Bildene i dag er malt av Vigdis T. MølmenKlikk på linken så kommer dere til siden hennes og lik den gjerne
Visste du at viljestyrken kan brukes opp
Ja, den kan det til en viss grad
Heldigvis fylles den også opp igjen
Vi hører ofte om alt vi burde gjøre
Når man har fysiske eller psykiske begrensninger , er det mye burde burde
Veldig mye burde burde
Noen får smake på det for en periode
Andre må leve med det livet ut
Mange oppgaver kan høres veldig enkle ut
Friske mennesker tenker helt annerledes enn de som har begrensninger
Det er ikke så enkelt å forklare bestandig hvordan kroppen motarbeider en
Har du begrensninger i livet når det gjelder fysikk, bruker du mye viljestyrke
I løpet av en vanlig dag er det mange hinder som skal forseres
Hindre som andre ikke legger merke til
De suser forbi de humpene i veien
De har solide støftdempere og merker ikke noe
For andre kan de humpene være vanskelig å forsere
Kanskje må man fysisk ned i dumpa hver gang for å komme over den
Man må manne seg opp alt man greier, og så slite seg ned i dumpa for så å dra seg opp igjen
Helt vanlig ting som husarbeid, matlaging og andre forefallende oppgaver
Mange gjør disse tingene uten å legge merke til det nesten
Det går på automatikken
For andre kan det være tøffe tak å gjøre den minste ting
Det å sette på en vaskemaskin, hente post, lage seg mat, til og med å dusje
Det kan være store hindre for mange som er utmattet, er psykisk slitne, har smerter eller andre ting
Det er det litt viktig å huske på
Ja, det er mange ting en burde
Som å gå en tur 30 min hver dag
Det kan vel stort sett alle gjøre, eller
Hva hvis du allerede har brukt like mange krefter som en times hard trim, flere ganger den dagen allerede
Eller du har en kropp som kjennes ut som den har influensa hele tiden
Eller som har kroniske smerter hele døgnet
Da kan man allerede ha vært gjennom en treningsøkt mange ganger allerede
Da er det ikke så lett å lete i den viljestyrken
Selv om det gjør godt for kroppen
For mange gjør det ikke godt en gang, for det vil føre til at de blir mer slitne, eller får mer smerter
Det er ikke enkelt å hele tiden skulle motivere seg
Mange ting kan høres så innmari enkelt ut, men er det ikke
Det vet alle som har fått smake på en tilværelse der kroppen ikke fungerer
Det er også en grunn til at mange får et annet syn på livet etter å ha vært syk
Samtidig så kan man aldri slutte å pushe seg
Man kan ikke gi seg
Man må hele tiden tøye denne strikken litt
Litt og litt, i forsiktig strekk
Ikke så lite at strikken blir stiv og hard og ikke vil mer
Heller ikke så mye at strikken ryker og man ikke greier mer
Man må lære seg å kjenne kroppen sin og sette sine egne grenser
Man må også lære seg å stole på seg selv
Det å stå i mot kravene fra de rundt deg, kan være en utfordring i seg selv
Man vil jo så gjerne, men man får det ikke til
Det å ikke la seg såre av andre, er en viktig ting å lære seg
Det å se at det kun er deres ord, ikke noe annet enn det
Veien dit kan være lang og tung, men det er en viktig vei å gå
Det er mange mennesker som sliter med kroppen sin
Ingen andre enn dem selv kan vite hvor mye de kan pushe
Noen klarer ikke noe, andre klarer litt, mens andre pusher seg for hardt
Det vi bør prøve på er å ha forståelse
Forståelse for at viljestyrken for mange kan være i bruk hele dagen
Den kan være i bruk for den minste ting som andre ikke tenker over
Det er så lett å dømme
Å dømme andre når man ikke har gått i deres sko, det er ikke noe lurt
Man vet nemlig ikke hvordan de har det inni de skoene
Tenk litt over det
I dag
Deilig og godt innlegg.
viljestyrken. Ja den er noe for seg selv.
Jeg har ikke hadd mange hindringer i mitt liv. De har liksom bare vært å gi gass over vdere.
Jeg er hofte opperert, slet med migrene, deretter nakkeskaden.
jeg kjente på det da. Når jeg lå i sengen og bare snudde på hodet litt så var kvalmen over meg. Det var ingen behagelig følelse. Det var vondt.
Det var konstant vondt, men jeg orket jo ikke bare å ligge. det lå ikke for meg. Jeg måtte opp, jeg måtte prøve. Det var en kamp. en kamp jeg ofte tapte, men alikevell ga jeg ikke opp. Alle sa jeg måtte være forsiktig. Jeg rket ikke det. Måtte bevege meg og gjøre ting.
Sakte ble jeg bedre, kjente at det løsnet litt, og at det ikke var like ille. Det var så deilig den første dagen at jeg gråt mine modige tårer.
Deretter fulgte en tid som gikk opp og ned, men mest på opp.
Jeg sto på helt til en dag beina knakk sammen under meg, og jeg havnet på sykehuset. Lå der i mange dager, og skjønte ingen ting. Hodet holdt på å eksplodere, og uansett hva de prøvde gjorde det vondt.
De fant ingenting galt på meg. Det var ille. Å ligge i sengen å se på legen som sa at du er egentlig frisk, men jeg ser at du ikke engang tåler lys inn på øynene?
Da trodde jeg at bunnen var nådd, men nei da, jeg kom meg opp på beina igjen med ustødige skritt. Alt de fant var et hull inne i den ene lungen. Jeg kan til dags dato peke rett på hullet. Kjennes ut som det er noe der. En som tar et lite tygg, og gir meg beskjed om å ta det med ro.
Så ja viljestyrke kan brukes opp. Jeg er heldigvis en av de som har kommet meg på beina hver gang. Jeg står, og jeg er veldig takknemmelig for akkurat det.
Så tusen takk for påminnelsen.:)
Ha en så god dag du kan i dag 🙂 Klem <3
Helt sant, og viljestyrken er ikke en utømmelig kilde. Det er lov å ha både gode og mindre bra dager! Og de må aksepteres på lik linje.
frustrertfrueihouston: Ja, de må det, man kan bare gjøre sitt beste og hvis sitt beste ikke er så mye akkurat den dagen, da er det også nok:)
frodith: Jeg har en kjempefin dag Frodith, ønsker deg det samme:) Klem <3
Vanja: Ja, det er mulig det hullet er der for å minne deg på at kroppen din taler og da skal du lytte, så du ikke overdriver enda en gang. Vi vil jo så gjerne, hodet vårt vil, men kroppen sier nei og da skal vi lytte til den. Den er vis:)
Så fint at du skriver om dette. Det er et nesten litt tabulagt tema i dagens “vellykkede” og hektiske samfunn. Jeg er 50 % ufør,og får liten forståelse for det av sjefen min. Det virker nesten som han tror jeg ikke vil jobbe. Tar jeg i litt for mye,går det utover andre ting. Fordi jeg klarer å stå i halv jobb,går det utover det sosiale nettverket,fordi jeg har ikke overskudd noe særlig utover jobb. På hjemmebane må mannen min ta mest,fordi jeg har nok med jobb. I noen perioder klarer jeg mer,men det er en utfordrende og vanskelig balansegang. Vi er mange som har “skjulte” utfordringer i større og mindre grad. Takk fro at du deler så raus av ditt liv.
Ja, det er desverre mange som føler på dette og mange som ikke forstår. Dette innlegget var en reprise så jeg har det mye bedre med meg selv nå, men så er jeg også blitt trygdet så jeg slipper å presse meg noe mer. 🙂 Anne: