Kan vel nesten se ut som jeg har trått rett inn i en kriminalroman.

Men det får være nok at jeg leser en.

Jeg har ikke tatt livet av gubben.

 

Jeg gikk gjennom grønnsakskuffen nemlig.

Jeg hadde noen gamle epler og gulrøtter, som hadde planlagt en lang feriereise.

Det så ihvertfall ut som de var på vei på tur.

4 epler, 2 rødbeter, 5 gulrøtter, 1 pære, 1 appelsin, 1 sitron, 1 lime.

Gjennom juicepressen med de.

 

I går lagde jeg pesto, for det gjør kroppen krav på akkurat nå.

Jeg gjør oppmerksom på at dette er slik jeg tror er best for meg.

Jeg er ikke utdannet innen ernæring og det kan være noe helt annet som er bra for deg.

 

Det var tomt for brød, så det ble et rundstykke i dag.

Jeg tømte glasset med fermentert paprika.

Jeg har en matfilosofi som heter intuitiv diett.

Jeg spiser det kroppen sier den vil ha og veldig variert.

Det innebærer fett, blant annet.

Jeg tror fett er utrolig viktig for kroppen.

Derfor hel melk og smør.

Helmelk er bra for insulinresistens.

Jeg har ikke tro på at det er bra med for mager kost og heller ikke for lite mat.

Det ser man hele tiden når eldre kommer på institusjon, de er underernært.

Men som alt her i livet, alt med måte.

 

 

Jeg begynte å fermentere for å gi tarmen et godt grunnlag for et bra immunforsvar.

Nå var det så godt som tomt, så nå måtte jeg lage mer.

Paprika, cherrytomater, rødløk, reddik/rødbete.

Nå skal disse få godgjøre seg på benken i tre dager, før jeg setter de i kjøleskapet.

 

 

 

Jeg gikk i gang før frokost i dag, for formen er ikke så verst om morgenen.

Og jeg er imponert over hvor mye jeg gikk gjort.

5 brett knekkebrød.

Solsikkekjerner, mandler, valnøtter, chiafrø, linfrø, sesamfrø, gresskarkjerner, havregryn, havrekli, vann, salt

 

3 brød.

KOMMUNENS BESTE BRØD

Når jeg tar de fem dagers fasteimitert, diettene, er det brødskive og melk jeg savner mest.

Jeg tar ikke de diettene for å spise mindre, men for at kroppen skal omdisponere på ressursene.

Det blir spennende å se når året er omme, om insulin og blodsukker har gått ned.

Jeg har hatt insulinresistens i sikkert 20 år, uansett hvilken kur jeg har prøvd.

En periode spiste jeg lavkarbo, stresset gikk opp og med det insulinet også.

Derfor prøver vi å lure kroppen nå.

For meg er det viktig å få redusert det indre stresset for det også trigger insulinet.

Jeg funderer også på hvor mye stress det skaper i kroppen, at jeg har for mye jern.

For høy ferritin stresser jo indre organer.

Det skal jeg forske litt mer på.

Kanskje er det årsaken bak insulinresistensen også.

 

Men når man går på de diettene, er det viktig å spise sunt mellom periodene og vente minst 4 uker mellom.

Visste du at beinskjørhet kan reverseres for mange, hvis de er flinke med kostholdet?

Kutte røyk og lite alkohol, ja det er vel godt for oss alle, for det hemmer kalsiumopptaket.

Og i likhet med insulinresistens er også da styrketrening og bevegelse viktig.

Jeg håper jo at utmattelsen min nå har bedret seg, så jeg kan begynne å bevege meg mer.

 

https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/beinskjorhet-osteoporose/beinskjorhet-egenbehandling/

Sitat: Det anbefales å opprettholde et variert kosthold med et tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D, samt få i seg nok næring for å unngå undervekt. Du bør unngå et høyt alkoholinntak og slutte å røyke, da det er forbundet med økt risiko for osteoporose.

https://www.volvat.no/aktuelt/benskjorhet-og-kosthold—hva-bor-jeg-spise-nar-jeg-har-osteoporose/

Veldig mange, særlig kvinner, blir beinskjør, så viktig å tenke på kostholdet og få i seg nok næring.

 

Jeg spiser veldig lite sukker til hverdags, kun i ferier og selskap, men jeg kan definitivt spise mer fiber.

Det kan være et mål fremover. Bra jeg har bakt knekkebrød da.

Yoghurt og kefir hører jeg inni meg nå.

Jeg kan lage smoothie igjen,  med yoghurt og bær.

Bær er bedre når du har insulinresistens enn frukt, for det er mindre sukker.

 

Travelt å planlegge alderdommen.

Å lære seg gode vaner er gull verd.

Næringsrik og nok mat er viktig, i tillegg til trening.

Måtte jeg bare komme mer i gang med trening, både å gå tur, styrke og yoga.

Jeg krysser fingrene.

I dag var det lettvint middag.

Litt Grønnkål, en bit squash, og en bit  søtpotet, 1 chili, 1 potet, noen sukkererter, 1 løk,  1 grillpølse og noen skiver bacon i strimler, pluss en rest med blåmuggdip fra forrige helg. Salt og pepper.

 

 

 

Inn i ovnen 200 grader ca 30- 40 min.

 

Nå er jeg så fornøyd med meg selv.

Jeg klapper meg selv på skulderen ja.

Men hva gjør jeg til kvelden når jeg må velge mellom nystekte knekkebrød og brød?

Hmmmmm.

Det blir et vanskelig valg.

I dag.

 

 

Å vandre rundt i rommene på Vianvang er en opplevelse i seg selv.

Del 1:

https://lillasjel.blogg.no/vi-besoker-arne-brimi-pa-vianvang.html

Kaffen kokes på bål.

Det nærmer seg bordservering

 

Så gikk vi fra stasjon til stasjon for flere smaksopplevelser.

Jeg ble rimelig skeptisk til de gråsteinene.

Jeg tenkte jeg fikk ta en av de små for vi måtte putte den i munnen, sa hun.

 

Den smeltet jo i munnen så det var litt lureri ja.

Ikke alle disse var gråstein.

Det var en tynn deig som ble fylt med kyllinglevermousse og bjørkesirup.

De hadde kokt inn 400 liter bjørkesaft til 4,5 liter sirup

 

Så var det en bit fisk, som jeg ikke husker hva var.

 

Her er det rakfisk. Og den var så god at vi lurte til oss flere skjeer.

Ja vi fikk lov.

Morsom servering.

Siste stasjon var kvalkjøtt og kreps.

Ja, ikke sammen, men hver for seg.

 

Jeg kunne spist meg mett jeg, for det var så godt. Alle disse godbitene var sånne smaksbomber. Deilig.

 

Her er bordet vårt.

Bord for oss to.

Det er kjekt å møte nye mennesker, men jeg sparer litt energi når jeg ikke trenger å konsentrere meg om å konversere.

 

En av de blide, koselige menneskene som var med på å gjøre kvelden vår fin.

Vi følte oss veldig satt pris på.

Sjekk utsikten.

For en fantastisk plass.

En kveld her koster kr 2100,- pr person.

Da fikk vi sprudlende til velkomst og rabarbracider.

Alle smaksopplevelsene, forrett, hovedrett, dessert og kaffe med smågodt.

Vin til maten kommer utenom.

 

Her legges maten opp for servering.

 

Fjellørret, med asparges, syltet gammelagurk, ( en gammel sort) og kjørvel.

Loffen var så god at jeg nesten forspiste meg.

Med mye smør på, var det himmelsk.

Jeg kjøpte kokeboka for der er oppskriften på loff.

Smøret var Rørossmør.

 

Hovedrett var gårdsand, bryst og lår.

Servert med småpoteter, nykål, sellerirot og gulrotmos, med en skyssaus til.

Her begynte jeg å kjenne at nå begynte jeg å bli ganske så mett.

Vi spiste altfor fort sa Brimi.

 

Etter hovedretten, ble det pause.

Da fikk vi være med Arne på rommet.

Ja vinrommet.

Det ble tøyset mye med at her var det ikke reoler der alt lå pertentlig stablet.

Flere lurte på om han visste hva han hadde.

Det gjorde han helt sikkert.

Han likte å kjøpe vin fra små forhandlere, som var ildsjeler, lidenskapelig opptatt av det de holdt på med.

Noen av de måtte snus på innimellom, passes godt på.

 

 

Jeg så noen kasser fra Chateau Margaux

i 1998 når vi var på vårt første cruise, var vi på vinutflukt.

Da kjørte bussen opp til denne vingården og de fortalte at det var ett av de mest kjente i området der.

 

 

 

Jeg måtte ta med iPaden for å ta bilder, på vei til toalettet.

 

 

 

Jeg kunne gått her og sukket henført i timesvis.

Og jeg skvatt og trodde jeg falt ned i et hull.

 

Til og med inne på toalettet var det flott.

Fuglene finner vi også her.

 

 

 

Fugler og gevir, overalt, alt fra naturen.

Så ble vi invitert inn i osterommet.

Enda var det flere brett med ost å velge blant.

Hver og en fikk oster etter egne preferanser.

Jeg greier ikke å huske hvilke oster jeg fikk og hvor de kom fra.

Så fikk vi brød, rabarbra og solbærsyltetøy.

Sa jeg at jeg var mett etter hovedretten?

Det rare er at spiser du litt ost, føles du mindre mett.

Merkelige greier.

Jeg tok til og med litt gammelost, men nei, likte ikke.

Brie og camembert og mild blåmugg, falt mest i smak.

Og med rabarbra på.

 

Og der stilte naturen opp med eget pride flagg.

Og mens solen var på vei ned, fikk vi verdens nydeligste dessert.

Jeg sa det etterpå at jeg tror jeg gjemmer fatet og sier at jeg har ikke fått, så jeg får en til.

Da hadde jeg glemt hvor mett jeg var.

Dette var deilig forfriskende, litt sånn sursøtt.

Rømmemousse, med trekk av hvit sjokolade, med rabarbrasaus, ristet havre, rabarbra og jordbær.

Så fikk vi æren av å åpne kaffeserveringa.

Med smågodt til.

 

 

Terning med karamellisert brunost, sjokolademousse med gran, (tror jeg, hvis jeg ikke husker feil) og en sprø deilig vannbakkels, der jeg slett ikke husker hva den var fylt med, men den var god. Best av de tre.

 

Og så var kveld over, men……..

Arne Brimi får siste ordet.

 

Vi takker for opplevelsen, både til barna våre som ga oss denne flotte gaven og vertskapet på Vianvang.

Siste bloggdel, blir bilder fra Brimi Fjellstugu og hjemveien.

 

 

Vi hadde en fantastisk opplevelse hos Arne Brimi og ansatte på Vienvang i går kveld.

Jeg har så mange bilder at jeg må dele det opp i flere blogger.

Del 1, blir velkomsten til Vienvang, der vi først satt ute, og en sniktitt inn i konferanseavdelingen, der det holdes kurs og foredrag.

23 grader og aldeles nydelig.

Det kom 4 dråper regn, snakk om flaks.

Tenk å være så heldig med både vær og tidspunkt, midtsommer, lyst hele kvelden.

Vi så solen gikk ned 22.30.

Del 2 vil bli fra inne på restauranten.

Del 3 vil bli fra Brimi Fjellstugu og hjemveien i vakkert solskinn.

 

 

Vi ble hentet med buss på Brimi Fjellstugu.

Det var et godt stykke å kjøre, ca 10 minutter.

Ikke vanskelig å se at vi er på riktig vei.

Her er mjølkerampen til Arne, sa sjåføren.

Jeg nådde ikke ta bilde, men da rygget han tilbake, snakk om service.

 

Det skulle egentlig være stengt denne datoen, men de var fullbooket hver helg og hadde åpnet flere kvelder.

Det var bra for oss.

Det er nok ikke alltid Brimi sjøl er tilstede, men det var han denne kvelden.

Han hilste oss med navn, så han hadde nok orientert seg hvem som kom i følge.

Vi var ikke så mange som kom bare to.

Så ville han vite hvor vi var fra.

 

Jeg sukket henført samme hvor jeg enn vendte blikket.

Det var bare så fint der.

Hvis dere studerer bildene, vil dere se hvor mange fine detaljer det er overalt.

 

Her er konferans/kurs/foredrags-avdelingen.

Dere skal få noen bilder derfra i dette innlegget, for jeg måtte jo inn og titte litt.

Det var fyrt opp i peisen ute.

 

Alle de ansatte var så hyggelige, skikkelig godt folk.

Her forbereder de serveringen av godbitene vi fikk servert ute.

Alle disse bittesmå godbitene synes jeg var nesten det aller morsommeste.

Hvor mye deilig smak i en liten bit.

 

Fuglene på pipehatten er et gjennomgangstema.

De finner en overalt, både på toalettet og som saltkar, blant annet.

Fugler, gevir og vinflasker.

 

Først fikk vi en nydelig aspargessuppe.

Det er en av mine favorittsupper.

Så enkel å lage og så godt.

Jeg har ofte sopp og purreløk, sammen med, i min.

Denne var aldeles nydelig god.

 

Deretter fikk vi brunostkrem på et slags flatbrød.

Jeg kjenner jeg blir sulten igjen, bare ved tanken på alle de gode smakene.

 

Overalt var det wow-opplevelser.

Se på dette tårnet av gevir, for det meste rein, tror jeg.

 

 

Så får vi servert rabarbrasaft, blandet med cider.

Han fleipet med at hvis noen skulle ha alkoholfritt, var det fullt mulig, ble behandlet som spesialbestilling.

Brus var ikke å få på Vianvang.

Det var heller ikke skiltet opp hit, det var han opptatt av.

Tror nok han ønsker at det skal ikke være et masseturismested, men en unik opplevelse for de som er gjester her.

Ikke kun et sted man kjører til for å ta en kopp kaffe og en is.

 

Gubben tester rabarbradrikken.

Var vel nesten det eneste vi fikk, som jeg ikke var overbegeistret over.

Jeg syntes det ble litt surt.

 

 

Hentet fra

https://www.brimiland.no/vianvang/

Vianvang, det gamle og nålevande ordet i fjellet for Fjelldronning, Bergfrue, Saxifraga Cotyledon på latin om ein vil. Fjelldronninga mi vart til Vianvang, og er det framleis; – det var min draum, og vart til, og er min draum framleis. For ingenting kan stoppast, ikkje eingong i ein draum.

Draumen starta med det fyrste spadetaket i 1998, då Vianvang såg si gryning. Men Vianvang skal aldri verta heilt ferdig – draumen om noko nytt som kryssar meir enn eit tusenårs-sekiel skal alltid leva her, det evige innan matkunst frå det naturleg naturlege, det skal halda fram.

Draumen om å gjera noko heilt spesielt med eit måltid, for ei oppleving for kvar og ein einskild gjest. For ein gong som for fleire gonger, for noko å leva lenge på. Støtt skal det vera godt å hugsa å ha opplevd å ha vore her. Støtt skal det vera godt å lengta att til min del av dette landet. Støtt skal det vera godt å koma att.

 

Så får vi hver vår skei med skrapaost.

Det var ost smeltet på bålet og så raspet han tørket og spekket reinshjerte over.

Gi meg denne osten og den loffen vi fikk senere, så hadde jeg allerede vært fornøyd jeg.

Nei, ikke helt, det var den aspargessuppa og desserten, den kommer jeg tilbake til.

Og rakfisken, kvalkjøttet, kreps og gråstein.

Det var den ene smaksopplevelse etter den andre.

Det kommer i neste innlegg.

 

 

Vi kikker innom huset som rommer konferanse/kurs avdeling.

Kunne vært utrolig morsomt å bli med på et av matkursene Brimi holder.

 

Utsikten. Kjære vene.

Vakkert.

Jotunheimen viser seg fra sin.beste side.

Hadde ikke vært meg i mot å gå på kurs her nei.

Se på alle detaljene i interiøret.

Er det ikke flott?

Tenk hvis alt var sterilt hvitt? Kjedelig

 

 

Men det er litt rart hvor nostalgisk vi blir over alt det gamle.

Vi ville jo ikke hatt det i dag, på våre kjøkken.

 

 

Så går vi inn på Vianvang.

Her kokes kaffen vår.

 

Tokle har fått eget bord.

Men det er ikke klart for å sette seg enda.

Først skal vi gjennom ulike stasjoner med godbiter.

Fra ene rommet til det andre.

Det får komme i del 2.

Nyt utsikten så lenge.

 

I dag må jeg si unnskyld til naboene.

Jeg har vært hos dem og stjålet.

Men jeg er sikker på at jeg blir tilgitt.

 

 

Jeg skal ha årets tradisjonelle grillselskap.

Været bestilte jeg i god tid og det ble levert.

Strålende sol og varmt.

 

Jeg er ingen bordpynter men tenkte litt blomster må jeg vel ha.

Da måtte jeg til naboene og stjele.

Hysj ikke si noe til dem 😂😂

 

Maten blir ganske tradisjonell den også.

Tomater, paprika, mango, avocado, hvitløk, chili, persille, vårløk, sitron, olivenolje

 

Scampi

 

Laks marineres. Soyasaus, hvitløk, chili, olivenolje, sitron, pepper. Jeg salter ikke siden det er salt i soyasausen.

Kyllingstrimler, spinat, paprika, vårløk, pinjekjerner  hvitløk, chili, olje, sitron og på toppen mozarella. Salt og pepper selvfølgelig. Skulle være persille hadde jeg tenkt men den glemte jeg til jeg hadde pakket den inn og da gadd jeg ikke.

Serveres med bakte småpoteter og kryddersmør.

I tillegg har jeg ytrefilet og en flintsteik, for gutta liker nok best kjøtt.

Gjestene har med seg grønnsaker, focaccia og dessert.

Noen vil vi savne sårt i kveld, men slik er livet.

Vi koser oss sammen vi venner så godt vi kan.

Godt er det alltid å møtes.

Sammen kan vi senke skuldrene og bare være oss selv.

I dag

 

 

Fredag ettermiddag satte jeg sluttstrek for denne runden fasteimitert diett.

Det tror jeg var bra, for det er tøft for en sliten kropp dette.

Nå blir det en lang pause.

Kroppen min stresser når den får for lite næring.

Jeg blir både fysisk og mentalt sliten.

Det går et par uker før jeg er på plass igjen og det var bare tre ukers pause denne gang.

De anbefaler fire uker mellom hver runde.

Lagde en lett middag til gubben kom hjem.

 

Fiskepakke i airfryer.

 

Det ble nydelig rett og slett.

 

 

Palmelørdag var det klart for vennetapas.

Jeg ville ta med bakt feta, scampi, mozzarellasalat og kyllingvinger i djevelsaus.

Når jeg lager tapas, lager jeg ulike retter av de samme ingrediensene.

Derfor kutter jeg til de samtidig.

 

 

Her ferdigstilles scampi og bakt feta, så de er ovnsklare.

Feta og kyllingvinger stekte jeg hjemme. Scampien ble stekt hos vertskapet.

 

Mozarella og tomatsalat med litt parmaskinke.

 

En liten blomst til vertinnen som har pyntet så fint til oss.

 

Blide herrer venter på mat.

Ute pynter solen opp.

 

Når jeg har selskap, blir det dårlig med pynting. Jeg har samme pynten året rundt. Her har vertinnen gjort bordet så fint for oss.

 

Vi spiste så vi nesten datt av stolene.

 

Vi er gode på å lage god mat ja.

Sjekk utsikten. Åndalsnes der fremme.

 

Selv om vi var aldri så mette, fikk vi jaggu plass til både kake og dessert.

Jeg ergret meg over at jeg ikke fikk plass til mer suksessterte for det er min favorittkake og den var så nydelig.

Men jeg var så mett at jeg ikke hadde plass til vann, enda jeg var tørst etter saltmaten.

 

 

 

Etterpå var det boblebad for den som ville.

Her brukes alle krefter for å trekke inn magen, så man ser best mulig ut på bildet.

 

 

Slik så de ut, når jeg rømte hjem igjen.

Jeg lot gubben være igjen, for han ville opp i karet han også.

Det var noen kalde som fløt rundt på et brett der, som fristet veldig, tror jeg.

Jeg måtte hjem og finne godstolen.

Selskap er koselig, men hardt for en sliten kropp.

Vi spiste ca klokka 14.00 men vi var mett helt til vi la oss om kvelden.

Du verden hvor godt vi har det.

Jeg ønsker alle god påske.

I dag

 

 

 

Kunstverket til Elvina Mari, 2 år 9 mnd får åpne blogginnlegget i dag.

Dette var i 2015, så hun er nok blitt stor nå.

Men budskapet er klart og tydelig.

Vi må fokusere på det vi har og det vi greier, ikke det som er uoppnåelig.

Her har enda en uke forsvunnet ut døren.

I morgen starter ny aleneuke.

 

 

Jeg er fornøyd med dagens innsats.

Jeg har fått trekt rent på sengene og jeg har vasket klær.

Jeg har også lagd en stor ladning fermentere grønnsaker.

Nå har jeg nok til langt ut på sommeren.

Jeg spiser det mest på brødskiva, oppå pålegget, men vil også bruke det i salat.

 

Paprika, rødløk og cherrytomater, liker jeg godt.

5 paprika, 5,5 rødløk, 2,5 pk tomater.

Og se det lille hjertet jeg fant inni en av paprikaene.

Nok til å få smilet frem.

 

Paprika og løk renses, skjæres i skiver.

Tomatene prikkes med en gaffel.

2,5 vann, 5 ss mineralsalt, gis et oppkok, avkjøles og tømmes over.

Så settes det mørkt, uten lokk, helt dekket av veske.

Noen setter det i et skap, jeg har det på benken med et håndle over så det er tildekket.

Jeg tør ikke ha det mer enn 3 dager, for jeg er redd for mugg.

Etter det har jeg på tett lokk og setter i kjøleskap.

 

 

Jeg leser ut denne i dag.

Leseeksemplar

 

 

Denne vil jeg også lese ut.

I morgen tror jeg det kommer en jeg er veldig spent på, som kan hende lurer seg inn i stabelen, selv om den er utenfor tema.

Middag var salt lammekjøtt med fløtesaus og kålrabistappe.

En av mine favoritter.

Da greide vi å,skape dagen usedvanlig fin.

I dag

 

 

 

 

Denne uken har jeg hatt alenemiddager.

Stort sett består de av rester som skal spises opp, som er i fryseren eller mat som må brukes,før det blir ødelagt eller en kombinasjon.

Det et sånn ta hva du har mat.

Noen ganger nam, andre ganger jaja.

Frokosten derimot, den er topp når jeg er alene.

Når vi spiser sammen, ved spisebordet, gidder jeg ikke dra frem alt stasjet mitt.

Når jeg begynte på denne uken, var det ikke handlet mat siden forrige lørdag.

I fryseren hadde jeg en bit røykalaks som hadde sett sine bedre dager.

Der ligger også tre kveiteskiver, som snart når pensjonsalder.

En potet, en gulrot, en løk, persille, surres i smør.

Det var tomt for persille i går på Rema, skrekk og gru, tenk hadde det vært alenedager denne uken.

Jeg er persilleavhengig.

Skal tro om det finnes en kur for det?

Noen rester fra 5 dagers dietten. Blomkål og squash

En annen ting jeg er avhengig av å ha i kjøleskap eller fryser, er fløte.

Det hadde jeg heller ikke.

Jeg lette i alle kriker og kroker.

Ja, det er nå så fullt i den fryseren at det kan hende det gjemmer seg en fløteskvett der.

Fløte slås aldri ut.

For det første er den like god, minst en uke etter dato, og den trives også godt i fryseren.

Men…..

Jeg fant en boks creme fraîche, gikk ut i desember, like fin.

 

Dette ble godt og nok til to dager.

Jeg spiser aldri ved spisebordet når jeg er alene.

Enten på bokrommet, der jeg “bor” det meste av tiden eller foran tv.

Alt spises derfor i skål.

 

Det neste som ble reddet, var en av to små kalkunbiter.

Mer squash og blomkål, pluss rødløk surres.

Så fant jeg en rest blåmuggdip i fryseren.

Den måtte jeg Tine litt i mikroen, men så gjorde jeg tabben.

Jeg prøvde å ha i litt og tenkte det var ok.

Men så hadde resten smeltet og da bille jeg ikke fryse igjen, så jeg hadde i alt.

 

Vel, ble litt for mye blåmuggsmak.

Jeg stekte litt gulrot og søtpotet i airfryer.

De ble ikke sprø, fordi jeg ikke gadd å koke de og snu de i melon dill dall.

Men ok tilbehør.

Men det ble ikke lagd blåmuggdip denne fredagen.

 

 

I går skrøt jeg av å skulle ta i bruk min nyinnkjøpte kokebok, den store airfryerboken.

Det ble fiasko, så stor at jeg egentlig gremtes hele kvelden.

En kombinasjon av tabbe med deigen og klønete oppskrift.

 

Jeg har jo laget tusenvis av pizzadeiger.

2 dl vann, en skvett olje, litt salt og mel og så heve.

Vel, denne var litt mer komplisert og jeg gadd jo ikke gjøre alt som stod…. Typisk meg, jada, min feil.

Jeg hadde i litt for mye mel, den ble for tung, hevet dårlig og jeg smurte den ikke inn med olje.

Jeg har aldri gjort det med pizzadeig så jeg forstod ikke hva det skulle gjøre godt for.

 

Så var det oppskriften, det var ikke min feil.

Det står ingenting om hvor stor denne deigen skal være, ihvertfall ikke slik at jeg forstår det.

Det står også at det skal smøres saus og fyll over hele deigen og så rulles.

Har dere prøvd å rulle en deig med fyll helt ut i kantene?

Det tyter jo ut til alle kanter.

Og det står at man skal ta på skinke, salami, pinjekjerner  og ferske urter, det siste hadde jeg ikke, men hvor skal da rødløken og paprikaen, som også står i oppskriften?

Skal det serveres ved siden?

Jeg hadde det på toppen og rullet det inn.

Så gjorde jeg ny tabbe ved ikke å pensle med egg.

Et helt egg tenkte jeg, bare for å smøre deigen?

 

Se på den deigen. Og igjen sikkert min feil.

Jeg leser må at deigen skulle knas hit og dit og frem og tilbake, men mine pizzadeiger bruker være kjempefine etter en omgang i foodprosessoren.

Men ikke denne.

Den hang ikke sammen, delte seg opp, så helt merkelig ut.

Jeg fikk måkt den på et bakepapir og inn i airfryer 180 gr, 15 min

 

Sånn skulle den se ut. Lekkert?

 

Slik så den ut etter 15 min. Steinhard. Den skulle kuttet med kniv før steking.

Det slapp jeg nesten, for den var selvsprekkende. Den klarte det utmerket på egenhånd.

Når jeg ser på bildet, tenker jeg på sånne steinstøtter gravd frem fra oldtiden.

Om hundre år, blir de kanskje vist frem i et museum som kunst fra år 2023.

Da analyserer de nok fremgangsmåter osv.

Hva ville de fortelle her ja?

 

 

 

Det var ikke godt.

Det var for kort tid til at rødløken ble myk og god.

For lite tomatsaus.

Lørdagsmaten skal være kos, dette var langt fra kos.

Det var regelrett fiasko.

 

 

Vel, slik gikk det.

Nå er det søndag.

Gubben virket veldig stolt fordi katta hadde vært ute en tur.

Det hørtes nesten ut som den hadde vært på Mont Everest.

Nå har de det travelt med vintersport.

Jeg er ikke helt sikker på hvilken gren de deltar i.

Selv er jeg klar for neste oppskriftstesting.

I dag

 

Jeg har vært alene igjen denne uken.

Jeg har lagd middag av det jeg har hatt i kjøleskapet,  stort sett.

Mye av det utgått på dato.

Jeg har tuslet meg inn på kjøkkenet med en viss anelse om hva jeg skulle lage, men bestemt meg etter å ha sondert litt.

 

 

En dag fant jeg noe bacon som hadde ligget der siden lutefisken før jul.

Jeg skylte det i kaldt vann og det luktet ikke surt.

Jeg fant også noe rømmedip fra helga før jul, når vi hadde pizza.

Den var helt fin.

Sammen med en stor potet i båter, tomater som holder på å skrumpe inn,paprika,  rødløk og persille, ble det middag.

Baconet strimlet jeg og blandet med resten.

Airfryer 200 grader, tror det var ca 15 minutt. Litt usikker, kanskje litt mer.

 

Det ble godt

 

Jeg la i fryseren resten av baconet.

Dagen etter delte jeg to poteter, krydret de, litt olje, airfryer ca 15 minutt.

Så tok jeg ut litt bacon fra fryseren, klipte det i strimler, så stekte jeg baconet , ca  8 min. Lagde litt kryddersmør.

 

Jeg fant ei pk mais, vakumert, utgått 10.12. Like fine.

De la jeg på toppen av baconet, etter at det var stekt, sammen med tomater, fortsatt noen igjen, 7 min

 

Til slutt la jeg potetene på toppen igjen, to minutter for å varme dem.

Med kryddersmør på potet og mais, ikke mager kost, men bruk av rester og godt.

 

Jeg hadde igjen fiskepudding fra rekesalat før nytt år.
Jeg tok 3 skiver og puttet resten i fryseren.

Når jeg blir alene igjen, skal jeg steke resten, sammen med resten av baconet.

 

 

En potet ble skjært i skiver og stekt 10 min i airfryeren.

En liten bit laks fra fryseren, egentlig kunne jeg spart den til senere.

tomater, fortsatt litt igjen av de, purreløk, persille og paprika, toppet med laks og fiskepudding.

10 min til steking.

Jeg syntes det manglet litt smør, ble litt tørt, men ok.

3 enkle middager, mange rester borte.

Bruk opp det du har, ikke kast.

Du trenger ikke airfryer, bruk stekepanne, kasserolle eller stekeovn.

Putt sammen ting du liker.

Simsalabim, så blir det middag.

I vår hadde vi redningsaksjon igjen her.

Ja det var ikke 330 skvadronen som var ute på tokt akkurat.

Men jeg synes disse Toogoodtogo pakkene er gøy.

Kr. 39,- betalte jeg for alt dette.

 

 

De to småbrødene fikk 2 min i airfryer og ble frokost til oss.

Det passet godt, for jeg har bare et hjemmebakt brød igjen, eller rettere sagt, to halve.

Ett må jeg ha til mandagsmorgen, når gubben skal ha niste.

Jeg gidder nemlig ikke bake før den 22. for det er litt fullt i fryseren.

Da kommer julegjestene mine og lille julaften har vi bestandig nystekt brød og fenalår om kvelden.

Siden de kommer dagen før, baker jeg til de kommer.

Croissantene er ikke spist enda. Det blir nok i kveld, tenker jeg.

 

Det var masse grønt også, det liker jeg.

Det er det fine med å kjøpe toogoodtogo på matbutikk.

salat, tomater, epler og plommer.

Tomatene skal jeg ha i burritos i dag, med salat til.

Passet perfekt.

Tomatene trenger ikke være tipp topp, når de skal varmebehandles.

 

 

En liten minipizza. Den fikk 3 min i airfryer. Så delte vi den og wienerbrødet, til tv-kosen.

Vi ser for tiden på redningsaksjonene med helikopter og jeg griner jo for hver episode. Det er sterkt å se det live. Det er jo autentiske bilder.

 

Denne puttet jeg i fryseren. Fin å ta opp hvis vi før kaffegjester.

 

 

Dessuten lærte jeg noe nytt.

De hadde nemlig to kasser på Bunnpris Isfjorden, der jeg kjøpe denne.

Jeg tenkte at hvis den siste ikke er solgt, kan jeg redde begge to.

Men det går ikke.

I det hentefristen kommer, forsvinner pakken.

Da blir den stående der og ingen får kjøpe den.

Det er jo litt dustete, men ingenting de ansatte kan gjøre, for de har da ikke lov å selge dem.

Og de får ikke kjøpe dem selv heller.

Pakken bør ikke ut av systemet før hentetiden er over, er mine tanker.

Mye mat for kr 39,-

Mye allerede forsvunnet ned i min store mage.

I dag

 

 

Rødbeter og fetaost er kjærester.

Ja, det er jeg helt sikker på for de passer så godt sammen.

Men rødbeten kan være utro med snøfrisk, for det er også en god match.

 

Jeg bakte i ovnen 2 rødbeter, 1/2 rødløk, litt granateplekjerner, persille og tomater.

Olje, salt og pepper. Forsiktig med saltet for fetaosten er salt.

20 min 180 grader

 

Så la jeg en fetaost på toppen, 18 min til

Jeg hadde noen krutonger i en boks, de la jeg i en form ved siden av for å skjerpe sprøheten, ca 10 min.

Jeg strødde ruccola og krutonger på toppen

Salt og søtt og sprøtt og mykt og sunt

Nam nam