeg bruker å sove til han kommer, men i dag våknet jeg litt tidligere, lot lyset være av og lurte meg ut på balkongen, så når han kom listende inn døra, var fruen borte.
Frokostutsikten var også bra.
Vi vannet plena før vi gikk i land,
Det ser veldig fint ut her. Dette er en øy der man burde reist på utflukt, men jeg har ikke nok energi til å være på farten hver dag og det koster jo penger. Kjøper man utflukt på land, blir det nok mye rimeligere, men jeg er kontrollfreak og jeg liker tryggheten med å kjøpe utflukter ombord, der de har ansvaret for meg. En halvdagsutflukt koster fra 400 og oppover. De tre utfluktene vi bestille på denne turen, kostet kr 2000,- pr person. Ubåten var rundt 900,- så den var dyrest.
Vel vel, vi dristet oss en tur på land. Vi gikk bare et par hundre meter før vi snudde og gikk tilbake. Det første er alle selgerne som skal selge deg turer til stranda eller rundt øya. Alle de i grønt. Det var nesten slik at vi var glad for å bli “satt i fengsel”, bak gjerdet.
Dette er jo levebrødet deres, så jeg forstår de må selge, men jeg får ikke puste når de maser rundt meg.
Gamle norske ferger. Når vi synes de er for dårlige, ja da selger vi de. Så er de på vannet i fattigere land, til de faller fra hverandre.
I dag kan jeg derfor ikke presentere mange bilder fra bybildet, for vi rømte hjem igjen. Det var kaos i havnen med biler som slukke på ferga og vi så det som lite sannsynlig at hovedgatene var så mye vakrere her enn på de andre øyene.
Men lokalt brygget øl, ble det. Jeg tror det er første gang vi har satt oss ned på kafé på selve havnen.
Som regel er det mange turistbutikker inne på området. I sommer ble vi veldig imponert over uteområdet når vi var i Mexico. Der hadde de lagt det kjempekoselig med mange lokale varer. Her var det typisk turist.
Vi rømte ombord igjen, men i morgen, Basseterre, er siste havn og der skal vi på tur.
Nå blir det avslapping på dekk, i skyggen, så jeg kommer nok hjem uten å bli brun, men det bryr meg ikke. Soling er for varmt for meg.
Vi har så langt vært fire turer i teateret. Vi var på konsert med disse to, Raegar. Vi har hørt de før og de er dritbra. Skikkelig trøkk, country og rock.
Showet Cosmopolitan, det var veldig bra.
Vi var også på en komiker med kortkunster som var veldig gøy.
I går var vi på en sjonglør
Jeg tror det var den samme som i fjor, her på bildet, men er ikke sikker. Det jeg vet er at han i fjor var veldig morsom. Det var ikke han i år. Var mest bare tullprat som vi ble lei av.
Middagen i går ble sprøstekt innbakt kylling og den ser akkurat likedan ut som denne, men bildet er fra i fjor.
Årets versjon.
I kveld skal vi på offiserparty. Der er det gratis drinker, men vi har jo drikkepakke så det spiller ingen rolle. Det er oppe i 14. I sky lounge og der liker vi oss godt. Det er fra der jeg bruker å ta oversiktbildene mens vi tar en drink og spiser kanapeer. Moro å gjøre noe som er langt fra det man gjør i hverdagslivet hjemme.
Her blir losen hentet.
