Jeg får det ikke til jeg heller

Jeg får det ikke til jeg heller.

Nå vet jeg ikke om det er til trøst eller gjør det mer motløs.

Jeg snakker jo i bloggen om alt som er bra for oss.

Tankens kraft må brukes riktig.

Vi må være trygg på at vi er bra nok.

Ikke la andre trekke oss ned.

Ikke bli motløse over det vi ikke får til.

Ikke ha dårlig samvittighet for det er bortkastet.

Nyte øyeblikkene, være i nuet.

Ja dere som følger meg har vel lest disse innleggene.

 

Tro bare ikke at jeg får det til selv.

Jo da noen ganger er jeg flink, veldig flink.

Og det skal sies at i forhold til for noen år siden, ja da er det stooooooooor forskjell.

Jeg er mye flinkere.

Jeg skriver ikke innleggene kun for lesere, jeg skriver dem også til min egen hjerne.

Jeg øver og øver og blir flinkere.

Men noen ganger faller jeg pladask i gjørma.

 

Forvent ikke at du skal mestre alt.

Vi har våre ups and downs.

Ingen klarer alt helt topp hele tiden.

Det viktigste for meg er at jeg kjenner hvor mye bedre jeg har det nå, enn før jeg begynte å trene.

Mental trening.

Akkurat som idrettsutøverne.

Vi skal ikke vinne mesterskap, men vi skal skape livet vårt så godt som mulig.

Med alle mulighetene vi har og med begrensningene.

Vi tryner og vi reiser oss igjen, gang på gang.

Tell det du mestrer, ikke de gangene du ikke får til.

Mestret du alt hele tiden, ville alt mistet sin verdi.

Hvem er vel lykkelig hvis de aldri har opplevd å slite litt.

Det hører bare til.

 

Så når du leser mine innlegg, tenk aldri at jeg er flinkere enn deg.

Vi er akkurat i samme båt.

Vi ror og ror.

Noen ganger er havet stille og fint.

Andre ganger er det storm.

Noen dager er ren nytelse, andre er mørke og tunge.

Noen ganger nyter vi i nuet, andre ganger bekymrer vi oss for det som kanskje ikke kommer.

Vi gjør så godt vi kan og noen ganger gjør vi ikke det en gang.

Men er vi flink til å trene, blir vi flinkere.

I dag

Er det du eller jeg som er kranglefanten?

 

 

En kranglefant som beskylder alle andre for å være kranglefanter, inspirerte til denne bloggen for jeg er jo så fascinert av hvordan vi mennesker tenker og reagerer.

 

Åndelig fremskritt går ikke alltid hånd i hånd med klokskap, Alef -Paulo Coelho

 

Kjenner du deg selv?

Greier du å se deg selv?

Beskylder du alle andre for å ha feil?

Veldig mange er opptatt av å se hva andre gjør galt.

Meg selv er inget unntak, jeg ser også lettere hvordan andre kan gjøre ting enn hva jeg gjør selv.

Det er merkelig at vi aldri lærer dette.

Vi greier ikke å finne fred i oss selv hvis vi kun er opptatt av hvordan andre er.

Vi må prøve å se hvordan vi selv er.

Det er ikke mange av oss som går rundt som noen helgener og er bare snille og gode.

Vi må og akseptere at vi har andre sider som vi ikke liker så godt.

Kanskje det er derfor vi ikke vil vedkjenne oss dem.

 

Vi vil hele tiden belære alle andre.

Samtidig vil vi ikke at andre skal belære oss

Hallo.

Hvor teit går det an å bli?

Når skal vi skjønne at hvis vi skjeller ut en annen person og kaller han en kranglefant  eller hva det måtte være, ja da er vi også en kranglefant.

Hvis vi klager på at noen snakker bak ryggen på oss, ja da snakker jo vi bak ryggen på de.

Vi kan ikke klage på at noen vil gi oss gode råd hvis vi selv gjerne deler ut gode råd til andre.

 

Jeg er ikke noe bedre enn deg og du er ikke noe bedre enn meg.

Vi har hver vår styrke og hver våre svakheter.

Vi kan godt gå rundt og skjelle og smelle og kalle alle andre, men da er ikke v i noe bedre selv, for da gjør jo vi det samme.

Vi må  forstå at den eneste vi kan belære med våre ord, det er oss selv.

Jeg vet at jeg har en vei å gå som jeg ikke har kommet til endes på enda.

Jeg ser ikke en gang hvor veien slutter.

Egentlig tror jeg at jeg må gå på veien av selvransakelse hele livet.

 

Når jeg blogger, skriver jeg egentlig for å lære meg selv

Jeg kan ikke lære noen andre

Jeg kan godt gi gode råd,, men jeg må også klare å se at jeg selv skal  lære av de samme rådene

Den eneste vi kan endre, det er jo oss selv

Den dagen vi kjenner oss selv bedre enn vi kjenner andre, ja da har vi det godt inni oss

Stikk fingeren i jorda

Vi trenger å gå i oss selv

Vi trenger å lære oss å se andre, men ikke dømme

I dag

 

 

Stå i egen kraft, hva betyr det?

 

Å skulle stå i sin egen kraft høres kanskje rart ut for mange

Hva mener man egentlig med det

For min del betyr det å tørre å stå frem som den jeg er

Å vise meg frem med både sterke og svake sider

Våge å se mine begrensinger og oppdage mine sabotørtanker

Det å kunne se at vi er ulike individer med ulik meninger

Hvem som har rett eller galt betyr ikke noe, for vi er enig om å kunne være uenig

Mangfold og variasjon beriker livet vårt

Når jeg står trygt i min egen  kraft ,da stoler jeg på meg selv

Jeg lar meg ikke vippe av pinnen om noe går meg i mot

Hvis noen snakker stygt om meg, så er det deres sak, det har ikke noe med meg å gjøre

Jeg trives i mitt eget selskap

Det er godt å være alene

Jeg føler og tilhørighet  og glede ved å være sammen med andre, og da er jeg trygg nok til å være meg

Jeg kan ikke endre noen og de kan ikke endre meg

Det eneste jeg kan endre er mine reaksjons- og tankemønstre

Det å tørre å stå frem som en er, det er ikke noe selvfølge

Det kan være tøffe tak, man kan møte stor motstand

Det er enda tøffere hvis man ikke får være seg selv

Det å skulle spille en rolle hele tiden, det sliter på kroppen både fysisk og psykisk

Man lever på utsiden av seg selv

Den største utfordringen er kanskje å se hvilke reaksjonsmønstre en må endre på

Hva er det som trigger meg

Hvorfor klarer denne personen å såre meg

Hvorfor blir jeg så sint av akkurat det utsagnet

Man må jo ikke endre på noen reaksjoner hvis en ikke vil, man kan bare akseptere at sånn er jeg

For egen del syntes jeg det gjorde godt å kaste noen gamle mønstre

Det var så mange såre følelser jeg ikke hadde bruk for

Å greie å se seg selv, det er ingen enkel jobb

Det er da så mye lettere å se hvordan andre er

Det er og mye lettere å se hvordan andre bør være mot en

Det kan være en bitter pille å svelge at man ikke kan endre noen andre

Den eneste du kan endre er deg selv

Det kan være bittert å se seg selv innimellom også

Og personligheten din skal ikke endres, det er den som skal frem i lyset

Det er den du er inni deg, inni hjertet

Det er det som er kimen av det du er

Det er den som gjør deg unik

Det er den som gjør at du stråler med din personlige frekvens som ingen annnen har

Når du slutter fred med deg selv og hvem du er ment til å være

Da står du i din egen kraft

Tør du

I dag

Husk å glede deg

Når jeg var barn og gledet meg til noe, da sa min mor bestandig: Ikke glede deg for mye , det kan  hende det ikke blir noe av og da blir du så skuffet

Det er helt feil

Helt helt feil

Det er ikke sånn det er i virkeligheten

Vi skal glede oss

Vi skal glede oss alt vi greier hele tiden

Da får vi nemlig mer glede og det er mer sannsynlig at det vi gleder oss til blir realitet

Og blir det ikke, da takler vi faktisk skuffelsen bedre, for vi forstår at det kommer nye sjanser

Noen sier at de har aldri flaks

Noen sier at de er hele tiden så uheldig

Jeg leste en gang en undersøkelse basert på det om  å ha flaks eller  uflaks

En gruppe  mennesker “med flaks” og en gruppe “med uflaks”  skulle løse en rekke oppgaver

Det var alt fra finn 5 feil, 2 like, 3 ord, hva hører ikke hjemme her, osv

Det viste seg at de med flaks løste mange flere oppgaver enn de med uflaks

Hvorfor

Gruppen “med flaks” var sikker på at de kom til å løse oppgavene

Gruppen “med uflaks” var sikker på ikke å løse oppgavene

Egen tankegang er veldig viktig

Hvis du skal ha en eksamen og tror du ikke greier den, da har du større sjanse til å få et dårlig resultat

Hvis du klarer å overbevise eget hode om at dette greier du, ja da får du mest sannsynlig et  bedre resultat

Det er gjort undersøkelser etter operasjoner

De som tror alt går helt fint, de blir fortere frisk enn de som er skeptisk og har dårlig tro

Sår gror fortere og de kommer forterer tilbake i jobb

Tankens kraft er så innmari sterk

Det betyr ikke at om man føler seg heldig, så skjer det ikke negative ting

Selvfølgelig gjør det det

En ferie du har gledet deg til blir kanskje ikke noe av for noe kommer i veien

Mye kan skje på en gang av uheldige ting og du blir litt oppgitt en stund

Det er helt naturlig, det kalles livet

Det rare er bare at med en positiv innstilling takler du det bedre

Du tar det ikke så tungt

Du kommer lettere over kneika og ser at det skjer fine ting igjen

Gleden er så viktig for kroppen

Det er det viktigste våpenet vi har

Det er noe som heter at glede avler glede

Glede er et vakker ord

Smak litt på ordet og kjenn hva det gjør med deg

Uansett hvor svart du synes det er og hvor mye vondt som skjer

Prøv å finne noe bittelite å glede deg over

Det er store gleder og små gleder

For min egen del bruker jeg ferie og opplevelser som min store drivkraft

Jeg elsker å reise

Jeg har helse nok og jeg har bedre økonomi til å reise nå de siste årene

Det er en glede i seg selv, mulighetene man har

Når jeg kommer hjem fra reise går det ikke mange dagene før jeg leter etter en ny tur

Da søker jeg på internett, jeg leser og fantaserer om reiser jeg kan gjøre en gang

Det er ikke sikkert det blir noe av, men det gir meg glede mens jeg gjør det

Jeg bestiller gjerne i september, tur i juli neste år

Akkurat nå har jeg fått flyttet cruiset vi skulle på i fjor, og så i år, til neste år

Da koser jeg meg hele vinteren med å telle dager og gleder meg

Jeg gjør det fordi den gleden gjør kroppen min godt

Den gjør meg sterkere psykisk, jeg får bedre immunforsvar og jeg blir friskere

Det må ikke være de store tingene som skal gi deg glede

Det er glede i å gjøre noen andre glad

Et smil gjør deg glad

Gled deg til yndlingsprogrammet ditt

Gled deg til å få besøk eller gled noen andre med å gå på besøk

Bruk gleden som et verktøy, bruk gleden som medisin

Gled deg også over det som går bra for andre

Det gjør underverker for både kropp og sjel

I dag

 

Få rævva i gir og kom i arbeid

Ja, nå ble du vel forundret

Hva vil hun nå mase om

Få rævva i gir og kom i arbeid

Vi kan ikke sitte på baken og vente på at alt blir servert oss

Det vil ikke hjelpe oss

Det jeg snakker om nå er egen helse, ikke hvordan vi arbeider for å få penger til pålegg på brødskiva

Og husk at dette er kun mine ord, ta dem til deg hvis det føles riktig, hvis ikke lar du dem gå rett i peisen og brenne opp

Man må hele tiden kjenne på hva som er riktig for en selv, ikke hva noen andre sier

Det er en del av den pakken som heter å jobbe med seg selv

Jeg bruker min blogg til å jobbe med det jeg trenger å ta fatt i

Hurra hvis det også kan hjelpe deg, men vi roper også hurra hvis du finner ut at det jeg gjør er feil for deg

Da har du også kommet et stykke lenger på din vei

Du går jo en annen vei enn meg selv om vi stikker innom hverandre underveis

Alle gode råd i hele verden vil ikke hjelpe deg før du hjelper deg selv

Alle mennesker består av en sjel i en kropp

Denne kroppen kan ha gått igjennom mange vonde opplevelser, små og store

Det kan sette seg som blokkeringer i kroppene våre

Disse må løses opp så energiene får flyte fritt i kroppene våre og holde oss friske

Det jeg ser om og om igjen er at i forkant av at en sykdom bryter ut, har kroppen fått et sjokk

Noen ganger kan det være flere ting i barndommen som setter spor og blir det for mye kan det slå ut i sykdom

Noen ganger slår det ut først i voksen alder

Ofte når vi er godt voksne, ungene flytter ut og vi har mer tid til å kjenne på ting

Da begynner ting å komme til overflaten og det slår oss ut i form av sykdom

Det kan også være at livet vi lever,  ikke er tilfredstillende for oss

Det kan være for mye fysisk eller psykisk stress  eller for mye frykt

Stress og frykt og engstelse er ting kroppen vår ikke liker

Den går da med adrenalinknappen på fullt

Hvis vi skrur brytere på fullt og glemmer å skru den av igjen, da vil kroppen vår gå i konstant alarmberedskap

Vi kan skru på hvilken som helst maskin og la den gå på full styrke og tenke oss hva som skjer hvis den får stå sånn og gå og gå på fullt over lenger tid

Kaboom sier den og eksploderer

Det hjelper ikke noe om vi snakker fint med den, pusser på den  litt og steller litt med den

Over tid vil den gå i lufta med et smell

Det vil vi også

 

 

Det vil ikke nytte for oss å høre på all verdens guruer,, lese masse bøker eller få all verdens behandlinger, hvis vi ikke innser at vi må gjøre noe selv også

Vi må innse at vi må  fysisk  vri  bryteren ned på et lavere stille

Hva det innebærer er veldig individuelt

Det kan være at du skal lære deg å si nei

Det kan være at du ikke må være så ærekjær og tro at du må gjøre alt så forbannet perfekt hele tiden

Det kan være at du håper du er uunværlig på jobb, men det er du ikke, og er du det, ja da må det ta slutt

Det kan være du må innse at alle vi andre fortsatt er i virksomhet og kan ta avgjørelser og få ting gjort, om du blir syk og sittende hjemme

Det kan være at du må jobbe for å få bort den engstelsen og frykten du har for livets hendelser og hvordan de vil ramme deg

Det kan være du må velge bort bekjentskaper som drar deg ned

Det kan være at du må sette dine grenser for hva du skal finne deg i fra andre

Det kan være at du skal velge bort å bli såret om noen sier noe dumt til deg

Det kan være at det sitter opplevelser i deg du må anerkjenne

Du skal ikke gjenoppleve dem, bare akseptere at det var tøft for kroppen, men nå er det over

Ja, ikke vet jeg

Jeg må finne inni meg hva jeg må jobbe med

Er du i den situasjonen at du føler at du prøver alt

Skjønner du ikke hvorfor du ikke blir frisk eller hvorfor du er syk hele tiden,

Spør kroppen din til råds

Hei kroppen min, hva er det som plager deg

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg

Deretter må du lytte

Det kan ta tid å  lære å lytte til egen kropp

Hjernen liker å blande seg inn i alt vi skal gjøre eller ikke gjøre

Kroppen din diskuterer du ikke med

Er du inne i en indre diskusjon, da er det hodet du snakker med

Kroppen snakker et tydelig språk og lytter du ikke, da begynner den å hangle

Lytt godt etter hva den sier til deg, din egen kropp

I dag

Alle har vi vel noe vi er redde for

 

Alle har vi vel noe vi er redde for

Noe er vi litt redde for

Noe frykter vi mer

Mange er plaget av panikkangst

Hva gjør denne frykten med oss

Hvor mye lar vi oss stoppe

Vi snakker om fobier, fugler, heiser, høyder, edderkopper, fly, mus, osv

Vi er så redde at vi blir paralysert når vi nærmer oss fryktene våre

 

Er det ikke på tide å ta råderett igjen over livet vårt

Ikke la fryktene styre oss

Religionene styrer oss med frykt

Media styrer oss med frykt

Hele tiden fokuseres det på alt vi skal være redd for

Hva gjør denne frykten for oss da

Hva skal den være godt for

Den gjør at kroppen er i kontstant alarmberedskap

Den skaper negaitive kjemiske reakjsoner i kroppen vår

Den kan skape sykdom

Det hjelper jo ikke å frykte

Hva hjelper det meg å gå rundt å være redd for sykdom eller dommedag eller askeskyer eller naturkatastrofer eller………

Det gjør jo bare at jeg drar innpå meg det jeg frykter

Hva gjør vi så med fryktene og fobiene våre

 

Er tiden nå inne til å ta fatt på dem

Bli kvitt dem

Det kan være beinhard jobbing

Det viser seg at det du er redd for, kan i utgangspunktet dreie seg om noe helt annet

Det at du er redd for å fly, kan stamme fra en helt annen redsel

Det å bli presset ned i flysetet ,kan få kroppen til å komme opp med panikken fra da du ble presset ned og voldtatt

De fleste av oss aner ikke hvorfor vi er redde

Det er mye gammel frykt i oss, fra barndom og kanskje til og med fra tidligere liv, for de som tror på det

Er det ikke snart på tide å sette seg selv fri

Slutte å være redd

Det finnes mange hjelpemidler ute der for den som vil

Tankefeltterapi er en av dem

Psykologer, healing, NLP og mange flere

Det finnes angstgrupper i de fleste kommuner

Det er hjelp å få hvis man ønsker det

 

Da er spørsmålet

Ønsker vi det

Ønsker vi å sette oss fri fra frykten som lammer oss

Når skal vi ta fatt på den jobben

Kanskje det er på tide akkurat nå

I dag

Hvordan ser det ut i blomsterbedet ditt etter vinteren

 

Hallo, det er sommer

Nå våkner alt til live igjen

Hvordan ser det ut i blomsterbedet ditt etter vinteren

Trenger det å lukes litt

Trenger du å ta bort det visne

Fjerne det du ikke vil ha der

Ta bort det som ødelegger for videre vekst

Ja, det er ditt indre blomsterbed jeg snakker om

Trengs det litt luking der

Sette litt grenser

Kaste ut litt gruff

Det er ikke mulig å leie en gartner til indre  blomstring

Du må ta jobben selv

Det er du som bestemmer hvilke blomster du vil ha der

Du kan velge arter og du kan velge farger

Noe ugress kan være vanskelig å fjerne

Røsk det bort med rot og det hele

Er det for ille så ta frem sprayboksen med ugressfjerner

Det er du som er sjef her

Det er du som bestemmer hvordan bedet ditt skal se ut

 

Hvilke frø er det du sår

Hva vil du vise oss andre

Er det frø av misunnelse, baksnakking og negativitet

Nei, de vil du vel ikke ha i hagen din, det er jo det som er ugress

Er det frø av glede og omsorg og kjærlighet

Å ja, de frøene blir til  vakre blomster

Stell godt med de frøene og du vil se at livet vil blomstre rundt deg

Det vil blomstre av kjærlighet og glede

Del gjerne med alle du møter på din vei

En vakker blomst kan lyse opp tilværelsen for en annen

Det du gir får du i mangfold tilbake

Velg derfor de rette blomstene

Velg de blomstene du selv vil ha tilbake

Har du startet våronna

I dag

Det er merkelig hvor mye sorg vi lagrer fra gamle opplevelser.

 

Feirer at jeg er fullvaksinert med å kose meg med en is.

Det er merkelig hvor mye sorg vi lagrer fra gamle opplevelser.

Ting setter spor og kroppen glemmer det ikke.

Jeg har en som skal begynne på ungdomsskolen til høsten.

Det var han og jeg som koste oss med en is i finværet.

Jeg fortalte han at jeg var første årgangen som brukte den skolen han skal gå på, ihvertfall deler av den.

Jeg sa jeg var ganske skoleflink og når jeg gikk ut av allmennfag, kunne jeg hatt toppkarakterer, hvis jeg ville.

Han spurte da hvorfor jeg ikke ville det.

 

I det jeg fortalte det, kjente jeg igjen på sorgen.

Det er ikke så lett å gi slipp på den.

Jeg fortalte han at fordi pappaen min døde, måtte jeg begynne på ny skole i sjette klasse.

Året etter var det ungdomsskole.

Ja jeg hadde mat og hus og klær, ingen ville meg vondt.

Min mor gjorde så godt hun kunne.

Men jeg hadde ingen som støttet meg.

Jeg hadde mange venner men var nok likevel ensom med tanker og sorg.

Ingenting ble snakket om.

For en superfølsom tenåring på vei til å bli voksen, er det tøffe tak.

Jeg hadde ingen som oppmuntret meg med lekser.

Min stakkars mor fikk fire års skolegang, avbrutt av krigen.

Selv ble hun sendt på internatskole som syvåring og fikk da fire år før tyskerne kom.

Hun fikk hjemmet sitt brent og ble evakuert til Henningsvær.

Familien ble spredt til ulike steder.

Noen av de kom hit til Romsdalen.

Det var mye konfeksjonsarbeid her den tiden.

Så når krigen var slutt, kom min mor hit for å få arbeid.

Hun hadde så mange traumer i sekken fra før og så ble hun enke, 42 år gammel.

Så hun hadde nok med alle sine følelser.

Hun gjorde så godt hun kunne.

Jeg vandret mye ute på ettermiddagene.

Jeg hadde venner og kom lett i kontakt med nye mennesker.

Jeg gikk ut av ungdomsskolen med bare mg i karakterboka.

Jeg var veldig heldig som lærte så lett.

På videregående måtte det mer egeninnsats til og det var da det sviktet litt.

Jeg var kanskje vant til at læringen skulle komme lett.

Siste året hadde jeg nok en depresjon for jeg husker rådgiver vurderte å permittere meg et par uker.

Karakterene mine falt drastisk.

Jeg hadde fått meg kjæreste og det var nok viktigere.

Kjæresten jeg fikk som attenåring, har jeg fortsatt.

En rolig, stille en som jeg ikke helt kan forstå har holdt ut med denne kruttønna med utarbeidede følelser.

En som var desperat etter oppmerksomhet men når hun fikk det, ikke trodde på det.

Jeg klarte å ta meg sammen det siste halvåret og fikk opp igjen de fleste karakterene.

Men etter endt skolegang ble det aldri noe mer yrkesutdanning på meg.

 

Når jeg nå møter mennesker gjennom Lillasjel, er jeg opptatt av å formidle at du må finne deg selv.

Du må bli glad i den du er.

Du må finne styrken din.

Ikke la alt du har opplevd, få ødelegge morgendagen.

Ikke vær avhengig av hva andre sier og gjør.

Det er ikke de som bestemmer over deg.

Og du kan ikke endre dem.

Hvis du hele tiden skal vente på alle andre, ja da ødelegger du livet ditt.

Når du lærer deg, ja det må læres, å bli glad i den du er, da blir livet så mye bedre.

Det du sender ut får du nemlig tilbake.

Når du har kjærlighet til deg selv i hjertet, da sender du det ut.

Og gjett hva du da får tilbake?

Kjærlighet selvfølgelig.

Men det er ikke et knips med fingeren så er du der.

Det må øves og øves

 

Når jeg nå fortalte han om min skolegang så kjente jeg enda sorgen rev i hjertet.

Jeg kjente tårene som presset på.

Men jeg vet at alt jeg har erfart kan jeg bruke.

I møte med andre mennesker kan jeg da vise forståelse.

Vi er ikke maskiner, vi er mennesker.

Alle har vi vår historie som former oss.

Men det er vårt ansvar å lage vårt voksne liv best mulig.

Finne styrken vi har inni oss.

Ja jeg har oppdratt meg selv.

Og jeg er fornøyd med jobben jeg har gjort.

I dag

 

Mange liker ikke å få gode råd eller gode ord.

 

Mange liker ikke å få gode råd eller gode ord.

“Alt dette alternative pjattet og alle de gode ordene”

Vi greier ikke å leve etter det likevel.

Det gir meg bare dårlig samvittighet.

 

Dårlig samvittighet, skyldfølelse, er ikke noe som deles ut, det gis ikke bort.

Det er noe man skaper selv i eget hode,

Hvofor i all verden skal jeg ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke får til å gjøre alt jeg burde eller kunne gjort.

Det kan vi rett og slett velge bort.

Det kan man også hvis man ikke vil lære å tenke annerledes enn man gjør i dag.

Man kan bare velge det bort.

Hva er da problemet?

 

Man må jo lære seg å ta valgene om hva man ønsker for seg selv.

Hvis noen prøver å prakke på deg noe du ikke vil ha- Så si det da, jeg vil ikke ha.

Hvis du føler at noen poster ting du ikke gidder å lese- så la være å les.

Mener du at alle skal gjøre det som du liker?

Blir du fornøyd da?

Tror du at det er mulig å få til?

Det er ikke mulig for vi mennesker er forskjellige.

Og takk for det.

Jeg velger selv hva jeg vil ha i livet mitt.

I dag

Det fascinerer meg å se hvordan kroppen vår fungerer.

 

Det fascinerer meg å se hvordan kroppen vår fungerer.

Den er intelligent.

Den gir oss hele tiden beskjeder om hva den ønsker og har behov for, for å ha det bra.

Lytter vi til til den?

 

Ofte må vi tilbake til barndommen for å finne ut hvor det hele startet.

Noen mener de må tilbake til tidligere liv.

De aller fleste av oss har opplevelser i barndom og oppvekst som har satt spor.

Det må ikke være de store, alvorlige traumene heller.

Episoder av usikkerhet eller engstelse kan være nok.

Det kan være ting vi rett og slett ikke husker fordi vi var så små.

Eller vi kan ha fortrengt det, vi vil ikke huske.

Andre opplevelser er så store og vonde at de er umulig å glemme.

Uten av vi vet om det,har kroppen lagret på følelsene vi hadde når vi opplevde dette.

For de som har vært igjennom  mye, blir det mange lag på lag.

Uten at vi er klar over det.

Kroppen vår er redd.

Den er redd det skal skje igjen.

Den går i konstant alarmberedskap.

Den må passe på deg, stresshormonene blir skyhøye.

Den slapper aldri av for den må alltid være beredt til å trå til.

Dette skaper stress i kroppen vår.

Vi vil merke det litt etter litt.

Først kanskje med små plager.

Senebetennelser, vonde skuldre og nakke, ryggvondt, osv.

Hvis vi ikke lytter, blir som oftest verre.

Hører vi da ikke etter, ender vi opp med en prolaps, snubler og skader ankelen, kroniske betennelser eller alvorligere ting så vi ikke har noe annet valg enn å ta livet med ro.

Jeg mener ikke at vi skal bli lat og slutte og jobbe.

I de fleste tilfeller kan jobben bare være en utløsende faktor, ikke den som skaper stresset.

Vi må granske oss selv litt.

Se saklig på hva vi har vært igjennom i livet.

Studere opplevelsene våre.

Det kan ta  tid å finne ut av bakenforliggende årsaker.

Noen vil kanskje ha hjelp av psykologer, healere, medium, coacher , tankefeltterapi, meditasjon.

Det er masse hjelpemidler og mange teknikker som kan brukes i samtaler for å få tak i hva som ligger bak.

Jeg er  overbevist om at får vi kastet gammelt opplagret rusk i maskineriet,  vil koppen vår fungere bedre og vil vi få et mye bedre liv.

kroppen vår må få slippe å gå i alarmberedskap noe mer.

Den må få fri og kunne slappe av.

Vi må kunne senke skuldrene.

Vi kan  aldri garantere at ting ikke skjer igjen.

Men vi må være uthvilt og klar når vi møter situasjonene.

Det er vi ikke når vi er konstant stresset.

Kroppen din spør deg.

Tar du jobben?

I dag?