Det vrimler av nordiske krimforfattere jeg ikke har lest noe av og Anders de la Motte var en av de. Nå har jeg lest de tre første av årstidsbøkene hans og likte de godt.
Han har skrevet to fra Stockholm og jeg er nå ferdig med den første, MemoRandom.
Jeg likte også den svært godt og gleder meg til å ta fatt på nummer to, Ultimatum, som visstnok er en fortsettelse av MemoRandom. Boken har jeg kjøpt selv, derfor ikke reklame.
David Sarac er politimann. Han rekrutterer og beskytter tystere og topp hemmelige kilder i Stockholms kriminelle miljø. Manipulering, bestikkelser og trusler – så lenge David leverer resultater er det ingen som stiller spørsmål ved metodene.
Etter en voldsom bilulykke mister David hukommelsen. Kontrollen over det avanserte nettet av svik og løgner blir borte. Plutselig er David fritt vilt for alle som vil ha tak i hemmelighetene hans. For å beskytte seg selv og kildene sine er han nødt til å gjenopprette kontakten med den forsvunne infiltratøren Janus, som befinner seg høyt oppe i det kriminelle hierarkiet. Flere, på begge sider av loven, virker villige til å gå over lik for å avsløre Janus’ rette identitet. Eller kanskje beskytte den?
Denne har stått i årevis i hylla og ventet, både bok 1 og 2. Jeg kjøpte e-bøker nummer 3 og 4, for å ha hele serien, for de begynner å bli vanskelig å få tak i.
Jeg tror nok mange vil elske disse bøkene men for meg ble det for mye hjerte, smerte og altfor klisje og forutsigbart.
sitat:
Min elskede, de siste timene har vært som år av meningsløst liv.
eller
sitat:
Hun ble knust inn i armene hans, de fuktige kinnene hennes ble klemt mot brystet hans. Hun hørte en lyd som minnet om et hulk komme fra halsen hans?
Mange liker jo sånne romantiske bøker men jeg ønsker meg mer real life, ikke romantisk suppe, så jeg håper de neste blir bedre. Bok to blir ikke lest før neste ferie.
Jet har lest de to første av henne og har to igjen.
Kjærlighet, lidenskap og dramatikk – en storslagen slektsroman fra et Australia under utvikling. Mine drømmers land er første bok i en trilogi med handling fra England og Australia på 1800-tallet. Meggan Collins vokser opp i et lite gruvesamfunn i England der hennes far og brødre jobber i gruvene for den mektige familien Tremayne. Da det kommer for en dag at Meggans søster venter barn med godseierens sønn, avdekkes en ubehagelig familiehemmelighet. Avsløringen fører til en rekke dramatiske hendelser som ender med at familien Collins emigrerer til Australia. Det nye samfunnet på den andre siden av jorda byr på nye muligheter for familien, men de blir raskt innhentet av fortiden. De to familienes skjebner forblir uløselig knyttet sammen.
Jeg har lest flere gode omtaler om Sofia Lundbergs, Den røde adresseboken. Den oppfylte forventningene, for en nydelig historie.
Historien til den gamle damen Doris. En slik historie jeg forsvinner inn i, så resten av verden bare må vente til jeg er ferdig å lese. Anbefales varmt.
Jeg har Lundbergs nyeste bok liggende på vent, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte, gleder meg
sitat:
Jeg ønsker deg tilstrekkelig med sol til å lyse opp dagen, tilstrekkelig med regn til å sette pris på solen, tilstrekkelig med glede til å styrke sjelen, tilstrekkelig med smerte til å sette pris på livets små gleder, tilstrekkelig med møter til å klare å ta farvel.
Sitat:
Under hver gravstein hviler kjærlighet. Mye kjærlighet. Øyekast som får et helt liv til å havne i ubalanse.
Sammenflettede hender på en parkbenk.
Foreldres blikk på sitt nyfødte barn. Er vennskap så sterkt at lidenskap ikke er nødvendig.
To kropper som gang på gang smelter sammen til en.
Kjærlighet.
Det er bare et ord. Men det rommer så mye.
Til syvende og sist er det bare kjærlighet som teller.
Elsket du tilstrekkelig?
En gripende relasjonsroman som spenner over et helt liv og tar leseren med på en reise til svunne tiders Paris, New York og Stockholm.
Doris (98) bor alene i en leilighet i Stockholm, og hennes eneste kontakt med omverdenen, bortsett fra hjemmehjelpen, er grandniesen Jenny som bor i USA.
Doris har hatt den samme adresseboken siden 1928. Her står navnene på alle menneskene hun har møtt opp gjennom livet. De fleste av navnene er strøket over, personene er døde, men en dag begynner hun å skrive ned minnene sine til Jenny. Det blir en fascinerende fortelling om vennskap og eventyr, glede og sorg – og om den store kjærligheten man aldri glemmer.
Bok nummer to, Gileads døtre, kom ut nå nettopp og den dalte ned i postkassen min. Ikke hadde jeg lest nummer 1 og ikke hadde jeg sett serien A handmaids tale på tv, så da jeg fant bok Tjenerinnens beretning på salg hos Norli Åndalsnes, slo jeg til.
Jeg var veldig spent, for dette er langt fra noe jeg hadde kommet på å kjøpe helt av meg selv.
Jeg liker egentlig ikke slike fremtidsbøker, så jeg sukket litt oppgitt underveis men samtidig var den interessant nok til at jeg leste videre. Jeg likte godt siste del der historien ble gjennomgått fra de som ‘”liksom” studerte Gilead, for det er jo mange likhetstegn med diverse sekter, så kanskje historien ikke er helt borte likevel.
Litt morsomt var det at hun i rekken ved siden av meg på flyet, leste samme boka. Statistisk sett har vel ikke det en høy score.
Jeg liker å lese variert og noen ganger er det fint å lese bøker som er annerledes av det man bruker for det gjør noe med de små grå, de hopper liksom i litt nye baner og det kan ikke skade.
I en fjern fremtid, i republikken Gilead, lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter.
Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.
“Tjenerinnens beretning” er en skremmende bok, en skarp satire skrevet med vidd og innsikt. Samtidig er den en vakker, gripende og livsbejaende bok – og uhyre spennende.
Kriminalbetjent Sime Mackenzie blir sendt fra Montreal til Madeleine-øyene for å etterforske et drap på Entry Island, et engelsktalende, isolert samfunn 130 mil fra det kanadiske fastlandet. Øyas rike forretningsmann, James Cowell, er knivdrept, og mye tyder på at hans kone, Kirsty, er den skyldige. For Sime virker saken opplagt, men da han møter den mistenkte kvinnen, vekker hun til live minner han ikke kan forstå. Selv om han aldri kan ha truffet Kirsty, er han overbevist om at de kjenner hverandre. Sime har lenge vært plaget av søvnløshet. Na hjemsøkes han av drømmer om en skotsk fortid, om sine forfedres liv i et annet århundre, om en gutt som het Sime som vokste opp på vestkysten av Isle of Lewis og kjente en jente som het Kirsty. Hvordan henger fortiden og nåtiden sammen, og hva skjedde da sa.mange ble fordrevet fra Ytre Hebridene på 1800-tallet?
Andre bok var også en jeg hadde gledet meg veldig til og også den innfridde med glans.
Jojo Moyes, Over horisonten
Reklame. Leseeksemplar fra Bastion forlag.
Når man ikke greier å legge fra seg en bok for den er så altoppslukende og man er spent på å høre hvordan det går, samtidig som man ikke vil at det skal ta slutt, ja da er det for meg en svært underholdende bok.
Akkurat slik er Moyes nyeste roman, Over horisonten.
Den er helt annerledes enn bøkene hun har gitt ut før. Moyes er her inspirert av en virkelig historie, nemlig de ridene bibliotekarene i Kentucky på 1930 tallet. Mange utfordringer møter de når de rir til hest i grisgrente strøk og ikke alle er så fornøyd med at de sprer diverse bøker ut til folket heller.
Språket for meg føles lekende lett og det er flyt i det. Jeg ler, jeg tørker tårer, jeg holder pusten, ja den rommer alt for meg.
Noen vil vel også her si at det er en underholdningsroman, med det i tankene at det drar den ned, men for meg er det ikke slik. For meg er den noe av det mest oppkvikkende jeg har lest i år.
En storslagen og uforglemmelig roman fra verdensfenomenet Jojo Moyes Unge Alice føler seg fanget i Londons sosietetsliv. Når hun får muligheten til å flytte til USA, griper hun sjansen umiddelbart. Men hennes nye liv skal vise seg å bli ganske annerledes enn hun hadde drømt om. Alt tar en ny vending når hun møter den selvstendige og frittalende Margery. Alice og fire andre unge kvinner forlater alt de har kjært, og rir ut under den åpne himmelen for å spre kunnskap og leseglede mellom fjellene i Kentucky. Det de ikke vet er at på reisen vil de også finne frihet, vennskap, kjærlighet og et liv de kan kalle sitt eget. Inspirert av virkelige hendelser, binder den bestselgende forfatteren Jojo Moyes sammen en rik, lidenskapelig og dypt rørende historie.
November bestod av mange bøker jeg virkelig hadde gledet meg til. William Shaws tredje, var en av de.
William Shaw, Dødeland
Reklame: Leseeksemplar fra Goliat forlag.
Jeg simpelten digger bøkene til William Shaw. Jeg oppdaget at jeg satt stiv som en pinne i stolen min av spenning når jeg kom til slutten av boken. Jeg måtte ta meg sammen, dra pusten og slappe av. Det er jo bare en bok, ikke virkelighet, selv om jeg liksom tror det når det er som mest spennende.
Omtalen finner du her og i omtalene finner du også linker til tidligere bøker av samme forfatter. William Shaw, Dødeland
De to guttene i Kent passet aldri inn. Sytten år gamle, den verste alderen, ingen penger, ingenting annet å gjøre enn å røyke hasj. Men de har i alle fall hverandre. De stjeler en mobiltelefon fra en mann og stikker av på mopeden, klare til å feire gevinsten. Men det er ikke bare en mobil, og offeret er villig til å drepe for å få den tilbake.
På den mer velstående siden av Kent, står førstebetjent Alexandra Cupidi overfor sin merkeligste mordetterforskning i karrieren. En avkuttet hånd, gjemt i en vase på et kunstmuseum. Ingen tar det alvorlig, ikke engang de som eier kunsten. De later som de står over loven.
Cupidi sin sak blir alvorligere, og hun slites mellom politipolitikk og egne dilemmaer. Og hun blir bekymret for de to guttene som er på rømmen, og etterlater seg en sti av døde mennesker i ødelandet.
Victoria Hislop, De som er elsket
Reklame. Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Du verden for en roman. Dette må være Hislops beste. Jeg synes hun har skrevet både gode og dårlige romaner, men denne er helt annerledes. Dette er en fantastisk roman. Og tro bare ikke at det er noe feeilgood. Den er veldig sterk og veldig trist, for det handler om Hellas historie fra før andre verdenskrig, frem til nyere dato.
Bestemor Themis bestemmer seg for å fortelle sin historie til to av sine barnebarn. De tror hun er totalt uinteressert i politikk og aner ikke at bestemoren har vært i motstandsbevegelsen under krigen.
Ny, frodig familiesaga fra Victoria Hislop. En nydelig historie om kjærlighet, splittelse og forsoning.
Athen, 1940. Themis er 14 år idet Tyskland okkuperer Hellas. Okkupasjonen lammer landet og fører til mat- mangel og store lidelser i befolkningen. Deretter splittes innbyggerne ytterligere av borgerkrig.
I Themis’ egen familie er de politiske motsetningene bitre og ødeleggende. Familiemedlemmene står på hver sin side i konflikten.
Themis slutter seg til den kommunistiske hæren. Innen hun blir tatt til fange og sendt i fengsel på øya Makronisos, har hun hatt et kort kjærlighetsforhold til kapteinen for den militære enheten. Hun oppdager senere at hun er gravid, og sønnen fødes i fangenskap. Hun får hjelp av Aliki, en kvinnelig medfange som fikk sin egen sønn fratatt etter fødselen. Themis forstår at de hjerteskjærende historiene deres er sammenfiltret på en måte som hun ikke en gang kan snakke om, og når Aliki dør, bestemmer Themis seg for å finne gutten Aliki mistet.
Victoria Hislop erobret bestselgerlistene internasjonalt med debutboken Øya, som utkom på norsk i 2007. Hun har senere utgitt flere bestselgende romaner. Forfatteren bor i England og på Kreta.
Arnt Olav Klippenberg, Ormebitt
Reklame. Leseeksemplar fra Jæren forlag
Bøker fra vikingetiden kan være fascinerende lesestoff. Handlingen er lagt til Norge, ca 1030. Vi er i brytningstiden mellom de gamle guder og kristendommen.
Jeg ble ikke helt sugd inn i handlingen i starten, da jeg lurte på om jeg hadde misforstått og begynt på en kjærlighetsroman av det lettere slaget, men slik var det heldigvis ikke. Starten var bare for at vi skulle bli kjent med hovedpersonene som ble viktig utover i historien og det var en underholdende og spennende bok. Jeg syntes det var litt morsomt at Klippenberg har fremhevet kvinneskikkelser, som de som stod bak og hadde ofte mye av kommandoen.
Jeg likte godt Ormebitt og anbefaler den gjerne til alle de som liker å lese romaner fra denne tiden.
Drap og lemlestelser hører jo denne tiden til, men jeg synes at forfatteren har ikke fråtset i blodige detaljer, så boken kan nok også leses av de som ikke liker de mest makarbre utbroderinger.
Fortellingen om den berømte bueskytteren Orvar Odd starter med Ormebitt. Det er en utrolig historie om en sagahelt som skulle gi navn til to eliteserielag i fotball, nemlig Odd og Rosenborg.
To skip er på vei langs kysten fra Trøndelag til Viken. De skal hente den store arven etter Harald Herse. Før han døde tvangssendte han datteren Lopthena til Ytre Namdalen for å gifte seg med høvdingssønnen Grim. Han står til rors på «Hugin». Bak ham seiler Torvald Båtbygger i «Munin». De to unge mennene har kjempet mot hverandre helt siden barnedagene på Ramstad. Nå er Lopthena gift med den ene, men elsker den andre.
Utenfor kysten av Rogaland må skipene søke nødhavn. Lopthena er høygravid og nå er fødselen i gang. På Berglyd føder hun sønnen Odd, den seinere så berømte bueskytteren Orvar Odd.
Norge i årene rundt 1030. De gamle gudene har mistet taket. Nå er det Kvitekrist som gjelder. Det er voldsomme tider i landet. Olav Haraldsson flykter til Gardarike. Erling Skjalgsson blir drept ved Bokn. Danskekongen Knut setter den udugelige sønnen sin til å styre Norge. Det nærmer seg et slag på et jorde utenfor Verdal som skal forandre alt.
Ormebitt er en roman om svik, hevn, heltemot og ikke minst kjærlighet. Romanen bruker historiske hendelser og personer, men er først og fremst en spennende og underholdende reise inn i den kanskje mest fascinerende brytningstiden nasjonen har gjennomlevd.
Arnt Olav Klippenberg er forfatter, kåsør og journalist. Han har sju bøker på samvittigheten, men det er første gang han skriver en roman og det er første gang han skriver fra vikingtiden.
Fredrik Backman, Folk med angst
Reklame. Leseksemplar fra Cappelen Damm
Backman seiler opp som en av mine favorittforfattere. Skal jeg ha med meg en forfatter på en øde øy, tror jeg det må bli han.
Igjen har han skrevet en fantastisk bok.
I starten er den litt merkelig. Vi stiller oss litt undrende til hva som skjer. Den er humoristisk og beskriver oss mennesker og alle våre skrøpeligheter på en mesterlig måte.
Vi kjenner oss igjen.
Sakte, men sikkert blir vi så kjent med historien til menneskene i boken. Vidunderlige, herlige mennesker, som all har en ryggsekk med bagasje med seg.
Folk med angst er en komedie om et gisseldrama på en visning. En mislykket bankraner låser seg inne sammen med en overentusiastisk eiendomsmegler, to bitre Ikea-misbrukere, en høygravid kvinne, en suicidal mangemillionær og et kaninhode. Til slutt gir raneren opp og frigir alle gislene, men når politiet stormer leiligheten er den tom …
I en serie dysfunksjonelle vitneavhør etterpå får vi høre alles versjon av hva som egentlig skjedde. Derfra utvikler det seg til et klassisk puslespill-mysterium rundt spørsmålene: Hvordan lyktes raneren med å flykte? Hvorfor er alle så sinte? Og hva er det egentlig som er feil med folk nå for tiden?
Fredrik Backman er tilbake i storform!
Helene Flood, Terapeuten
Reklame. Leseeksemplar fra Aschehoug
Da har jeg lest Boken som ble solgt til 23 land før utgivelse.
Jeg var skeptisk. Det er jeg bestandig når bøker er oppskrytt.
Jeg ble ikke skuffet denne gangen.
Jeg likte Terapeuten.
Jeg syntes den begynte litt forsiktig og tregt, men så smyger den seg under huden din og vekker nysgjerrigheten din.
Den er skrevet som en roman, men samtidig en spenningsbok.
Av og til føler jeg den blir litt for beskrivende men samtidig ser jeg at det er på sin plass.
Boken er velskrevet, den fenger meg, er lettlest og vanskelig å legge fra seg.
Anbefales de som liker litt spenning og mysterier, det å fundere over hvordan ting henger sammen, men fri for makabre detaljer.
Den unge psykologen Sara driver privatpraksis for ungdom fra et kontor over garasjen i den store, arvede villaen hun er i gang med å pusse opp sammen med sin ambisiøse og overarbeidede arkitektmann, Sigurd.
Men det går trått med både jobb og oppussing, og en dag legger Sigurd igjen en underlig beskjed på svareren til Sara for så å bli borte. Det gamle, halvferdige huset føles langt fra trygt. Gjenstander blir borte og dukker opp igjen, og er det fottrinn Sara hører på loftet om natten?
Espen Haavardsholm, Fra nå av kan alt skje
Reklame. Leseeksemplar fra Oktober forlag.
Det virker på meg som om det er litt i tiden, dette med å skildre eldre menneskers siste tid og at de ser tilbake på sitt liv.
Jeg har ihvertfall lest flere med samme tema den siste tiden.
Og det er gode forfattere som skriver.
Fra nå av kan alt skje, er en fin roman. Det var koselig å lese den. Få et innblikk i historien til Kathrin Li.
Det er nok ikke alle valg i livet vi liker å dvele med og noen vil vi nok også pynte litt på, slik Kathrin også har gjort.
Dette er en roman jeg gjerne anbefaler til de som liker rolige, fine fortellinger, ispedd historiske hendelser.
Egentlig kunne jeg nok ønsket meg å lese enda mer fra Kathrin Lis liv. Romanen har 253 sider og jeg kunne tenkt meg 100 sider til.
På Fjordtun eldresenter bor en vital og munnrapp kvinne ved navn Katrin Li. Hun kjører elektrisk stolscooter, danser på plenen i haglbyger om kvelden og vanker rundt i nærmiljøet med den største selvfølgelighet. For de andre beboerne på senteret er den pensjonerte legen en ledestjerne, en kvinne man gjerne vil være i nærheten av.
Innenfor leilighetens fire vegger kryper hun mer sammen. Leddene svir og verker, kroppen går i lås. Skarpe og konfronterende telefonsamtaler med sønnen får henne stadig ut av balanse. Og ved å gå gjennom alt av gamle minner – postkort, brev, fotografier – børster hun støv av både det som har vært, og det som kunne blitt. Hvilke deler av fortiden er det verdt å dvele ved? Og hvilke spor er det best å skjule for alltid?
I romanen Fra nå av kan alt skje flettes viktige historiske hendelser sammen med det personlige og skjellsettende. Med alvor og overskudd skriver Espen Haavardsholm frem en kvinne som har levd et uvanlig rikt og hendelsesfylt liv.
Bjørn Andreas Bull-Hansen, Jomsviking
Reklame. Leseeksemplar fra Gyldendal.
Jomsviking er andre boka jeg leser denne måneden, som har handling fra vikingtiden.
De som ønsker å lese bøker fra denne tiden, må tenke på at dette er en tid der det er konstant kriging om makt.
For de sarte, som ikke liker at det er for blodig og makabert, vil jeg anbefale Ormebitt. Det er en roligere bok, men likevel spennende.
Hvis du ikke liker blod og gørr og tarmer, bør du ligge unna Jomsviking. Hvis du derimot ikke bryr deg om det og du liker å lese bøker fra denne tiden, ja da må du bare lese Jomsviking også.
Det er kommet tre bøker i Jomsvikingserien. Nummer to heter Vinland og den tredje Danehæren. Jeg har begge her i lesekø og gleder meg, omtaler kommer.
Året er 993. Under et angrep øst i Viken ser unge Torstein faren bli drept på grufullt vis. Selv blir han ført bort som trell. Det går mot ufred i Norge. Olav Tryggvason vil ha makten i landet og gjøre Hvite-Krist til den nye guden.
Med inngående kjennskap til perioden og et skarpt blikk for detaljer bringer forfatteren oss tett på Torstein Tormodson, som skal oppleve trelleslit og fredløs tilværelse før han står frem som fryktet kriger og leiesoldat. Underveis veves skjebnen hans sammen med Olav Tryggvasons.
Jomsviking er en bredt anlagt fortelling fra dramatiske år i norsk historie, med skildringer av legendariske hendelser som slaget ved Svolder og trellen Karks drap på Håkon Jarl.
Jomsviking er første bok i en serie som følger livet til Torstein Tormodson, en mann som mot alle odds reiste seg mot kongsmakt og tyranni.
Tore Tveit, Min mor døde barnløs
Reklame. Leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold.
Det er ihvertfall en ting som er sikkert og det er at de mindre forlagene gir ut mange veldig gode bøker. Disse får altfor få omtaler og lite plass i hyllene hos bokhandlerne.
Etter at jeg begynte å få bøker, har jeg fått mange nydelige leseopplevelser, som ellers ville gått meg hus forbi.
Min mor døde barnløs, er en slik leseopplevelse.
En rørende, hjertevarm bok, skrevet med lun humor.
Knut Oskar, som tror han er oppdøpt etter en tantes to elskere, er en enstøing. Litt problemer med psyken, så han måtte slutte som lærer og har en tendens til å mure seg inne i leiligheten. Der slukker han ensomheten med å lese bøker. Han er mye ute og går og når nervene tar han, fordyper han seg i historiske tall.
Han har aldri kjent sin mor og har lite kontakt med din far, ingen venner, så han suller mest rundt alene, helt til en nabo begynner å banke på døren og sakte, men sikkert begynner Knut Oskar å nærme seg sine medmennesker.
Rørende skrevet og humoristisk også, for han har selvironi den godeste Knut Oskar.
Minner meg litt om Eleanor Oliphant har det helt fint.
Anbefales varmt
For de som bor i Skiensområdet, må det være ekstra moro for da er det mer som både en historiebok og geografibok, på samme tid.
Den førtidspensjonerte læreren Knut Oskar Pedersen er en særing og en einstøing, men når han begynner å fundere over hvem moren hans var, som tilbrakte de seks første årene av hans liv på mentalsykehus, og som deretter døde, begynner livet hans langsomt å endre seg. Han blir vennligere innstilt overfor naboene, og ikke minst, han får bedre kontakt med faren, som alltid har vært en lukket mann. Dette er en underfundig, morsom og rørende roman, skrevet av en forfatter med en lang rekke utgivelser bak seg.
Jussi Adler-Olsen, Offer 2117
Reklame leseeksemplar fra Aschehoug.
Da var det min tur å lese Adler-Olsens nyeste og jeg greide ikke å legge den fra meg. Gleder meg til film, for det må det bare bli for den kommer til å bli kjempespennende, akkurat som boken.
Den var nesten vondt spennende hvis dere forstår hva jeg mener, vond slik at man ikke har lyst til å lese men samtidig så spennende at man bare må fortsette.
Jeg har likt alle bøkene om Carl og gjengen hans og likt alle, unntatt Selfies, som jeg syntes var regelrett dårlig.
Derfor er det ekstra gledelig at han er tilbake på topp.
Nå har vi fått Assads historie og det skal bli enda mer spennende å høre hvordan det går i neste bok, med den brokede forsamling i avdeling Q.
I over ti år har Assad vært et gåtefullt kraftsenter i Avdeling Q. En kjedereaksjon av voldsomme hendelser bringer ham på randen av total kollaps. Bare Rose, som også har sine utfordringer, kan hjelpe Assad å fri seg fra de mørke demonene som vekkes til live av den spanske journalisten Joan Aiguaders dekning av en flyktnings tragiske død.
Da var det min tur å lese Adler-Olsens nyeste og jeg greide ikke å legge den fra meg. Gleder meg til film, for det må det bare bli for den kommer til å bli kjempespennende, akkurat som boken.
Den var nesten vondt spennende hvis dere forstår hva jeg mener, vond slik at man ikke har lyst til å lese men samtidig så spennende at man bare må fortsette.
Jeg har likt alle bøkene om Carl og gjengen hans og likt alle, unntatt Selfies, som jeg syntes var regelrett dårlig.
Derfor er det ekstra gledelig at han er tilbake på topp.
Nå har vi fått Assads historie og det skal bli enda mer spennende å høre hvordan det går i neste bok, med den brokede forsamling i avdeling Q.
I over ti år har Assad vært et gåtefullt kraftsenter i Avdeling Q. En kjedereaksjon av voldsomme hendelser bringer ham på randen av total kollaps. Bare Rose, som også har sine utfordringer, kan hjelpe Assad å fri seg fra de mørke demonene som vekkes til live av den spanske journalisten Joan Aiguaders dekning av en flyktnings tragiske død.
Det er ihvertfall en ting som er sikkert og det er at de mindre forlagene gir ut mange veldig gode bøker. Disse får altfor få omtaler og lite plass i hyllene hos bokhandlerne.
Etter at jeg begynte å få bøker, har jeg fått mange nydelige leseopplevelser, som ellers ville gått meg hus forbi.
Min mor døde barnløs, er en slik leseopplevelse.
En rørende, hjertevarm bok, skrevet med lun humor.
Knut Oskar, som tror han er oppdøpt etter en tantes to elskere, er en enstøing. Litt problemer med psyken, så han måtte slutte som lærer og har en tendens til å mure seg inne i leiligheten. Der slukker han ensomheten med å lese bøker. Han er mye ute og går og når nervene tar han, fordyper han seg i historiske tall.
Han har aldri kjent sin mor og har lite kontakt med din far, ingen venner, så han suller mest rundt alene, helt til en nabo begynner å banke på døren og sakte, men sikkert begynner Knut Oskar å nærme seg sine medmennesker.
Rørende skrevet og humoristisk også, for han har selvironi den godeste Knut Oskar.
Minner meg litt om Eleanor Oliphant har det helt fint.
Anbefales varmt
For de som bor i Skiensområdet, må det være ekstra moro for da er det mer som både en historiebok og geografibok, på samme tid.
Den førtidspensjonerte læreren Knut Oskar Pedersen er en særing og en einstøing, men når han begynner å fundere over hvem moren hans var, som tilbrakte de seks første årene av hans liv på mentalsykehus, og som deretter døde, begynner livet hans langsomt å endre seg. Han blir vennligere innstilt overfor naboene, og ikke minst, han får bedre kontakt med faren, som alltid har vært en lukket mann. Dette er en underfundig, morsom og rørende roman, skrevet av en forfatter med en lang rekke utgivelser bak seg.
Når herr og fru her i huset, skal ut på reise, ja da er det harde forhandlinger.
Nominasjonene begynner flere måneder før avreise.
Er du av de som kjøper en bok i forbifarten på flyplassen kanskje.
Eller hiver du bare ned i kofferten noen i full fart.
Ja, for er du av de som ikke leser på ferie, ja da vil du ikke forstå denne galskapen.
Er du derimot en lidenskapelig bokelsker, ja da forstår du alt sammen.
Denne gangen bestemte jeg meg for å ta med flere av de bøkene som har ventet lenge i bokhylla.
Noen nykommere derimot, de var selvskrevne.
Slik som Amanda Prowse sin nyeste, Kunsten å forsvinne.
Andres de la Motte, var også ganske klar for disse to, Memorandom og Ultimatum, er de eneste jeg ikke har lest av han.
Dessuten må jeg ha med en stor dose krim, for gubben skal jo også ha dekket sine behov.
Mine drømmers land, Merice Briffa, fikk være med denne gangen.
Dette er en serie på fire bøker og de er flere år gamle og ikke så lett å få tak i lenger.
Jeg kjøpte de siste to som ebøker, for å være sikker på at jeg hadde hele serien.
De som er svært oppmerksomme, vil se at bok to i serien, er der også, men desverre må den vente til neste reise, for den kom ikke gjennom nominasjonen.
Nå skal vi på cruise og vi skal innom 7 havner på 12 dager, så det er travelt.
Men det er bare oss to, så da prioriterer vi gjerne bort aktiviteter ombord, for å kunne sitte ute i varmen og lese.
Jeg har bestandig med alt for mange bøker, så noen blir med hjem igjen.
Flere av de har også vært med på reise tidligere.
Dette vil bli cruise nummer 18.
Her er vinnerne
Jan Mehlum, Kalde hender og Gylne tider.
Jeg har bestemt meg for å lese hele serien så jeg tar med de første.
Anders de la Motte, Memorandom og Ultimatum, krim, der handlingen er lagt til Stockholm.
Merice Briffa, Mine drømmers land.
Slektsroman fra Australia.
Jeg ser den er anbefalt av Liv Gade, Norges one and only med tittel bokinspirator, så da går jeg ut fra at jeg liker den også.
Lucy Diamond, En italiensk affære
Det er jo feelgood som for meg hører med på ferie.
Amanda Prowse, kunsten å forsvinne
Sofia Lundberg, Den røde adresseboken
Kristina Ohlsson, Mios Blues og Lotus Blues
Disse har vært med før og nå må de bare leses, for jeg prøver å holde meg ajour med Ohlssons bøker
Charles Belfoure, Arkitekten i Paris
Denne var med til Karibien i Juli også, boken er et impulskjøp og jeg aner ikke om den er bra.
Laila Ibrahim, Gule krokus om våren.
Denne er kjøpt pga gode omtaler i bokgruppene og den har også vært med på ferie før.
Anna Bågstam, Øyevitnet
Øyevitnet kom seilende inn her helt på tampen og slo ut Moriarty, i siste øyeblikk.
Margaret Atwood, Tjenerinnens beretning.
Den skulle egentlig leses før jeg dro, og kanskje får jeg det til, men foreløbig ligger den den der.
14 bøker, på reise 15 dager, men to lange flyreiser og mye venting på flyplassen hjemover.
Alle er ferdig lagt inn i bloggen på utkast.
Det eneste som mangler er den siste finishen, nemlig om jeg liker den eller ei.
Da må jeg vel til å tenke på å pakke resten av kofferten.
De som ønsker å lese bøker fra denne tiden, må tenke på at dette er en tid der det er konstant kriging om makt.
For de sarte, som ikke liker at det er for blodig og makabert, vil jeg anbefale Ormebitt. Det er en roligere bok, men likevel spennende.
Hvis du ikke liker blod og gørr og tarmer, bør du ligge unna Jomsviking. Hvis du derimot ikke bryr deg om det og du liker å lese bøker fra denne tiden, ja da må du bare lese Jomsviking.
Det er kommet tre bøker i Jomsvikingserien. Nummer to heter Vinland og den tredje Danehæren. Jeg har begge her i lesekø og gleder meg, omtaler kommer.
Jeg liker godt de historiske bøkene til Ken Follett og Ildefonso Falcones, også de bøkene er ikke for de sarte.
Året er 993. Under et angrep øst i Viken ser unge Torstein faren bli drept på grufullt vis. Selv blir han ført bort som trell. Det går mot ufred i Norge. Olav Tryggvason vil ha makten i landet og gjøre Hvite-Krist til den nye guden.
Med inngående kjennskap til perioden og et skarpt blikk for detaljer bringer forfatteren oss tett på Torstein Tormodson, som skal oppleve trelleslit og fredløs tilværelse før han står frem som fryktet kriger og leiesoldat. Underveis veves skjebnen hans sammen med Olav Tryggvasons.
Jomsviking er en bredt anlagt fortelling fra dramatiske år i norsk historie, med skildringer av legendariske hendelser som slaget ved Svolder og trellen Karks drap på Håkon Jarl.
Jomsviking er første bok i en serie som følger livet til Torstein Tormodson, en mann som mot alle odds reiste seg mot kongsmakt og tyranni.
På Fjordtun eldresenter bor en vital og munnrapp kvinne ved navn Katrin Li. Hun kjører elektrisk stolscooter, danser på plenen i haglbyger om kvelden og vanker rundt i nærmiljøet med den største selvfølgelighet. For de andre beboerne på senteret er den pensjonerte legen en ledestjerne, en kvinne man gjerne vil være i nærheten av.
Innenfor leilighetens fire vegger kryper hun mer sammen. Leddene svir og verker, kroppen går i lås. Skarpe og konfronterende telefonsamtaler med sønnen får henne stadig ut av balanse. Og ved å gå gjennom alt av gamle minner – postkort, brev, fotografier – børster hun støv av både det som har vært, og det som kunne blitt. Hvilke deler av fortiden er det verdt å dvele ved? Og hvilke spor er det best å skjule for alltid?
I romanen Fra nå av kan alt skje flettes viktige historiske hendelser sammen med det personlige og skjellsettende. Med alvor og overskudd skriver Espen Haavardsholm frem en kvinne som har levd et uvanlig rikt og hendelsesfylt liv.
