Er målet ditt at alle skal like deg, da har du en utfordring
Jeg kan garantere deg at du vil aldri nå målet ditt.
Jeg prøvde i over 40 år, men jeg mislyktes
Jeg kan virke kritisk og belærende
Jeg er direkte og frittalende og uten filter
Jeg sier det som kommer til meg
Hvis jeg skal filtrere det jeg skal si, da er det ikke meg du får
Jeg prøvde som sagt i årevis å endre meg
Hver gang jeg møtte nye mennesker, presenterte jeg meg med at jeg er Mariann, jeg kan virke kritisk og belærende men det er godt ment.
Tror dere det hjalp? Nei
Igjen og igjen fikk jeg kritikk
Jeg gråt og jeg gråt for jeg ville jo bare være snill
Jeg ville være alles venn
Men det gikk ikke, jeg fikk det bare ikke til
Så en dag kom to av mine nære venner hjem til meg
De ville jeg skulle endre meg
Jeg måtte ikke være så kritisk
Og jeg gråt og sa at jeg har jo fortalt dere at jeg er sånn
Dette er den jeg er
Ja, nå var tiden inne til at jeg måtte endre meg
De dro igjen og jeg gråt og gråt
Enda en gang har det skjedd
Jeg er ikke bra nok
Men så kom innsikten
Hvor lenge skal jeg prøve å endre meg så jeg blir bra nok?
Det vil jo aldri skje
Jeg vil bare bli mer og mer ulykkelig
Vil jeg ha det slik resten av livet?
Nei
Jeg kunne ikke ha det sånn
Det forstod jeg
Derfor var det på tide å gå videre
Alene
Og med det tok jeg første steget til å bli meg selv
Var det fort gjort
Nei så langt i fra
Det tar tid men første steget var tatt
Først måtte jeg bli kjent med meg selv
Den jeg egentlig er
Så måtte jeg lære meg å være mer synlig som den jeg er
Jeg måtte vise meg frem
Lære meg å se meg selv uten å gremmes
Det tar også tid
Men nå ser jeg selv at når jeg nå tar bilder av meg selv, så tillater jeg meg å stråle mer
Det er slutt på å gjemme seg
Jeg er meg
Ta meg som jeg er
Eller velg meg bort
herlig. viktig å være den man er og ikke please alle andre. blir bare slitsomt.
Ja, veldig viktig ❤️
Veldig fint dikt <3 Gikk i gjennom (gjør det kanskje fortsatt) den samme prosessen for ikke så ALT for lenge siden.
Gikk rundt i årevis og ikke skjønte hvorfor ingen virkelig KJENTE meg, og hvorfor alle skulle belære meg om alt hele tida.
Og så innså jeg at 1), jeg har aldri lært å sette grenser for meg sjøl, og 2), jeg følte meg som en dritt hver gang jeg ikke passa inn i den formen jeg trodde jeg skulle være i.
Det er en vanskelig, skummel og langtekkelig prosess. Men du verden så befriende det er å kunne være seg sjøl uten unnskyldninger etterpå. Og det fine er, at de som ikke kan akseptere deg sånn som du er – de forsvinner. Iostedet begynner de VIRKELIGE vennene å komme nærmere. DET. Er en uvurderlig skatt, det <3