Det føles som om du er litt forvirret Du vet ikke helt hvem du er

 

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få skrevet dine egne ord, på Lillasjel på fb eller SMS 99467178

 

Det føles som om du er litt forvirret

Du vet ikke helt hvem du er

Du oppdager sider ved deg selv du ikke har sett komme

At du kan ting du ikke visste

At du i en situasjon reagerer annerledes enn du hadde trodd hvis du skulle si det i forkant

Da rister du litt på hodet og blir forbauset

Hva skjer liksom

På mange måter føler du deg også annerledes

Hvorfor du ikke ser på ting slik andre ser på det

Rettferdighet foreksempel

Det er vel  ikke rettferdig sier du

So what, sier de andre, gjør det noe eller

Ja, det gjør det vel sier du

Likedan liker du at ting skal være riktig

Det skal gå riktig for seg seg

Det kan være med at du er svært sensitiv

De sensitive er mer opphengt i at alt skal være riktig

At det skal ikke være løgn, fjusk og fantereri

Når man vet at noen blir lurt, får man nesten vondt inni seg

Når man ser filmer der noen blir ført bak lyset, kan man nesten kjenne det på kroppen selv

Dette forundrer da de som ikke føler eller tenker sånn

Hva er det med deg da liksom, det der er da bare gøy

Men så sitter du igjen med en følelse av skal tro om de kunne gjort sånn mot meg

Og så blir du litt tvilende til noen og føler de ikke sier alt som det er

Akkurat det synes du er ekkelt for du kan jo ikke spørre om de lyver heller

Kanskje dette kommer for at du skal trene opp sansen din til å kjenne etter hva som er sant og usant

Siden du allerede lett kjenner det på kroppen, kan du kjenne etter ekstra nøye neste gang

Det er en del av det å være synsk, det å kjenne forskjell på hva som er sant og hva som er løgn

Du har nemlig sterke sanser på gang som du ikke er klar over

Det er også en del av din sensitivitet

Så la deg ikke forundre om du plutselig vet bare inni deg hva noen har opplevd

Du bare vet det liksom, uten at noen har sagt det til deg

 

Du liker å være snill og du er det

Det er nesten som  om du skammer deg litt hvis du er rampete, men det er lov

Ingen kan være bare snill for det er ikke bra det heller

Man skal ikke være så snill at man utsletter seg selv

Det betyr ikke at man skal gå rundt og gjøre ugang, men du må få ha dine små hemmeligheter, som ingen andre har noe med

Verden går ikke under om du har gjort en feil

Så vær ikke så streng med deg selv

 

Ikke se på det perfekte og tro at det er perfekt

Det er bestandig noe bak fasadene

Det er alltid noe der som noen skjuler

Mange tar på seg et falskt ansikt og later som om alt er tipp topp

Så selv om noen kan virke ufordragelig og høy på pæra, så kan det skjule seg en usikker sjel bak, som ikke tør å være seg selv

Du er jo heller ikke deg selv i alle situasjoner

Også du tar på deg en være tøff maske av og til, selv om du innerst inne er litt usikker

Ikke alle de som virker trygge på seg selv, er det inni seg

Det krever mot og styrke å være seg selv i enhver situasjon

 

Men du protesterer iherdig hvis noen gjør vonde ting

Særlig de som er mindre enn deg og de som ikke kan ta til motmæle, de forsvarsløse

Da blir du stor og sterk og planter beina på jorda og sier, stopp og griper inn

Du er en dyrenes venn og de verner du gjerne, men også små barn vil komme til deg for de føler seg trygg sammen med deg

De føler at du bestandig vil deres beste

Du har et stort hjerte for de som lider

Pass deg så du ikke lider sammen med dem

Skal du være til trøst og hjelp, skal du lytte og forstå men ikke føle

Hvis du føler det samme som dem, vil du ikke løfte dem

Du er en naturlig healer

Bare ved å være deg selv, healer du automatisk uten å tenke på det

Derfor vil også både mennesker og dyr trekkes mot deg

Noen ganger er det som om du vil ha fanget fullt

 

Du er et fint, vakkert menneske

Du må passe deg så ikke andre får såre deg

La ikke andres harde ord gå inn på deg

Lag deg noen gode, oppbyggende setninger som du kan si til deg selv

Når noen da kritiserer, kan du si disse ordene inni deg

Det vil gi deg en trygghet og ro og du vil vite at det er bare ord

Det er ikke noe du må ta som enn sannhet

For du er litt var for kritikk for du vil så gjerne være så perfekt

Men det er umulig å være perfekt for alle mennesker, for de menneskene har ulik preferanse

Du skal være deg selv

Du skal lære deg selv å kjenne

Skriv gjerne ned det du liker ved deg selv

Bruk kreativiteten din, den gjemmer du litt bort

Vær kreativ for da får du ut mange følelser

Tegn, skriv, mal, dans, syng, hva det måtte være, bare bruk det intuitive, det kreative, for det bor så mye i deg

Du er et vakkert menneske, det skal du huske

Vakker både inni og utenpå

Det var våre ord til deg

 

Du trenger å styrke selvtilliten din

Være fornøyd med den du er

Ikke prøve å streve etter å være en kopi av noen

Ikke se opp til noen andre og tro at de er perfekt

Alle har sitt å stri med uansett hvor lykkelig og sterk de ser ut

De som er vakrest og stråler mest er de som tør å være seg selv helt åpent

Livet er en skole der det stadig er nye skolebøker og nytt pensum

Aldri blir man utlært

Man får stadig nye blanke sider man kan fylle med de vakreste farger

Så fyll arkene dine med troen på deg selv, kjærlighet, omtanke og strø rundt deg med gode ord

Da skaper du et godt rom inni deg selv

Du er en liten vakker sommerfugl i ferd med å bre ut vingene dine og møte verden

Vis deg hvem du er inne i hjertet ditt

Du vakre sjel på jorden, tvil ikke på deg selv, du er vakker

 

Susanne Skogstad, Svartstilla

Susanne Skogstad, Svartstilla

Jeg er ikke så glad i å lese bøker på nynorsk men jeg var så spent på denne boken siden jeg har sett den har fått så fine omtaler.

Du verden for en nydelig bok. Hvordan kan vel en ung kvinne som Susanne Skogstad, skrive så sårt og så vakkert om en livslang kjærlighet og sorg. Om hvordan det er å miste halve livet i det ektefellen gjennom et langt liv, dør.

Hun beskriver også nydelig med nedstemtheten den gamle kvinna har levd med i perioder av livet.

Sårbarheten i det barna vil rive henne ut av sorgen og få henne til å pakke bort alle minnene.

En helt nydelig bok rett og slett.

Kun 155 sider, men et praktverk. Anbefales de som liker såre, nære bøker, som griper deg i hjertet.

Omtalen til Tine Sundal

https://tinesundal.blogspot.com/2018/08/svartstilla-debutromanen-til-susanne.html

Avis intervju med Skogstad

https://framtida.no/2018/08/28/fra-dropout-til-forfattardebutant

 

Boka er et leseeksemplar som jeg har fått låne på Romsdal Libris

I Svartstilla har den unge forfattaren valt den gamle kvinnas perspektiv for å skrive om kjærleik, einsemd og om lengsel etter å høyre til. Gjennom den gamle kvinnas sorg får lesaren innblikk i ei uendeleg sterk forteljing om stor kjærleik – og om den stilna som oppstår når eit liv brått tek slutt. I det store minnearbeidet ho står ovanfor ser den gamle kvinna tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Korleis ho elska han som er borte. Gjennom denne erindringa skildrar forfatteren eit liv og ein familie mange kan kjenne seg att i. Skarpt og presist teiknar ho opp eit menneskeliv med all den sårheit og styrke som livet sjølv kan kreve. Svartstilla er ein liten, men likevel stor roman, om store spørsmål om kva eit menneskeliv er, kva kjærleiken er verdt, og kva den kostar. I den gamle kvinna sin kamp for å halde fast på den store sorga skildras og menneskes søken etter meining i ei stadig meir opplyst verd. Susanne Skogstad er fødd i 1992 og bur i Oslo, men vaks opp på Eid i Nordfjord. Svartstilla er hennar debutbok. Ho går på manuslinja på Westerdals.

Innlegg jeg har hatt om lavt stoffskifte/kronisk sykdom/ufrivillig hjemmeværende

 

 

I dag tenkte jeg å samle en del av de innleggene jeg har skrevet tidligere, som handler om lavt stoffskifte eller om det å bli ufrivillig hjemmeværende.

Når aktive mennesker blir parkert og må finne en ny versjon av seg selv, som de ikke kjenner.

Det tar tid, kanskje kommer man aldri helt i mål.

Jeg merker det så godt selv, hver gang jeg har vært på ferie og kommer hjem.

Ja for jeg er en av de heldige som både har helse og økonomi til å reise.

Det er da deilig å komme hjem og hvile igjen

Men samtidig har jeg da igjen fått smaken på den jeg egentlig er, så jeg faller ned i “orker ikke “-gryta, etter få dager.

Plutselig blir alt tungt og må igjen bruke tid på å vekke opp igjen positiviteten og gleden.

Man må rett og slett lære seg på nytt å være hjemmeværende.

Jeg forventer ofte mer av meg selv i disse periodene enn jeg får til.

Jeg greier liksom ikke å finne viljen til å komme i gang med noe.

Samtidig er jeg redd for å tenke meg ned, som jeg kaller det.

At jeg på et vis manifesterer i hjernen at sånn er det.

 

Nå greier jeg ikke å få tatt bildet så dere ser arbeidet til han som har nattevakt

Hver natt spinner han sitt nett på samme sted for å sikre nattens fangst

Igjen og igjen den samme prosedyren

Kanskje skulle man vært edderkopp.

Jeg tror ikke han psyker seg ned over alt han ikke får utrettet.

Det er vi mennesker som er tenkende individer.

Og det å kontrollere sine tanker og skape de som gjør en godt, ja det er et helt arbeid i seg selv.

Og vi gjør så godt vi kan, gjør vi vel ikke?

I dag

Når er viljestyrken oppbrukt

NÅR ER VILJESTYRKEN OPPBRUKT

Visste du at viljelageret kan bli tomt

(gjør oppmerksom på at vi ikke har noe viljelager i kroppen, siden det var en som mente jeg misledet folk. Det er bare et uttrykk for hvordan det føles. )

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?

Min kone har lavt stoffskifte.

ps. Ikke skrevet av min mann

Min kone har lavt stoffskifte

Er det å være ufør, mer som en ferie, del 1 og 2

Er det å være ufør, mer som en ferie

Er det å være ufør, mer som en ferie, del 2

 

Ferie kan være utfordrende

Ferie kan være utfordrende

Å ha lavt stoffskifte er som å vasse til fjells i sirup

Å ha lavt stoffskifte er som å vasse til fjells i sirup

Gode leveregler ved lavt stoffskifte

Gode leveregler ved lavt stoffskifte

 

Du er ikke nødt til å forstå men fint hvis du kan godta at sånn er der.

Du er ikke nødt til å forstå, men fint hvis du kan godta at sånn er det

Hvorfor kan de ikke bare høre hva jeg sier og tro på det.

Hvorfor kan de ikke bare høre hva jeg sier og tro på det

Sorg over kronisk sykdom

https://lillasjel.blogg.no/1483434584_.html

 

 

Av og til blåses jeg av banen

 

 

Av og til blåses jeg av banen.

Ja av undring.

Dere vet de Lillasjelordene jeg har en del av.

De som er personlige, som jeg skriver til andre mennesker som bestiller.

De siste årene har jeg plukket ut en sang og sendt ved ordene.

Som en inspirasjon.

Jeg plukker den ut etter intuisjon.

Jeg tenker at det kan være tittelen, selve melodien, teksten eller andre ting som kan føles riktig ved den.

Det er ikke nødvendigvis at ordene skal være riktige, det kan være noe annet.

 

Jeg åpner YouTube, ser nedover lista til høyre.

Ofte vet jeg med en gang hvilken sang som skal være med.

Andre ganger må jeg bla litt i listene, kanskje lytte litt.

For en stund siden kom det kun sanger som handler om ord fra noen som hadde gått bort.

Da blir jeg litt usikker og tenker at hmmm, kan jeg sende den, tar jeg feil nå eller.

For jeg spør meg selv om sangen jeg har fremme, er riktig.

Så kjenner jeg etter inni meg, om det føles riktig eller galt.

Sier det ja inni meg, sender jeg den.

Men den gangen var jeg usikker, så jeg lette videre.

Men når den tredje sangen på rad, har samme budskap, da overgir jeg meg.

Prøv selv.

Bla tilfeldig frem og tilbake på YouTube, åpne sanger du ikke kjenner  og se om du tilfeldig klarer å åpne sanger med budskap fra noen som har gått bort, 3 på rad.

Hva er sannsynligheten?

 

Noen ganger sender jeg sangen vedkommende hørte når denne traff kjæresten

Shall i stay or Shell i go, havnet hos noen som vurderte å forlate samboer (jeg visste ikke det)

Sang sunget i fars begravelse.

Sang  vedkommende har sunget på i ukesvis

Sang som barnebarnet går og synger på.

Ja selvfølgelig er det ikke slik match hver gang.

 

Men denne uken ble det et treff av det usannsynlige igjen.

Jeg åpner YouTube og ser på høyre side

Der er en sang og den vil jeg sende med.

Jeg kjenner det inni meg at den er riktig.

 

Så får jeg dette svaret

Tusen ❤lig takk Mariann.
Er på yoga retreet i Spania (aldri vært borti yoga før ) meditasjon sangen økten blir avsluttet med heter
I am the light of my soul.💜

 

wow

Hva er sannsynligheten for at det skal kunne skje?

Jeg bare spør.

I dag

 

 

Kjære deg, kjenner du energiene rundt deg Kjenner du hvor sterkt du har åpnet opp

 

Dette er personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få ord skrevet spesielt til deg.

http://Www.facebook.com/lillasjel

eller SMS 9946 7178

 

Kjære deg, kjenner du energiene rundt deg

Kjenner du hvor sterkt du har åpnet opp

Det har skjedd så mye den siste tiden

For det første tillater du så mye mer

Du er ikke så full av frykt for det som skjer eller kan komme til å skje

Det er som om du har funnet kraftsenteret ditt.

Du har funnet styrken din, din indre drivkraft

 

Det har ikke vært lett for deg

Mange kamper har det vært

Du har kjempet med nebb og klør

Det har vært tunge dager, men nå ser du mer og mer at det også har vært store seiere

Det kan være lurt å skrive ned det du har erfart

Se så tilbake på det etter en tid

 

Akkurat må er det som om du er gjennomhullet

Som om noen har tatt ut biter av deg

Som om du plutselig har mistet noe av deg selv

Men det rare er, at selv om det er hull, så føler du deg mer hel

Det er som om du nå vil gro sammen igjen på en ny måte

At du forstår at nå vil du bli mer deg selv

Så selv om ting er vanskelig, så ser du likevel alt på en ny måte

 

Det er nå du kan så smått begynne å tenke på den skapende delen av deg

Det kreative som ligger inni deg og venter på å få komme ut

Bruk fargene bevisst

Bad visuelt i farger

Se for deg i meditasjon at kroppen din fylles med den fargen du føler du har behov for

Det er god healing å hente der

Det er også tiden for å være mer sosial

Være sammen med likesinnede der du kan være deg selv

Mange rundt deg, de kjenner bare fasaden din

De klarer ikke å se hele deg og ikke har du vist dem det heller

Du har gjemt deg inni et skall

Derfor skal du nå søke mer ut og finne de som ser deg og godtar deg, godtar hele deg

Det vil bli en berikelse for deg og der er det også mye healing

 

Ja for fortsatt trenger du mye healing

Healing og ro, alenetid og gleder

Du må lære å sette deg selv i fokus, ta ansvaret med å gjøre det som er best for deg

Ikke forhast deg med nye avgjørelser

Gi deg litt tid, la det som nå er få synke litt inn

Det er som om du må vente litt på at neste steg skal bli klart for deg

Tiden er ikke helt inne enda

Du vil da bli litt utålmodig, men prøv nå å stole på prosessene

Mediter på løsninger du ønsker, se for deg at det allerede er oppfylt

Det er bedre enn å fylle hjernen med grubling og bekymring

Du har vel lært nå at det nytter lite

Da vil du bare skape mer av det du ikke vil ha

Ofte når man er i fremgang, vil man at alt skal skje med en gang, men slik blir det ikke

Det vil være litt opp og litt ned, noen fartsdumper, noen dype daler og høye fjell

Men nå vil du være mer i stand til å takle det

Du vil ikke være så redd, for du har en større forståelse

Så når det humper litt, se bare for deg løsningen som en gulrot der i det fjerne

Vit at du er på riktig vei

Det kan være små stikkveier du skal inn på som vil forundre deg litt, men ha bare tillit, selv om du i utgangspunktet tviler

Det kan være det venter overraskelser der som du i utgangspunktet ikke ser komme

Noe du skal lære eller mennesker du skal møte, så vær åpen

Åpne opp for å bruke nye farger, det vil gi deg inspirasjon når du nå forstår at det er du som har ansvaret for å fylle de blanke arkene du har i boken din

Det var våre ord til deg

 

Smått om senn begynner den virkelige deg å trå frem

Lenge har du ventet og mange kamper har det vært

Du har så mange fine egenskaper som du hverken har sett eller brukt

Endelig har du startet på veien med å lære deg selv å kjenne

Du har prøvd lenge men det har på et vis bestandig kommet noe i veien

Andres behov har måtte komme først

Det har vært som om når en knute har løst seg opp, har den knytt seg igjen på en ny måte

Det har tatt kreftene dine, både fysisk og psykisk, men nå ser det lettere ut

Nå skal du tillate gleden å infiltrere hele deg

Du skal falle til ro i deg selv og tillate deg å stråle enda mer

Begynn nå å ta i bruk sansene dine for de har blitt sterkere og sterkere

Det merker du godt

Du er en svært åpen, lysende kanal

Vær obs på at du skiller mellom det som er ditt og det som tilhører andre og rist av deg andres kritikk

Vi ønsker deg lykke til videre på veien, husk fargene dine

 

Minni Darke, skrevet i stjernene

Minni Darke, skrevet i stjernene

Dette er en kjærlighetsroman av det lette slaget som  jeg vet mange vil kose seg med, når de leser. Småhumoristisk om Justine som endrer teksten i horoskopet til vannmannen, for å få barndomskjæresten til å forlate forloveden og komme til henne istedenfor, men det blir jo forviklinger av slikt.

Dere som leser omtalene mine vet at jeg liker feelgood, jeg liker kjærlighetsromaner, men de skal ha det lille ekstra og det hadde ikke denne for meg.

Det skal også sies at jeg leste Koke bjørn før denne, så overgangen ble en smule brutal.

Mikael Niemi, Koke bjørn

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er er leseeksemplar.

Det kan være tilfeldig at barndomskjærestene Justine (skeptisk skytte) og Nick (vannmann og sterkt troende) støter på hverandre igjen som voksne. Eller det kan være skrevet i stjernene. For Justine virker det i alle fall som om et livsendrende kjærlighetsforhold er uunngåelig. Etter hvert forstår hun at Nick er en ivrig horoskopleser som tar beslutninger basert på astrologi, nærmere bestemt horoskopet i magasinet Alexandria Park Star, der Justine jobber. Hun bestemmer seg for å ta horoskopet – og dermed skjebnen – i egne hender.

«Jeg elsket denne boken. Skrevet i stjernene handler om den menneskelige trangen til å støtte seg på andre når vi føler oss fortapt, og den er så vidunderlig gjenkjennbar (…). Det er en gnistrende god, frydefull kjærlighetshistorie som sprer seg ut over en hel liten by, med et kor av fortellerstemmer og gamle hus og barndommer og sladder. Den er en triumf.» Josie Silver, forfatter av bestselgeren En dag i desember

Jeg må si jeg undres hva jeg holder på med

 

Jeg må si at jeg av og til undres på hva jeg holder på med

Jeg sitter her på balkongen og planlegger bilder som skal tegnes

Og jeg er så full av nerver at jeg nesten blir kvalm

Det er jo en stund siden jeg tegnet de siste bildene før ferien så det er litt vanskelig å komme i gang

Så hvorfor i all verden gjør jeg dette

Hva er det som driver meg frem

Hvorfor er dette så viktig for meg at jeg pusher meg frem

Hva er drivkraften

Jeg som er så ærekjær og vil bare levere noe som er perfekt, sender fra meg tegninger som er veldig amatørmessig utført

Jeg er jo ingen kunstner

Hva er det med disse bildene som er så viktig

Eller det bare noe hjernen min innbiller meg

Nei nei roper det inni meg, det er viktig

For hvem spør jeg, for den som mottar de eller for min egen utvikling

For begge hører jeg, for begge, energiutveksling, healing

Så det er healing i de, undres jeg

Ja dyp healing, som i Lillasjelordene

De som skal ha bildene jobbes med i flere dager

Energiutveksling

 

 

Jeg er blitt så vant til dette

Dette at jeg pusher meg frem mot noe jeg ikke vet hvorfor

Men plutselig kommer ofte bekreftelsene, kanskje lenge etterpå

Det er likedan med bøkene

Jeg leser og leser, TV er blitt et fremmedord

Jeg hører les les, føler det er viktig det også

Hvofor

Er det bare mine egne tanker som lurer meg

 

Ja jeg undres her jeg sitter

Jeg tegner høstblader og roser, elefanter, jordkloder og hester

Det blir fjell og vann og en flåte fylt med hjerter

Er det rart jeg undres

En flåte på vannet, fylt med hjerter

 

Jeg føler så sterkt at dette er veien jeg skal gå

Jeg skal inn i det kreative, nerver eller ei

Nervøs blir jeg jo uansett hva jeg skal gjøre, så jeg kan ikke la det stoppe meg

Jeg må bare overgi meg til stemmen i hjertet som sier jeg skal gjøre dette

Jeg vet ihvertfall at jeg vil lære mer

Derfor har jeg bestilt nytt kreativt kurs igjen på Arthur Findlay i mai

Jeg skal øve på ulike teknikker til jeg finner min greie, det jeg liker best

Jeg er ikke helt der enda, på langt nær

Akkurat nå bruker jeg akvarellfargeblyanter

Noen ganger har jeg vann på så fargene flyter litt mer utover

Men jeg vet inni meg at det er noe annet jeg skal være på utkikk etter

Det skal være litt utflytende som akvarell, men jeg ser for meg at jeg også bruker fingrene, for å skape effekter

Så hvis du ønsker å være med meg på ferden, send meg en melding

Jeg vil gjerne tegne ditt bilde også

Sammen med ord, blir de din fortelling på et vis

Tror jeg

Hva sier ditt hjerte at du skal gjøre ?

I dag

 

 

Du er et svært intelligent menneske

 

Dette er personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få ord skrevet spesielt til deg.

http://Www.facebook.com/lillasjel

eller SMS 9946 7178

 

Du er et svært intelligent menneske

Du kan mye og du forstår hvordan ting henger sammen

Du er vitebegjerlig, nysgjerrig og eventyrlysten

Men du liker likevel å ha kontroll. Du kaster deg ikke bekymringsfritt ut i alskens aktiviteter

Nei det skal være overveid og kontrollert

Nettopp fordi du har så mye kunnskap, fascineres du av det du ikke forstår, det som er ukjent for deg

Du ønsker å lære, du tiltrekkes de emnene som ikke har fasit

Dette fordi du vet at der er du avhengig av din egen fornuftige sans og hva du selv opplever og finner ut av

Emner som man kun til en viss grad kan lese seg opp på

Disse tiltrekker deg mer og mer

 

Du er svært opptatt av rettferdighet og at alt skal være riktig

Det er nesten som om de rundt irriterer seg til tider

Er det så nøye da sier de, la det være nå

Nei det skal være riktig, sier du og du gir deg ikke før du er fornøyd

Du merker tydelig at noe endres ved deg

For det første det du at du tiltrekker deg svar på spørsmål du har fundert på

Plutselig dukker det opp artikler som omhandler emnet du leser deg opp på eller du møter mennesker som kan gi deg input

Ja input, for du vil tenke selv

Ingen kan forelegge deg ferdige løsninger eller det de vil kalle fakta

Det finnes ikke fakta her foreløpig, tenker du da og så går du hjem til tenkeboksen og funderer videre

 

Det andre du merker, er at du er mer åpen

Du er blitt mye mer sensitiv i møte med andre mennesker

Du blir sliten av aktiviteter du før tok som en selvfølge

Mennesker, lyder, temperatur, lys, du føler alt påvirker deg på en annen måte

Plutselig kan det dukke opp setninger i hodet ditt, ord du aldri ville tenkt

Ord som gjør at du sperrer opp øynene litt i forbauselse og tenker at det der var ikke mitt

Det er det heller ikke

Du leser nemlig andre mennesker på en annen måte enn før

Det må du være bevisst i hverdagen

Du tiltrekkes andres energier, følelser, historier, ord

Det betyr at det er ikke alt som nå foregår inni deg, som er ditt

Det kan skape litt panikk i deg som ønsker å ha kontroll og er meget bestemt på hva som er riktig

Så snart du er bevisst dette, vil du skille mellom ditt og andres

Du kan ta det som en lærdom, på denne måten kan du bedre sette det inn i, og lære om, andre mennesker

Og det er en retning dit du nå er på vei

Du vil mer og mer være der for dine medmennesker, i ulike settinger

Men kast deg ikke uti det umiddelbart, men bruk de gode egenskapene dine med å forsiktig tilnærme deg det

Så vil du oppdage at du vil få rettledning og læring underveis

Du skal ikke føle deg stresset ved den tanken, alt vil skje naturlig og i et tempo som passer deg

 

Du har en stor kreativitet i deg som du trenger å bruke

Det å skape noe vakkert er viktig for deg

Når du jobber med disse tingene vil du også gå inn i en bevissthetstilstand som åpner deg mer opp, samtidig som du finner en kilde inni deg som vil gi deg glede

Glede er viktig for deg

Tillat deg å gjøre ting som gir deg en indre ro og glede

Det vil gjøre deg mer tilfreds og du vil føle deg mer hjemme i deg selv

Det kan kanskje høres litt rart ut, men det er som om du av og til lurer på hvem du egentlig er og hva du gjør her på jorden

Via gleden og kreativiteten og ved hjelp av de medmennesker som blir sendt deg, vil ting falle på plass

Du vil oppdage at din måte å se sammenhenger på, vil hjelpe andre

Du kan også hjelpe dem med praktiske løsninger som vil gjøre hverdagen deres lettere

Til tider vil både små og store, nærmest flokkes rundt deg fordi de ser et lys i deg

Det er da du forstår at nå har du bruk for alle dine gode egenskaper, også de noen kunne le av før.

Alt du er og alt du kan og alt du har erfart, kommer til nytte

Det var våre ord til deg

 

Omfavn deg selv og den du er som menneske

Ofte kan du føle seg annerledes men tenk på det som en god ting

Du har ofte andre tanker og nye tanker og det er det stort behov for, i en verden der mange går i flokk

Om du til tider føler deg ensom, vit at når en går først, vil en ikke se alle som kommer bak

Du har så mange fine egenskaper som du tar som en selvfølge

Men i neste øyeblikk forbauses du over andre som ikke tenker som deg

Det betyr at du har noe som de mangler og at du derfor er viktig

Bare vær deg selv fullt ut, du er unik og du har et sterkt lys

I det du nå godtar at du vil åpne mer opp, vil det lyset bli sterkere

Da vil du oppleve at noen av de som lo, kommer til deg og spør om hjelp

Husk at det du sender ut i tanker, sender du ut via energiene dine.

Det vil påvirke andre.

Sender du ut det gode, vil de rundt deg endres, sakte men sikkert.

Så vær ikke redd dem, men kom dem i møte i trygg forvissning om at du er god nok, akkurat som du er

Det du sender ut, vil du få tilbake

Er du usikker, er det det du får i retur

Så plant beina godt i bakken

Kjenn kraften i deg og vær deg selv i alt og ett

Du er et vandrende lys på jorden

 

Mikael Niemi, Koke bjørn

Mikael Niemi, Koke bjørn

Ja, jeg var spent på denne boken som så mange har skrytt opp i skyene, og etter 50 sider var jeg fengslet og det er jo nå også, etter at jeg er ferdig med den. For en bok, at det går an å skrive noe slikt. Jeg så i en av omtalene sammenligningen med Sherlock Holmes og kanskje var det ideen til Niemi, en Sherlock Holmes som pastor oppe i nord. En blanding av Holmes og Læstadius.

Samme tid som det er en krim, er det en roman og et historisk dokument på sitt vis og så mesterlig skrevet, noen ganger hardt og brutalt mens andre ganger som ren poesi,  at man kan bli helt matt. Tenk at det går an å skrive en så fantastisk historie og all honnør også til oversetteren, Erik Krogstad.

Jeg trodde jeg måtte bruke litt tid på denne, 450 sider, men jeg greide ikke å legge den fra meg. Dette blir en bok jeg vil huske og anbefale.

Slik står det forklart bak på boken og det stemmer på en prikk:
Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest

Sitat:

Når det blir for stille, går jeg ned til elven. Gjerne om kvelden når dagens sysler er unnagjort, når både mennesker og dyr kommer til ro. Jeg står på de steinene som er blitt synlige etter hvert som vannstanden har sunket etter vårflommen. Rett foran meg flyter elven. Den er som glass, bruker jeg å tenke, som vindusrutene på prestegården. Et evig glassgulv som glir av sted og rives opp til skår og skum i strykene. Vannets følsomme hud flerres og åpner seg så det indre kan velle opp av dypet. Lyden av et fossestryk er urovekkende, det varsler om fare. Svarte steinskaller ses i virvlene, båtkjøler stryker forbi med en hårsbredds klaring. Men så planer alt ut igjen, elven brer favnen ut til et vidstrakt speil. Den opphissede røsten stilner, den frådene overflaten heels og sletter seg ut. Samtidig finnes alt sammen der fortsatt under overflaten.

Elven skyller bort alt stygt. Jeg balanserer på steinene ved bredden og lar uroen renne fra meg. Jeg overgir meg, lar de innerste tankene mine fraktes bort og forsvinne. Kanskje er elven det fineste bildet på livet. Sjelen som aldri fødes eller opphører, som bare er. Elven tenker for meg. Den hjelper meg å holde ut. Jeg kan føle meg naglet fast, men den svarer at alt er i beveglese, ingenting består. Betrakter jeg elven lenge nok, forvandles jeg til vann. Det er en mektig opplevesle. som elv er det jeg som ligger stille mens breddene begynner å røre på seg. Jeg ligger utstrakt i min fulle lengde mens landskapet seier forbi på hver side med sine urskoger og myrdrag. Jeg lar alt være og favner min sommerhimmel.

 

Sitat:

Umerkelig glad jeg bort. Det var en så uvant måte for meg å sovne på, uten å frykte eller høre magen skrike, uten å måtte dekke ansiktet mot bitende insekter. Ikke engang kjeppen lå klar, den jeg pleide å bruke hvis en eller annen løshund skulle nærme seg. Det var som å ligge i en båt på en stor, stilleflytende elv. Hendene mine var foldet under nakken, blikket vendt mot himmelen. Skyene der oppe var på reise som jeg, de stevnet som skip mot horisonten. Noen rodde båten min med rolige åretak, det må ha vært en engel. Jeg torde sove på ryggen, selv om det var det farligste. I den stillingen blottla man magen, det mykeste på et menneske, buken som var så lett å gjennombore med kniver eller tenner. Mer her var alt trygt. Jeg befant meg lang fra de farlige breddene med sine rovdyr. Her ute kunne ingenting ondt nå meg. Og rorskaren, lysskikkelsen, ville lose meg trygt gjennom alle skummende stryk.

 

 

 

Det ble prosten som gjorde funnet. Et godt stykke ut i det sviktende dynnet satte han to fingre for munnen og ga fra seg et gjennomtrengende plystresignal, som han hadde lært seg i ungdommen i Kvikkjokk. Jeg satte straks kursen mot stedet der han sto. Vannet var kullsvart, opp av overflaten stakk en hesjestaur.  Prosten tok tak i stauren og rugget på den. I det mørke slammet vaiet noe lyst, noe som minnet om høy. Men så forsto jeg at det var hår.

Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere.

Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.

Her kan du bla i boka Koke bjørn

Da er jeg Lillasjel igjen

 

Da er jeg Lillasjel igjen.

Sakte men sikkert går jeg inn i energiene igjen.

Dette høres nok rart ut for noen.

Det har jeg forståelse for.

Det er faktisk rart for meg også.

Det er ikke så mange årene jeg har jobbet med healing og readinger.

At jeg skulle sitte her og skrive til fremmede mennesker.

Jeg ville ledd hvis noen sa det til meg.

 

Ferie er for de fleste at de roer ned tempoet.

Jeg girer meg opp, mer energi rundt meg, aktivitet og mennesker.

Når jeg skal skrive ord eller tegne bilder, må jeg senke hjernebølgene mine.

Jeg må ned på et annet bevissthetsnivå.

Du vet når du holder nesten på å sovne eller når du våkner brått men er ikke helt våken.

Da er hjernebølgene på en annen frekvens enn når du er våken.

Akkurat slik må jeg intuitivt ta meg ned på rette nivå.

Det nivået varierer etter hva jeg gjør, healing har ulike frekvenser.

Healing føler jeg forresten at jeg nå skal gjøre mer av.

Det gleder jeg meg til, for det liker jeg godt.

 

Nå har jeg bilder og ord som venter på å bli tatt ned.

Derfor må jeg jobbe med ned i frekvens, så jeg kan begynne å skrive.

Jeg må få kroppen til å bli rolig, i arbeidsmodus.

Jeg har jo dårlig stressmestring på grunn av stoffskiftet.

Men det kan være unnskyldninger hjernen min finner på også, slik at jeg kan være lat litt til.

Man skal aldri undervurdere hjernen.

Den kan få det til å tro litt av hvert.

Ønsker du healing, Lillasjelord eller bilde, ta kontakt på Lillasjel på Facebook eller SMS 9946 7178.

Nå er jeg i gang igjen og det føles herlig.

I dag

http://Www.facebook.com/lillasjel