Av og til blir jeg sint og fortvilt.

Det er så mange utøvere i den såkalte “alternativbransjen”, som er helt på jordet.

Av og til blir jeg så forundret over det jeg hører, at jeg funderer på om ørene mine kommer til å falle av.

Ja, hadde det gått an, hadde de nok gjort det.

Det forundrer meg også hvor lett mennesker kan manipuleres.

Greier ikke folk å tenke fornuftig og logisk?

 

For det første er det de healerne som mener det er nødvendig å berøre menneskers private områder.

Hallo der ute.

Møter du noen som sier de må berører dine private områder, si nei.

Men de er så flinke serru, de prater folk trill rundt.

Så ligger man der på en benk da og finner seg i ting man føler ubehagelig.

Hør her:

Det skal ALDRI føles ubehagelig og pinlig å være hos en healer.

Hører du?

ALDRI

Bruk stemmen din, si nei hvis du opplever noe slikt.

I England er det ikke lov for healer og klient å være alene.

Det skal være med et vitne.

La ingen utnytte sårbarheten din og føler du det er blitt gjort, så si fra, så ikke flere blir utsatt for det samme.

Det er aldri din skyld.

 

Så har vi alle de som lover gull og grønne skoger.

Og de som mener du må gjøre akkurat som de sier.

Bullskitt begge deler.

Jeg hørte noen som ble kastet ut av kurs de hadde betalt for, fordi de stilte spørsmål ved det som ble sagt.

Hurra for spørsmål sier jeg.

En lærer bør sette pris på det.

Gode lærere sier at de lærer noe nytt selv, hver gang de holder kurs.

En strøk på “healingeksamen” fordi svaret avvek fra lærerens pensumbok.

Selvfølgelig en han hadde skrevet selv.

Healingeksamen i seg selv er noe tull.

Et kurs i healing sier ingenting om hvor god healer du er.

Man kan ikke gå ett kurs og tro man er ferdig utlært.

 

Og så har vi alle som lirer ut av seg all verdens tull i readinger og spåtjenester.

Ja, sitter i glasshus selv siden jeg skriver mye readinger.

Men her skal man trå veldig varsomt.

Du skal ALDRI la noen ta avgjørelser for deg.

Du skal ALDRI la noen true deg eller skremme deg

DU og bare DU selv, er den som skal gjøre det som er riktig for deg.

Den siste overtrampen jeg hørte om var ei som ble fortalt hun måtte ikke ha kontakt med andre enn de som fulgte læren til den som gjorde readingen.

Alle andre ville ødelegge for henne og trekke henne ned.

Hallo der ute

Hun kutter kontakt med gode mennesker fordi hun blir fortalt det.

Slike trusler hører hjemme i tiden når Olav kristnet Norge under tvang.

Kutt ut venner hvis du ikke trives i deres nærvær men ikke fordi noen forteller deg at dette må du gjøre.

Ingen kan trekke deg ned hvis du ikke tillater det.

Ingen kan gjøre deg noe som helst, som du selv ikke vil.

Og ingen skal true deg til noe eller bestemme for deg

 

Bruk sunn fornuft.

Ta gjerne imot gode råd men bli skeptisk så snart noen påstår å sitte  den hele og fulle sannhet.

Det finnes ingen fasit her.

Ja lytt gjerne til andre, gå til healer, få en reading, gå på kurs, men vær skeptisk.

Sluk ikke alt rått.

Snakk gjerne med andre, få ulike innspill, ikke finn deg guruer du er enig med i alt de sier og gjør.

Tenk selv, tenk logisk, tenk fornuft.

Du er sjefen over ditt liv.

Glem aldri det.

I dag

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er som om dagene forsvinner

Jeg begynner på mandag for så å finne ut at det er fredag

Jeg begynner på en måned, noen dager etter, går den mot slutten og vips er jeg midt inne en ny

Endelig er det vår, nei der for sommeren avgårde uten at jeg helt fikk tak i den og så er det høst igjen

Bare høsten og vinteren føles veldig lang

Energien synker, man subber føttene avgårde

Man fyrer i ovnen og lengter etter godstolen ute på balkongen

Og der var man i gang igjen

Er det dette som er livet skal tro

 

Jeg ser på denne hånda

Hvem er det den tilhører

Den tilhører nok en gammel dame

Det kan ikke være meg

Når ble i så fall jeg så gammel

Huden er da helt skrukkete

Det er som om den er større enn kroppen den skal pakke inn

Når var det dette skjedde skal tro

Var det en av de dagene som gikk så fort at jeg ikke fikk telt den

 

Når jeg jobbet på butikk og solgte sølvbryllupskort, da var de som feiret sølvbryllup gamle

De var veldig gamle, skrukkete og grå og trett av livet

Det var ihvertfall slik jeg så det på den tiden

Det er over tretti år siden

Man så annerledes på det da

Det var den tiden da uken hadde syv dager og man følte det var et år mellom hver helg

Slik er det ikke nå

Etter å ha vært kjærestepar i 41 år, er ikke sølvbryllup noe som betyr noe lenger

Det var bare en dag som er forbigått og glemt

En dag før i tiden når barna var små, den kunne være veldig lang

Man var så sliten at man følte det aldri ble kveld så man kunne få hvile litt

Nå består dagen kun av morgen og kveld

Det er ihvertfall sånn det føles

 

Øyeblikket derimot

Det har fått større betydning i takt med at huden har slått krøll på seg

Øyeblikkene kan være magiske

De kan føles lange og betydningsfulle

De kan være en nytelse vi ikke visste om den gangen når tiden gikk sakte og årene var lange

Nå er vi så takknemlig for å nyte nuet, øyeblikkene akkurat nå

Ja det er nesten så vi teller dem, når de er gode ihvertfall

Da putter vi de inn i hjertene våre og lagrer dem

For hjertet vårt husker om hjernen vår har glemt de

Enda har vi noe håndgripelig å ty til

Vi har dagen, akkurat nå

I dag

 

 

 

 

Frode Eie Larsen, På overflaten flyter vannliljene

Eddi Stubb og jeg tilbragte tiden sammen ute på balkongen i sola i går og det var hyggelig for meg, men travelt for Eddi, som fikk flere mord han måtte ta tak i, og til og med havnet på sykehuset. Ja, det kunne jo gått riktig galt, men jeg har lest nyere bøker av han og visste ihvertfall at han overlevde, så jeg var ikke så bekymret for han.

Spennende var ihvertfall boka og lesingen gikk glatt. Jeg liker bøkene til Frode Eie Larsen. Ingen makabre utbroderinger, spennende fra side til side og vi funderer på hvem gjerningsmannen er. Jeg liker vanligvis ikke å følge gjerningsmannen, men akkurat her syntes jeg det gjorde seg, for det var ikke lett så skjønne hvem det kunne være og det tok ikke vekk noe av spenningen, det skjerpet den heller.

Dette var min tredje Eddi Stubb krim og jeg og Eddi møtes helt sikkert igjen. Jeg har lest Englefjær og Slå på ring før denne.

Englefjær, Frode Eie Larsen

Frode Eie Larsen, Slå på ring

Jeg har også Du skal lide liggende i lesebunken, men den må nok vente en stund til,, for det er mange som venter på meg. Jeg hører rykter om at det er en flunkende ny krim på gang, og jeg gleder meg til det.

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset vestfold og boken er et leseeksemplar

 

Dypt inne i skogen, under de duvende trekronene, ligger det lille tjernet. Solen drysser dråper av gull på det blikkstille vannspeilet, men under overflaten skjuler det seg et bunnløst mørke. Ved bredden står Eddi Stubb. Han har ikke hørt brølet, eller se boblene og de lette krusningene, men han føler seg sikker på at Bakkanetjønn gjemmer en hemmelighet. Og han vet at dette bare er starten.

For hvor er Håkon Helstad, Larvik Håndballklubbs savnede trener?

Og hva med kvinneliket som akkurat er skylt i land langs Farriselva?

“Troverdig, velskrevet og råspennende”
Liv Gade, Familien

 

Er det noen som ikke godtar deg som du er?

Føler du at du må hele tiden forsvare din væremåte?

At uansett hva du gjør, blir du kritisert.

Du skulle gjort slik de ber deg om.

Men selv om de ikke liker deg som du er, vil de likevel være sammen med deg.

Er ikke det rart?

De vil ikke ha deg som du er, men likevel vil de ha deg der.

De skulle så gjerne ønske at du ville endre deg.

Og stopp litt nå.

Du er vel ikke sånn selv.

 

Skulle du gjerne ønske at noen endrer seg?

Det kan du jo ønske, men du kan ikke få et annet menneske til å endre seg.

I så fall må de ønske det selv.

Og vil du egentlig det?

Vil du at noen andre skal være en annen enn de er?

Alle har vi feil og mangler, alle er vi ulike og ingen av oss er perfekte.

 

Selv er jeg sta og egen og går min egen vei.

Kom gjerne med gode råd og ofte spør jeg om det også.

Men……

Så vurderer jeg de, om det er riktig for meg.

Hvis de ikke føles riktig, ja da følger jeg de ikke heller.

Jeg gjør ingenting for å tekkes andre lenger.

Jeg er meg, og det med både sterke og svake sider.

Vil de ikke ha meg sånn, la meg da være.

Etter at jeg bestemte meg for dette, ble veien min mye lettere.

Det er en av de viktigste avgjørelsene jeg har tatt i forhold til egen utvikling.

Jeg kan godt komme med gode råd selv jeg, i dusinvis til og med.

Men jeg bryr meg ikke med hvilken avgjørelse vedkommende tar.

Er det helt motsatt av mitt råd, ja hurra, da har vedkommende tatt et standpunkt.

Det blir aldri feil, for det er læring i det.

Jeg vet ikke hvilken lærdom andre skal ha.

Jeg må bare handle ut fra meg selv.

Husk at gode råd kommer fra egen erfaring.

Derfor passer de kanskje ikke til en annen.

Og når det gjelder det å være sta og egen, så kreves det to likedan.

Det er ofte så lett å se hva man ikke liker med andre, mye vanskeligere å se seg selv.

Hvis to personer er uenig og ingen gir seg, er det da bare den ene som er sta?

Jeg bare spør

I dag

 

Kristin Hauge, Ritualer

Ritualer har jeg sett har fått mange gode omtaler i bokgruppene. Jeg synes det var en fin roman, men ikke en som sprengte seg vei inn i hjertet mitt. Jeg klarte ikke å komme innunder huden på personene som fortalte sin historie, enda den virket reell nok. Det er tre fortellerstemmer og for meg blir det litt at jeg føler de ramser opp, jeg har ikke noe bedre forklaring på det. De kommer med sine tanker og sine observasjoner, men jeg føler de ikke. Høres sikkert tullete ut, men en sånn leser er jeg.

Det står bak at det er en dypt menneskelig roman om kunsten å leve og det er jo det det er. Tre personer, mor, far og datter som har hver sine perspektiv på det de opplever, hver for seg og sammen. Jeg syntes det var fint å lese den, men den har ikke satt dype spor i meg, desverre. Men siden så mange liker den svært godt, må du lese den selv og danne deg din mening. Slik er det jo med bøker

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vimostad og Bjørke, boken er et leseeksemplar

Her kan du lese litt i boken

https://issuu.com/vigmostadbjorke/docs/9788241950117_ritualer

Ritualer

Hva gjør vi når døden puster oss i nakken? Søker ut, søker ly, eller søker sammen?

Vi møter tre personer i denne romanen: Ally og foreldrene Viktor og Harriet. Ally er på vei hjem fra utenrikstjeneste i Afghanistan. Victor får en tung beskjed hos fastlegen. Harriet skal ut på reise. Livene deres er fremdeles preget av skilsmissen for mange år siden. De har hemmeligheter for hverandre, og klarer ikke å snakke med hverandre om det viktigste. Nå står de overfor hvert sitt livsvalg. Vil valgene de tar føre dem lenger fra hverandre eller nærmere?

Ritualer er en dypt menneskelig roman om kunsten å leve, og kunsten å dø, fra en av våre mest interessante, nye forfattere.

Kristin Hauge (født 1958) har vært diplomat for norsk utenrikstjeneste ved ambassadene i Kabul og Khartoum. Hun er i dag ansatt i Norad. Hun debuterte med den kritikerroste novellesamlingen Tiggerne i 2018. Kristin Hauge er født og bosatt i Oslo.

 

 

Lillasjelbilde tegnet på bestilling. Ta kontakt på Lillasjel på facebook eller sms 9946 7178, hvis du ønsker å få din symboltegning.

 

Din kiste har du åpnet

Den rommer så mye vakkert

De vakreste farger strømmer ut

Du kjenner hvordan de gleder deg, både i hjerte og sjel

De gir deg trøst, de gir deg styrke, de gir deg ro

Du ser at du skaper ditt liv ved hjelp av dine bilder, dine vakre farger

Aldri kan du gå tilbake til livet før fargene

De viser deg hvem du er

De viser deg selve livet, det tunge og triste, det glade og gode

Så stå i kraften din

Vær stolt av den du er

Ingen vind kan blåse deg overende

Trekk til deg jordingskraften fra alt som lever under føttene dine

Ta ned kjærligheten fra himmelen den blå

Evigheten bærer du i hjertet ditt

Du ser veien din nå

Du rydder bort hindringer, du finner frem

Som en stjerne lyser du opp for de rundt deg

Glad, trygg, åpen, sterk og uendelig vakker

Du vakre sjel, du vakre sjel

 

 

 

Symbolbilde tegnet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få tegnet ditt eget. Lillasjel på Facebook eller SMS 9946 7178

 

Du vakre sjel

Fylt til randen av kjærlighet og omsorg

En verden i dine øyne, ville vært et paradis

De vakreste farger ville fylle hver en liten krok

Alle ville føle glede og takknemlighet

Det medmenneskelige ville være i fokus

Du synes du gjør for lite, for deg blir det aldri nok

Men vær klar over energiringene som brer seg

Alle dine gode tanker når ut, det skal du vite

Hver dråpe i havet er viktig

Mange dråper blir til elver

Energier renses, du gjør en god jobb

Så mist ikke motet, tro at det nytter

Vær deg selv i alt og ett

Men ta ikke på deg andres lidelser.

Lytt og forstå, men ikke føl det de føler.

Da vil du hjelpe dem mest

Vern om dine grenser, sett foten ned når du må

Et nei til noe, er ja til noe annet

Si også ja til deg selv

Noen ganger må du tillate deg å hvile, bare være deg

Du vakre sjel, du vakre sjel

 

 

Søren Sveistrup, Kastanjemannen

Ja, da har også jeg lest Kastanjemannen og slutter meg til alle hurraropene. Fy fabian den var spennende, helt altoppslukende. Helt umulig å legge fra seg, noe jeg heller nesten ikke har gjort siden jeg begynte på første side.

For de som hater bloddryppende detaljer, så er det litt, men ikke mer enn man tåler tror jeg.

Jeg forstår ikke hvordan disse krimforfatteren greier å få sammen et slikt komplott som er så omfattende. Gratulerer sier jeg bare.

 

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og de har sendt meg boken vederlagsfritt som et leseeksemplar, men jeg har ikke blitt betalt eller oppfordret til å skrive om den.

 

 

Det er 13 grader, tåke nesten ned i sjøen og regn i dag.

Derfor blir det en inne-kosedag.

Når jeg er hjemme alene, “bor” jeg nesten på healingrommet.

Jeg rigger meg til med mat og kaffe og bøkene.

 

 

Jeg lagde meg jo en august-lesestabel.

Jeg er en enkel sjel som ikke trenger kun de store gledene.

Så det å lage en sånn stabel både motiverer og gleder meg.

Tv-titting er det ingenting av når jeg er her alene.

Det er mye mer fristende å lese.

I forigårs var jeg i Algerie og Frankrike, I går dro jeg til Danmark.

 

 

Siden det var så morsomt med august-lesestabel, har jeg allerede begynt å planlegge september.

Jeg er ikke ferdig med den.

Det er litt lite krim i denne stabelen foreløpig.

Terapeuten med  Helene Flood, skal inn dit, håper jeg.

Jeg er spent på den.

Solgt til 22 land allerede, men ser likevel litt blandede omtaler.

 

 

Jeg har en del bøker jeg har kjøpt og ikke lest.

Av og til kommer også bokvenner innom, med bøker de har lest, som jeg får arve.

Derfor må jeg også lure inn noe gammelt hver måned.

Skal jo på ny ferie i desember, så da minker det litt.

 

 

Healingrommet mitt er som et sammensurium av mye forskjellig.

Det er ikke stilrent og minimalistisk.

Giraffklokka er jeg glad i.

Den minner meg om ikke å ta alt så høytidelig.

Være litt barnslig og leken.

Nesten  som Lillasjelbildene  jeg tegner.

De er jo også litt barnslige i streken.

Jeg er heldigvis i full gang med å tegne igjen.

De tar tid disse bildene.

Det er litt venting for de som bestiller, men jeg må ha med de elementene som føles riktig.

Da må jeg ha en ro i meg og den roen er nå på plass heldigvis.

Dessuten er jeg ikke helt vant til å jobbe i de energifrekvensene enda, jeg blir sliten, så jeg kan ikke ha for lange økter.

Det håper jeg endrer seg litt, jo mer vant jeg blir til å jobbe på den måten.

Lillasjelord er jo raskere å skrive så jeg er ikke så lenge i energiene! Mens bildene jobber jeg med i dager.

De ligger på et vis og surrer og går inni meg og elementene kommer dalende litt etter litt.

 

 

Drømmefangeren er lagd spesielt til meg, på samme måte som jeg lager tegninger.

De er lagt etter mine energier av ei dame i Danmark.

Lampa tilhørte min tante og den står der for jeg synes det er koselig

 

 

Når jeg pusset opp stua i fjor sommer, tok jeg også skapene hit.

Her har jeg en samling av ting jeg har fått eller kjøpt på reiser.

Mange vil nok si at det er altfor mye dilldall på rommet mitt.

Det bryr jeg meg ikke om, for jeg koser meg her.

Jeg har en skrivepult også.

Den er full av bøker og papirer, så der må jeg rydde en dag.

Men ikke i dag,

Nå er det frokost, kaffe og avslapping før jeg skal tegne.

I ettermiddag skal jeg lese ut Kastanjemannen, for den er gruelig spennende.

Da blir det en koselig dag

I dag

 

Alice Zeniter, Kunsten å miste

Denne romanen har jeg ikke sett mange omtalt og det er trist, hvis det betyr at den ikke blir lest, for dette er et mesterverk som går rett inn på topp 5 lista mi i år. Jeg har nesten ikke ord til å beskrive hvor bra den er.

Vi får historien til tre generasjoner, fra bestefar Alis historie fra da han bodde i Algerie, men ble tvunget ut av landet fordi han holdt seg inne med franskmennene som hadde kolonisert Algerie. Han gjorde det han måtte for å berge livet til familen sin

Vi får historien til sønnen, Hamid, som blir med på flyttelasset til Frankrike og velger å la sin historie forbigå i taushet, det var for tøffe tak til at han klarte å sette ord på det. Det er datteren Naïma som drar tilbake til Algerie og finner igjen historien til familien.

Zeniter mestrer så fint å se historien fra ulike vinkler og den minner meg derved litt om romanen, De som dro og de som ble igjen. 

Det er ingen dans på roser for de som er nødt til å flykte til Frankrike og bo i flyktningeleire og triste blokkleiligheter, der de blir stuet bort og tøff er situasjonen for de som blir igjen i Algerie. Dette er definitivt ikke noe feelgood, bare så det er sagt.

Det er en lærerik bok som setter spor etter seg.

Igjen tenker jeg på alle disse krigene som har vært, ikke så langt tilbake i tid, som vi liker å tro.

I tillegg til at Zeniter fengsler meg med historien til tre generasjoner og viser meg hvor stor forskjell det er på oppveksten, levevilkår og hvilken tidsalder de lever i , så er den fantastisk skrevet. Vakre maleriske beskrivelser om både gode og vonde situasjoner.

 

Ikke noe sluke bok, enda den er ganske så altoppslukende, men her må man holde tunga beint i munnen for setningene er ofte ganske lange. Jeg som er en slukeleser, måtte ofte ta meg på tak og lese avsnitt om igjen,for å få med meg alt.

Sitat:

Nettene i leiren blir skueplass for skygger og skrik. Det er som om usynlige troll streifer rundt i leirgatene, kommer inn i teltene og klemmer sine tykke never, svarte av blod og krutt, rundt halsen på folk, presser de digre håndflatene sine mot brystet på dem, trykker det inn, eller kysser med store munner – med råtne tenner og en pust av død – de bitte små barnefjesene. Det er lenge siden det bare fantes ett felles troll som het Sètif. Nå bærer alle med seg sitt private lommetroll, som også har tatt båten, og som kommer ut om nettene. Da lyder skrikene fra telt til telt, og deretter mammastemmer som synger vuggeviser, klager fra naboer som vil ha stillhet, mumling depet av teltduken.

Natt-trollene fødes av minner, men styrkes av frykten for nåtiden og fremtiden. Når de som i mangel av noe bedre blir kalt harkier spør hvorfor de har blitt stuet inn der, og hvor Frankrike er, resten av landet, får de som svar at det er til deres eget besta, at FLN fremdeles er på jakt etter dem, og at de trenger beskyttelse. Siden er de hver eneste natt livredde for at noen skal skjære over strupen på dem uten en lyd, en etter en , for å fullføre jobben. Om morgenen tar de seg automatisk til halsen.

FLN: den nasjonale frigjøringsfronten i Algeri. Ledet i 1954 opprøret som ble starten på frigjøringskrigen. Ble regjeringsparti i Algerie etter våpenhvilen i 1962

harki: Innfødt algerisk hjelpesoldat i den franske hæren under Algeries frigjøringskrig. Ordet brukes i utvidet betydning også om alle muslimske algeriere som støtte franskmennene under denne krigen.

Er det noe jeg savner i boken, er det flere ordforklaringer. Kun noen ord er forklart bak i boken, men mange ord blir brukt som kan være vanskelig å tyde ut fra teksten

 

Bilde og tekst under bildet har jeg hentet hos Aschehoug og boken er et leseeksemplar.