Hjorth og Thorsson, Voldens øy

Leseeksemplar fra Aschehoug

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Samarbeid Sverige og Island, det er spennende.

Hjorth har jo skrevet utallige krimbøker og serier på tv.

Denne var jeg veldig spent på og den innfridde.

Den er utrolig bra skrevet, spennende karakterer og handling, og sidene fyker avsted.

Island som land er også fasinerende og flott.

Dette er en krim de aller fleste vil like godt.

Bare en ting jeg ikke liker og det er når vi ut i boken får følge morderen i det voldshandlinger og drap foregår. Det er jeg ikke noe glad i. Heldigvis er det ikke så mye av det og noe er bare tanker, ikke handlinger. Det dreper også litt av spenningen for meg, å vite så mye om drapsmannen og hans historie.

En annen ting dreper også litt av spenningen på slutten, men det kan jeg ikke spoile.

Det er ikke noe tema i denne historien, dette er Islands første seriemorder.

Men alt i alt, en fengende krim.

Fra omslaget:

En ung kvinne blir funnet drept i en stall like utenfor Reykjavik. Hennes tiårige sønn er sporløst forsvunnet, flyktet inn i det ville og nådeløse vulkanlandskapet på øya.

For å finne både gutten og drapsmannen, må den svenske etterforskeren Helga motvillig slå seg sammen med den Bjarki, en fåmælt eliteredder og motorsykkelpolitimann som holder seg så langt unna kontoret som mulig. Snart oppdager de to at klokken tikker ned mot neste drap. Men hva er motivet? Og når slår gjerningsmannen til neste gang?

Voldens øy er første bind i en helt ny spenningsserie, ført i pennen av den bestselgende svenske krimkongen Michael Hjorth og islandske forfatteren og regissøren Bjarni Thorsson. Historien kulminerer i en intens jakt over Islands utmark, og danner oppspill for en serie bøker der politigruppens lojalitet vil utfordres, familiebånd eksplodere og relasjonen mellom de to hovedpersonene tilspisses. Og bak det hele slumrer en enorm, eldgammel vulkan som ikke har hatt sitt siste utbrudd.

Denne er lest og venter på omtale:

Karin Härjegård, Pianisten ved fjellvannet

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Bok tre i serien Helenas vaffelkafe. Første boken likte jeg godt .

Det står at bøkene kan leses frittstående.

Bok 1:

Karin Härjegård, Isbade blant fjellene

De kan nok leses frittstående, men jeg anbefaler å lese dem kronologisk.

Dette er rolig feelgood om menneskers liv og relasjoner. Koselig er disse bøkene.

Bok 2:

Karin Härjegård, Syersken og friheten

Fra omslaget:

Sveriges feelgood-fenomen Karin Härjegård er tilbake med en ny roman fra vaffelkaféen på fjellet. En varm, gripende og inspirerende fortelling om å finne sin egen vei – og å våge å gå den.

Livet går ikke helt etter planen for Emily, som nærmer seg tretti. Tilværelsen hennes er mer styrt av familiens forventninger enn av egne drømmer. Under overflaten ulmer en kreativ lengsel – en lengsel hun snart innser at hun har arvet fra sin avdøde farmor, Hilda.

Hilda levde en gang sitt liv i Fjällnäs, og hennes historie fører Emily hit. Her er Helena, som vi kjenner fra «Årets feelgood»-vinneren Å isbade blant fjellene, midt i renoveringen av sin nye gård, samtidig som hun planlegger restaurantåpning. Emily tar inn i en av gjestehyttene til Helena, og de to kvinnene finner raskt et fellesskap i å utforske fjellene, skogene – og seg selv.

Pianisten ved fjellvannet er tredje bok i Karin Härjegårds høyt elskede serie med Helenas vaffelkafé som omdreiningspunkt.

Nå leser jeg:

Gunn Helene Arsky, Mord på skrivekurset

Leseeksemplar fra Cappelen Dam

Kosekrim fra Halden.

Gunn Helene Arsky, Mord på biblioteket 

Gunn Helene Arsky, Mord i bokhandelen 

Men i posten i dag kom denne og den er jeg så spent på, så det er mulig den får overkjøre alle som ligger i kø.

På senga:

Anne Østby, Duften av sjasmin

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Jeg likte så godt de første bøkene Østby ga ut og var så glad når hun kom med en ny, denne gang handling fra Pakistan.

Anne Østby, Biter av lykke

Anne Østby, Havsang

Disse første handler om godt voksne damer som starter sjokolade fabrikk i karibien. Rett og slett herlig easing.

Anne Østby, Å danse i Lahore

Herlig er også historien om Edith som arver hus i Pakistan.

Gleder meg veldig til denne.

Fra omslaget:Edith Nielsen har fått en ny storfamilie og et helt nytt liv i Pakistan. Men hennes drøm om å gjenåpne bestefarens gamle dansehus byr på overraskende utfordringer. Selv om vennen Lars har kommet fra Norge for å hjelpe, og selv om Ayeshas deltakelse i kåringen av Miss Punjab åpner nye muligheter, står problemene likevel i kø. Og når Omar, Ediths gamle venn fra Garvik, kommer til Lahore for å finne en liten gutt, åpner en forsvinningssak gamle og vonde sår. Men selv på den mørkeste kveldshimmel lyser stjernene, og i bakgården til Lucky Steps dufter det søtt og varmt av sjasmin.

Juni:

Lesestabel juni 26, Lett blandet pocket/innbundet

Oversikt over leste bøker 2025

De 12 bøkene jeg likte best i 2025

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Ja her sitter jeg, fornøyd med at det er mulig å sitte ute.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men med litt stress i kroppen, kanskje er også det pga ferritinet som er for høyt for meg.

Det skal jeg sannelig følge med.

Mandag skal det tappes og jeg gleder meg.

Men disse ordene kom:

Det er stille på sjøen

Vakkert er vel det rette ordet.

Her sitter jeg med de to bøkene jeg skal lese i, i dag.

Jeg leste ut to i går.

Ja, jeg har holdt på med dem siden mai.

Den til venstre og den til høyre.

De skal få omtaler, men vet ikke om det blir i dag.

Mine to arbeidere jobber livskiten av seg mens jeg leser.

Gamla her klager på oppbrukte filter og krever vask av sensorer.

Kravstor synes jeg.

Hun skal være veldig forsiktig hvis ikke blir hun kassert, så hun bør passe seg.

Hvorfor bruker jeg hun?

En robot, det er jo han.

Ja den nye, han (HAN), er også i sving.

En rar verden vi lever i, når vi ikke gidder å vaske gulvene våre selv.

Men maten må jeg lage selv.

I går måtte jeg google meg selv for å finne oppskrift på knekkebrød.

Det var nemlig ganske så tomt.

Det går ikke så mye knekkebrød nå når det er bare gubben og meg.

Han er mer fan av Wasa.

Jeg glemmer derfor hvordan jeg lager de.

Forrige gang ble det for mye vann, men det merkelige var at aldri hadde de vært bedre.

Jeg prøvde å ha litt ekstra denne gangen også.

Fikk smurt de utover.

Men jeg fikk bare 4 brett.

I gamle dager ble det 8 brett. De siste par årene bare 6 og nå ble det 4.

Forstå det den som kan.

Og de ble ikke så god som de forrige.

Og jeg hadde ikke havrekli, kanskje det er en av årsakene.

Og jeg glemte sesamfrø.

Det er i hvert fall nok til meg.

Å sukk, den som hadde brunost.

Men det er jo så mye sukker i den brunosten så jeg bruker ikke ha det i hus.

Men nå skal jeg kjøpe både brunost, ridder og Brie. Det blir bra.

Jeg bruker å kjøpe brunost til jul så nå skal jeg forsynemeg leke jul.

Egen knekkebrødskuff.

Jeg hadde en fantasi om at barnebarna skulle huske knekkebrødskuffen til bestemor.

Men nei, de husker ikke det.

Jeg kjøpe kgvis med pasta her forleden.

Dette er en av de og god bedre den var god.

Pasta er pasta liksom, ikke så enkelt å forklare forskjellen, men den var bare GOD.

Jeg hadde en idé om en variasjon av mors fiskeboller.

Vi spiser jo mye fiskemat og fisk for tiden siden gubben har vært mye på sjøen og fisket.

Derfor må jeg variere.

Jeg tenkte ovn, pasta, fiskeboller.

Jeg stekte bacon, lagde saus med purre, spinat, fiskekraft, fløte, karri og kokte pasta.

Raspet en gulrot og hadde det i form.

Hadde saus, pasta, fiskeboller, gulrot og bacon i formen og toppet med litt ost.

I ovnen 20 min.

Ser godt ut.

Og det smakte innmari godt. Nam.

Og vi kunne jo ikke klare å spise opp alt.

Det er billig middag.

Nå har jeg funnet frem litt mer fisk og jeg har litt kraft.

I morgen skal jeg lage litt saus, ha i fisken og blande det med restene.

Da blir det restemiddag.

I det jeg leter etter knekkebrødoppskrift, finner jeg gamle matkasseblogger.

Og der finner jeg et tips om å steke sopp og valnøtter.

Jeg tror jeg fortsatt har and i fryseren, litt usikker, men det skal jeg ha til middag igjen.

Og de matkassebloggene, kanskje skal jeg ta noen til av de.

Men ikke enda.

Tror jeg, tenke tenke.

Jeg har ei uke igjen med vanlige middager, men så blir det diettuke.

Kanskje jeg skal lage dagsmenyer for dietten?

Hvis jeg får de til helt nøyaktig kan jeg jo selge dem til andre som er på diett.

Tja, må tenke på det.

Jeg synes det har vært så stille i våtmarksområdet i år.

Men i dag kom det en flokk skvaldrende Canadagjess.

Det er så fint å se de komme flyvende.

De var ikke så mange. 25 kanskje, toppen.

Det er så gøy å se hvordan de snur i luften for å komme lenger og lenger ned før de lander.

Jeg har ikke sett hegrer og traner.

Hørte noen traner tute litt tidligere i vår, men så ble de borte.

Det var noen svaner på besøk, men de er som regel bare på korte visitter.

Men det er bare begynnelsen av juni så blir spennende å se hva som skjer fremover.

Jeg skal jo stort sett være hjemme helt til midten av august.

Jeg håper på mye fint vær.

I dag

Det er stille på sjøen

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Symbolet mitt for ro i sjelen

Jeg kjenner jeg flyter

Jeg leter etter ro inni meg

Det indre stresset spiser meg opp

Tar altfor mye plass

Jeg ser ei skattekiste flyte på sjøen

Jeg vet at den er min

Jeg trenger ikke åpne den

Det er nok å vite at den er der

Den inneholder alt jeg behøver

Alt som er meg

Det jeg bærer på inni meg

Kontrollen jeg ønsker meg

Jeg kan la den flyte avsted

I trygg forvissning om at jeg kan slippe tak

Bare flyte med

Solen skinner

Fuglene synger

Sjøen er stille

Jeg har alt jeg behøver for å slippe taket

Bare flyte avsted

Jeg kjenner roen ta plass inni meg

I dag

Screenshot

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag vil jeg mase litt om insulinresistens, også kalt matabolsk syndrom.

Gjør oppmerksom på at dette er min opplevelse, jeg er ikke lege og dette stemmer nødvendigvis ikke for deg.

Dette vil jeg fortsette å mase om for det er altfor lite kunnskap om det hos legene.

De sjekker blodsukker, ikke insulin.

Heldigvis kom jeg til en erfaren lege for mange år siden som påpekte at jeg hadde nok insulin til tre personer.

Kort fortalt betyr det at du produserer mer insulin enn du bruker. Da går dette til fettlagring. Derfor legger man på seg fra midjen og opp, med tynne bein. Typisk insulinmage.

Kostholdet bør være det samme som ved sukkersyke, nemlig lite sukker.

Stress trigger insulinet og har du lavt stoffskifte i tillegg, har du dårlig stressmestring.

Du kan bli trøtt og sliten og du kan utvikle hemokromatose.

Ikke en gang sykepleieren jeg snakket med på Ålesund sykehus, visste dette. De tror at hemokromatose kun er arvelig.

Ved hemokromatose bør ferritinet (jern) ligge på mellom 20-50. For andre kan det være ok om det er mye høyere.

Jeg har nå fått lov å tappe blod når jeg kommer over 80 for å få jernet ned.

Jeg vet nemlig når det er blitt for høyt.

Jeg blir grenseløst trøtt og kroppen vasser i sirup, jeg får den ikke med meg.

Stive ledd, særlig i fingre og tær, smerter i nakke og skuldre.

Trykk bak øynene og hodepine.

Det lukter av meg selv om jeg akkurat har kommer fra dusjen.

Jeg må ofte tisse og det er vondt å holde seg.

Hos meg er det nå nok å tappe 2-3 ganger i året.

Etter noen dager forsvinner alle symptomene.

Det var travelt på legesenteret så jeg må vente til mandag.

I går gråt mange av grønnsakene mine for jeg mishandlet dem.

Jeg måtte potte flere om for jeg har for få store Potter.

Jeg rev de bare ut av krukkene og trappet de ned i nye.

Ja jeg var ikke snill. Jeg bare måtte få det gjort.

Skal kjøpe flere potter når jeg skal tappe blod mandag.

Men noen av dem ble glad.

Menyen denne uken:

Tirsdag

kyllingspyd i satausaus

https://www.altasiatisk.no/oppskrifter/kylling-satay-med-spicy-peanottsaus

Onsdag:

Fiskeboller i karrisaus med pasta i ovnen, ny vri

Torsdag

https://millasmat.com/middag/mie-goreng-indonesisk-stekte-nudler

med svinekjøtt i strimler

Fredag

Klippfisk

Kveld

Fenalår og flatbrød

Lørdag

Dag:

Løksuppe

Kveld

Sushi med tunfisk eller laks….kanskje

Søndag:

Panerte svinekoteletter med bokhvete? Kanskje.

Jeg holder jo på med mat inspirert av de landene vi besøkte i februar/mars.

Denne gangen ble det kylling satay.

Kyllingspyd med peanøttsaus. Kjempeenkelt og innmari godt.

Jeg skal samle alle rettene i et blogginnlegg når jeg er ferdig.

https://www.altasiatisk.no/oppskrifter/kylling-satay-med-spicy-peanottsaus

Jeg brukte denne oppskriften.

Jeg lagde litt salsa til for det er godt med et friskt innslag til.

Kyllingen skal marineres men utenom det, lages retten mens risen koker.

Første rett. Neste blir i morgen.

https://lillasjel.blogg.no/da-var-det-klart-for-avspark-og-forste-runde-ble-vellykket.html

Ekspensjonisten er i full jobb.

Når gubben kommer fra jobb, ja det første han gjør er å sjekke barnet sitt.

Selv har jeg flyttet ut på balkongen for nå er det sommer her.

Obs bøkene er Leseeksemplar, plikter å oppgi i henhold til markedsføringsloven.

Som vanlig leser jeg i flere samtidig.

Jeg har lest denne krimboka i det siste, men i går kom jeg plutselig til at jeg måtte følge morderens gjerninger og det liker jeg slett ikke. For det første liker jeg ikke å lese det i “nå-tid”, for det andre dreper det spenningen for meg.

Det var da jeg gikk inn og hentet nye bøker jeg kan begynne på.

Så byttet jeg på med disse.

Mord på skrivekurset er kosekrim. Det er mye hyggeligere.

Jeg skal lese ut Voldens øy, for det er en velskrevet krim fra Island, men i små porsjoner.

Det rareste er at når jeg leser boken står det mye om det at skal man komme seg videre, må man ta et valg og ikke være unnvikende.

Og dette hadde jeg og ei venninne snakket om kun minutter før jeg leste dette.

Da var det kanskje derfor jeg plukket den boken.

Liker du kombinasjonen Feelgood/krimgåte, da anbefaler jeg varmt bøkene til Arsky.

Frokost og lunsj og nydelig vær og gode bøker, da er jeg fornøyd.

Jeg skal lese ut Pianisten ved fjellvannet i dag, har lest den på senga.

Og klager ikke på utsikten.

Jeg har ikke lastet ned noe app med kunstig intelligens mens noterer meg via Google at de mener jeg er populær.

Det er jo greit å vite.

Jeg har gjort noe nyttig i dag også, men det skal jeg skrive om i morgen.

Det er nok nå.

I dag

Det ble ikke tid til annet enn bokblogg i går.

Bøker lest mai og juni 26, 17 bøker ++

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne nådde jeg å få ut søndag

Lesestabel juni 26, Lett blandet pocket/innbundet

Det ble nemlig travelt søndag også.

Først måtte vi ut på bygda for å hente bursdagsgave.

Vi ble nemlig invitert i en overraskende bursdag.

Og hva gjør man når vedkommende har alt og du ikke har tid til å gå på butikken.

Jo du tyr til mestergartnervenninnen din og nærmest roper hjelp, har du planter?

Det hadde hun og jeg kunne puste lettet ut.

Jubilanten har nemlig drivhus og da må vel to tomatplanter og 2 med paprika passe godt.

Og tror du vel ikke at hun hadde så mange at det ble noen på meg også.

Og en tur opp i bygda blir aldri feil.

Til og med løvetann og smørblomster blir bare lekkert.

Og jeg fikk gave også, masse spinat.

Og så får vi hente storegutten vår.

Og drar i bursdag på villmarkscampen til Lillian.

Flott område som bedrifter bruker til teambygging, osv

Og til og med været spilte på lag denne søndagsettermiddagen.

Plantene mine må pottes om.

Jeg skal kjøpe selvvanningspotter for jeg kommer jo til å glemme å vanne.

I går var det enkel middag. Panert fisk med stekte poteter og surrede grønnsaker med sursøt saus.

Det er så godt at jeg slukte nesten alt før jeg kom på at jeg hadde ikke tatt bilde og det hører jo med.

På dørmatta mi lå bokpakke.

Og enda mer i postkasse.

Bok 2 og 3 i denne nye serien som jeg er så spent på.

Det var mye besøk på healingrommet i går så mer ble det ikke gjort.

Nå må jeg prøve å få lest litt.

https://www.altasiatisk.no/oppskrifter/kylling-satay-med-spicy-peanottsaus

Å ja, jeg må lage middag i dag også jo.

Den skal marineres i over en time.

Da må jeg i gang

I dag

Jeg gjorde som før ferien i februar/mars, presenterte to måneder i ett innlegg.

Lesestabel februar/mars, tema pocket, nyheter, pluss noen som ropte høyt

Det går litt i surr når det er så mange bøker og det blir så lange innlegg, så for juni er jeg tilbake med kun en måned.

Lesestabel juni 26, Lett blandet pocket/innbundet

To av bøkene er jeg i gang med og jeg liker de godt, derfor vil jeg lese ferdig.

Tekst over bildene er min, bilder og omslagstekst er hentet fra forlagene og Ark.

Det er Leseeksemplar, men jeg er ikke pålagt å lese, ikke betalt for å blogge heller.

Hallgrímur Helgason, Seksti kilo solskinn

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Jeg har kost meg med denne historiske romanen fra Island.

Forlaget Kagge gir ut mye spennende for tiden. Denne får svært gode omtaler.

Det kognitive svikter litt hos meg innimellom, da har jeg litt dårlig konsentrasjon.

Derfor har jeg brukt mye lenger tid på denne enn jeg vanligvis gjør med en bok.

Det er litt kronglete setninger og uoriginale ordbilder,  så ofte måtte jeg lese om igjen for å forstå de.

Men det er ikke noe negativt i det, for det er skrevet på en litt uortodoks måte, var sikkert en utfordring å oversette, men jeg føler at det speiler tiden handlingen er lagt til.

Jeg koste meg veldig, for det er fornøyelig lesestoff.

Jeg leste stort sett noen sider hver dag og humret for meg selv.

Men Inge lettlest feelgood du pløyer igjennom på en dag.

Ta deg tid, les sakte og le du også. 🤩

Fra omslaget:

Seksti kilo solskinn er en storslått og oppslukende fortellling om nordmenn og islendingers felles historie på Island. Romanen er den første i Hallgrimur Helgasons prisbelønte Seksti kilo-saga, og den har blitt hyllet som et mesterverk og et høydepunkt innen moderne islandsk litteratur.

Like før jul 1889 rammes den avsidesliggende bygda Segulfjörður nord på Island av et voldsomt snøskred. Bare en liten gutt overlever – ved å drikke melk rett fra kuas jur. Slik begynner historien om Gestur.

Gutten vokser opp under harde kår, men da nordmennene oppdager sildefisket på Island endres livet i bygda over natten. Det en gang så gudsforlatte sognet forvandles til en yrende by, og Gestur aner en vei ut av fattigdommen. På mesterlig vis tegner Helgasson et fargerikt persongalleri av fiskere, tjenestemenn, prester og familier – hver med sitt strev – som virvles med i de store samfunnsendringene.

Seksti kilo solskinn er en kraftfull, varm og oppslukende roman om en tid som forvandlet Island for alltid, fortalt gjennom skjebnen til den foreldreløse Gestur. Boka har vunnet lesernes hjerter og vakt anmelderes begeistring i en

Riis & Rodahl, Ulykkens år

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Ny historisk serie, noe jeg liker, hvis det bare ikke er for mye romantikk.

Her er det romantikk,  men akkurat i passe mengde.

Dette er en klassisk herskap og tjenere serie og jeg vet at mange elsker slike historiske bøker.

Det gjør jeg også.

Jeg liker å lese om hvordan ting var for mange år siden.

Her er handlingen lagt til en herregård i Danmark og huset er det virkelige Egeskov slott.

Tiden er 1800~ tallet.

Liker du denne type underholdningsbøker, vil du elske denne.

For meg ble den litt kjedelig beklageligvis. Det ble ikke dramatisk nok til å fenge meg.

Jeg må på et vis bli glad i hovedpersonene og hva som gjør at jeg blir det eller ikke blir det, er vanskelig å sette ord på.

Utenom min personlige referanse, finner jeg ikke noe galt med den og er sikker på at mange vil like godt å lese om livet blant herskap og tjenere på Egeshov slott.

Fra omslaget:

Ulykkens år er første bok i en ny, storslått historisk romanserie fra Danmark og det virkelige Egeskov slott. Serien byr på intenst og medrivende drama fra 1800-tallets herskaps- og tjenerliv i Norden.

En tragisk hendelse en tidlig morgen i 1874 snur livet på hodet for den unge baronessen Jessie. Når storebroren blir funnet livløs i den kalde vollgraven rundt slottet, er hun med ett enearving til Egeskov, og med det følger forventninger om et stort offer.

Også på slottskjøkkenet merkes konsekvensene av den skjebnesvangre dagen. Spesielt for den nye tjenestepiken Oda, som sliter med å finne sin plass blant de intrigante kollegene. Og helt nederst i hierarkiet blir stallgutten Stig dratt inn i dramaet, når han blir bedt om å levere et kjærlighetsbrev i all hemmelighet.

Garrett Carr, Gutten fra havet

Leseeksemplar fra Kagge forlag

En fin roman om et lite samfunn.

Jeg elsker å reise i tid og sted gjennom bøkene og nå startet jeg i 1973 i en liten landsby i Irland. Et slikt lite sted, der alle kjenner alle, eller tror de gjør det.

Jeg synes historien er mesterlig fortalt. Det starter med at en baby blir funnet flytende i en tønne.

Babyen blir adoptert, men ikke alle i familien er så begeistret for dette.

Og det er kanskje dette jeg liker best med romanen, at det er ikke kun varme og kjærlighet og alt er rosenrødt.

Nei, de strever med hvert sitt, det går bra i perioder og det er nedtur og en kamp i perioder.

Det er folk de liker og ikke liker og de oppfører seg ikke alltid bra.

Jeg føler at det er akkurat slik livet kunne vært i et slikt lite samfunn.

Så det handler ikke bare om denne gutten, han er bare en av mange i fortellingen.

Og det er en vi-stemme, som på et vis er menneskene som bor der.

Liker du gode, solide romaner som ikke er lett feelgood, men med hjertevarme og familieutfordringer, da anbefaler jeg Gutten fra havet.

Det tar litt tid å komme inn i den og det er en les sakte,

Fra omslaget:Garrett Carrs Gutten fra havet er en gripende roman om tilhørighet, familie og rivalisering. Fortellingen om det mystiske guttebarnet som blir funnet på stranden i en liten irsk fiskerlandsby har vakt internasjonal begeistring og tatt lesere og kritikere med storm.

I 1973, på Irlands forblåste vestkyst, blir en baby funnet forlatt på stranden. Fiskeren Ambrose Bonnar tar gutten til seg og gir ham navnet Brendan. Avgjørelsen setter familien på prøve, ikke minst sønnen Declan, som ser mørkt på den nye lillebrorens ankomst. Den vesle byen følger fascinert med mens gutten vokser opp til å bli en underlig, men karismatisk ung mann. Gutten fra haveter en roman som spenner over to tiår, om en rastløs gutt på leting etter sin plass i verden, og om en familie som kjemper for å holde sammen gjennom store omveltninger. Med varme, klokskap og humor tegner Garrett Carr et levende portrett av et lite kystsamfunn i møte med en verden i rask endring. Guttens gåtefulle opphav driver uunngåelig byens innbyggere mot en overraskende og stormfull skjebne. Gutten fra havet er både dypt berørende og vilt morsom, en mesterlig fortalt historie fra en stor, ny stemme i irsk litteratur.

Kjersti Anfinnsen, Det var grønt

Leseeksemplar fra Kolon

Kjersti Anfinnsen, De siste kjærtegn

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Jeg har lest to i trilogien til Anfinnsen og burde lest den tredje, før jeg begynner på denne nye, men nå tok jeg denne først.

Den har bare 117 sider.

Men Anfinnsen skriver bra synes jeg. Men jeg synes den blir litt slitsom. Nesten ikke avsnitt, en fortellerstemme og de  er ganske så deprimerende.

Hvorfor skal det være så dystert, tenker jeg, selv om jeg jo forstår at hovedpersonen er preget av egen oppvekst og er skrekkelig ensom.

Ikke helt min type bok dette. Det står den er mørk, vittig og nydelig. Ja, mørk, men jeg synes ikke det er hverken vittig eller nydelig.

Fra omslaget:

En mørk, nydelig og vittig fortelling om isolasjon, familie og kjærlighet.

Det er ikke mye som gjør livet verdt å leve for hovedpersonen i.Det var grønt. Angstfylt, trist og sint har han trukket seg tilbake fra verden og fordriver tiden med å jobbe som tannlege, se på tennis og kjøpe sex. En dag kommer den elleve år gamle sønnen hans, Steffen, på døra med ønske om kontakt. Moren hans har nylig dødd etter lang tids sykdom. Det blir en vekker for den misantropiske tannlegen, som ledes til å vende tilbake til barndommen, familiens hemmeligheter, til menneskene og seg selv.

Karin Härjegård, Pianisten ved fjellvannet

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Denne leser jeg på senga og vil lese den ut, for den er veldig fin.

Selv om det er noe urealistisk. Kjøpe en gård, pusse opp, leve av det. Det krever en stor inntekt tenker jeg.

Og når jeg leser om at hun skal plukke molter og sopp selv, for å servere gjester så tenker jeg at først må du ha mange, mange gjester for å få det til å lønne seg og hvordan skal du da ha tid til å plukke ingrediensene.

Men utenom det, er det menneskelig og varmt og koselig. Heng deg derfor ikke opp o det urealistiske men bare kos deg, tenker jeg.

Bok tre i serien Helenas vaffelkafe. Første boken likte jeg godt .

Det står at bøkene kan leses frittstående.

Bok 1:

Karin Härjegård, Isbade blant fjellene

De kan nok leses frittstående, men jeg anbefaler å lese dem kronologisk.

Dette er rolig feelgood om menneskers liv og relasjoner. Koselig er disse bøkene.

Bok 2:

Karin Härjegård, Syersken og friheten

Fra omslaget:

Sveriges feelgood-fenomen Karin Härjegård er tilbake med en ny roman fra vaffelkaféen på fjellet. En varm, gripende og inspirerende fortelling om å finne sin egen vei – og å våge å gå den.

Livet går ikke helt etter planen for Emily, som nærmer seg tretti. Tilværelsen hennes er mer styrt av familiens forventninger enn av egne drømmer. Under overflaten ulmer en kreativ lengsel – en lengsel hun snart innser at hun har arvet fra sin avdøde farmor, Hilda.

Hilda levde en gang sitt liv i Fjällnäs, og hennes historie fører Emily hit. Her er Helena, som vi kjenner fra «Årets feelgood»-vinneren Å isbade blant fjellene, midt i renoveringen av sin nye gård, samtidig som hun planlegger restaurantåpning. Emily tar inn i en av gjestehyttene til Helena, og de to kvinnene finner raskt et fellesskap i å utforske fjellene, skogene – og seg selv.

Pianisten ved fjellvannet er tredje bok i Karin Härjegårds høyt elskede serie med Helenas vaffelkafé som omdreiningspunkt.

Fredrik Backman, Mine venner 

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

En av mine favorittforfattere.

Etter å ha lest Mine venner, tror jeg at Fredrik Backman er helt øverst på pallen.

Det er umulig å beskrive denne romanen med få ord.

Det er bare så fantastisk skrevet, så sårt, vondt og vakkert at jeg forstår ikke hvordan Backman får det til.

Dette må være den beste boken jeg har lest.

Men…..det er en bok for de som føler. De som ikke bare leser ordene men føler sårbarheten, smerten, gleden, latteren, kjærligheten, utenforskap og ensomheten.
Selv opp i all sårbarheten, er det kjærligheten som veier sterkest. Kjærligheten i vennskapet, betydningen av å ha noen en hører sammen med, på tross av alle ulikhetene, på tross av alt man ikke får til.
Historien lærer meg å ikke dømme. Vi vet ikke hva noen har gått gjennom i livet, hva som har formet dem, hvilke opplevelser de har i ryggsekken sin.

Jeg kunne fylt omtalen med sitater for det vrimler av vakre setninger, ordbilder som jeg kaller de.

Sitat:

Som syttenåringer sov de ved siden av hverandre nesten hver natt i fosterhjemmet, med iskremflekker på trøyene og hverandres latter i lungene, og en kommode foran døren og hver sin skrutrekker i hånden i tilfelle noen skulle prøve å komme inn. Man venner seg til så mye rart når man vokser uten foreldre, man venner seg så fort til å ha en eneste person å elske, og etterpå er det umulig å lære å leve uten henne.

Sitat: 

Tror du det var romantisk? Da de ble forelsket, spurte han blygt.

Det var selvfølgelig dumt. Broren frøs instinktivt.

Hva slags jævlig spørsmål er det, for faen?

Unnskyld, unnskyld, unnskyld….., hvisket Ted straks,hatet seg selv fordi han hadde ødelagt magien, han burde skjønt at ordentlige menn ikke stilte slike spørsmål. 

Han krøp sammen på kanten av krakken, gjorde seg klar til juling, men fikk noe mye merkeligere: et lite vindpust.

Det er det som hender når en hard mann prøver å kvele et snufs. Det kom ingen tårer fra broren, bare en lang hakkende utpust. Så var stemmen hard, men ordene myke. Det er ikke som på film, Ted. Det er annerledes i virkeligheten. Men pappa sa til meg en gang da han var skikkelig jævlig full, at mamma og han ikke var som to magneter. De var som to farger. Da de først var blandet sammen, var det umulig å skille dem.

Og midt gjennom det hele, humoren.

Sitat:Topp. Virkelig.  Aldri følt meg bedre, grynter han og reiser seg omtrent like stødig som en ponni med høyhælte sko.

Fra omslaget:

Fansen mener Mine venner er Fredrik Backmans beste bok. Romanen er en gripende og humoristisk fortelling om de vennskapene som forandrer livet ditt og om den skjøre overgangen fra ungdom til voksen, et nært vitnesbyrd om sorg, kjærlighet, og uventete avslutninger. En uforglemmelig varm og dypt rørende historie om fire fortapte tenåringer.

Mine venner er nok den mest personelige boken jeg har skrevet sier Fredrik Backman.

De fleste legger knapt merke til dem – tre små skikkelser som sitter på en pir i et av verdens mest kjente malerier. Men tenåringene på bildet kom fra hjem preget av vold og misbruk, og dette var deres siste sommer som ungdommer. På denne piren malte en av dem et maleri som skulle forandre alt.

Tjuefem år senere skal det berømte kunstverket selges på en auksjon, men det havner etter en rekke usannsynlige hendelser i hendene på en hjemløs attenåring som heter Louisa. Sammen med den middelaldrende nevrotikeren Ted legger hun ut på en kaotisk reise tvers gjennom landet for å finne ut sannheten om hvordan maleriet ble til. Historien om tenåringene på piren og en utrolig kjærlighetshistorie avdekkes litt om litt. Men jo nærmere Louisa kommer malerens hjemby, desto mer usikker blir hun på om hun vil finne ut hvordan denne historien ender.

Mine Venner har fått strålende mottagelse og har rukket å bli en New York Times` bestselger.

M.L.Stedman, Et liv langt borte

Leseeksemplar fra Aschehoug

En roman som allerede er solgt til 30 land. Forfatteren har gitt ut en roman før, Lys over to hav.

Aschehoug skriver:M. L. Stedman er født og oppvokst i Vest-Australia og bor i London. Hennes første roman Lys over to hav ble oversatt til 45 språk og har solgt over fem millioner eksemplarer. Den ble nominert til en rekke priser, blant dem the Women’s Prize og the International IMPAC Dublin Literary Award. Boken ble filmatisert av Dreamworks med Michael Fassbender og Alicia Vikander i hovedrollene. Et liv langt borte er Stedmans andre roman, den utgis verden over våren 2026.

Jeg leste denne boken i full fart, før jeg dro på Aschehougs påvirkermøte og når jeg hørte hva flere andre fortalte om sin opplevelse når de leste boken, forstod jeg at jeg nok hadde lest boken for fort.

Det var mye jeg ikke hadde fått med meg.

Så dette er en les sakte bok.

Det starter med en bilulykke og den ulykken fører til store endringer og nye vonde hendelser.

Det jeg reagerte litt på var at det ble litt too much, på et vis. Vi følger denne familien som strever seg gjennom livet, på denne farmen som er så stor at det er umulig for oss å fatte, men samtidig følger vi også livet til flere andre. Blant annet en politibetjent som skal for enhver pris grave i alle gamle saker, for å forsikre seg om at de fikk straffen sin.

Samtidig hører jeg flere si at de elsket disse sidehistoriene, så vi lesere har ulike preferanser.

Liker du solide, gode romaner er nok dette boken for deg. Det er historie, geografi, menneskers opplevelser og livserfaring.

Og det er hemmeligheter som for enhver pris ikke må komme opp i dagen.

Det er et svært vakkert, poetisk språk med nydelige beskrivelser av mennesker og landskap.

Jeg gleder meg til å lese den første boken, Lys over to hav, for jeg fikk gåsehud når jeg tok i den og det er et tegn på at det blir en stor leseopplevelse.

Fra omslaget:Vest-Australia, 1958. En lastebil dundrer av gårde langs en øde vei i utmarka. Ved rattet sitter Phil MacBride, ved siden av ham de nesten voksne sønnene Warren og Matt. Hjemme på gården venter Lorna og datteren Rose. Et hvit løgn, et øyeblikks uoppmerksomhet – og livet til familien MacBride er revet i stykker for alltid.

Og når en ulykke først inntreffer, følger gjerne flere i kjølvannet. En hastig avgjørelse får grusomme følger, og fører til at en flykter, en gir opp livet, og til at en liten gutt må vokse opp uten å kjenne noen av foreldrene.

Et liv langt borte er en storslått fortelling om en familie over tre generasjoner, som utspiller seg i et vidstrakt og flatt landskap, der været oppfører seg som en lunefull gud, og hvor en sauefarm på en million mål knapt er synlig på kartet.

I et usedvanlig vakkert språk, med varm humor og dyp innsikt skildrer M.L. Stedman hva den store sorgen – og kjærligheten – kan gjøre med oss. Og hvordan noen mennesker makter å kjempe seg videre når det ikke finnes noen vei tilbake.

Sao Ichikawa, Pukkelrygg

Leseeksemplar fra Aschehoug

Dette var heller ikke boken. for meg, selv om tematikken er svært interessant. Hvordan man lever som sterkt handicapped og hvordan man blir møtt av andres holdninger. Jeg hadde ønsket meg en roman med dette temaet, ikke bare 83 sider med stor skrift

Når det blir så få sider blir det bare en oppramsing på et vis.

Fra omslaget:

Shaka Izawa lever med ein medfødd muskelsjukdom som gjer ho avhengig av elektrisk rullestol og respirator. Livet hennar speler seg ut på ein omsorgsinstitusjon – og på internett. Her tek ho studiepoeng, her legg ho ut indignerte statusar på sosiale media, her publiserer ho eksplisitte, erotiske noveller på pornografiske nettstader.

Ein dag avslører ein mannleg pleiar at han har lest alt. All skit, alle provokasjonar, alle mørke ynske .Shaka Isawas reaksjon? Eit usømmeleg forslag.

Pukkelrygg er ein slåande kortroman om makt og avmakt, om lyst og mørke, fortalt av ei kvinne i ytterkanten av samfunnet. Boka er blitt løfta fram som ein av dei viktigaste japanske romanane frå dette hundreåret.

Rebecca Alexander, Hjem til øya

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag

Rebecca Alexander, Arven fra øya

Nummer to, Minnene fra Morwen har jeg også lest og skrevet om, men omtalen er blitt borte.

Rebecca Alexander, Drømmer fra øya

Mens jeg søkte nå, oppdaget jeg at det kommer en bok 5, Nye sjanser på øya og da ble jeg glad. Da slipper jeg å ta farvel etter denne. Og ikke bare den femte, det kommer en sjette også. Hurra!!

Dette er en koselig, lettlest feelgood, en del fra 1942 og en nåtid.

Interessant å lese om hvordan de dyrket grønnsaker på hver en flekk de kunne finne. Og jeg kunne nok ønsket meg litt mer om hvordan det var å leve på øya under krigen.

Jeg synes historien er blitt litt mer lett og banal utover i bøkene. Kanskje går det for fort når de skal utgis, fôr historien fortelles uten dybden så du føler den. Og romansen fra nåtid er veldig banal i forhold til virkeligheten. Jeg tror ingen unge i dag grubler på et kyss fra de var tenåringer og må gruble videre på det i årevis, uten å gå til sengs. Skal vi kysse hverandre eller?

Så man må ta det for hva det er, lett underholdning og jeg vet mange liker godt denne serien. Elsker du lette underholdningsbøker, er dette en serie du vil elske.

Nå ligger neste bok, Nye drømmer på øya og venter på meg.

Fra omslaget:

En vakker roman om tap, håp og motet til å begynne på nytt – for lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop.

En øy fylt med minner og en kjærlighet som aldri slipper taket …

Da Olivia vender tilbake til øya Morwen, er det med knust hjerte og et sterkt ønske om ro og fred. Sommerhuset hun overtar står forfallent, og minnene sitter tett i veggene.

Så dukker Jory opp, ungdomskjæresten hun aldri har glemt. Gamle følelser blusser opp, og sammen begynner de å restaurere det en gang vakre huset. Men det de finner skjult under plankene og støvet, setter dem på sporet av en glemt kjærlighetshistorie fra krigens dager, som gradvis kaster nytt lys over deres egen – og øyas historie …

Jenny Ashcroft, Under en gyllen sol

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Jenny Ashcroft, Fyrtårnets hemmeligheter

Jeg koste meg med denne romanen. Særlig fordi det er overraskende vendinger, ikke bare forutsigbarhet.

I hvert fall i starten. Ikke alle ønsker de velkommen når de kommer til Australia.

Etter hvert ble det litt hjerte/smerte og den kunne nok vært noen sider kortere, men alt i alt en bok som falt i smak.

Det er en underholdningsbok.

Handlingen er for det mest lagt til Australia, under andre verdenskrig.

Men det er ikke direkte krigshandlinger i historie, bare bekymringer om familie som er i krigen.

Ekstra moro er det siden jeg har vært i disse landene for ikke så lenge siden, både Australia og byen Brisbane, Singapore og Penang, Malaysia. Det er gøy å reise både på riktig og i bøkene.

Liker du historiske underholdningsromaner, som ikke er tragisk og vond å lese, da anbefaler jeg denne varmt.

Fra omslaget:

SØKES: Ledsager til ungt, foreldreløst barn under overfart til Australia.

LONDON, 1941. Rose lengter etter en ny begynnelse. Det er så mange grunner til at hun burde ha ignorert annonsen: krigen, den krevende overfarten, familien hun etterlater seg, forloveden som venter … men fristelsen blir for stor. Få uker senere legger hun ut på reisen og har allerede knyttet et nært og varmt bånd til fem år gamle Walter.

Men i Queensland venter noe ganske annet enn de begge ble lovet. Rose kan ikke forlate Walter før hun vet at han får et lykkelig liv – og hun forstår snart at nøkkelen ligger hos den sårede onkelen hans, jagerpiloten Max. Men hvordan skal hun noen gang klare å si farvel til Walter? Og hva om det ikke bare er ham som gjør at hun ønsker å bli?

Ulrika Lagerlöf, Underskogen

Leseeksemplar fra Aschehoug

Fin serie og tankevekkende også. Hva skjer hvis vi ukritisk hogger ned trærne?

Jeg liker godt denne serien, selv om min personlige smak gjør at jeg kunne tenkt meg litt mer om skogen og livet som tømmerhoggere og skogforvaltning og litt mindre kjærlighetsstyr. Men det må kanskje til for å fenge lesere?

Den hopper mellom nåtid og 1949 og det handler om slekta til hovedpersonen Eva som vi møter i nåtidsdelen.

Boken er velskrevet og den er fengende å lese, så sidene flyr av gårde.

Moro å høre om de ulike vekstene og interessant er jo kampen mellom det å verne og det å tjene penger på skogen.

Fra Aschehoug:

Ulrika Lagerlöf jobber med kommunikasjon i skogsbransjen. Hun bor i Uppsala og debuterte i 2021 med Stanna hos mig.

Moltemyra er inspirert av hennes egen slektshistorie. Moren hennes er oppvokst i Bastuträsk i Västerbotten, og på 1940-tallet jobbet mormoren hennes som kokke i en tømmerkoie.

Det er en planlagt trilogi.

Bok 1:

Ulrika Lagerlöf, Moltemyra

Fra omslaget:

Året er 1949 når Siv på nytt drar på arbeid i skogshoggerkoien i de dype skogene i Västerbotten. Livet som husmor var ensomt, og i koia blir hun venn med Märta, en ung kokke som hun skal lære opp. Men Sivs hemmeligheter blir etter hvert tydeligere og truer med å forandre alt – for både Siv og familien hennes.

I nåtidens Djupsele kjemper Eva med tenåringssønnen, Vilgot, Hans engasjement for skogen bringer dem på kollisjonskurs. Midt i konflikter om avvirkning av skog og en truet kulturarv, finner Eva svar på hvordan hennes egen historie er knyttet sammen med skogens tidløse kraft.

Dette er bok to i serien Tømmerfolk, hvor kvinnene står i sentrum av fortellingen om den svenske skogens historie og de konfliktene som omgir den.

Patrick Taylor, En irsk doktor 

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Dette hadde kunne blitt en fantastisk TV-serie.

Litt som Den nye dyrlegen, en eldre lege, en ung og en hjertevarm husholderske i bakgrunnen.

Anbefales varm om du liker lune, fornøyelige bøker med hjertevarme.

Fra omslaget:

En irsk doktor er en sjarmerende, varm og nostalgisk roman for alle som elsker gode historier om mennesker man skulle ønske fantes i virkeligheten.

Velkommen til Ballybucklebo – en liten landsby med stort hjerte.

Da den unge legen Barry Laverty kommer til Nord-Irland for sin første jobb, møter han ikke bare en krevende praksis – men også en fargerik landsby full av varme, små intriger og uventede utfordringer. Under veiledning av den erfarne og svært egenrådige doktor Fingal Flahertie O’Reilly lærer Barry at medisin handler like mye om mennesker, latter og omtanke som om resepter og diagnoser.

Gjennom hverdagsdrama, humoristiske møter og rørende øyeblikk trer et levende bilde av et lokalsamfunn fram – der vennskap, lojalitet og livsglede står sterkt, selv når verden rundt er i endring.

Agnes Matre, Fartsblind

Leseeksemplar fra Gyldendal

Fartsblind var veldig fengende.

Lettlest og etter hvert mer og mer spennende.

Jeg synes dette er Matres beste bok i denne serien.

Jeg likte den svært godt.

Jeg er litt utålmodig med unødvendige beskrivelser. Jeg vet mange elsker dette, for å se for seg det som skjer, men jeg er en sånn som pløyer gjennom bøkene, bare unntaksvis liker jeg les sakte bøker, med mange beskrivelser. I starten tenkte jeg derfor, å nei, dette går sakte, men det var bare de første sidene. Når jeg først var i gang, var jeg så inni handlingen at jeg hadde nok slukt dusinvis av beskrivelser uten å tenke over det. Og det er dette som er hemmeligheten for meg, om det fenger eller ei. Hvis det først interesserer meg, da legger jeg ikke merke til det som ellers irriterer.

Og Fartsblind var en slik bok for meg, der alt rundt meg blir borte, for jeg er inni boken.

I tillegg er det høyaktuelt tema, nemlig ungdom som rekrutteres til kriminelle handlinger. Dette er en skremmende utvikling.

Og jeg greide ikke å gjette hvem som stod bak, det innrømmer jeg gjerne.

Sårbare ungdommer som lett faller utenfor, er nok en hjertesak for forfatteren som har jobbet i mange, mange år som lærer og kjenner problematikken.

Nå har både hun og mannen, Geir Tangen,  sluttet som lærere og jobber heltid som forfattere.

De har hver sin serie og i tillegg jobber de med en serie de skriver sammen.

Ajour er jeg også med Matres krimbøker, så derfor må jeg også få lest den nyeste, Fartsblind.

Agnes Matre, Evig fred

Agnes Matre, Fritt vilt

Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre, Iskald

Agnes Matre, Uvigslet jord

Hos Artemisias verden finner du omtaler av flere av bøkene jeg planlegger å lese:

https://artemisiasverden.blogspot.com/

Fra omslaget: Det er forsommer i Hardanger. En ung kvinne blir funnet drept i skogen overfor fergekaien i idylliske Tørvikbygd. Åstedet er merkelig rent for blod og andre spor, og det er åpenbart at hun er plassert der. Hardanger er på denne tiden av året oversvømt av turister på gjennomreise, og det haster med å få kartlagt mylderet av mulige gjerningsmenn. Da politiet får mistanke om at offeret er en ung prostituert kvinne fra Ukraina, snakkes det om henleggelse. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og det lokale mannskapet hans blir mer eller mindre stående alene om å ønske rettferdighet for den unge kvinnen. Etterforskningen peker mot menneskehandel og prostitusjonsringer, mot rike finansfolk og ukjente bakmenn.

Så rettes søkelyset mot en fjorten år gammel norsk gutt fra området.

Inger Johanne Øen, Selv om himmelen faller

Leseeksemplar fra Gyldendal

Øen hadde stor suksess med nok 1, Det du eier evig, og får gode kritikker på oppfølgeren.

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

Mange gode omtaler har Øen fått for Selv om himmelen faller ned.

Det er aktuelt tema hun tar opp. Menn som misbruker unge kvinner.

Her er det derfor mange man kan mistenke og har mordene egentlig med temaet å gjøre eller ligger det noe annet bak?

Gjør det ikke ofte det, og i så fall hva? Slik sitter jeg og funderer når jeg leser.

Det er etterforskningskrim, ikke voldelig eller makabert.

Og er det slik at Silja kan stole på alle eller har noen en skjult agenda?

Det kom som en overraskelse for meg.

Jeg greide ikke å gjette hvem morderen var, det må jeg bare innrømme.

Vi får også litt mer innblikk i Siljes historie,  når hun får et møte med sin irske far.

Selv om jeg likte boken godt, følte jeg det gikk bittelitt tregere i denne enn den første.

Bøkene kan leses frittstående, men nå kom det en teaser på slutten i denne, så kanskje er det greit å lese de kronologisk.

Jeg er klar for bok 3 jeg og liker du rolig krim uten groteske beskrivelser, vil du helt sikkert like Øens bøker om Silja Frost.

Fra omslaget: Det er julaften. To menn blir funnet bundet og skutt under juletreet på en hytte, og med det blir politietterforsker Silja Frosts familiehøytid avlyst. De to mennene er kjente kulturpersonligheter som herjet Oslos uteliv, preget av høyt forbruk av penger, dop og yngre kvinner. De hadde status, de hadde makt, og de brukte den. Silja innser snart at drapene må være hevnmotivert. Men hevn for hva, og utført av hvem?

Sammen med kollegaer fra Kripos og Hønefoss politistasjon går hun i gang med en nervepirrende etterforskning som skal lede henne til godt bevarte hemmeligheter … og gi henne en uventet mulighet til å konfrontere sin egen fortid.

S.A.Cosby, Til aske skal du bli

!eseeksemplar fra forlaget Press

S.A.Cosby, Alle syndere blør

En av de få utenfor Norden og en jeg hadde skyhøye forventninger til, for Alle syndere blør, tror jeg må være en av de aller beste jeg har lest. Den var bare helt fantastisk.

Og dette ble den store skuffelsen, for denne la jeg bort. Temaet ble så sært. Når de tar på seg oppdraget, dog med trusler hvis de lar være, om å kremere levende mennesker, da la jeg den bort, kanskje ble det ikke noe av, men jeg ville ikke lese mer.

Fra omslaget:

Roman Carruthers har forlatt familiens krematorievirksomhet i hjembyen Jefferson Run i Virginia. Han nyter livet som finansrådgiver i Atlanta, inntil han får vite at faren ligger i koma etter en påkjørsel. Da Roman drar hjem, skjønner han at det kanskje ikke var en ulykke. Broren hans, Dante, skylder mye penger til farlige, hensynsløse kriminelle.

Roman har sans for tall og talent for å gjøre kundene sine rike, nå må han bruke alle ferdighetene sine for å prøve å redde familien. Og Roman er villig til å gjøre hva som helst for å beskytte familien. Hva som helst.

Når skjebnen, tilfeldighetene og hjertesorg setter fyr på livet deres, må Carruthers-søsknene stå sammen for å overleve, ellers vil tilværelsen gå opp i røyk. For, som faren deres har lært dem siden de var små, ingenting varer evig. Og det eneste sikre er at alt brenner.

Ingrid Berglund, Sov Dukkelise

Leseeksemplar fra Gyldendal

Berglund er også en av de forfatterne jeg liker svært, svært godt. I tillegg til at bøkene er velskrevet og spennende, tar hun opp temaer jeg lærer noe av og det liker jeg godt.

Igjen en god bok fra Berglund. Denne gang blir det ekstra spennende,  for Oda er selv i fare.

Epilogen skaper et enormt sinne i meg, så ikke les den før dere er ferdig med boka, for der røpes bakgrunnen for historien.

Jeg kan ikke si så mye om handlingen uten å ta bort spenningen,  men vi lærer mer om Odas historie.

Dette er en serie der man blir veldig glad i hovedpersonene, til og med bikkja.

Jeg er jo litt rar sånn. Å like hovedpersonene er viktig for meg. Jeg kan velge bort serier der jeg ikke bryr meg om gjennomgangspersonene.

Derfor kan jeg også slutte å lese en serie hvis en av de jeg er glad i, blir tatt livet av. Ja, for jeg tror jo i min enfoldighet at personene er virkelige og da blir jo forfatteren en morder. Er ikke det logisk da? Jeg bruker derfor å advare forfatterne mot å ta livet av de jeg er glad i.

Jeg liker så godt varmen i boka, morer meg over dialogene, forholdet mellom Oda og Reidar, hvordan de prøver å beskytte hverandre. Og nå den nye praktikanten de har fått på kontoret. Jeg liker at de ikke er perfekte, men både tenker, sier og gjør ting som ikke er helt perfekt oppførsel. De er rett og slett menneskelige og jeg synes det er fornøyelig.

Interessant temaet om hvordan vi fortrenger vonde ting vi har opplevd, for så å få flashback av noe vi ser eller hører.
Så dukker det gjerne opp og slår oss i bakken.

Gleder meg til neste bok.

Omtalen fra Artemisias verden

https://artemisiasverden.blogspot.com/2026/04/sov-dukkelise-av-ingrid-berglund.html

Ingrid Berglund, Den trettende statuen

Ingrid Berglund, Den svarte svanen

Ingrid Berglund, En skygge på min grav.

Hun har gitt ut tre bøker tidligere, med andre hovedpersoner.

Ingrid Berglund, Det svakeste ledd

Ingrid Berglund, Lykkeformelen

Hun som ingen unnslipper:

https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-mars-24-13-boker.html

Fra omslaget:

Dødsboadvokat Oda Krohg og hennes ukvalifiserte assistent, Reidar Simonsen, har avsluttet en vanskelig sak og gleder seg til en fredelig høst. Men i løpet av bare et par uker snus hele deres verden på hodet. Deres nye praktikant bringer med seg bagasje full av hemmeligheter og traumer. Alle nye klienter virker kjent, enda de er fremmede. Og en liten jente klamrer seg til dukken sin, idet morens vuggesang dør ut.

Etter mange år med hemmelig identitet innser Oda at fortiden kan være i ferd med å lukke seg rundt henne, en fortid som til nå har vært fortrengt. Noen vil ha hevn.

Sondre Bjørgum. Skogfruen

Leseeksemplar fra Aschehoug

Bjørgum har tatt skrittet fra å gi ut diktsamlinger til å gi ut en krim og det ser i følge de gode kritikkene i avisene ut til å være en suksess. Høye terningkast overalt.

Etter å ha lest ferdig er jeg helt enig i de gode kritikkene.

Den er utrolig spennende og jeg liker godt kspråket i boken. Jeg har ikke de litterære riktige ordene, men det føles lett å lese, litt lett humoristisk og sidene flyr av gårde.

Jeg er blitt utrolig kresen på krim, faktisk litt lei hele sjangeren, men dette var en skikkelig opptur.

Jeg greide nesten ikke å legge den fra meg. Og det er jo derfor jeg fortsetter å lese krim, finne disse som engasjerer meg og Skogfruen er en av de.

En viktig ting for meg i en serie er at jeg liker hovedpersonene og jeg liker Isak, Sjur og Susanne og jeg digger Mehren.

Jeg greide ikke å forstå sammenhengen her. Det kom som en overraskelse på meg.

Nå gleder jeg meg til neste bok. Teaseren bak i boken tyder på at det blir også et spennende tema.

Jeg kan ikke røpe temaet i Skogfruen for da røper jeg for mye av handlingen.

Fra omslaget:

Etter 17 år i Forsvarets hemmelige tjeneste vender Isak Hammer motvillig hjem til det nedslitte sveitserhotellet ved fjorden. Moren er død, hotellet står for fall, og en grådig oppdrettsbaron vil kjøpe alt. Men da Isaks beste venninne forsvinner sporløst etter begravelsen, tvinges han tilbake i kampmodus.

Sammen med sin trofaste hund Mehren starter han en jakt gjennom et landskap der pengemakta har overtatt for demokratiet, der flere kvinner forsvinner og en iskald morder sulter sine ofre i en forlatt silo.

Skogfruen er første bok i serien om Isak Hammer – en mørk og drivende fortelling om skyld, hevn og det som aldri slipper taket.

Hjorth og Thorsson, Voldens øy

Leseeksemplar fra Aschehoug

Samarbeid Sverige og Island, det er spennende.

Hjorth har jo skrevet utallige krimbøker og serier på tv.

Denne er jeg godt i gang med. Den skal leses ferdig for den er utrolig bra. Hadde det ikke vært for diverse jubileer hele helga igjennom, ja da hadde den vært ferdig lest.

Fra omslaget:

En ung kvinne blir funnet drept i en stall like utenfor Reykjavik. Hennes tiårige sønn er sporløst forsvunnet, flyktet inn i det ville og nådeløse vulkanlandskapet på øya.

For å finne både gutten og drapsmannen, må den svenske etterforskeren Helga motvillig slå seg sammen med den Bjarki, en fåmælt eliteredder og motorsykkelpolitimann som holder seg så langt unna kontoret som mulig. Snart oppdager de to at klokken tikker ned mot neste drap. Men hva er motivet? Og når slår gjerningsmannen til neste gang?

Voldens øy er første bind i en helt ny spenningsserie, ført i pennen av den bestselgende svenske krimkongen Michael Hjorth og islandske forfatteren og regissøren Bjarni Thorsson. Historien kulminerer i en intens jakt over Islands utmark, og danner oppspill for en serie bøker der politigruppens lojalitet vil utfordres, familiebånd eksplodere og relasjonen mellom de to hovedpersonene tilspisses. Og bak det hele slumrer en enorm, eldgammel vulkan som ikke har hatt sitt siste utbrudd.

Eva Fretheim, Papirdukkene.

Leseeksemplar fra Tiden

Papirdukkene har jeg flyttet fra stabel til stabel, ivrig etter å lese den, siden jeg likte godt de to første. Likevel har den måtte vente. Nå må jeg komme i gang.

Eva Fretheim, Dronningland

Eva Fretheim, Fuglekongen

Nå er den lest og jeg likte den godt. Sidene fløy av gårde,  for jeg liker godt språket til Fretheim. Det er behagelig å lese. Spør meg ikke hvorfor for jeg har ikke svar, det bare er sånn. Hun skriver på en måte som passer meg. Et lett språk uten kronglete setninger der jeg må bruke tid på å forstå hva som egentlig står.

Innrømmer at jeg ikke forstod hvem som var morderen her. Mange personer involvert og jeg funderte fælt…..og bommet.

Og det er jo gøy.

Dette er en etterforskningskrim og den er ikke grotesk og makaber.

Nå er jeg klar for Kråketronen…..men det er kø her så vi får se når det blir.

Fra omslaget:

Dermed blir fortiden – en halvt glemt 1980-talls ungdomstid – blåst liv i. Og det viser seg å være en fortid som har satt dype spor i flere av innbyggerne i den lille bygda.

Når politietterforsker Vigdis Malmstrøm blir satt på saken, finner hun flere spørsmål enn svar. Men ett spørsmål blir stående: Hvem er jenta på maleriet Alva jobbet med helt fram til sin død, hun med det nesten helt utviskede ansiktet? Og hva er det hun skjuler?

Vi har alle en historie som har vært avgjørende for hvem vi er blitt. Papirdukkene er en intenst spennende roman om en slik historie. Det er også en sylskarp psykologisk utforskning av skam, anger og hevn; og et svik så stort at det ikke er til å leve med.

Dette er den tredje frittstående krimromanen med etterforsker Vigdis Malmstrøm i hovedrollen. Eva Fretheim vant både Rivertonprisen og Beste nordiske krim i 2025

Marianne Cederwall, Det forlatte huset

Leseeksemplar fra Pangolin forlag

Bok tre i denne serien som gis ut rett i pocket.

Marianne Cedervall, Med døden til bords 

Marianne Cederwall, Mord på øya

En av de jeg var sikker på jeg skulle nå å lese men tiden fløy fra meg.

Fra omslaget:

DET ER VÅR PÅ GOTLAND, og Anki Karlsson nyter livet som pensjonist og hesteeier. Hun skal ut på en lang ridetur, og av sin gode venn Tryggve får hun tips om en hyggelig prestegård der hun kan overnatte. Her møter Anki en journalist som skriver om det såkalte Frøkenhuset, et hjem for kvinner som ble drevet av kirken.

Anki skjønner snart at stedet vekker sterke følelser, og da journalisten Ninni Weström uventet forsvinner, får Anki en ny sak å sette tennene i. Men dette er bare begynnelsen på en rekke urovekkende hendelser – og et uventet vennskap.

På den andre siden av øya finner den pensjonerte politi mannen Tryggve noen gamle papirer som vekker minner – notatene fra en av hans første saker. Den ble aldri oppklart og har hjemsøkt ham i alle disse årene. Kan de to vennene hjelpe hverandre, og er det en sammenheng mellom de to sakene?

Det forlatte huset er tredje bok i Marianne Cedervalls Karlsson & Fridman-serie.

Sofia Lundberg, Det siste kunstverket 

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Sofia Lundberg er en av mine mange feelgoodfavotitter.

Sofia Lundberg, Som en fjær i vinden

Sofia Lundberg, Den røde adresseboken

Sofia Lundberg, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte

Sofia Lundberg, Eiketreet

Enda en av de jeg gleder meg stort til å lese, men ikke nådd det. Nå flytter jeg den til august og lar den være med til Hellas, så kan jeg kose meg med den der.

Fra omslaget:

En gripende roman om kunstens og kjærlighetens kraft. Sofia Lundberg viser nok en gang sin unike evne til å vekke følelser og tanker som forblir lenge hos leseren.

Når den verdensberømte kunstneren Hanna Stiltje kommer hjem til Sverige for å avduke sitt nyeste verk på Moderna Museet i Stockholm, går det et sus av skuffelse gjennom publikum. I stedet for de vakre maleriene og skulpturene hun er kjent for, viser hun nå fram en enkel kommode som ser ut til være snekret sammen av gammelt skrot.

Men det er ikke et hvilket som helst skrot. Bit for bit avdekkes en gripende historie om vanskelige oppvekstvilkår, om foreldres svik mot sine barn og myndighetenes blindhet for hva som er best. Men enda mer handler det om å åpne øynene for all elendigheten, om kjærlighetens bånd som iblant er sterkere enn blodsbånd, og at det er mulig å utgjøre en forskjell i andre menneskers liv.

Tina Harnesk, Svik som går i arv 

Leseeksemplar fra forlaget Pax

Jeg likte godt den første boken til Harnesk og gleder meg derfor til denne,

Tina Harnesk, Folk som sår i snø

Denne var jeg helt bestemt på å prioritere men likevel må den vente og det beklager jeg.

Håper å få lest den i juli.

Fra omslaget:

Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.

Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.

Svik som går i arv er en underholdende og gripende roman om morskap, vennskap og skam – fortalt gjennom tre kvinner i tre tidsperioder. I tillegg til Majalis og moren blir vi kjent med deres formor Nienna, som bodde på samme sted på 1600-tallet. Det skal vise seg at de tre kvinnene har mer til felles enn Majalis aner.

Anders de la Motte, Nattjegeren

Leseeksemplar fra Kagge forlag

En av mine mange favorittserier og blir nok prioritert. Trodde jeg. Jeg ser ganske så tydelig at de tykkeste bøkene har en tendens med at de blir liggende på vent.

Fra omslaget:«Nattjegeren er tilbake. Han skal drepe oss alle.»

Ved en kirkeruin møter noen spøkelsesvandrere en ustabil fremmed, og Allehelgensaften ender med en voldelig død.

I et stort, ensomt hus ikke langt unna har en kvinne i årevis håndtert et barndomstraume ved å male illevarslende malerier. Men nylig har hun begynt å skimte en skikkelse på myren utenfor. Han ligner den maskerte skikkelsen som stadig dukker opp i maleriene hennes. Den hun kaller Nattjegeren.

Kort tid etter får Leo Asker vite at en antikk jernmaske, savnet etter et ran-drap på nittitallet, uventet er funnet i et dødsbo. Hva betyr funnet for den uløste saken, hvordan er de tre hendelsene forbundet, og kan Avdelingen for tapte sjeler finne ut sannheten selv om ingenting er som vanlig?

Martin Hill sliter med å unnslippe Prepper-Pers grep, og samtidig oppdage hans hevnplaner. Hva venter ham – og Leo?

Anders de la Motte er en av Sveriges mest leste spenningsforfattere. «Nattjegeren» er den fjerde delen i den kritikerroste Asker-serien.

Sarah Winman, Stille liv

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Denne skulle jeg begynne på men det ble travle dager i slutten av måneden.

Fra omslaget:

Italia, 1944. Mens bombene faller rundt dem, møtes to fremmede i den ødelagte vinkjelleren i en toskansk villa – og deler en helt spesiell kveld.

Ulysses Temper er en ung britisk soldat. Evelyn Skinner er en 64 år gammel kunsthistoriker som lever livet på sine egne premisser. Hun er i Italia for å redde malerier fra krigens ødeleggelser – og for å gjenoppleve minner fra ungdommen og den første kjærligheten.

Tilfeldighetene fører Ulysses og Evelyn sammen, og møtet skal forandre både hans liv og livet til dem som elsker ham hjemme i London.

Hannah Jane Parkinson, De små ting

Leseeksemplar fra Pangolin forlag

Denne er flyttet den også.

Fra omslaget:

Hannah Jane Parkinson er spesialist på å nyte livets små gleder. Enten det gjelder den skjulte gleden ved å avlyse planer, lettelsen som kommer når man lukker alle faneri nettleseren eller lykken av å tulle seg inn i nyvasket sengetøy, minner Parkinson oss på de små lyspunktene som snur dagene til det bedre.

Hannah Jane Parkinson (f. 1989) er spaltist i den britiske avisen The Guardian. Gleden ved de små ting bygger på hennes suksess-spalte om nettopp hverdagens små gleder.

Jarle Sten Olsen, Rovfugl

Leseeksemplar fra Kagge

Jarle Sten Olsen, Svarte engler

Jarle Sten Olsen, Bare du som passer på

Jeg har lest to av bøkene til Sten Olsen og har likt de godt.

Jeg var ikke klar for temaet akkurat nå, kommer sterkere tilbake.

Heine Bakkeid, Nattseileren

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Jeg likte godt den forrige serien av Bakkeid. Han skriver bra men den siste i den forrige serien synes jeg ble for rå for meg. Håper denne ikke er likedan.

Min gode venninne Anita Ness syntes den var fantastisk.

https://artemisiasverden.blogspot.com/

Fra omslaget: