Da seiler vi ut fra Sydney på vei til New Zealand.

Dette med innseiling og utseiling er noe av det fantastiske med cruise.

Ut på sjøen med fantastisk utsikt, fint vær og noe godt i glasset.

Det er ferie med stor F

 

 

Slepebåtene er der for sikkerhetens skyld.

De trekker ikke skipet i dag, i følge en intern kilde. Gubben.

Vi går først sideveis ut, så snur vi og setter kursen mot New Zealand.

3 dager i sjøen.

 

Masse folk på dekk.

Forrige gang vi var på Edge, var det kun det halve med passasjerer, etter Coronaen.

Nå er det fullt og det merkes.

Alle vil se utseilingen, men det er fritt for å gå på plasser med færre folk.

 

De vinket til oss fra toppen av broen.

Man får ikke gå over der alene, kun i følge med guider.

En mann på en av småbåtene, dro ned buksa og viste rævva.

Da lærte jeg et nytt ord av naboen, det heter mooning.

 

 

Damene på venstre var ivrige. De var fra England.

Det er også koselig med cruisere. Lett å prate med de fleste.

Hvor er du fra og så videre.

 

 

Farvel operahuset, om 12 dager er vi tilbake.

Det var utrolig fint i Sydney.

En veldig avslappet atmosfære i byen, hyggelige mennesker.

 

Hver gang vi ser nyttårsfyrverkeri fra Sydney, vil vi minnes denne turen.

 

Her er det visst en marinebase.

 

 

 

 

Vi trekte oss tilbake på lugaren.

Gubben prøver australsk øl, Victoria bitter.

Den var visst godkjent.

Da var vi ute på havet.

Vi måtte vente litt på bord i dag.

Jeg sa til hovmesteren at vi brukte ikke bestille bord fordi vi alltid spiste tidlig og da brukte det å være mye ledig.

Da sa hun at her var det helt motsatt av Middelhavet.

Der åpnet de 6, her 5.30 og stenger en halv time tidligere for her nede spiser folk tidlig.

I Middelhavet starter rushet i åttetiden.

 

Vi har en app og der kan vi se hva som er på menyen hver dag.

Vi kan velge buffeten også.

Det er fire hovedrestauranter på Edge, som vi kan velge mellom.

Normandie, Cyprus, Cosmopolitan og Tuscan.

Hver har sine faste spesialretter.

I tillegg er det en klassisk meny, som er den samme for alle, hver dag.

Der er creme brule og New York sterk noe gubben bestiller ofte.

Selv spiser jeg mange kvelder snegler i hvitløksaus, for de smaker himmelsk.

Det har vært på menuen i alle år vi har reist.

I går valgte jeg Normandie.

Det er jo jeg som er matansvarlig og sjef for restaurantvalg.

Gubben går dit jeg bestemmer, så enkelt er det 😀

I tillegg til spesialmenyen og den klassiske, er det også en meny til.

Den er lik for alle fire restauranter men skifter hver dag.

Vil du ha en av spesialrettene fra en av  de andre restaurantene, får du det, hvis du ber om det.

 

Husk:

Dette er maten ombord på Celebrity cruises. Det er slett ikke slik på alle cruiseskip.

På veldig mange skip er det mye mindre variasjon.

Vi bestiller våre cruise hos Tove Nord, i Cruise & travel.

http://www.cruise-travel.no/

Hun svarer på alle spørsmål du måtte ha og hjelper deg å finne rett destinasjon, et skip som passer deg og når det er best å reise.

 

Min favoritt gjennom alle cruise, escargots in garlicbutter.

Så dupper jeg brødet i smøret og det er himla godt.

Jeg har sikkert spist dette 100 ganger.

Gubben er foreløpig på 0.

Av stahet nekter han å smake enda jeg vet at han vil like det veldig godt.

Bakt brie er en rett de har forbedret fra tidligere menyer.

Nå smakte den himmelsk godt.

Dette kommer jeg til å bestille flere ganger.

 

 

Biff sirloin en crûote hørtes godt ut, men denne likte vi ikke noe særlig.

Smakene slo hverandre i hjel og biffen ble på et vis borte.

Blir ikke gjentatt.

Til dessert bestilte jeg ei kule Kiwi sorbet. Den er nydelig.

Gubben gikk for standarden, brulé.

 

Etter middag, måtte jeg hvile og vi sovnet begge to.

Men opp igjen til 10.30 for gubben digger silende disco.

Det kan du se på dette opptaket fra første gangen vi var på det.

Jeg deltar ikke, det blir too much, med musikk i øret, sent på kvelden.

Jeg er nok mest med for hans skyld.

Noen ganger må jo jeg ofre meg litt også.

 

 

Men litt moro er det å se på folk som hopper og danser og synger begeistret høyt, uten at du hører musikken.

Man kan velge mellom tre ulike farger, med ulike sanger.

Du kan bytte mellom de etter eget ønske.

Selv begynte jeg forrige cruise med tedrikking.

I og med at vi har oppgradert drikkepakke, er det meste inkludert.

Jeg forundrer meg nemlig over at så mange elsker te.

Derfor tenkte jeg å være på opplæring og prøve å finne ut hva som er så godt med det.

Foreløpig har alle jeg har smakt, smakt varmt vann med en ubestemmelig smak.

I går prøvde jeg kamillete med sitron.

Smskte varmt vann med et hint av sitron.

Opplæringen fortsetter.

Jeg har nemlig stor tro at kroppen min liker en varisjon av næringsstoffer, derfor tror jeg det er lurt å prøve masse forskjellig.

Dessuten utvikles smakssansene.

Folk er kjempeengasjert, ikke slik som kjedelig meg.

Vi sitter etasjen over dansegulvet.

Vi liker oss i kaffebaren der og har god utsikt.

 

I app-en kan du se de ulike aktivitetene som foregår.

Første dagene er mye smakebiter på hva du kan bestille og betale for.

Massasje og ulike behandlinger er utrolig dyrt ombord, mye dyrere enn hjemme.

 

 

 

Jeg står over det meste.

Jeg vil lese og slappe av.

Gubben foreslo vi kunne være litt inne og snoke litt rundt i dag.

Vi er jo mest ute.

Vi har tre uker her og mange sjødager så fint å variere.

I dag er det deilig temperatur men litt overskyet, så greit å være litt inne også.

Vi hadde ikke smurt oss med solkrem i går så kroppen har godt av litt skygge i dag.

 

Hun er litt utrenet i å skjære brød hun som skar til meg.

Nesten så jeg skulle gjort det selv.

Alle brød stekes ombord og er helt ferske.

 

 

På Celebrity er det stor variasjon.

Noe av det jeg savnet på Royal caribbean sine skip.

 

Pizzadeig

Jeg tror jeg vil ha pizza til lunsj en dag.

På landdager er det kun buffetrestauranten som er åpen.

På sjødager er det flere andre som er åpne og da bil jeg dit.

Buffet er greit nok det men liker også godt ferdige retter.

Nå vil jeg se på app-en hvor jeg skal spise lunsj i dag.

Gidder du ikke velge, går du jo bare dit du vil.

 

Nå sløver vi på balkongen før lunsj.

Jeg har tatt med ned en bayleykaffe med ekstra shot og coffee.

De kommer nok til å lage den uten at jeg trenger å forklare, etter noen dager.

I tillegg har jeg hentet meg en fersk juice, av blant annet rødbeter, jordbær, med mere.

Disse to hører også med til premiumpakken.

Drikke er utrolig dyrt ombord.

Noen drinker er 20 dollar pluss tips, så har man ikke drikkepakke blir det en formue.

Vi hadde klassisk drikkepakke med i prisen, men oppgraderte den for å få alt vi ønsker.

Men alt ombord er dyrt.

Nå skal iPaden legges på lading og jeg tar fri fra skriving.

Er du heldig, får du en rapport fra skipet i morgen.

Gidder jeg ikke, blir det ikke noe, så enkelt er det 😄

 

Da er dagen her

Vi har god tid og gubben slapper av med en øl på balkongen.

Vi tar en taxi til skipet for det er litt langt å gå med kofferten.

 

Det var kø på terminalen i dag, men det gikk ganske raskt likevel.

Å sjekke in i dag er enkelt mot det var tidligere.

Nå sjekker vi inn online og de trenger kun å se seapass og pass og de kastet kun et blikk på eta til new zealand, som kostet oss 2400.

Kunne sikkert stått 1814 på den, men litt dumt å ta sjansen på ikke å ha det i orden.

Kjedelig å stå igjen på kaia når skipet går.

Vi nærmer oss, klar for å gå ombord.

 

 

Først var det å registrere seg  ved livbåtstasjonen.

For noen år siden måtte vi møte opp ved livbåtene med vest på.

Der ble vi krysset av på en liste og måtte høre på tale fra kapteinen.

Heldigvis er den tiden over.

Lugar 9140.

Gubben åpner opp balkongen.

Her kommer vi nok til å sitte noen timer de neste 22 dagene.

 

Utsikten er jo formidabel så høyt oppe.

Da må vi ba noe forfriskende før lunsj.

 

 

 

Har det ikke så aller verst😀😀😀

Tenk at lille meg får oppleve dette.

 

Tenk snart skal vi seile ut der.

 

Utsikten til lunsj er ikke noe å klage på.

 

 

Lett lunsj i dag siden kroppen enda tror det er natt når det er dag

Rødbeter og parmesan er innmari godt.

 

Da har vi plassert oss på Sunset bar og her sitter vi til skipet går.

Det er mye mer folk ombord nå enn når vi var på Edge sist, like etter Coronaen.

Se der går det folk oppe på broen.

Det er bare slik her i verden at det er forskjell på folk.

Noen jobber mye, andre er født til å gå mer til pynt.

Noen er ikke helt fornøyd med at Hyacinth cruisedronningen har grytt kjolene sine ned i skuffene så de nesten ikke går igjen.

Og hun har med seg altfor mye klær, sikkert nok til enda et cruise.

Men tjeneren mener bestemt at kjoler skal henges opp siden det er god plass i skapet.

 

Jeg har dessverre ikke tid.

 

Jeg har tatt hånd om biblioteket

 

Jeg fant en cruising duck. Dette er små plastender som folk kjøper og setter ut når de er på cruise. Når man finner en, kan man poste i en offisiell cruisingduck-side på fb at man har funnet den. En morsom greie som øker i omfang.

 

 

 

Nå kastes trossene og vi forlater Sydney.

Bilder og film skal dere få i morgen, for da er det sjødag og avslapping.

 

 

 

 

Det bygges og bygges.

Skal tro hva det koster for en leilighet i en av disse skyskraperne.

 

I morgen er det nok vår lille skute som ligger der og venter.

Roen er der de sender opp nyttårsfyrverkeri.

Det er  mulig å gå over broen…..helt oppe på toppen.

Da rusler vi mot operahuset.

Vi har booket sightseing inkl lunsj.

Kjerringa må kvile før hun skal gå alle trappene. 300 sier de.

Blid er hun ihvertfall.

Sydney har vist seg å være en fantastisk by.

Vi har storkost oss under spaserturen.

Selv om det var masse folk, virker det til å være en rolig atmosfære.

Vi gikk Georges street og der var det ikke biler, kun trikken.

 

På Ovation har de samme North star som de har på Anthem.

Det er en heis som tar deg høyt opp i luften så du har kjempegod utsikt.

Men klaustrofobi kan du ikke ha.

 

Operahuset var veldig flott.

Her kommer noen bilder.

Det var en dansk arkitekt som opprinnelig tegnet operahuset men han og ledelsen ble etterhvert uenige og han har aldri vært tilbake i Sydney og sett bygget real like. Det tok 16 år å bygge det.

Guiden vår var veldig entusiastisk.

Flisene har to farger. De ble lagd i Sverige og det tok tre år. De blir aldri vasket for de er så glatte at de blir rene når det regner.

Flott utsikt fra operahuset.

Ut her skal vi seile i morgen.

 

Jeg så på alle trappene og var imponert over alt jeg klarte de.

Gubben var nok mer begeistret over konstruksjonen. Jeg noterte meg at han klappet litt her og der.

Ikke så rart når du har jobbet med betong hele livet kanskje.

 

 

Lilla trapper for Lillasjel.

Hva tror dere en leilighet der borte koster?

 

 

 

Hadde vi hatt mer tid, kunne det vært fint å spasere litt i den fine parken.

 

Etterpå var det lunsj.

Under parasollen er det rør som spyr ut vanndamp med jevne mellomrom.

 

Takk for titten.

Det var en fin opplevelse.

Det er jo en av de mest spesielle og besøkte i hele verden.

 

Da starter vi på hjemtur og fruen er spent på om hun greier å gå så langt.

Men med mange pauser, kom vi oss hjem.

 

Gubben ville ikke ha hatt ala crocodile Dundee.

Bilveien øverst, toget under.

Fuglen heter Australibis

 

Vi lurte fælt på disse husfasadene som dekket bare deler av huset.

 

 

Souvenirbutikk i Sydney må jo ha Australiadyr i alle fasonger.

Det var flere demonstrasjoner. Her vil de ha Julian Assange fri, lenger bort var det Iran de ville ha fri.

Heldigvis tar de vare på noe av det gamle også.

På toppen av hotellet er det et smalt svømmebasseng og det er bar her.

 

 

Gubben klatrer opp for å ta bilde av utsikten.

Høyt ned er det.

 

 

Men nå har gubben som vanligvis er så tålmodig, blitt utålmodig for nå har han fått logget seg på app-en til  Celebrity Edge og funnet ut at favorittunderholdningen hans er allerede i morgen

 

 

Nå har vi snudd døgnet og er 10 timer foran Norge.

Vi satt litt oppe i natt, for å roe ned etter reisen.

Kjerringa satte himmel og jord i bevegelse, for det var nytt dynehysteri.

Først på Gardermoen, der jeg ikke oppdaget at vi hadde fått dobbeldyne før jeg skulle sove og da orket jeg ikke styre med det.

Jeg forstår ikke vitsen med de digre dynene.

Jeg får jo ikke beina utenfor på begge sider, slik lager kjerringa hysteriske utbrudd av.

Og jeg bruker å snu dyna flere ganger om natta.

Da må jeg jo snu dyna fra gubbene side også og har du prøvd å kaste ei slik diger dyne opp i lufta med beina,  for å snu den? Det har jeg og jeg vet at det skjer ikke ordløst.

Når vi kom på rommet her i Sydney, så ventet en ny slik dyne.

Eller dyne? Nei, det er ikke oppfunnet her.

Her er det laken brettet rundt en dyne.

Kan ikke noen lære dem hvordan bruke dynetrekk?

Han stakkars på nattevakt i resepsjonen, sprang opp og ned og hit og dit med dyner og laken og tepper og gudbedre, uten å skjønne helt hva den kjerringa mente.

Gubben fikk sin egen dyne og surret laken rundt det beste han kunne.

Og sov gjorde vi.

Ikke våknet han når kjerringa styrte og gryntet og strevde for å snu den digre dyna si heller.

Så deilig det er med fred i heimen.

Og så var vi klar til frokost klokken 9.

Det hører med til historien at når bi kom tilbake i dag, hadde vi to dyner.

De lå oppå hverandre. Haha

 

Og det skal sies, hodet fungerer enda, vi lærer vi lærer.

For her var det ikke vanlig buffet.

Her måtte frokost bestilles fra menu.

1 ting av hver, pluss drikke.

Men jaggu fikk vi til det også og godt var det.

 

Vi fikk kart og ble anbefalt rute.

I tillegg brukte gubben kart på telefon.

Det skulle være overkommelig å gå ned til operahuset.

Men du vet hvem som er på tur.

Sammen med meg,må man minst doble tiden.

 

Det gikk trikk hele tiden, men vi var ikke klar for utfordringen med å finne ut billettsystemet.

Våre venner som reiste sammen med oss til Alicante et år, har enda mareritt om når de måtte betale straffebilllett fordi vi ikke hadde fått betalt og lett på foten forserte sperringer.

De skjønte at det nok ville straffe seg, så de fikk heller tak i vakten og fikk betalt både for seg selv og oss.

Nå var vi på egenhånd og turde ikke risikere at slike ting skulle skje igjen når vi ikke hadde med noen til å redde oss.

Det er ikke det at vi ikke vil betale med vi forstår ikke hvordan.

I Venezia reiste vi med vannbusser i fire dager uten å skjønne at vi skulle stemple billetten.

 

Det er en fantastisk by å gå på vandring i.

En smeltedigel av gamle og nye bygg.

 

De reklamerer ikke om healing i kirkene hjemme.

 

Midt imellom det gamle, bygges det nye skyskrapere

 

Snakk om hummer og kanari i arkitektur.

 

 

 

 

Er du glad i å shoppe, ja da må dette være paradis.

Det er butikker og kjøpemarkeder overalt.

Salg er det også

Her er det en glasskorridor foran en butikk som selger iPhone, nye og brukte

 

Designbutikker på tekke og rad.

Gubben vurderte ny dressjakke.

Jeg måtte henge meg i t-skjorta hans og dra han ut igjen.

Det er ikke Dressmann dette, prøvde jeg fortvilt å rope.

Han er så glad i store mønstre og skarpe farger.

Jeg sier bare, ikke tro alt jeg skriver.

Han liker ikke grønt.

Ikke var vi så gira på nye tøfler i varmen heller, selv om det nok var 1000 par Ugg å velge mellom.

 

Det ble ikke Burberry heller.

 

 

Typisk i bybildet. Gammelt og nytt.

Og plutselig et med beplantning.

Det bygges overalt.

Men på dette bildet er det noe annet som begeistrer oss.

Nemlig der nede til venstre, ser vi et cruiseskip og vi ser det er et Rccl skip.

En skyskraper speiler en annen.

 

Ovation of the Seas.

Vi har vært på et annet i samme klasse, Anthem of the seas.

I morgen er det nok Celebrity Edge som ligger der.

Klar til å huse oss i 22 dager.

 

Vi rusler videre mot operahuset.

Vi har god tid, men kjerringa må få sette seg å hvile godt før hun tar fatt på runden rundt om i huset.

300 trappetrinn står det.

 

Broen er den du ofte ser i nyhetene, når det sendes opp nyttårsfyrverkeri her i Sydney.

 

Der er det.

Det er fantastisk.

Siden det er så mange bilder, deler jeg Sydneybloggen i to deler.

 

 

 

Da har vi flydd og flydd og flydd.

Det var langt ja men gikk godt.

Tyngst var det etter å ha startet til Sydney fra Dubai og fløyet to timer og visste det var enda 10 og føttene marmor så jeg fikk ikke sove.

Men så dubbet jeg litt, leste litt, dubbet litt og nå er vi her.

Ved min side satt en hyggelig dame fra Australia som tålmodig svarte på alle spørsmål.

Mat og drikke var gratis og maten var god.

De gikk rundt hele natten med drikke og diverse snacks.

I tillegg hadde vi tre måltider.

Klokka er 01.00 her nå og snart er det senga.

Vi har rom med balkong, her er over 20 grader.

Jeg hadde valget mellom rom med utsikt, uten balkong eller med balkong, uten utsikt, og valgte det siste, da vi skal ha 22 dager med utsikt fra lørdag.

Det viktigste er å få sitte ute.

 

 

Passkontrollen gikk fint, tok ikke lang tid.

Vi måtte fylle ut et skjema på flyet om vi hadde mat, sykdommer, osv.

Jeg nådde ikke å logge på internett for å sjekke AirTag, for koffertene var allerede kommet.

Nå skal vi lande, bare slappe av.

I morgen skal vi på operahuset på omvisning og lunsj.

Utenom det, ingenting, hvis jeg ikke plutselig hopper på en hoppe på/hoppe av buss.

Den lange reisen er over.

Nå starter ferien.

 

 

 

 

Reisen fortsetter.

Vi er klar for Sydney, mellomlanding 2 timer i Dubai.

Det er kaldt her på Oslo Lufthavn.

Jeg skulle hatt på lydopptak for Lucas har aldri hørt at bestefar sier det er kaldt.

Ja men du har jo gåsehud, sier barnebarnet.

Ja, men jeg er ikke kald, sier gubben påståelig.

Men nå var han kald.

Det var kaldt å sitte på rommet og kaldt på badet.

 

 

Vi gikk tidlig på flyplassen og innsjekken hadde ikke startet.

Da må kjerringa ha en stol.

Jeg har innimellom litt medlidenhet med han rolige, sindige karen som må dra på den mindre rolige og sindige kjerringa.

Jeg må sitte sa jeg, her er ikke benker, men der er en stol.

Hertz bilutleie stod det.

Der kan du ikke sitte, sa han.

De er jo helt fine å sitte på de stolene der, sa kjerringa.

Det var de.

 

Så fant vi ut at kanskje vi skal sjekke inn på automat.

Det gikk jo fint.

Utenom at kjerringa klikket på en koffert, ikke to og så for seg scenario at en koffert ikke ble med.

Men så dro hun et langt innpust, innpust er lettere enn utpust med bronkitt, så hun utsatte utpusten og logget inn på nytt.

Vips hadde gubben to kofferter og kjerringa pustet ut.

 

Slik er det å være på tur sammen med meg nemlig.

Det er ofte noen lett småhysteriske øyeblikk, med små og store verbale uttrykk, slik som når hun gjerne stiller seg opp for å gå av toget, 10 minutt før det ruller inn på stasjonen.

Men da satte han seg på bakbeina gitt, her skulle det ventes.

Og inneklemt som jeg var ved vindusplass, måtte jeg fint vente.

Ja han er en tålmodig mann.

Han venter og venter, kjerringa må stresse ned litt med en meditasjon, hun må sove litt, hun må blogge litt, og for ikke å snakke om å sjekke om hun har telefon i veska. Og pass. Og kort. Og billetter.

 

 

Men hun har kontroll, for hun har lagt alle papirer kronologisk i en sånn mappe.

Når vi sjekket inn, dro hun frem både pass og innreisetillatelse og var i sitt ess.

Hvem var det som påståelig i flere år har sagt at en slik mappe er lurt.

Hmmmmm, husker ikke helt.

Kan det ha vært gubben som var ørlite lei av all romsteringen i vesken og frustrerte utrop?

 

Oj, se en bokhandel.

Skulle vi hatt med flere bøker, tror du?

Nei, 21 bør holde det.

 

Men på tax-free, der er hun fantastisk.

Hun durer forbi parfymer og kremer og all verdens.

4~pk Fisherman.

Og ja hun må ha hvile innimellom, men bruker ikke tid til sminke og pynt.

Hun kjører ta meg som jeg er stilen fullt ut, så kanskje jevner det seg ut i tid, tross alt.

Glad er jeg ihvertfall at han blir med å reise, selv om helsa mi innimellom gir tegn om at hjemme er best.

Han holder heldigvis ut.

Flyet vårt

 

Da boarder vi.

Vi ble stuet inn til boarding. Stappfullt av folk.

Jeg må ha en stol sa jeg til gubben.

Det er det ikke, sa han.

Jeg tryller, sa jeg og det gjorde jeg.

Jeg fant en ledig stol jeg.

 

Å nei, jeg er ikke på cruise enda.

Der får alle sprudlende når de kommer ombord.

Jeg fikk ikke jeg.

 

 

 

Da har vi fått plassert oss. Naboen min var kjempeglad for å få en norsk dame ved sin side.

Men hun kjenner meg jo ikke så skrekk og gru, hun vet ikke hva hun har fått.

Når vi snakker om den stakkars gubben, må han også bivåne når kjerringa tilbyr healing til fremmede mennesker som klager over vonde kne.

Jeg synes jo slikt er gøy jeg og det var et fint menneskemøte.

Vet ikke om min mor er med og planlegge turen for det ser ut til at vi treffer bare finnmarkinger.

 

 

Ikke noe ekstra benplass ihvertfall.

 

 

Dubai

13,5 time igjen

Vi sees i Sydney

jaggu skal man ikke være dårlig til beins og forvirret når man skal bytte fly.

Først gikk vi langt og så busset vi ca 15 minutt og så gikk vi igjen langt.

Huttetu.

Men nå venter vi på å gå ombord.

 

Da er den her.

Dagen vi har ventet på siden juli i 2022

Reisesyk, ja.

Da er det slik at hadde du fortalt meg at turen var avlyst, ville jeg sagt gudsjelov og seget ned i godstolen.

 

Men så langt har vi alt under kontroll.

Tutta er informert og blir tatt godt vare på,  en hun vil nok savne oss.

Vi ble hentet av privatsjåfør.

Hun som er assisterende trener og tjener.

Nå sitter vi på toget.

Tog til Dombås, buss til Fåvang, tog til Oslo Lufthavn.

Der skal vi slappe av i natt før flyet går 14.10 til Dubai, i morgen.

Åndalsnes good bye for noe.

Maybe we will speak english when we are back home.

Vi forlater mildvær og vinter.

Det er meldt -16 neste uke, så ikke noe dum tid å reise på.

Trolltindene gjemmer seg for oss, ikke interessert i å vise seg fra sin beste side.

 

 

Ferien har startet.

Fruen og gubben har funnet frem bøkene.

 

Spent på å fly med Emiratene for første gang.

Vi kan logge oss inn og se hva vi får servert.

Synd vi ikke har business class, men 80000 pr person, var i drøyeste laget.

Ventet på lottogevinst som kunne føre til oppgradering, men den kom ikke tidsnok.

 

Koffertene ble 20 og 21 kg.

 

 

Alle bøkene er med.

Det kan hende vi tar de med hjem igjen også.

Bedre å gi de bort enn å kaste dem.

Da har vi kommet til Oslo lufthavn.

Gubben starter ferien med en øl.

Pizza var godt men etter å forspist meg, er jeg ganske sliten.

 

 

Første økt er over, nå er det avslapping noen timer.

Spent på hvordan kroppen takler den lange flyturen.

Så langt, så bra.

I dag

Da forlot vi et julepyntet Spania og satte kursen hjem.

En fin solnedgang fikk vi også.

 

Alle er fortsatt blide, godt gjort etter en uke sammen med meg.

Til og med jeg, ble med ut på en siste drink.

Sjekket inn på 111, romnummeret vårt denne uken

 

I det jeg så på boardingkortet,  så jeg at vi skulle sitte  på rad 32, ikke 7, som vi har bestilt, sammen med være venner.

Nei, der sitter to andre damer som forteller at de også har betalt for det setet.

Flyvertene beklager så mye og ber meg klage det inn og det skal jeg.

Men vi hadde det fredelig og godt på siste rad vi.

Den hadde vi helt for oss selv.

Der forlater vi Gran Canaria for denne gang.

Vi drar tilbake i mars.

Etter noen timer, ble det veldig mye turbulens.

Vi ristet noe skikkelig så jeg måtte holde meg fast.

Etter en stund får vi beskjed om at de har melding om teknisk feil, var visst noe med et vindu.

Det betydde at vi måtte fly til Gardermoen for reparasjon.

Hadde de flydd til Ålesund, ville de blitt stående der flere dager.

Vel vel, sånn var det.

Nytt fly skulle vente på oss i Oslo.

Siden vi satt bakerst, fikk vi sett litt hvordan det ser ut der.

Jeg elsker å se logistikken bak ulike operasjoner og har ofte lurt på hvordan de får plass til alt.

Og det jeg ønsker, får jeg jo, så nå fikk vi se hvordan de hentet ut de ulike containerne, der maten hadde vært.

 

 

Så satt vi der og ventet.

Usj, drittvær på Gardermoen.

Så gikk vi ombord i busser, jeg i kortbukse selvfølgelig, hadde glemt å pakke lang tights til hjemtur.

Den jeg reiste i var jo skitten og jeg hadde jo planlagt å gå rett i bilen, når vi kom til Vigra, hvor det var meldt varmegrader.

Hadde jeg visst dette, ville jeg nok tatt på meg den skitne 😀

Men det gikk helt fint.

Frøs bare litt på vei fra flyet og inn på flyplassen på Vigra, noe få minutter.

 

 

Så ble vi sittende lenge på bussen før vi gikk gå ombord på det nye flyet.

Det var nemlig flere som måtte ha assistanse og det tok litt tid.

Da var det deilig å komme inn igjen på våre bakerste rad.

 

 

 

Men skitt, Gardermoen altså.

Det tok tid med avising og brøyting.

Men opp i lufta kom vi.

 

04.30

Skulle vært hjemme ca 01.00

Jeg sluknet fort ja.

Sukk, hjemmebakt brød.

Spansk serrano.

Nam, godt ja.

Så kan vi velge.

Vil vi sukke og stønne og klage og være sure.

Slik som de på naborommet hos oss, som ikke tålte at vi 6 venner, satt på balkongen vår, ca 1 time om ettermiddagen, før middag, og tok et glass cava.

Vi flyttet oss til et annet rom, for vi gadd ikke skape ufred.

Ikke bråkte vi, ikke var vi fulle, ikke var det sent, ikke var det lenge, likevel brukte de tid og energi på å slenge med leppa.

Vel, vi velger å ikke være sånn.

Når man er på reise, kan ting oppstå.

Vi velger å være takknemlig og være glad at alt gikk bra og vi har hatt en fin ferie, dog litt slitsom også, siden jeg har vært mye sliten.

Men vi kom oss vel hjem og vi har det utrolig godt.

Jeg tenker ofte når slike ting skjer, forsinkelser, at hva ville skjedd hvis vi kom avsted til rett tid.

Ja, det får vi aldri vite.

Moralen i historien blir at når uventede ting skjer, ta det med så godt humør, du greier å få til.

Nå skal jeg kose meg med at gubben ikke drar på jobb i morgen.

Oj, da må jeg bake brød mye oftere og lage middag hver dag.

Nå blir det travelt for meg som liker å være lat.

I dag

 

Siste dag i Mogan.

I dag var det marked og vi ruslet ut etter frokost.

Rart med julepyntingen og sommer, blir liksom feil for oss nordboere.

Jeg elsker å rusle rundt i gatene her.

Det er bare så fint, både til lands og til vanns.

Massevis av restauranter så man kan sitte og se på folket og slappe av.

 

Her kommer et knippe bilder fra den lille turen.

 

Se på det digre treet. Det er så flott.

 

 

Markedet er kjempestort. Det er boder overalt.

Og alle vil selge for enhver pris, selvfølgelig.

Det er jo levebrødet deres.

En var ekstra fornøyelig i dag. Han kjente nok igjen dialekten vår,  for han ropte “Jeg har spist fiskeboller i Molde”.

Senere så jeg på en kjole og jeg dro på at den var for liten for meg, men nei den passet stooooooor amerikansk dame så den passet nok. Og den ville også passe en elefant 😂😂😂😂 Det ble ikke noe salg. 😂😂

 

Vi tok en pitstop på moloen.

På andre siden ser dere hotellet

 

Men disse tok kaka.

Jeg lo og lo og enda mer når jeg hørte de snakket finsk.

Se, sa jeg til gubben. Julenissene fra Finland er på kickoff før de skal dele ut julegavene 😂😂

 

Se på denne lille fine som står og skinner så fint alene.

Siste solnedgang for denne gang.

 

Takk for oss for denne gang.

 

 

Da er enda en solingsdag over.

Nå er det siste dag i morgen.

 

 

Vi har ligget på takterrassen i dag også.

I dag tok vi lunsjen der også.

Karene gikk på butikken og handlet ost og skinke og baguetter.

Ikke noe å si på utsikten.

Alle har takterrasser her.

 

Hadde ikke vært meg imot å hatt en sånn terrasse.

 

Varelevering må på plass.

I det jeg åpner nøtteposen får vi besøk og du verden hvor nærgående de ble.

Til slutt måtte jeg legge bort posen.

 

Men de er søte da. En liten vask må til.

 

Herr og fru due

Er de ikke koselig ?

Katter er det også mange av. Og litt mindre koselig er det at bassengområdet lukter innmari kattepiss. Det er vi kvitt oppe på takterrassen.

 

Kveldssolen siger inn.

 

 

Sushi i kveld, det var godt.😃

Nå finner fruen roen for kvelden.

Takk for i dag