Etter ferien, var det ganske så tomt i grønnsakskuffen.
Men der er litt og det må brukes.
To gulrøtter og en liten bit kål, raspes.
Litt sylteagurk og skinke/salchiccon hakkes (ta hva du har eller dropp skinke)
Røres sammen med majones, 2 ss rømme og en dasj sitron.
Simsalabim, italiensk salat.
Kan spises på brødskiva eller tilbehør til middag,
Nå må jeg snart på butikken.
Ulrika Rolfsdotter, Rovhjerte
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ulrika Rolfsdotter er ukjent for meg, men hennes bok Rovhjerte så spennende ut. Første bok i ny serie.
Til å være debutroman, var Rovhjerte slett ikke så verst, selv om den ikke nådde helt opp til toppen av pallen, er det en serie jeg gjerne følger.
Tankevekkende hvordan sladderen kan ødelegge og hvordan man ofte dømmer de som har vonde opplevelser og oppvekst i bagasjen.
Anbefaler den gjerne. Fri for makabert innhold.
Annie Ljung har skapt et nytt liv som sosionom i Stockholm, langt fra hjembyen Lockne. Når hennes demente mor rømmer fra sykehjemmet, blir Annie tvunget til å dra tilbake til stedet hun både elsker og hater. Samtidig forsvinner hennes slektning Saga sporløst, og Annie blir overtalt til å bli. Hva slags hemmeligheter har egentlig 17 år gamle Saga? Har hun rømt, vært i en ulykke eller blitt myrdet? Annie blir stadig mer involvert i søket og blir tvunget til å møte demonene fra fortiden.
Rovhjerte er første del i en drivende spenningsserie som finner sted i Ångermanland i Nord-Sverige – inspirert av folketro, historiske drap og hekseprosesser fra 1600-tallet.
Dette er bøker lest i ferien nå nettopp. Jeg orket ikke bruke tid på omtaler da, så de kommer nå fortløpende.
Nå leser jeg:
Jørgen Jæger, Dødssymfoni
Han møtte vi også på Osterøy.
Vi leste de to første, når vi var på Gran Canaria i november. Nå tar vi med oss nummer tre og fire. Disse fire kjøpte jeg for flere år siden på Platekompaniet, der de ofte har 3 pocket for kr 250,- Det er fint hvis man skal samle opp en serie. Vi gjemmer ikke på bøkene vi har lest, for de blir aldri lest om igjen. Vi gir dem heller bort så kan andre ha glede av dem og bli interessert i forfattere de vil følge. Er vi på ferie, legger vi de igjen.
Bøker lest november 2021, 11 bøker
Noen har flådd katten til innehaveren av Fjellberghavns gatekjøkken og spikret undulaten hans til veggen. Ekteparet Jørgensen kommer hjem fra fisketur og finner hytta si i vill uorden. Distriktets orkesterdirigent får ubudne gjester. Alt dette skjer i løpet av noen hektiske nattetimer. Ole Vik og hans trofaste stab får en travel natt og prøver innbitt å finne forbindelseslinjene mellom de tilsynelatende enkeltstående hendelsene. Hva binder disse familiene sammen? Har en og samme person lagt ut på et personlig og systematisk hevntokt mot Fjellberghavns homofile kokk, den gamle millionæren og orkesterdirigenten? Og hvorfor? Idet folk er i ferd med å komme til hektene igjen etter nattens grufulle hendelser, rystes de på nytt. Denne gangen av et mord. Fjellberghavn skjelver. “Løsningen er sofistikert. Nok en triumf for Jæger.” Terje Stemland, Aftenposten “Jørgen Jæger sender leseren hodestups gjennom to-tre hundre sider på få timer… Mannen har et utvilsomt bestselgerpotensial og et stort talent som intrigekoker.” Kurt Hanssen, Dagbladet Dødssymfoni er tredje bok om lensmann Ole Vik.
Beskrivelse:
Per Hoff, eieren av det lokale gatekjøkkenet i Fjellberghavn, kommer seint hjem etter endt arbeidsdag og finner husdyrene sine drept på en brutal måte. På samme tid kommer Roar Jørgensen og kona Britt, tilbake til hytta si og finner denne ramponert. Natten er enda ikke over da orkesterdirigenten får ubudne gjester. Dette er tredje bok om lensmann Ole Vik og staben hans.
Og deretter:
Jørgen Jæger, Blodskrift
kjøpt selv
Mai, tema Bøker i serie
Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie
Robert Galbraith, Lange skygger
Mohlin og Nystrøm, Den andre søsteren
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?
https://hverdagsnett.no/index.php/magasin
Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?
Januar:
Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning
Februar:
Bøker lest februar 2022, 24 bøker
Mars:
Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim
April:
Bøker lest april 2022, 17 bøker
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:
http://Www.Facebook.com/Lillasjel
Insta:
#marianntokle
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Bokinspirasjon for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share
Nå har jeg dalt ned hjemme igjen etter en ukes ferie på Rhodos.
Jeg har delt hver dag det vi har gjort.
Denne gangen dro jeg med en kropp som samarbeidet godt.
Jeg gikk turer med en kropp som var lettere i steget enn på flere år.
Det var nesten så gubben dånte tror jeg, for sånn hadde han ikke sett meg.
8-10 tusen skritt flere dager.
Det var magisk.
Men………
Så sier folk: Nå må du fortsette å være like flink når du kommer hjem.
Ja, jeg forstår de mener det bare godt.
Men det er dette de ikke forstår.
Det har absolutt ingenting med å være flink å gjøre.
Absolutt ingenting.
I dag har jeg vært akkurat like flink.
Jeg har lagd meg frokost, hentet post, sluppet ut og inn katten 6 ganger og satt på ei maskin med klær, som ikke kommer til å bli hengt opp før i morgen.
Og jeg er mer sliten enn den dagen jeg gikk 10000 skritt.
Det har ingenting med flinkhet å gjøre.
Å begynne med fysiske aktiviteter for meg i dag, ville vært det motsatte av å være flink.
Å være flink nå, er å hvile.
Ikke presse kroppen til noe som helst.
Ikke en gang tenke tanken på ut og gå.
Bare sitte mest mulig i ro.
Det skal jeg gjøre også.
Slik er det med en kropp som har utmattelse.
Man må hele tiden kjenne etter hva man kan tillate seg.
Føler man seg fin, kan man gjøre mer.
Hele tiden balansere hvile og aktivitet, noe som kan være svært utfordrende, for man vil jo så innmari gjerne.
Inni en, bor det et menneske som liker aktivitet.
En som elsker å dure avgårde i full fart.
Akkurat nå er det tomt for energi.
Det er sirup i systemet som gjør bevegelse som å vandre med føttene nede i tung dyp snø, der man så vidt greier å flytte beina.
Der hvert steg krever en styrke man ikke har.
Derfor skal jeg være flink i dagene som kommer.
Så mange dager som er nødvendig for kroppen å hvile.
Så krysser jeg fingrene for at den innhenter seg igjen raskere enn før, for du verden hvor deilig det var å kjenne at den fungerte bedre.
Så dere vet hvor dere finner meg.
I dag
Åsa Larsson, Fedrenes misgjerninger
Leseeksemplar fra Gyldendal
Åsa Larsson er kjent og kjær for meg. Jeg har lest alle av henne og sett alt som er filmatisert. Stor glede når hun nå kom med en ny, Fedrenes misgjerninger. Kanskje en av de jeg gledet meg mest til i år. Denne og den nyeste av Cilla og Rolf Börjlind.
ET OFFER TIL MOLOK – ÅSA LARSSON
Det skriker inni meg når Åsa Larsson sier hun tar farvel med Rebecka Martinsson. Ingen flere bøker om henne er planlagt. Jeg vil jo ha flere.
Dette er en fantastisk krimroman. Det er en røverhistorie man ikke kan fantasere om å finne forklaring på, før sannhetene avsløres.
Det er samtidig en utrolig fin bygderoman og fortelling om ulike menneskers historie og oppvekst og hvorfor de har blitt som de er.
De ulike situasjonene er eventyrlig beskrevet og masse hjertevarme for både mennesker og dyr. Jeg moret meg kostelig over hundenes krumspring.
Sitat:
I samme øyeblikk svingte Kristers bil rundt hjørnet og stanset bak henne. Alt hun kunne tenke på, var det uvaskede håret sitt. Hvorfor dusjet hun ikke i dag tidlig? Fordi hun stod opp klokka fire. Men likevel. Hun svelget tyggegummien.
I samme sekund glemte hun håret, for tre elleville hunder kom farende ut av bilen. De hilste henne med all den hundelykke kroppene deres maktet å uttrykke. Halene svingte og tungene flagret som paradeflagg. De bjeffet og sloss om å komme nærmest henne så hun holdt på å ramle om kull. Snørrvalpen fant en pinne som han kom løpende med i håp om at den skulle gjøre han enda mer populær. Roy, gamlingen, knurret mot de yngre og presset baken mot Rebeckas bein for at hun skulle klø han på korsryggen. Det gjorde hun. Tintin sang en hengiven vise. Rebecka prøvde å få hendene til å rekke til alle. Hun bøyde seg ned og lot dem slikke seg i ansiktet. De rakk akkurat å slafse henne ned, så forlot de henne som på signal. For nå kom Krister bort, og alle spratt rundt han for bjeffende å fortelle at de hadde besøk. Så han det? Hallo,hallo,verdens beste besøk. Og deretter tilbake til Rebecka.
Det var umulig å ikke le. Krister og Rebecka lo sammen. Hundene vispet bort alt grums,gammelt og uoppklart mellom dem. Så reiste Rebecka seg opp. Hundene føk av sted over gårdsplassen, snuste rundt for å sjekke hva som hadde skjedd siden sist.
Han var så kjekk. Hun hadde faktisk aldri syntes at det forbrente ansiktet hans var stygt. Og kroppen hans. Ekte sterkt. Ikke sånn som man blir av å presse jern på treningsstudio. Han sa et kort hei. Noe reiste seg i henne og været da hun hørte stemmen hans. Som et lite dyr som har rotet seg bort i skogen og plutselig hører sin eier rope. En hjemmestemme. Hun svelget. Sa hei tilbake. Spurte hvordan det stod til. Han sa det var bra, bare bra. Hun tenkte på det ekle håret sitt igjen.
Dukker det opp en bedre krimbok på norsk i 2023 vil jeg bli svært overasket, sier Hoel, Adresseavisen og jeg må bare nikke og si meg enig.
Det er ikke action hele boken igjennom, men man blir glad i de som er med i historien.
Det er ikke makabre beskrivelser, kun god krim med mange uventede vinklinger.
Kåret til beste svenske krim i 2021 og det har jeg full forståelse for.
Åsa Larsson er en fantastisk forfatter.
Fra omslaget:
Statsadvokat Rebecka Martinsson kjeder seg i jobben på Kirunas politistasjon. Hun er nedlesset papirarbeid og lengter etter å få være mer operativ, å være med politikollegaene sine ut i felten.
Så da den respekterte rettslegen Lars Pohjanen ber Rebecka om hjelp til å etterforske et gammelt drap, er hun ikke vanskelig å be. Noen har funnet liket av en mann som har vært savnet i tretti år.
I denne sjette spenningsromanen om Rebecka Martinsson handler det om uoppklarte mysterier, familie og relasjoner, ny og gammel kjærlighet, korrupsjon og makt i lokalsamfunnet.
Nå leser jeg:
Ulrika Rolfsdotter, Rovhjerte
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ulrika Rolfsdotter er ukjent for meg, men hennes bok Rovhjerte ser spennende ut. Første bok i ny serie.
Fra omslaget: Annie Ljung har skapt et nytt liv som sosionom i Stockholm, langt fra hjembyen Lockne. Når hennes demente mor rømmer fra sykehjemmet, blir Annie tvunget til å dra tilbake til stedet hun både elsker og hater. Samtidig forsvinner hennes slektning Saga sporløst, og Annie blir overtalt til å bli. Hva slags hemmeligheter har egentlig 17 år gamle Saga? Har hun rømt, vært i en ulykke eller blitt myrdet? Annie blir stadig mer involvert i søket og blir tvunget til å møte demonene fra fortiden.
Rovhjerte er første del i en drivende spenningsserie som finner sted i Ångermanland i Nord-Sverige – inspirert av folketro, historiske drap og hekseprosesser fra 1600-tallet.
Mai, tema Bøker i serie
Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie
Robert Galbraith, Lange skygger
Mohlin og Nystrøm, Den andre søsteren
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?
https://hverdagsnett.no/index.php/magasin
Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?
Januar:
Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning
Februar:
Bøker lest februar 2022, 24 bøker
Mars:
Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim
April:
Bøker lest april 2022, 17 bøker
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:
http://Www.Facebook.com/Lillasjel
Insta:
#marianntokle
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Bokinspirasjon for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share
Etter ferien er det ganske så tomt i kjøleskapet. Litt fant jeg. Og laks i fryseren.
Jeg holder på å bli skikkelig airfryerentusiast, for dette er enkelt.
3 poteter i båter, 1 fedd hvitløk, 1 søtpaprika, 1 rødløk, litt persille, olje, salt og pepper.
Blandes i et airfryerbakepapir mens airfryer forvarmes.
Pommesfrites program 195 grader 25 minutt.
Røres rundt når ovnen sier fra.
De siste fem minuttene legger jeg på en rist med 4 biter laks, med salt, pepper og litt ramsløksmør.
Nå fikk vi en gjest i dag så maten ventet litt, så poteten ble myk, men den var sprø i utgangspunktet.
Etter en litt strabasiøs reise hjem, var det fint å kjøre ned Raumadalen til Åndalsnes og Isfjorden.
Det er fint på Rhodos, men det er faktisk vakkert her hjemme.
Vi har en fantastisk natur og nå om våren, er det aller vakrest.
Når vi er på tur, lokkes vi tilbud om utflukter til natur og fossefall, men akkurat der skal det noe til å bergta oss.
Vi er rimelig bortskjemt.
Til gjengjeld var det kun 11 grader og det er en av årsakene til at man søker til varmere land, i tillegg til å se og erfare andre miljøer. Se utenfor vår egen dørstokk er sunt. Reiser er opplevelser for sjelen.
Vi tar av mot Sogge. På campingen ved elva her, hadde den nye Burningfilmen sin base.
Vengetindene, Romsdalshorn, Rauma elv. Romsdalshorn har vel vært det fjellet vi har sett mest av på tv i det siste, da det var med på hver eneste sending til Kompani Lauritzen.
Åndalsnes.
Isfjorden
Vi ser jo rennende vann fra balkongen. Nå er det mye snøsmelting så Steinelva er stor.
Ei som satte pris på at vi kom hjem.
Stillingen er noenlunde den samme som på Rhodos.
Og når man har kommet hjem, da er det hverdag og hjemmebakt brød.
Mettet av inntrykk og latter og sol.
Nå lades batteriene før vi om noen uker er klar for ny reise.
Da går turen med cruiseskip fra Barcelona til Roma og så tilbake.
Frem til det, må kroppen lade, for nå er batteriet ganske så flatt.
I dag
Det gikk ikke akkurat på skinner å komme seg hjem fra Rhodos.
Det begynte flott med en taxi som kjørte oss fint og flott ut til flyplassen.
Innsjekk og sikkerhetskontroll gikk også i en fei.
Så begynte ventingen.
Vi fikk boarde, men ble stående ute og vente på buss.
Vi ventet og ventet.
Så kom vi på flyet.
For så å vente og vente, før vi fikk klarsignal til takeoff.
Motvind og 40 minutt forsinket, skulle vi ha bagasje.
Vi ventet og ventet.
Likevel ikke så ille.
Men……
Vi hadde bestilt hotell på Park inn, nå Radisson Red, for å sove noen timer, før vi kjørte hjem, 5,5 time.
Vi tuslet bort til hotellet, gledet oss sånn til å finne senga, klokken 2.15.
Vel vel
I det vi kommer inn i lobbyen, er det kjempelang kø.
Stillestående kø.
Vi ventet og ventet og ventet.
Til slutt forstod vi problemet.
De var overbooket.
De hadde ikke ledige rom.
Og når det er overbooket, svikter datasystemet.
Flere fikk rom og kom ned igjen og fortalte at det var folk på rommet allerede.
Etterhvert ble det mye latter midt i irritasjonen om hvem som måtte dele rom.
Jeg var snar og si at husk at det er ikke de som står i resepsjonen sin skyld.
Tålmodig og rolige stod de der og strevde med å finne rom.
Noen sjekket jo ut også og de prøvde å få vasket de rommene.
Flere gjentok dette, at la oss ikke ta ut irritasjonen på de som har en tøff natt på jobb.
Stakkars folk. De er nok glad når skiftet deres er over.
Til slutt ble det vår tur.
Men det hjelper ikke når de ikke har ledige rom.
Og nå var de blitt usikker når de tildelte rom.
De begynte å sjekke rommene, for ikke å sende folk til rom som allerede var opptatt.
Vi ventet og ventet og ventet
Klokka 5 tok vi avgjørelsen at nå var det nok.
Kanseller våre rom, gi de til noen andre, vi kjører hjem.
Og så tenkte vi at nå går det som smurt.
Vel vel.
Vi prøvde å bestille taxi for å komme oss raskt til p4, der bilen stod.
Og vi ventet og vi ventet.
Flere telefonsamtaler og taxi som kjørte til feil hotell.
Så påstod de at den stod ved hovedutgangen og ventet.
Da var det merkelig vi ikke så den, for der stod vi.
Til slutt kansellerte vi den og tok fatt på veien tilbake til flyplassen.
Så var det å vente på buss.
Men så kom det en maxitaxi og hurra, den kapret vi.
Til bilen kom vi.
Slutt på venting.
Nesten.
For når vi kom til Lillehammer måtte både vi og bilen ha mat.
Der var stekeplaten ødelagt så pølsa måtte stekes.
Vi kunne jo ikke annet enn å le.
Og det skal sies, vi har ledd og ledd.
For hva annet kan vi gjøre?
Det er jo ikke vits i å gremmes for da ødelegger vi jo humøret også.
Vel, nå er vi straks hjemme.
Hadde vi sovet på Gardermoen, ville vi ikke ha startet enda.
Og vi lagrer det i “husker du da vi”-bunken
Og så ler vi og mimrer
I dag
ps. Radisson, vi vil ha en gratis natt som betaling for opplevelsen.
Da er vi klar for hjemreise.
Farvel 449
Vi blir ikke hentet før klokka 19.10 så det blir en stund å vente. Men været er fint så vi lider ikke noe nød.
Trimmen derimot, den står vi over.
Så hva husker vi fra turen.
Moroklumpen på Vetobar.
Godt selskap og vennskap.
Vi var og så på Celebrity Edge, som vi starter nedtelling til nå, til 14 dager i Middelhavet.
Vi feiret 17. mai. Stavros på Restaurant Red har funnet frem flagget.
Kjære, snille Sissel. Så koselig å møte henne igjen.
Mye latter og intern humor.
Det ble løst mange utfordringer ved hjelp av gode samtaler.
Gubben alltid like blid, forunderlig med den kjerringa.
Sissel har bakt kransekake.
17.mai tog.
Slitne bein.
Ut på tur, aldri sur.
Oasis, baren som er drevet av 3 generasjoner familie.
Laura på Vetobar
Takk for oss.
Nå drar vi hjem
Cofotograf Tone Westrum Pedersen
Ps henne finner du på Kitchn Åndalsnes
I dag var målet gamlebyen og havna.
På veien dit, så vi denne fine hagen med masse grønnsaker.
Tomatene var ikke modne enda.
Det er ca 1 km å gå fra hotellet inn i gamlebyen.
Jeg må innrømme det gikk litt smått i starten, for nå begynner kroppen å bli klar for en pause.
Jeg har drevet den hardt denne uken, 8-10000 skritt hver dag er mye for meg som er vant til å sitte i ro hjemme.
Men den har vært bedre energimessig enn på flere år, så det se mer som et mirakel.
Så får vi håpe jeg ikke kjører så hardt at jeg havner i kjelleren igjen.
En dag igjen nå.
Det er så fredelig atmosfære her innenfor murene.
Når vi kom lenger inn, nærmere havna der cruiseskipene ligger, var der kaotisk.
Se hvor vakkert det blomstrer.
Mens damene studerte blomstene, studerte karene stein.
Hva de sier, ja det vet de bare selv.
Ser ut til å være veldig interessant.
Det ser også ut som det er en grundig analyse som foregår, for vi måtte lokke dem med pitstop for å få revet dem løs.
Morsom butikk.
Vi gikk og gikk og lette etter ett vannhull med gode stoler. En sliten kropp kan ikke sitte på en stol uten pute. Nei, sa jeg, vi må ha gode stoler. Da høre vi “kom, her gode stoler”, på gebrokkent norsk. Bareieren skjønte hva vi så etter. Det er litt mas utenfor restaurantene. Det er mange som trenger inntekt og prøver å få oss inn.
Ved bordet under dette treet fikk ingen sitte.
Der regjerte denne duen. De hadde pakket inn reiret med plast så den ikke skulle skite på de som satte seg der.
Vi gikk en tur langs havna og så på cruiseskipene før vi gikk inn igjen i gamlebyen.
Men det ble så stressende inne der, vi gikk i kø for det var så mye folk, så vi bestemte oss for å gå til Red restaurant igjen og spise lunsj før vi snudde og gikk hjem.
På veien dit gikk vi noen gater vi ikke har gått før. Nå fant vi gågata og her var det kjempekoselig.
I og med at nye gater ble utforsket og de ikke stolte helt på det indre kompasset til reiselederen, som sant nok, ofte drar i vei i motsatt retning, måtte Google hjelpe oss.
Som et lite tips der, er det lurt å skrive rett navn på restauranten. Ja da, mitt indre kompass var riktig denne gang.
Og frem kom vi. Her er det visst nye studier på gang. Gjett om det var godt å sette seg i gode stoler.
Gresk meze. Det var godt.
For å lure beina til å gå mer, måtte jeg lokkes med et besøk på Vetobar. Når jeg lander i de gode stolene der, vet jeg at jeg er snart hjemme.
Det er så mye stasj i de drinkene at støtteapparatet blir helt borte.
Der var de ja. De holder ut. Kun noen timer fri 17. mai. Og litt hvile på ettermiddag. Utenom det holder jeg de i full fres hele dagen fra 9 til 23. De kommer nok hjem helt utmattet. Men de er faktisk like blid enda. Vi snakker til og med om ny reise i august neste år. Neste år er nemlig gubben pensjonist og trenger ikke tenke fellesferie lenger.
God natt.
Takk for i dag.
En ny dag i solen.
Litt mer vind men fint å ligge på stranden så vi tok turen dit.
Tripp trapp, ned trappene.
Knærne mine er ikke glad i trapper og de roper litt høyt for hvert trinn, men jeg kommer både ned og opp og da er det vel ingenting å klage over.
Der ser jeg jo havet.
Da er det bare å prøve å brette seg ned.
Styrketrening de lux men denne gangen greier jeg både å legge meg ned og reise meg igjen, uten hjelp, så det virker som om kroppen er bedre enn i fjor.
Wow, det kom noen store bølger.
Aldri om jeg skal uti der.
Jeg er litt lei av de samme kjøttbitene på grillen, så i dag gikk jeg for kald buffet.
De ser jo så fristende ut de små lekkerbiskene.
Det smakte helt ok.
To biter sitronterte.
Vi tok en liten spasertur langs strandpromenaden.
Der ble en fin tur.
Vi gikk ikke så langt for det var ingen pitstop der.
Vi var usikker på hvor langt det var.
Når vi googlet etterpå, ser det ikke så langt ut, så kanskje neste gang.
Det var deilig å gå der det ikke er stor trafikk.
Se der er det forsynemeg et troll som har blitt til stein.
Inni denne lille kirken, var det bilde av en kvinne. Oppe ved veien et annet sted, var det et lignende minnesmerke. Muligens de bygger slike der noen har omkommet.
En fin tur ble det.
Nå har vi bare to dager igjen og en dag skal vi i gamlebyen igjen, så vi får se om det blir en ny tur på denne stien, til Ixia.
Vi venter på selskap.
Her ankommer de med stil.
Jaggu ble det dessert i kveld også. Har vel snart brukt opp dessertkvoten for i år. Den i det store glasset var veldig god, det lille glasset var ikke noe særlig og eclair tror jeg bestandig er bedre enn det egentlig er.
Vi er veldig glad vi ikke booket oss inn på nabohotellet. I og med at det er litt vind her, ville det blitt gjennomtrekk på rommet. Hadde nok ikke hatt bruk for aircondition da, tenker jeg.
Ved middagen i dag ble vi nesten dødelig fornærmet når kelneren spurte om det var første dagen vår. Her strever vi for harde livet å bli brun og så er vi fortsatt så hvit at de tror vi akkurat har kommet. Uffa meg, hihi.
Her kommer noen fine eksempler på parkering her i byen.
Innkjøring forbudt ja.
Da avslutter vi kvelden på Veto igjen. En drink og så hjem.
Det ble litt latter kan du si, når gubben fikk servert dette glasset.
God natt og takk for enda en fin dag.
