Celebrity Silhouette, Saint George’s, Grenada, dag 8, 8.des, 2019

Fra balkongen

 

Losen forlater oss.

 

 

Vi klager ikke på utsikten fra frokosten i dag.

 

Gubben seiler rundt i balja si.

 

Vi rusler i land for å se oss rundt. Kroppen er mørbanket etter gårsdagen så det blir ikke gått så langt. Det er som om beina ikke flytter seg fra første til andre gir.

 

Det ser ut til å være en flott øy.

Ved kaia ligger et merkelig skip. Det ser gammelt ut. Se på den Langangen. Med sikkerhetsnett.

Jeg måtte Google for jeg ble så nysgjerrig og det er Scientologykirken som eier det. Det er femstjerners.
https://www.stuff.co.nz/travel/cruising/112730044/inside-freewinds-the-luxurious-scientology-cruise-ship-under-quarantine

 

Når man ser Freevinds, forventer man nesten å være i en annen tidsalder.

Siden kroppen ikke spiller på lag i dag, tar vi turisttoget og det er jeg glad vi gjorde, for hadde vi bare gått rundt ved båten, ville vi ikke fått sett noe.

 

Ikke så mye å se her.

Det som er veldig karakteristisk på alle øyene er kontrastene mellom velholdt og forfall.

Like forundret blir vi når vi ser strømnettet. Det må være mye branner, kan ikke forstå noe annet.

Noen ganger trenger man ikke si mer.

 

Det er også en annen stor forskjell fra Middelhavsbyene. Ingenting er vedlikeholdt av det som er turistattraksjoner. Bare ruiner. Det så vi på programmet til Bachstad på TV også.

Bestandig moro å se hjem.

Mange har banantrær i hagen.

Freewinds blir liten i forhold til Silhouette, men den tar over 500 passasjerer og over 300 mannskap, bygd på sekstitallet.

Som bildene viser, er det både vakkert og stygt her på samme tid.

 

 

 

 

 

I denne bukta var det mye finere enn der vi lå docked.

 

Presten har akkurat hatt vielse for vi møtte et stivpyntet bryllupsfølge.

Dette er utenfor den kirkeruinen, så kanskje var vielsen der.

 

På bildene over, ser dere kontrastene, mellom gammelt, nytt, forfall og velstand.

 

 

Se der er huset vårt, det ruver i bakgrunnen.

Så er det man funderer. Når det er så vakkert, hvordan finne på å bruke malte bildekk som blomsterkrukker.

Vi kjører tog.

 

Dette er en kunst og teknologi skole. Det jeg reagerte på, er piggtråden rundt skolen. På alle disse øyene er det forbudt å gå med militærlignende klær. Da kan man bli arrestert. Derfor var jeg veldig forundret når de solgte denne type klær på taxfree butikkene  på havna.

 

Er dette et papayatre skal tro. Grenada kalles gjerne muskatøya eller krydderøya, da det dyrkes mye muskat her, blant annet.

Vi får ta med en statue.

 

Rudolf er ute på tokt, vel vel

Dette treet lå nede, men har fortsatt å vokse.

Jeg vil også ha hus og banantrær i Hagen.

Se på denne tykke stammen.

 

Plutselig en lysende lukket port. Her bor nok rikmannsfolk. Det er mye kriminalitet på de karibiske øyene.

 

Denne restauranten var søndagsstengt.

Brann og politi, så ikke så verst ut her.

 

 

 

 

Denne tunnelen skiller bydelene.

 

Gubben liker å kjøpe lokalt øl, så etter togturen, lette vi etter en uterestaurant for å leske oss litt, men uterestauranter er mangelvare på disse øyene.

Men det stod en blid dame foran hovedinngangen og solgte brus og vann og når vi spurte etter øl, fulgte hun oss over gaten, der døtrene hennes stod og der hadde hun iskald lokal øl. Hun tilbydde seg å rydde benken hun hadde så vi kunne sitte, men vi tok ølen med oss. Det er slike situasjoner, som blir til gode minner.

Litt avslapping i skyggen. Amanda Prowse og en alkoholfri drink.

Vi er noen rutinedyr og hver ettermiddag før middag, liker vi å gå opp i Sky lounge for drinker og kanapeer. Det er så lyst og lett å sitte her oppe. I dag stod drinkene og ventet på oss når vi kom.

Og utsikten må nytes, for her er klokken 17. Før klokken er 18, er det mørkt.

Her er kompisen vår som sørger for topp service.

 

 

Celebrity Silhouette, Bridgetown, Barbados, dag 7, 7.des 2019

Utsikten fra balkongen i dag, var til de andre cruiseskipene som lå her.

Vi vet egentlig ikke hvordan det ser ut på Barbados, for vi har vært på en annerledes utflukt.

Nemlig under vann.

Gubben holder styr på hvor vi er.

 

Kaia var superlang så det var skytteltog og buss.

Gjett om jeg var spent. Under vann i en ubåt, vil jeg greie det.

Jeg  fikk testet klaustrofobien allerede på vei til ubåten. Jeg kan ikke fordra å sitte slik at jeg ikke har dør så jeg kan komme meg ut. Her var det bare å legge fra seg kontrollen og fobien.

 

Slik ser den ut, huttetu.

Vi måtte ta en ferge ut til ubåten.

 

 

Vi sitter på ferga og venter på at den skal komme opp fra forrige tur.

Der er den. Båten man ser ved siden av kommuniserer hele tiden med ubåten

 

Jeg hater vanligvis slike landganger, livredd for at det skal bli smerter i de vonde knærne, men de oppførte seg eksemplarisk. Og jeg hadde både energi og styrke i beina.

 

 

Tenk, jeg var helt rolig, ikke stresset i det hele tatt. Her er jeg klar for å gå ned.

 

Førstemann ned, 11 trinn, var meg. Det roet meg at det var med en svaksynt og en som hadde vansker med bevegelse. Når de tør og de klarer, da skal ihvertfall jeg.

Da har vi funnet plassene våre. Jeg har sett film på YouTube, så jeg var forberedt

Her ser vi bunnen på ferga. Vi er 6 feet under, men fortsatt over vann, som dere ser hos kapteinen.

I det vi startet opp, var det luftbobleshow, det var så vakkert, kunstverk.

 

På dette punktet var jeg litt smånervøs, for jeg trodde vi skulle bare 50 feet, men vi skulle jo 50 m ned.
Jeg prøvde ikke å fokusere på at vi var under vannet eller hvor dypt. Det var aircondition og helt greit, men litt vonde seter.

En fisketype var visst særlig nysgjerrig for det var som den trodde vi var en av flokken.

 

Vi så flere baracudaer, men de virket ikke sultne for de angrep ikke stimene med småfisk.

Nesten 50 m ned

 

Han der så skikkelig irritert ut.

Vi kommer ned til vraket. Det dumme er jo at alt er blått så vi ser lite fargene på korallrevet.

 

Dumt at alt er blått, men heldigvis var jeg forberedt på det.

De siste kommer ombord.

Vi vinker farvel til Atlantis Xv (15)

I denne gata, like ved havna, hadde visst artisten Rihanna vokst opp.

 

Jeg er veldig stolt av at jeg har gjort dette, utfordret meg selv, så tårene bare rant når jeg satt på ferga igjen. Vel blåst. Flink pike.

 

Celebrity Silhouette, Castries, St. Lucia, dag 6, 6.des, 2019

Nydelig innseiling, fint med balkong.

Før hadde vi innvendig lugar, ingen drikkepakke, ingen wifi. Ikke følte vi noe behov for det. Ikke drikker vi så mye, vi var lite på balkongen og Internett hadde vi da ikke bruk for  på ferie.

Så dukker det opp noen tilbud med disse fordelene inkludert og vips har man skapt et behov.

Å reise på cruise er jo som å dra på et flyttbart luksushotell. Utsikten ved morgenkaffen er det ikke noe å si på.

 

 

Det er fantastisk hvor liten plass disse skipene trenger. Vi kom gjennom denne smale passasjen.

Vi spiser frokost mens vi legger til uten at vi merker bevegelse i skipet. Noen skip rister litt når de går ut, dette er helt stille.

 

Alle disse husene er taxfree butikker og souvenirer.

Jeg digger jo bilder som viser logistikk og små detaljer og denne bilen stod der hele dagen. Kan se ut som den henter spillolje.

Vi skulle nok vært på tur rundt denne nydelige øya, men jeg har ikke energi nok til å dra på tur hver dag, så vi tar en tur til sentrum. Det er ca 1,6 km å gå, men det er en liten ferge som tar oss til sentrum, t/r 5 dollar.

Det ble en fin tur.

 

 

 

 

De er grenseløst masete. Det føles som om man blir angrepet av gribber. Det var ei på ferga som sa hun følte det stod target, mål, på brystet. Men de er jo avhengig av inntekt så det er forståelig men jeg følte det klaustrofobisk og svært stressende.

På leting etter en uterestaurant passerte vi grønnsakmarkedet, i tillegg til dusinvis av turistbutikker.

 

De er ikke så nøye på veivedlikehold.

 

 

Er de ikke søte, storebror knytter skoene til lillebror.

Vi finner et vannhull og betrakter gatebildet.

 

Ny forsyning av det lokale ølen, Piton

Det var ikke gullbelagte stoler, men de dugde.

 

En liten søting på balkongen.

 

De har visst skoleuniformer her også.

Veldig mange bærer all verden på hodet. Grønnsaker og pakker av all slag.

Vi er ikke så lenge på land før vi tusler oss hjem igjen. Jeg liker nok de europeiske byene bedre for byvandring. Der er det vakre husfasader og uterestauranter mens det er en helt annen standard her. Vi er nok ganske bortskjemt.

 

Det er en litt mer moderne by dette.

Livbåtøvelse og testing av livbåter.

 

Søppelbil. Tror den er moden for utskifting.

Foran skipet venter de bestandig med vann og våte vaskekluter. Deilig på varme dager.

 

 

Ettermiddagen tilbrakte vi på balkongen, leste og så på folkelivet. Herlig.

 

Det ble en regnbyge og det så litt komisk ut de to med håndklær  på hodet.

Som sagt, litt annen standard på utstyr.

Fly inn for landing

Her skal vi straks ut igjen

 

Her kastes trossa og vi sier Goodbye Castries.

 

Celebrity Silhouette, St. John’s, Antigua, dag 5, 5.des 2019

Klokken er 07.00 på morgenen og vi nærmer oss St. John’s Antigua.

90000 innbyggere. 12 % arbeidsledighet, hovednæring turisme og jordbruk. Mye fruktdyrking.

 

En av de tingene jeg elsker med cruise, er nettopp dette at vi er i bevegelse. Ny utsikt hver morgen.

 

Det er veldig fint her, ser helt annerledes ut enn i går. I dag skal vi på sightseeing med buss.

 

Mens vi ventet på Avreise, fikk vi litt skulder og nakkemassasje, noe jeg var svært glad for, for jeg hadde begynt å stivne. Hun som masserte meg hadde varme hender, det passet meg fint med litt healing og massasje til å starte dagen med.

 

Det var kvinner fra Syria og Libanon, som hadde butikkene med håndarbeid. Det er et yrende folkeliv her med butikker og restauranter. 4 cruiseskip lå til kai.

 

 

Ett digert flunkende nytt og moderne bygg og der var det tele og Internett som holdt hus.

travel gate. Jeg tror det lå 4 cruiseskip her i dag.

Hver buss hadde sitt eget navn.

 

Morsomme var også skiltene. Land of sea and sun.

 

Guiden vår var entusiastisk og sprudlende. Hun fortalte at hver landsby var oppkalt etter den personen som en gang eide jorda her og hadde slaver. Når slavene ble fri, ble så området kalt opp etter landeierne.

 

Ishona heter guiden og her forteller hun om cricket som er nasjonalsporten her på øya. Det er også venstrekjøring her, så de har mye etter engelskmennene.

Hun fortalte at det var en mann PR 7 kvinner på øya, så mennene skiftet fort fra den ene til den andre. Hennes far hadde 23 barn med ulike kvinner. Sjåføren vår hadde 14 unger og selv hadde hun 5.

 

Det var utrolig mange flotte hus på øya.

Mange hus var bygd av stein og betong for ikke å bli ødelagt av orkaner.

Sukkerroer. I gamle dager lagde de sukker på øya, som på flere av de andre øyene, men mange får malt opp sukker til eget bruk.

 

På alle øyene vi har vært til nå er det stor variasjon. Mye velholdt og mye forfall.

 

Det er stor variasjon i frukttyper som blir dyrket på øya. Her bananer og plantains, det siste er kokebanan, den kan ikke spises rå. Den smakte vi når vi spiste på Cubansk restaurant når vi var i Miami i sommer.

Ananas, paprika, mango, papaya, agurk, blant annet.

Brødfrukt og cassava, ble også mye brukt.

Jeg har prøvd å lage stappe av cassava, det blir som en potetstappe.

Brødfrukt har jeg ikke noe kjennskap til.

Typiske farger her i Karibien

 

Politiet så du ikke sa hun, de var nest opptatt av å glo på TV. Hun var morsom den dama der.

 

Her er et undergrunnshotell. Når du sjekker inn her, sjekker du ikke ut igjen. Løgnere gravde de ned på 12 fot i motsetning til resten på 6 fot, sa hun, dette for å forsikre seg om at de ikke kom opp igjen.

Men de var nå trist de gravstedene vi så. Jeg lurer på om det var mange private gravsteder for det var så få graver.

De bruker ikke kremasjon på Antigua.

 

Veiene hadde ikke all verdens standard, smale og humpete.

 

Første stopp var ved denne nydelige havnen.

 

 

Vi passerte utrolige mange kirker. Jeg synes hun sa det var 23 trossamfunn på øya, men er ikke sikker. Vi så blant annet Jehovas vitne og Adventistene.

 

 

Jeg tror ikke det blir disse fargene når vi skal beise hus.

 

Her selger de gas.

 

De ser nå litt triste ut disse gravstedene.

Skolene er gratis frem til college. Alle trinn må bruke uniformer.

8 uker sommerferie, 3 uker i jula og hvis jeg husker riktig, var det enda er par uker.

 

Det er plantet mye trær på øya. Mahognitrærne er plantet som vindstoppere, for de står stødig selv om det er orkan. Det er store bøter hvis noen sager ned et mahagnitre. Fra minimum 500 dollar.

Her er det høstet ananas. 18 mnd tar det fra den er plantet til alt kan høstes.

 

Vi var innom en urtehage der vi fikk lukte på ulike urter og høre hva han brukte de til, men det var vanskelig å få med seg hva han sa.

 

Her er et fenomen vi så veldig mange av. Det står et forfallent skur på ei tomt sammen med et flott nybygd hus. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje er rønna det opprinnelige huset på tomta. Man arver jord etter sine slektninger så det kan være årsaken.

 

Det var noen nydelige strender underveis og der var det selvfølgelig flotte femstjerners hotell. Men de hadde ikke lov å stenge strendene for vanlige folk.

 

 

 

 

Se på det nydelige havet og den nydelige stranda. Sukk.

Her viste hun oss flagget og sang første vers i nasjonalsangen.

 

Som sagt, ikke alt var like lekkert. Det var også mye forfall.

 

I sentrum var det alle typer marked.

Elkjøp

Vi ser hjem.

 

Ser du nøye på bildet, ser du to rekker a to prikker. Der seiler vi mellom.

 

Farvel St. John’s, Antigua.

Merice Briffa, Mine drømmers land

Kjøpt selv, dermed ikke reklame.

Denne har stått i årevis i hylla og ventet, både bok 1 og 2. Jeg kjøpte e-bøker nummer 3 og 4, for å ha hele serien, for de begynner å bli vanskelig å få tak i.

Jeg tror nok mange vil elske disse bøkene men for meg ble det for mye hjerte, smerte og altfor klisje og forutsigbart.

sitat:

Min elskede, de siste timene har vært som år av meningsløst liv.

eller

sitat:

Hun ble knust inn i armene hans, de fuktige kinnene hennes ble klemt mot brystet hans. Hun hørte en lyd som minnet om et hulk komme fra halsen hans?

 

Mange liker jo sånne romantiske bøker men jeg ønsker meg mer real life, ikke romantisk suppe, så jeg håper de neste blir bedre. Bok to blir ikke lest før neste ferie.

Da liker jeg bedre bøkene til Sarah Lark

 

Sarah Lark, Maorienes sang

Jet har lest de to første av henne og har to igjen.

 

 

 

Kjærlighet, lidenskap og dramatikk – en storslagen slektsroman fra et Australia under utvikling. Mine drømmers land er første bok i en trilogi med handling fra England og Australia på 1800-tallet. Meggan Collins vokser opp i et lite gruvesamfunn i England der hennes far og brødre jobber i gruvene for den mektige familien Tremayne. Da det kommer for en dag at Meggans søster venter barn med godseierens sønn, avdekkes en ubehagelig familiehemmelighet. Avsløringen fører til en rekke dramatiske hendelser som ender med at familien Collins emigrerer til Australia. Det nye samfunnet på den andre siden av jorda byr på nye muligheter for familien, men de blir raskt innhentet av fortiden. De to familienes skjebner forblir uløselig knyttet sammen.

Celebrity Silhouette, dag 4, 4.des 2019, St. Croix, U.S.Virgin Islands

En regnbyge gikk over St. Croix i det vi la til kai, men så kom solen.

Vi er nabo med Grandeur of the Seas i dag, en litt mindre og eldre Rccl.

Vi rusler en tur i land.

Det er ofte de små opplevelsene man husker, som denne lille skilpadden som var oppe og luftet seg, før den dykket igjen.

 

Fredriksted heter dette lille stedet og det var ikke all verden å se her. Vi har jo vært mest i Middelhavet og der er jo hver by vakker. Vel, vel, det er en annen standard her.

Jeg liker å ha med noen smakebiter av miljøet, ikke bare strand og sol.

 

 

 

 

Slik som dette skiltet her. Slike har vi ikke i Norge.

Vi leter etter et vannhull, en uterestaurant med leskende kald drikke.

Tja, her gikk vi videre.

 

Rauma Energi, her er jobb for dere.

 

Å helledussan, så søt.

 

 

Her prøvde vi oss med å sette oss ned men det var ikke noe servering. Vi må nok inn for å få kjøpt noe.

Litt spesiell standard her i byen, fascinerende og vi føler oss litt

bortskjemt.

 

 

Politikammeret

Å se gubben min, der er vannhullet

 

Her var det vel bare fantastisk. Vi fikk det plakatene lovte, nemlig kald drikke. Selskap fikk vi også, våre nye venner fra Harstad, kom ruslende og det var koselig.

Hvorfor spikre vinduskarmer når man kan bruke tape.

 

Det er slett ikke overbefolket på solsengene.

Vi er tilbake på skipet. Det ble ikke noe lang tur i land.

Nå lukter vi lunsj.

 

Jeg valgte Meksikansk i dag, en biff og en kylling fahita og litt nachos. Nam

 

I går skulle vi stille klokka frem en time. Jeg hadde ikke sett så nøye på det så jeg trodde det var i natt.

Når jeg syntes jeg hadde klart å sitte lenge oppe, hadde jeg ikke det, den var bare åtte på kvelden.

Det er ikke enkelt å innstille kroppen på at vi er flere timer bak i tid, fra den er vant til.

 

Bilder tatt fra en av heisene.

min favorittvin, Hvite Zinfandel fra Beringer. Det blir ikke drukket mye alkohol når vi er på cruise, bare som kos.

 

Som et glass på balkongen etter lunsj

Og en Apple martini og en cosmopolitan til kanapeer, i Sky lounge, før middag.

 

 

 

Det er slutten på orkansesongen og det går mot regntid. Det kommer derfor noen regnskurer innimellom, for så å klarne opp igjen, etter få minutter.

her er fra ene siden av skipet.

 

Og her er andre siden, på samme tid.

 

 

Snegler i hvitløksaus er en av rettene som kan bestilles hver dag. Noen retter er fast hver kveld, mens resten er nye hver dag. Jeg spiser snegler sikkert 7 ganger for de er bare så innmari gode.

Pancettarullet svinefilet

Lavakake, den er himmelsk, men så mektig at man må ha is til. Det er samme meny på de ulike Celebrityskipene så en del av rettene er kjente. Jeg hadde derfor gledet meg til lavakake.

 

Klokken er 7.00. Gubben har hentet kaffe til oss og vi ser vi nærmer oss St. Croix.

 

 

 

vi har lagt til kai og vi koser oss med frokost. En stor regnbue ønsker oss en god dag på St.Croix.

En ny sjødag, på vei til St.Croix.

Bildet er desserten min til middag i går.

Nam, fylt med sitronkrem.

Forrett, laksetartar og hovedrett indrefilet.

Og det gikk jo som det måtte gå.

Det ble ingen show for jeg ble for trøtt, men holdt ut til 21.45, før øynene ikke ville være åpne

lenger.

 

To sjødager etter en lang reise, er ypperlig.

Så kommer 7 havner på rad, det blir mer hektisk.

Vi skal på tre utflukter, en med buss, en med ubåt og et tog.

Dagen i dag vil derfor bli som i går.

Først ligge ute og lese, så lunsj og etterpå balkongen.

I går ble det til og med en liten middagshvil

 

Jeg er ikke ferdig å lese Mine drømmers land enda, så det blir min aktivitet i dag, selv om vi har fått ny dagsavis med dusinvis av aktiviteter.

 

Denne lille fine lå og ventet på meg.

Midt ute på havet.

Ikke så mye å rapportere i dag, mer i morgen, når vi går i land.

 

Mange foretrekker svømmebassengområdet.

Det er disse to ute og så er det ett inne, det har 16 års aldersgrense.

Når man reiser på denne tiden av året, er det nesten ingen barn med og ingen ungdom, et mye eldre klientell.

Det er helt annerledes om sommeren og på de skipene som satser på barnefamilier.

Celebrity sies å være for de mer voksne og de har ikke så mye aktiviteter for barna.

 

 

 

Her er løpebanen som går rundt skipet.

Det er utrolig mange som er ute og går eller løper.

Mange bruker jo også trimrommet flittig og for de som vil trene, bruker det å være ulike treningstimer og danseklasser.

Vi har det ikke så verst her.

30 grader i skyggen

Det er bare utrolig deilig.

Jeg er veldig takknemlig.

I dag

 

 

 

Hjelp snø.

Heldigvis bare i baren.

 

 

 

En liten avslapping på balkongen før vi seiler.

 

Vi liker å spise på den første bordsettingen. Ca 5.45. Vi kan velge 8.30, vi kan spise på restauranten på dekk 4, til den tid vi ønsker. Vi kan også spise i buffeten på 14. Dekk.

Mange muligheter, men vi liker å ha er fast bord hver kveld for da får vi de samme kelnerne og det er rolig for de har bare to bordsettinger, de trenger ikke fly beina av seg.
Man er ikke nødt til å pynte seg lenger, men ikke shorts til middag i restauranten. På buffeten går man i det man ønsker, men ikke badeklær

Vi beveger oss sidelengs. Fantastisk hvordan de store skipene kan

manøvrere.

 

Så er vi på siden av Msc og kan skli ut fra Miami.

Goodbye Miami. Se hvor mørkt det er. Klokka var vel litt over fem eller noe sånt.

 

Vi klarte ikke å holde oss våkne lenger enn til klokka ni. Gubben var på dekk og drakk kaffe mens jeg sov litt lenger.

Her ser vi helt til Bahamas.

 

 

Morgenkaffe 06.40. Det er tidlig for meg men når man har sovet siden ni, er det ok.

Dagens program for de som tror man kan kjede seg

 

Ikke mange oppe til frokost enda og de fleste spiser inne. For oss er halve feriegleden, det å kunne sitte ute hele dagen. Vi satt derfor ute i går kveld etter middag også. Nydelig.

 

I dag ble det en omelett med tomat og skinke og ost, nylagd appelsinjuice og cappuchino. Maten er noe av det beste med Celebrity , det er veldig variert. På Rccl, er det mye mindre utvalg.

 

Programmet er stort og variert og noe for enhver smak. Jeg hørte noen i heisa snakket om at det var 3 Trivias hver dag. Quiz bruker å være veldig populært.

 

Her er vårt program for dagen:

Ligge her og lese, lunsj, balkongen på ettermiddag, middag, Show (hvis jeg klarer å holde meg våken) Kunne tenkt meg å gå på et 22.30 også men ville forundre meg om jeg ikke sover da. The mind reading show, men vi får se hva vi orker. Jetlag enda og slitsom reise og ei trøtt kjerring.

 

 

 

 

 

Fort Lauderdale i går kveld. Det er faktisk mørkt klokka 18.

Mye trafikk på en søndag formiddag.

 

Veier i mange høyder.

 

Der ligger skipet og venter på oss.

Det ventet oss ingen kø, bare å gå rett ombord.

 

Mye må lastes ombord til en flytende småby på 4000 mennesker.

Fruen er fornøyd etter lang reise og mye

venting.

 

 

Utsikten fra balkongen. Lugar 7284

Vi kjører indisk lam curry til lunsj.