Ja da er vi på tur.

K

 

Ja da er vi på tur.

Vi kom frem så tidlig at vi var nummer to gjennom sikkerhetskontrollen.

Det er visst flere som venter på småhumoristiske reisebrev om meg og den personlige tjeneren, nei unnskyld treneren.

Men det er ikke bare gøy.

Torsdag strevde jeg med innreisetillatelse til Spania.

Herlighet alt de skulle vite.

Til og med hvor du sitter på flyet.

Hvor du er fra opprinnelig, om du har vært ute og reist, adresser til sted du bor og region og Gud bedre, sier jeg.

Og i forvirringen tok jeg ikke familie og dermed var det pån igjen.

Jeg prøvde å registrere gubben men fikk ikke til.

Sliten og frustrert sa jeg at nå griner jeg snart.

Men heldigvis fikk jeg det til og fikk skrevet ut qrkode.

Enda et nytt begrep vi har lært siden det viruset dukket opp.

Gjett hvem som var først i baren?

Og så tok panikken meg på fredag.

Igjen til legen med urinprøve. Heldigvis fikset han resept så jeg fikk med meg pencillin.

Har du symptomer sa de. Neeeei, ikke stort sa jo jeg.

Da hadde jeg jo glemt at jeg hadde sprunget på do i ett sett i to døgn.

Slikt er bagateller og teller ikke hos meg.

Så ble jeg reisesyk når jeg visste jeg skulle opp klokka 5.

Våknet 4.30 og stod opp og satt i en stol og prøvde fortvilt å roe systemet.

Jeg er sikker på at jeg var like full av adrenalin som astronautene når de entret månen første gang.

Klumpen i magen var ikke bare et fjell, det var ei hel fjellkjede der.

Gubben smurte brødskive så jeg kunne spise i bilen når jeg var roligere.

Frem kom vi, tom flyplass for vi var tidlig ute og jeg kunne begynne å roe ned.

Men det gikk lenge før jeg var meg selv igjen.

Hvis noen vet hvor de selger stressmestring, gi meg et tips.

Har man lavt stoffskifte kan det nemlig ikke erstattes med medisin.

Så akkurat de timene var det ikke mye gøy, men man dør ikke av det og på flyet kom vi.

 

 

 

Flott er det at flyene er i luften igjen.

Kjekt å fly Norwegian, at de ikke gikk dukken.

Du verden det er mange arbeidsplasser som blir støttet av en slik reise.

Da får jeg tåle en klump i magen.

Det var ikke trist å forlate det sure været.

 

 

Jeg visste ikke at man kunne gå inn på Norwegian og bestille sete.

Jeg trodde jeg måtte gjøre det hos Tui og det stod ingenting der.

Derfor fikk vi ikke sitte ved siden av hverandre.

Men vi overlever vel det.

Kanskje syntes enkelte at det var fredelig?

Den enkelte som bestilte øl og cognac?

 

 

Skyer er fascinerende når man ser dem ovenfra.

 

Det er ikke mye grønt å se i Las Palmas

 

Senga var så stor at det kan være fare for at vi ikke finner hverandre igjen.

 

Fint rom med fint bad. Bra det er slutt på teppebelagte gulv.

Velvel, utsikten ned var ikke all verden.

 

 

Men vi kan faktisk velge å løfte blikket litt.

 

 

Neida, party party blir det ikke. Men en tur til Mogan med båt fra Puerto Rico, ja det skal vi.

 

ps. Tjeneren er satt i arbeid

Vi spiser oss ut av huset

 

Før vi skal ut og reise, må vi jo spise opp det meste vi har i kjøleskapet.

Det blir derfor noen enkle retter, der man tar det man har.

Torsdag woket jeg svinekjøtt i strimler, en bit kål som strimles, en paprika, 2 fedd hvitløk, en chili, en vårløk og en løk.

1 ss søt soyasaus, 2 ts riseddik, 2 ts østerssaus, ca 1-2 dl vann, nok til at jeg kunne ha i noen nudler som fikk koke sammen med resten. Det ble nam.

 

Fredag fant jeg i fryseren 5 lomper og noe tacokjøttdeig.

Surret en paprika, en rødløk, noen cherrytomater, en chili, litt persille .

Surret grønnsakene et par minutter, blandet i kjøttdeigen, en liten rest salsa fordelte på lomper og inn i ovnen.

 

Husk å ikke bruke det groveste på raspet for da ser det ut som det er mere.

En liten dasj salsa sammen med kjøttdeig og grønnsaker

 

Hva gjør jeg med denne. Jo rasper den grovt, klemmer ut vannet, rører sammen med en rest rømme, salt, pepper og hvitløkspulver.  Jeg hadde nemlig ikke salat igjen.

 

Og så ble jeg mett etter en, så da går denne i fryseren igjen til en annen gang.

Jeg liker ikke å kaste mat.

 

Bokelskere anbefaler på Bookies

 

 

Continue reading “Bokelskere anbefaler på Bookies”

Det er så merkelig en følelse

Det er så merkelig en følelse

Som om jeg er satt fri

Jeg spør meg satt fri fra hva

Nei si det jeg får ikke svar på det

Utålmodig grubler jeg

Hva skjer hva skjer

Nei det må tiden vise

 

Men det er som om det er åpnet en luke inni meg

En luke til noe jeg ikke vet hva det er

En frihet jeg før ikke har kjent

Eller en ny side av meg selv

Det er som om jeg har funnet et nytt lag i skattekisten min

Langt inne i sjelen

Som om jeg har avduker noen farger jeg før ikke har sett

 

Så hva bruker jeg det til spør jeg

Vil det vare skal tro

Eller er det igjen bare små øyeblikk som farer forbi

Små øyeblikk jeg kan nyte før jeg igjen møter et fjell som skal forseres

Ja du verden det har vært mange fjell

Små hauger og stupbratte fjellsider man føler man umulig kan komme seg over

Men så er man plutselig igjen i en vakker dal

Med nye farger i sekken

 

Det er så forunderlig en følelse

Det bobler som i champagne brus

Jeg har vinger

Jeg tror jeg kan fly

Fly på energienes vinger

Kontakt med den jeg virkelig er

Uten staffasje, uten maske

Bare er jeg

Meg

I dag

 

I dag er jeg rastløs

I dag er jeg rastløs.

Været er trist.

Fjellene gjemmer seg.

En måned til sola snur, 2,5 måned til den er hos meg igjen.

Mørkeste tiden på året.

Jeg venter.

 

 

Ja, hun her har ikke stått opp en gang.

Enda klokka er ett.

Jeg har mange ting jeg burde fått på plass.

Istedenfor sitter jeg bare her.

Venter

 

Ja vi venter på mannen i huset.

Det er torsdag og akkurat i disse tider starter han på veien hjem.

Fem timer å kjøre, så er han her.

Når han nærmer seg, vil nok pus ut.

Ut og så inn igjen, ut og inn igjen.

Hun vet nok at han nærmer seg.

Hun vil gjerne være velkomstkomiteen.

 

Slik er det i alle hjem der det er en pendler.

Et liv med og et liv uten, to ulike hverdager.

Nå går vi mot ferie gubben og jeg, da blir jeg ekstra rastløs, ventende.

Jeg får prøve å roe meg ned med boken min.

I dag

 

Kaster du fiskekraften?

 

Jeg hadde røkt torsk til middag her forleden.

Da tar jeg vare  på kraften fisken er kokt i og eventuell rester av saus og fisk.

Nå har ikke jeg rester av fisk, for vi spiste opp alt.

Jeg hadde kraft, litt saus og to små poteter.

 

Fra fryseren hentet jeg to biter torsk.

Jeg surret to gulrøtter og to vårløk.

Strødde på mel og spedde med fiskekraften og sausen.

Litt ekstra fløte og vann så det ble suppe.

Fisken i biter får trekke litt.

Poteter og en halv avocado i biter får være med.

Med andre ord, ta det du har for hånden som du vil bruke opp.

Nam, fiskesuppe på 10 minutt.

 

 

Det er som om jeg bevisst velger å stå utenfor 

 

Det er som om jeg bevisst velger å stå utenfor

Selv om jeg er velkommen inn

Som om jeg er avhengig av å gå veien alene

At jeg føler det er der jeg finner min plass

Ikke styrt av regler

Kun etter stemmen i hjertet

 

Så hvorfor er det blitt sånn

Hvorfor er jeg ikke et flokkdyr

Jeg er jo sosial

Jeg er svært glad i mennesker

Likevel trekker jeg meg unna

Det går fint til et visst punkt, men så deler veien seg

Og jeg velger en liten nesten usynlig sti

Den er så ufremkommelig at jeg kan ikke se hvor jeg er på vei

 

Likevel har jeg en indre radar

Jeg kan gå med lukkede øyne i trygg forvissning at jeg finner frem

Jeg trenger ingen ledestjerne

Ingen guruer som vil tilbes

Bare min indre gps som viser vei

Heller ingen store drømmer som holdes som en gulrot fremfor nesen min

Bare en indre stemme som hvisker hvor jeg skal sette føttene

 

Det er slik min vandring er blitt

Jeg møter venner på veien, gode venner

Jeg vet de er der for meg når jeg ønsker det

Det er fint

Men jeg ønsker mer

Jeg ønsker ikke ferdig asfalterte brede veier som er ferdig tilrettelagt for meg

Nei, jeg vil heller lete etter veien selv

Den veien som jeg skaper selv

Der jeg kan dyrke mine egne tanker

Være undrende og skapende

Det er min vei

Så sier jeg hei når vi møtes, så kjekt å se deg

Vi slår av en prat, vi deler opplevelser

Kanskje tilbringer vi litt tid sammen

Før jeg igjen tar veien fatt

Videre, hele tiden videre

Aldri stillstans for lenge av gangen

Være i bevegelse

Det er fint

Det er den jeg er

I dag

 

 

Herbjørg Wassmo, Det sjuende møte

Herbjørg Wassmo, Det sjuende møte

 

Denne kjøpte jeg,  for jeg  ville lese den før jeg begynner på hennes nyeste, Mitt menneske.

Det er bare å ta av seg hatten og bukke dypt for Herbjørg Wassmo. Hun er en fantastisk forfatter. Ja jeg tør å påstå at hun er Norges beste. Ikke bare har hun de dype menneskelige fortellingene,  men hun har et så vakkert språk.

Bare ta ordene Mitt menneske, som neste bok heter. Et menneske du vet du hører sammen med, som du bare kan være med, uten de store ordene. Nærværet er nok, det å være sammen.

Bøkene kan leses frittstående men jeg er glad jeg fikk hele historien til Rut og Gorm, når jeg nå har begynt på bok 2, Mitt menneske.
I det jeg begynner på den, sukker jeg dypt og inderlig og det er et spesielt sukk jeg har, når jeg etter noen setninger faller inn i en intenst lykkelig leseboble.
I det sjuende møte får vi historien til Rut og historien til Gorm og hvordan de møter hverandre i små øyeblikk som aldri blir noe mer, for livet kommer mellom dem.

 

Fra omslaget:

Det sjuende møtet mellom Rut Nesset og Gorm Grande finner sted i forbindelse med Ruts første utstilling i Norge. Hun er blitt en kontroversiell, internasjonalt berømt kunstner. Gorm eier et av hennes første malerier, en dalmatiner i sprang. Nå vil han gjerne kjøpe bildet av kvinnen som går på vannet. Og han vil gjerne bortføre Rut. To mennesker møtes sju ganger. Møtene setter spor, uten at noen av dem helt forstår hvorfor. Det første møtet skjer da de ennå er barn. Det to vokser opp i vidt forskjellige familier og miljøer. Rut har en sterk vilje i seg til å gå sine egne veier. Det koster. Bildet hun har malt av kvinnen som går på vannet, forteller om en hendelse hun aldri kan legge bak seg. Gorm Grande blir som gutt kalt for Prinsen. Det skiller ham ut og gjør ham ensom. At moren klamrer seg til ham, gjør ham ikke mindre alene. Han skal erfare hva det koster ikke å erkjenne eller leve ut de drømmene en har. Livet hans tar mange omveier før hans sjuende møte med Rut Nesset. Som alltid i Herbjørg Wassmos romaner handler det også om familiens makt over individet, på godt og vondt. Hun forteller oss om de vanskelige valgene, og om de berøringene som skaper sterke lengsler.

 

Nå leser jeg

Herbjørg Wassmo, Mitt menneske

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Ny bok fra Herbjørg  Wassmo, ja det er jo bare julaften. En av Norges beste forfattere. Gleder meg.

 

 

Fra omslaget: Rut og Gorm. Hun er anerkjent kunstner fra små kår på en øy utenfor kysten av Nord-Norge, han er kjøpmannssønn fra samme landsdel. Fra deres første, tilfeldige møte som barn har de hatt en plass i hverandres bevissthet. Men først som voksne, med havarerte ekteskap og nye begynnelser bak seg, møtes de for alvor. Mitt menneske er historien om disse to, om Ruts forhold til malerkunst og anerkjennelse, om Gorms søken etter et liv med et større innhold. Den trangen de begge har til å leve i noe som kjennes sant, brytes og skjerpes mot nordnorske livsvilkår og kontant jordnærhet. I denne romanen utforsker Wassmo videre noen av de temaene som har preget forfatterskapet: det avgjørende opprøret mot vilkårene livet byr deg, og de omkostningene dette opprøret har for en selv og omgivelsene. Men først og fremst handler det om det brennende behovet for å møte det mennesket i livet som du kan kalle ditt.

 

 

 

November:

Lesestabel november 2021, Noe nytt, noe gammelt, litt jul.

Siri Østli, Adventskalenderen

Kristin A. Norenberg, Med hjertet som gps

Stacey Halls, Heksejakten

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

Oktober:

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Det viktigste er på plass

Ja dere er vel enige?

Bøker, solkrem, bikini, munnbind og antibac?

Det er det siste der jeg vil snakke om i dag.

 

Når vi dro til Rhodos i juli, var det ingen andre vi kjente som dro utenlands.

Nå hører vi om noen hele tiden.

Det har aldri vært mer smittede enn nå, men vi er ikke så redde lenger.

Vi beveger oss fritt stort sett overalt.

Derfor vil også antall smittede øke, ihvertfall så lenge så mange er uvaksinert.

Så sier du, de blir jo smittet og syke da også og de er mange.

Ja det er jo logisk.

I og med at vaksinen ikke beskytter 100 % og så mange nå er vaksinert, vil også antall smittede med vaksine stige.

Så krangles det så fillene fyker.

Jeg vil ikke være med på den krangelen.

Jeg gjør det som jeg føler er best for meg.

Jeg skal derfor ta dose tre så snart jeg får tilbud om det.

Hva andre gjør, får være opp til dem.

Det er ikke min jobb å passe på dem.

 

Derfor reiser vi også utenlands.

Med fare for å bli smittet der også.

Men jeg orker ikke gå rundt å være redd.

Det hjelper så lite.

Blir jeg smittet,  vil jeg sikkert angre i ettertid.

Kanskje vil jeg angre på at jeg har tatt vaksine også.

Jeg spår ikke fremtiden og jeg vil leve så godt jeg kan når jeg har mulighet til det.

 

Mesteparten av livet har jeg levd med begrensninger.

Kanskje er det derfor jeg ikke orker det mer, når jeg ikke er nødt.

Først økonomi.

I min oppvekst reiste vi ikke på ferie.

Når vi så bygde hus og fikk barn, var det ikke mye rom for ferie da heller.

En tur til familie og venner hver sommer.

Etterhvert som unger ble voksne og flyttet ut, bedret økonomien seg.

Så ballet det på seg med helseutfordringer.

Men heldigvis har jeg en kropp som greier å reise.

Vi legger opp turene så de passer meg.

Det gir meg en følelse av frihet, ikke noe annet gir meg.

Det å kunne puste inn annen atmosfære enn det jeg ser i godstolen hjemme.

Da føler jeg meg friskere rett og slett.

Jeg har ikke noe annet å forholde meg til og jeg kan bevege meg mer.

Den personlige treneren( les tjeneren) er med og oppfordrer til små turer.

Vi har det godt rett og slett og vi setter pris på det.

Så er det bare å krysse fingrene og håpe alt går bra.

At flyene går og at ingenting blir nedstengt.

Land som lever av turisme har vel ikke råd til å stenge ned.

I mange land må man vise coronapass for å komme inn på restauranter.

Det har jeg skrevet ut og vi har det på telefon.

Men det kan vel hende jeg må pakke litt mer kanskje?

I dag

 

 

 

Jeg bestemmer meg En dør må lukkes

Jeg bestemmer meg

En dør må lukkes

Hvorfor spør du kanskje

Hvorfor nå

Har det skjedd noe spesielt sier du

Nei svarer jeg, jeg kjenner bare at tiden er inne

 

Hvor går du spør du

Jeg vet ikke svarer jeg

Jeg vet ikke hvor veien går

Jeg må bare lytte til hjertet mitt

Det hvisker at jeg skal videre

Det sier lukk en dør for en ny er på vei til å åpnes

 

For å kunne åpne den sier hjertet mitt, må du først lukke den gamle

Du må lukke den helt igjen

Du må avslutte det kapittelet for nå skal du begynne med noe helt nytt

Jeg kjenner gleden boble inni meg

Jeg elsker nye dører som skal åpnes

Det er spennende når jeg ikke ser den

Når jeg ikke vet hva som venter meg

 

Tillit er et nøkkelord

Ja jeg har tillit

Jeg tar dagene som de kommer

Hvor lang tid det vil ta før neste dør åpnes, det vet jeg ikke

Om den er lukket eller om den allerede står på gløtt

Det jeg vet er at foreløpig holdes den skjult for meg

Det er ok, jeg har god tid

I dag