I dag har vi parkert skuta i Auckland i New Zealand.
Vi drar på busstur med en sjåfør som også er guide og forteller at dette har han aldri gjort før.
Og det er ganske tydelig for han aner ikke hvor lenge vi skal stoppe på hvert sted og har ikke telling på hvor mange han har med.
Jeg håper ingen ble frakjørt.
Det hadde sikkert vært koselig å rusle litt rundt for skipet lå parkert i sentrum.
Vi kunne shoppet for her var det butikker i fleng, både Prada og Dior og Vitton og favorittskomerket mitt.
Mange gamle bygninger som var fint renovert.
Og nye som skinner som gull.
Og noen merkelige også.
Mye trafikk på motorveien.
Under motorveien er det vanlig bebyggelse. Husene her er ganske lik slik vi har de i Norge.
Koselig
Jeg har ikke telling på hvor mange kirker vi så, både nye og gamle bygg.
HMS i orden. Disse er sikret.
Første stopp rosehagen. Der rosene var mye avblomstret.
Gubben og gamla var ikke så veldig interessert.
Mange flotte leiligheter.
Og flotte villaer.
En stor tomt som nok er verd en hel del.
Lave dieselpriser og bortimot 0 elbiler. Tror vi så langt på reisen har sett 5 av de.
Museum
Neste hage, Vinterhagen.
Gubben var ute etter øl.
Og fuglene håpte på smuler fra de rikes bord.
College.
Universitet.
Teater
Skytower
I og med at han ikke visste helt hva han gjorde, sjåføren, hadde han 20 min til gode og tok oss på en ekstra sighseing og det ble den fineste delen av turen. Over Harbour bridge og tilbake.
Her kunne vi saltvannsbadet.
Tilbake i havna vurderte vi å gå en tur, men droppet det.
Over brua der borte, var vi.
Utsikten er det ikke noe å si på. I morgen skal vi i land i Tauranga. Ingen tur.
Vi var ikke i land så mange timene. Det meste av tiden slapper vi av ombord.
Eller slapper av?
Jeg hadde med 20 bøker og er ikke ferdig med bok nummer 2 enda.
Skrivingen tar mye tid og så må jeg hvile litt.
Trenger ikke hårføner. Her er det hurtigtørking før middag.
Prøvesmaking av martinier tar tid. Denne var hot, med jalapeño.
Og glassene er jo så fulle.
Badet mitt er veldig fint.
Lugaren vår.
Lure lagringsplasser.
Noen klager over å ha fått mindre skapplass enn andre.
Noen sender ut snap til alle sine venner uten hovedpersonen vitende, en glupsk en sådan.
I går var bi i Christchurch og seilte ut under middagen. Man merker ikke at skipet er i bevegelse.
Vi fant ut det i går at vi vil spise på samme restaurant hver dag. Da vil vi etterhvert få vindusbord. Slik det er nå blir man plassert etter kapasitet.
Bedre å sitte ved vindu enn inne i rommet og der gjerne en av oss stirrer rett inn i veggen.
Vi valgte oss Cyprus. De har stort sett de samme rettene og vil en ha en av signaturrettene fra de andre restaurantene, er det bare å be om det.
Cured salmon, nam. Ja sitronen var dandert fint før jeg fikk tak i den.
Biff brochette smakte himmelsk godt.
Det gjorde også pasjonsfruktcurd. Nam.
Jeg ba om en kule mangosorbet i tillegg som jeg spiste sammen med den søtere desserten. Nam. Det skal jeg gjenta neste cruise.
I går kveld var jeg sliten etter bytur og vi gikk derfor tidlig på lugaren. Det er hardt program for en som bruker å hvile mye.
Sola skinte inn i senga til meg i dag, gjennom de skitne vinduene. Vanligvis ville de vasket vinduer, det gjorde de ihvertfall tidligere.
Endelig litt deiligere ute, men vind fortsatt. Grønn juice i dag med kål, celleri, eple, blant annet. Blir nok ikke gjentatt.
Yoghurt. Egg Benedicte med laks og nystekte croissant med jordbær.
Så fant vi ut at Rooftopgarden var den stilleste plassen når vi vil sitte ute.
De har måtte dekt over plantene siden de er i Australia og New Zealand.
Og så skjedde det to verdenspremierer, uten at vi visste om det.
De delte ut øretelefoner og jeg så gubben lyste opp. Silent disco? Men dessverre for han, men bra for meg, var det silent meditasjon. Deilig. Jeg så i programmet at det skulle være men hadde glemt det.
Og aldri hadde vi sittet her og sett kino men det var gøy. Morsom film. Selv om jeg prøvde å skrive blogg samtidig. Må bli ferdig så jeg har fri resten av dagen.
Venter på lunsj. Bare en restaurant åpen, men mat å få flere steder. Pluss oppe på buffeten. Continental. Jeg er ikke så glad i den restauranten av årsaker jeg egentlig ikke vet.
Nam
Turkey frittatta. Ganske kjedelig.
Pecanpai. Tja, ikke helt topp.
Oj, men nå var jeg for mett. Gubben måtte sjekke om det var fish & chips. Det var det ikke.
Skulle visst gått på buffet i dag.
Vi prøver å sitte bak på båten.
Nei, blåser for mye.
Jeg fikk lest ut boken min. Det er dans på programmet, men jeg tror jeg må ha en liten dubb.
Første dagen jeg ser det er folk som soler seg. Er nok lurere der nede.
Det er ei treningsøkt å gå fra bak i skipet til vår lugar. Først denne lange korridoren.
Så nesten hele denne.
Endelig ferdig med bok 2, bare 18 igjen. Nå skal jeg begynne på Cellisten. Den har gubben lest.
I går når vi dro i land, hadde mannskapet øvelse. Det har de ofte.
Nå har vi dette bordet fast hver kveld. Da slipper vi å vente, kam gå rett inn.
Geitostrull.
I dag hadde kjøkkenet indisk som ikke stod på menyen, så jeg takket ja til det. Det var godt.
Så avslutter vi kvelden med en hypnotisør. Det er litt morsomt.
Som hun som ikke greide å telle til 5. uansett hvordan hun prøvde, ble det 1,2,4,5,6.
Hun tellet fingre og kom aldri i mål.
Hun hører jo selv det er feil, men hjernen får ikke frem 3 tallet. 😂😂
Jeg har ikke sett dette innlegget under, men går ut fra at det er noe av det samme vi så.
Da ble det så mange bilder at jeg må ha et byinnlegg og et avslappingsinnlegg.
Dette er jo egentlig reisebrev for egne minner.
Det første som møtte oss var en gjeng frivillige som delte ut kart og svarte på alle spørsmål.
Jeg spurte etter hoppe på/hoppe av bussen og de sa at her var det en trikk.
Og den damen på bildet ga oss dagens beste råd, nemlig gå til stoppet før det som var foran oss, for der var det ikke kø.
Hun tegnet opp på kartet og vi fant trikken.
Og ved neste stopp var det laaaaaaaaang kø og mange måtte vente.
Da koste vi oss. Litt stygt men vi gjorde det.
50 minutters tur gjennom byen var supert.
Når vi går rundt blir det litt hit og dit uten å få med oss så mye?
Nå fikk vi en fin rundtur for 35 NZ dollar pr person. Ca 500 tror jeg. Har ikke sjekket.
Vi har ikke tatt ut penger, bruker bare kort.
Vi satt ved døra så vi hadde fin utsikt, blant annet til alle veggmaleriene.
En sann blanding av gammelt og nytt.
Og mens de bygger høyhus overalt, har de plutselig plassert noen lave.
Mye ble ødelagt her under jordskjelvet i 2011 og mye er restaurert men fortsatt er det mye igjen.
Jeg har lest bøkene til Sarah Lark fra når immigrantene kom til New Zealand. Christchurch var da en viktig by og med det gamle, prøver jeg å se for meg hvordan det hadde vært.
Her er det en supermoderne fasade ved siden av
en eldre. Store kontraster. Guiden forteller at de nå prøver å vedlikeholde og renovere de gamle fasadene.
Fine mange av gatemaleriene. Dette var en utrydningstruet fugl, lurer på om de kalte den Silvereye, men er ikke sikker. Ikke så enkelt å få med seg alt de sier. For ikke snakke om å huske alt.
Her skvatt vi nesten og trodde vi var kommet til Tindesenteret på Åndalsnes.
Det er mye å se i Christchurch, vi har ikke kapasitet til å få med oss så mye. Vi kunne brukt hele dagen, men jeg blir sliten.
Liam passet på alle som kom på og gikk av, for det var fullt, så mange måtte vente.
Et gammelt hus blant det nye. I gamle dager var det bare menn som hadde lov å være her, men etterhvert ble det lov for damer også.
Gondolen droppet vi også.
Reiser man på land, får man jo med seg mye mer enn om man bare har en dag. Men det har ikke jeg mulighet til. Derfor er cruise fint for da får jeg med meg mye uten å organisere selv og kan hvile ved behov.
Her er det restaurering av kirken, som også ble ødelagt under jordskjelvet.
De er flotte de gamle bygningene synes jeg. Liker de mye bedre enn nye jeg.
Midt i byen er det plutselig områder med vanlige trehus.
En stor park har de også.
Mange visuelle inntrykk. Fint å sitte på trikken og observere.
Trikkene hadde opprinnelig gått i Australia der operahuset er bygd,
Det var et område som så veldig gøy ut med mange uterestauranter og vi vurderte å hoppe på trikken og dra dit, men så blir vi slitne og mettet av inntrykk og vi droppet det.
Men vi gikk litt etter at vi hoppet av og fant heldigvis et annet morsomt kvartal å vandre i.
Her var det et shoppingområde, men det var ikke uterestauranter.
Tilbake til porten og brua der vi startet, tok vi til venstre og der var det gøy.
Her kunne vi tilbrakt mange timer.
Og gubben var ute etter øl samtidig som han ble sjarmert av den søte dama som solgte ølen.
Her solgte de alle typer gatemat og jeg ble sulten. Det luktet sååååå godt.
Noen drikker øl og noen spurte slett ikke om fruen ønsket noe.
Det var et marked her også, men vi kan jo ikke ha med mat til Australia.
Sushitrain. Der ville fruen gjerne prøve men da ble pensjonisten nølende. Det ble litt for skremmende så han mumlet noe om lunsj onbord. Dette skal vi definitivt prøve. Man betaler og så plukker man de fatene man ønsker å spise.
Chestnut. De kunne ikke spises sa den hyggelig karen som stod der. I så fall spiste vi ikke noe mer, sa han.
Da dro vi hjem igjen. Kunne brukt mye mer tid i Christchurch.
Skyttelbusser fra havna til byen, ca 30 min, 10 us dollar t/r
Hjemme.
Vanligvis venter de med kaldt vann. I går ventet de med kakao.
Se på denne skuta.
Det er stor forskjell på høyvann og lavvann her så ofte kan det være høyt oppe.
Vi skulle på utflukt og hadde en moroklump til kombinasjon guide/sjåfør.
Ser nesten ut som Norge landskapet her.
skipet ligger ikke i Dunedin, det er 13 km til sentrum.
Se teksten nederst: F4i strøm hver lørdag og søndag 😊
Vi er i port Chandler. Det er mye bilder av hus i dag, for det var så morsomt hvor mye ulike bygninger det var, ingen gjennomgående stil.
På vei til byen.
Er det ikke gøy?
Søpla er satt frem
Første stopp var den botaniske Hagen. Gubben og jeg er ikke noe særlig interessert så etter en liten vandring, lette vi etter en øl.
Gartneren derimot er nok mer gira.
Det er jo flott men uten noen som forteller noe, vandrer vi videre.
Gubben som skulle ut etter øl, fant ikke øl.
Ingen solgte det i kaffebarene. Det var som å være hjemme.
Oj, der er en bar sa jeg og vi durer inn, men beklager de hadde ikke åpnet enda.
Slukøret satte vi på en benk og ventet på bussen.
Vi så ikke mindre enn 3 gjenbruksbutikker og to veterinærer.
Neste stopp var verdens bratteste gate i følge Guiness rekordbok. Men se blomstene i hagen, de var fine.
Ikke bare meg som la merke til de. Denne damen tok også bilde av hagen.
Så dro vi til byen, jeg stadig like gira på alle de ulike husene.
Mye billigere drivstoff, ikke en elbil å se.
Jernbanestasjonen er godt tatt vare på. Men ikke i bruk lenger.
Når man stod på perrongen, var det som et sus av gammel tid.
Utenfor var det masse lupiner i mange farger.
Mange flotte bygg her. Jeg liker de gamle jeg.
Kirken var flott. Bestandig fint med slike store, gamle kirkebygg.
Vi kunne gå av her og ta skyttelbusser tilbake men vi er ikke så god til sightseeing på egenhånd så vi dro hjem.
Skottene satte sitt preg på Dunedin i gamle dager og ser ut til de fortsatt gjør det, for her kan du kjøpe kilt.
Dunedin var en merkelig sammensatt by med et virvar av bygninger, men koselig.
Mange oppgaver skal utføres. De har ikke vasket vinduer enda heller. Det bruker de å gjøre. Da stenges verandaen til de er ferdig.
Cruisedronningen, populært kalt Hyacinth, fra serien Høy på pæra, har funnet sin trone.
Vi venter på middag men de hadde ikke åpnet enda.
Det er faktisk kø av folk som venter på åpning.
Ørret til hovedrett. Var litt kjedelig.
Kjedelig er det også for gubben at fruen ikke orker så mye selv om han ikke klager. I kveld var formen litt bedre og målet var å holde ut til danseshow 22.45.
Det blåser kaldt ute på det tasmanske hav så det blir innedager.
For oss er det utelukket å bestille cruise der det er mye innetid for vi liker oss ute.
Det er plenty med aktiviteter men vi er litt kjedelige der.
Vi deltar på svært lite.
Her på kaffebaren sitter vi mye, ved kanten så vi ser ned.
Det er lyst og lett her og vi ser havet.
Vi kunne jo lært om remedier mot rynker eller vi kunne spilt bingo. Det er desk or no devaluere og ulike quiz, rundt omkring, i løpet av dagen.
Vi kunne sett på klokker eller lært ballromsdanser eller annen trening.
Eller gått på et seminar.
Dette er Celebrity cruises, hvordan det er på cruiseskip i andre selskap vet jeg ikke.
Vi er nok litt lat vi.
En gruppe ferske arbeidere på sightseing.
Hun her har stirret på meg i flere timer.
Jeg får god trim på de uendelige rundene på do.
Her er det gullende rent. Berøringsfritt.
Velg mellom lufttørke, papir eller tøy, mens du bivåner rosene som seiler bortover vasken.
Trykk på knappen når du vil ut.
Under måltider ved restaurantene står det ansatte her og åpner for deg og ser over at alt er i orden.
Jeg måtte spørre hvordan jeg kunne se om det om det var ledig eller opptatt.
Er streken ned, er det ledig, er den på tvers, er det opptatt.
Lunsj tar vi inne.. Biff og kyllingspyd. Nam.
Seafood brochette til meg. 2 reker og et kamskjell, ikke mye, men nok til lunsj, når vi har forrett. Og veldig godt. Gubben spiste svinefilet.
Jeg dro til med en pæreterte med is. Vanligvis dropper vi dessert til lunsj.
Inne i dette lille avlukket, jobber alle servitørene. De går nesten oppå hverandre når de skal samle opp skitne kopper og fat.
Så må de på kjøkkenet for å hente rettene vi bestiller.
Det blåser friskt hele dagen.
Før middag sitter vi gjerne i martinibaren. Live musikk og energiske bartendere. Pasjonsfruktmartini var godt.
Vi går på sushirestaurant i dag. Her må man betale.
Men denne gangen var vi ikke så imponert. Det er kjekt å variere måltider når man er her så lenge men vi ble usikker på om det var verd pengene.
Vi prøvde en varmrett og rynket på nesten, biff. Den var kjedelig og grå.
Så gikk vi og skulle høre Johnny Cash, men vi er for godt vant som har Frode Årsbog hjemme som synger Cash utrolig bra. Han her hadde for svak stemme til å synge Cash.
Vi utforsker en restaurant som heter Eden. Jeg husker at når vi var her i juli i 22, var ikke dette en restaurant vi likte og samme oppfatning fikk vi nå.
Vi må gjennom denne passasjen for å komme dit.
Og prisene var vanvittig. 24 dollar var den billigste coctailen. Vi har opp til 20 på vår premium drikkepakke. Ikke er det god service her heller. Jeg husker vi reagerte på akkurat samme måte sist. Ikke en plass for oss.
Uteområdet var stilig. Her var det lov å røyke. Det er kun på noen få plasser at det er tillatt.
Dagens varmt vann utprøving er African Solstice. Helt ok. Ikke noe sensasjon.
Men det er gøy å sitte her og se alle vandre forbi. Alle aldre, nasjonaliteter, personligheter, hårfrisyrer, ganglag, klær fra joggebukse og allværsjakke til side gallakjoler, selv om det er blitt færre og færre av de siste. Til og med en trubadur kom forbi med lydmannen på slep. Sistnevnte ikke med i bildet.
Deilig. Rene klær.
Klar til å brukes igjen.
Klokka viser 5, men det er fordi den ikke er oppdatert. Den er 7.
Helledussan, kjerringa er tidlig oppe for å se inndelingen til Milford Sound.
Så tidlig for å få beste plassen ute,
Vel vel, var først ja og i tillegg var vinden så sur at vi måtte gå inn igjen en stund.
Inne bakes det for fullt til frokost.
New Zealand
Der kommer solen. Det er bra for det er så kaldt at vi må hente jakkene våre, rettelse, gubben må hente jakkene våre.
Losbåten er på plass.
Folk rundt oss var jo overbegeistret. Men vi romsdalinger er litt blasert. Vi har jo denne utsikten utenfor stuedøra.
Folk wowet seg over de vakre fossefallene. Vel, den er fin Steinelva på andre siden av fjorden hjemme også.
Men ja, det er jo fint.
Mye trafikk. Fly og småbåter med turister. En båt plukket opp passasjerer for å ta de med på camping.
Noen av turene kostet 15000 pr person. Da skulle de overnatte i fjellet. Det er litt rart for oss som kan ta med teltet og campere hvor vi vil, helt gratis.
Milford sound er den første fjorden vi besøker. Vi skal innom to til i løpet av dagen.
Skipet går inn i fjorden, snur 360 grader så alle får sett alt, før det snur nesa ut igjen.
Og mens vi nyter utsikten, må andre arbeide.
Jeg er mest interessert i solen. Nå blir det varmere.
Skipet er nå på vei ut av Milford Sound.
Nå skal vi til Doubtful sound som er neste fjord.
Dit skal dere få være med i morgen, nå tar jeg fri.
Vi bestiller våre cruise hos Tove Nord, i Cruise & travel.
Mange oppgaver å utføre ombord, som å vaske håndrekker.
Jeg var veldig trøtt i går og ville sove etter lunsj, men det var vanskelig.
Gubben skulle ikke sove for han var ikke trøtt.
Han skulle vekke meg for jeg hadde reservert bort til oss 17.30.
Vi ønsket å spise litt tidligere på kvelden.
Jeg sovnet og jeg drømte at jeg våknet og kom nesten for sent til middag.
Ikke at det er noe krise, de holder bordet en halv time og kommer du ikke, gjør ikke det noe.
Man kan godt ombestemme seg.
Men jeg bråvåknet og gubben snorket og jeg så på klokka og det var 10 min til middag.
Fint når underbevisstheten vekker deg.
Og han som ikke skulke sove men vekke meg, han måtte ristet i, for å få våken.
Fortsatt lite sulten men laksetartar var veldig godt.
T-bone av lam var også godt, men magen ville bare ha litt.
Frozen yoghurtis til dessert var godt. Det vil jeg ha flere ganger.
Vakkert.
Vi liker å sitte ute etter middag men i går var det for mye vind.
Men vi har over 20 dager, så vi får nok mange fine kvelder ute.
En liten Tia Cappuchino før teateret, det godtok magen.
Den var god. Smakte sterkt kaffe. Kald.
Testershowene er høydepunkter for meg.
De blir mer og mer spektakulære.
Husker de første cruisene der det var duoer på dekk, som ikke kunne den engelske teksten og sang så falskt at det skar i ørene.
Nå er alt superprofesjonelt, flinke aktører overalt.
For ikke snakk om scenen.
Kapteinen presenter noen av sine medhjelpere.
Vanligvis gjør de det etter showet, men ofte går da folk før det er ferdig.
Jeg måtte skynde meg selv for jeg holdt på å tisse meg ut og det ville jeg helst unngå.
Teopplæringen fortsetter.
Citrus mint. Skulle være bra for magen.
Dette var den med mest smak, så langt.
Jeg bruker jo ikke sukker.
Blomster på rommet.
Jeg plasserer de på badet, for vil ikke ha blomster der jeg skal sove.
For de som følger fruen og dynehysteriet, ble det i går en helt ny episode.
For det første er det nå blitt dyner med dynetrekk de siste årene, ikke de hersens lakene som er brettet rundt og fyker i alle retninger.
Fruen fikk allerede første kvelden sin helt egen dyne.
Den har det mykeste, deiligste trekk og puten er herlig myk med avkjølende trekk. Helt perfekt så fruen sukker henført.
Og i tillegg en verdenspremiere.
Hun som vasker rommet, er den aller første som har forstått at å feste dyne under madrassen på min seng, er fullstendig bortkastet.
Det første jeg gjør er nemlig å slite den løs.
Gubben derimot har sin dyne festet og det hadde han fortsatt.
Du verden, hun er et geni. Hun skjønte det med en gang hun.
Hun klappet i hendene når hun hørte vi hadde back to back. (To cruise etterhverandre)
Da slipper hun nedvask av lugaren vår.
Men nå kan det hende hun synes det ville vært best at vi dro, når hun lærer kjerringa bedre å kjenne, men skal prøve å være så snill jeg kan.
Sover ihvertfall godt selv om man springer på do halve natten og tror det er morgen i firetiden.
Lett å se at det blåser.
Storm i bassenget.
I åttetiden i dag var det rolig til frokost.
Vi har stilt klokka enda en time frem i natt, så nå er vi 12 timer foran Norge og med det vil jeg beklage til alle som får melding fra meg på nattestid.
Jeg glemmer at folk sover når jeg er våken.
Ikke mulig å spise ute, blåste for mye.
I dag testet jeg gulrotjuice.
Det var grapefrukt i den kjente jeg, men ok nok.
Jeg vil ha en slik fersk juice hver dag.
Det er stor variasjon til frokost.
I dag valgte jeg å avstå fra egg og heller ha vanlig pålegg.
Silda var god. Godt å variere smakene.
Gubben hentet en jäger igjen til meg.
Wow, den var diger. Nå blir nok magen god, tenker jeg.
Da er vi klar for en ny rolig dag.
Vi har jo med 20 bøker og jeg har lest bare en.
Den ga jeg bort på flyet, så litt lettere blir det hjem.
Vi bestiller våre cruise hos Tove Nord, i Cruise & travel.
Vi har god tid og gubben slapper av med en øl på balkongen.
Vi tar en taxi til skipet for det er litt langt å gå med kofferten.
Det var kø på terminalen i dag, men det gikk ganske raskt likevel.
Å sjekke in i dag er enkelt mot det var tidligere.
Nå sjekker vi inn online og de trenger kun å se seapass og pass og de kastet kun et blikk på eta til new zealand, som kostet oss 2400.
Kunne sikkert stått 1814 på den, men litt dumt å ta sjansen på ikke å ha det i orden.
Kjedelig å stå igjen på kaia når skipet går.
Vi nærmer oss, klar for å gå ombord.
Først var det å registrere seg ved livbåtstasjonen.
For noen år siden måtte vi møte opp ved livbåtene med vest på.
Der ble vi krysset av på en liste og måtte høre på tale fra kapteinen.
Heldigvis er den tiden over.
Lugar 9140.
Gubben åpner opp balkongen.
Her kommer vi nok til å sitte noen timer de neste 22 dagene.
Utsikten er jo formidabel så høyt oppe.
Da må vi ba noe forfriskende før lunsj.
Har det ikke så aller verst😀😀😀
Tenk at lille meg får oppleve dette.
Tenk snart skal vi seile ut der.
Utsikten til lunsj er ikke noe å klage på.
Lett lunsj i dag siden kroppen enda tror det er natt når det er dag
Rødbeter og parmesan er innmari godt.
Da har vi plassert oss på Sunset bar og her sitter vi til skipet går.
Det er mye mer folk ombord nå enn når vi var på Edge sist, like etter Coronaen.
Se der går det folk oppe på broen.
Det er bare slik her i verden at det er forskjell på folk.
Noen jobber mye, andre er født til å gå mer til pynt.
Noen er ikke helt fornøyd med at Hyacinth cruisedronningen har grytt kjolene sine ned i skuffene så de nesten ikke går igjen.
Og hun har med seg altfor mye klær, sikkert nok til enda et cruise.
Men tjeneren mener bestemt at kjoler skal henges opp siden det er god plass i skapet.
Jeg har dessverre ikke tid.
Jeg har tatt hånd om biblioteket
Jeg fant en cruising duck. Dette er små plastender som folk kjøper og setter ut når de er på cruise. Når man finner en, kan man poste i en offisiell cruisingduck-side på fb at man har funnet den. En morsom greie som øker i omfang.
Nå kastes trossene og vi forlater Sydney.
Bilder og film skal dere få i morgen, for da er det sjødag og avslapping.
Skal tro hva det koster for en leilighet i en av disse skyskraperne.
I morgen er det nok vår lille skute som ligger der og venter.
Roen er der de sender opp nyttårsfyrverkeri.
Det er mulig å gå over broen…..helt oppe på toppen.
Da rusler vi mot operahuset.
Vi har booket sightseing inkl lunsj.
Kjerringa må kvile før hun skal gå alle trappene. 300 sier de.
Blid er hun ihvertfall.
Sydney har vist seg å være en fantastisk by.
Vi har storkost oss under spaserturen.
Selv om det var masse folk, virker det til å være en rolig atmosfære.
Vi gikk Georges street og der var det ikke biler, kun trikken.
På Ovation har de samme North star som de har på Anthem.
Det er en heis som tar deg høyt opp i luften så du har kjempegod utsikt.
Men klaustrofobi kan du ikke ha.
Operahuset var veldig flott.
Her kommer noen bilder.
Det var en dansk arkitekt som opprinnelig tegnet operahuset men han og ledelsen ble etterhvert uenige og han har aldri vært tilbake i Sydney og sett bygget real like. Det tok 16 år å bygge det.
Guiden vår var veldig entusiastisk.
Flisene har to farger. De ble lagd i Sverige og det tok tre år. De blir aldri vasket for de er så glatte at de blir rene når det regner.
Flott utsikt fra operahuset.
Ut her skal vi seile i morgen.
Jeg så på alle trappene og var imponert over alt jeg klarte de.
Gubben var nok mer begeistret over konstruksjonen. Jeg noterte meg at han klappet litt her og der.
Ikke så rart når du har jobbet med betong hele livet kanskje.
Lilla trapper for Lillasjel.
Hva tror dere en leilighet der borte koster?
Hadde vi hatt mer tid, kunne det vært fint å spasere litt i den fine parken.
Etterpå var det lunsj.
Under parasollen er det rør som spyr ut vanndamp med jevne mellomrom.
Takk for titten.
Det var en fin opplevelse.
Det er jo en av de mest spesielle og besøkte i hele verden.
Da starter vi på hjemtur og fruen er spent på om hun greier å gå så langt.
Men med mange pauser, kom vi oss hjem.
Gubben ville ikke ha hatt ala crocodile Dundee.
Bilveien øverst, toget under.
Fuglen heter Australibis
Vi lurte fælt på disse husfasadene som dekket bare deler av huset.
Souvenirbutikk i Sydney må jo ha Australiadyr i alle fasonger.
Det var flere demonstrasjoner. Her vil de ha Julian Assange fri, lenger bort var det Iran de ville ha fri.
Heldigvis tar de vare på noe av det gamle også.
På toppen av hotellet er det et smalt svømmebasseng og det er bar her.
Gubben klatrer opp for å ta bilde av utsikten.
Høyt ned er det.
Men nå har gubben som vanligvis er så tålmodig, blitt utålmodig for nå har han fått logget seg på app-en til Celebrity Edge og funnet ut at favorittunderholdningen hans er allerede i morgen