I dag er det sånn.

Skikkelig drittvær, det øser ned, stor flo, stor elv.

Jeg priser meg lykkelig, for at jeg dro på butikken i går.

Da kan jeg kose meg inne i dag.

I går gjorde vi noe vi sjelden gjør.

Vi brukte kr 690,- på en pizzaspade.

Vi burde ha ventet, funnet en billigere en, jeg gremmes, men vi ville ikke vente.

Gubben slo til med bursdagspengene han hadde fått.

Det er hans ovn.

Og det skal han få høre hver gang vi skal steke pizza, hihi.

Da må han passe ovnen.

Jeg prøver å holde styr på tilbudene i Rema-appen, men det er ikke enkelt.

Personlige tilbud, bonustilbud, ukens 8 grønnsaker

Det er bonustilbud på Gode hav.

Derfor blir det sushi i helga.

Man må kjøpe 4 produkter og 4 laks kan jeg ikke kjøpe, for det er så kort dato. Jeg må huske å kjøpe ei pk til før fristen.

Jeg bruker ikke frosset laks til sushi, men kunne kanskje gjort det?

I tillegg kjøpte jeg ei lita pk røkt ørret og et glass sursild.

Bak på den røkte ørreten stod det opptint vare.

Den har altså vært frossen og så opptint og så koster det 50 kr for 100 gr.

Den synes jeg er drøy.

Tilbud på ost også.

Jeg skal ha bakt Brie i kveld med bakt pære og chilimarmelade.

De hadde bare den store, når jeg baker de, liker jeg den litt mindre.

Men som gubben sa, han kan ta en tredjedel så kan jeg få resten.

Han synes nemlig det blir altfor mektig,  mens jeg elsker det.

Lage toast og dyppe i ost, nam.

Vi skeiet ut med litt ost og kjeks i går kveld også, selv om det egentlig ikke er lov på en torsdag.

Den chilimarmeladen vi fikk i gave er bare aldeles nydelig.

Jeg gruer meg allerede til det er tomt.

Jeg trodde jeg hadde tatt opp kjøttsuppe fra fryseren, men det var bare kraft, kjøtt og bygg-gryn.

Jeg kokte derfor potet, kålrot, løk og gulrot og hadde i og da ble det suppe.

Det er nok til i dag også.

Lørdag:

Pizza med kylling og pepperoni

Søndag:

Sushi

Mandag:

Gnocchi med spinatsaus og kylling.

Tirsdag

Laks og agurksalat

Onsdag

Joikaboller med potetstappe.

Torsdag:

Usikker, se om det er rester for fredag drar vi på tur

Nå blir det salat her.

Nå kan jeg plukke ruccola til pizzaen i morgen.

Og snart er det klart for pesto igjen.

Jeg må flytte en salat ser jeg,  som har flyttet inn hos basilikumen.

I dag har mye tid gått med til å skrive.

Gunnar Staalesen, Hundreårstrilogien som ble til 5 bøker.

Innimellom får jeg litt panikk av alle bøkene som venter på å bli lest.

Jeg forstår ikke helt hvor dagene blir av. Før leste jeg jo mye mer.

Elif Shafak, Det er elver på himmelen

Men denne tok litt tid å lese, men den var fantastisk.

Nå er jeg klar for denne på dagen.

Fra omslaget:

Året er 2000. Anna Wallin lever alene i en byleilighet på Tyholmen i Arendal. Hennes datter, Gabriella, bor og jobber i Kristiansand. Livet og friheten har vendt tilbake, og alt virker tilsynelatende fredelig. Helt til en dag hvor Anna tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. For deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.

Omfavnelsen er en frittstående oppfølger av romanene Kameleonjentaog Skumringsmannen.

RAGNA DAHL (f. 1955) er utdannet sykepleier med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Omfavnelsen er hennes tredje roman. Hun har tidligere skrevet dikt, små noveller og sanger som har blitt fremført på ulike kulturarrangementer, samt deltatt i antologi og medvirket til tekster på LP– plate. Ragna holder også foredrag om temaer som mobbing og vold i nære relasjoner.

Og denne har kommet på nattbordet.

Fra omslaget:

Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.

Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.

Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.

På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege sår?

Se der ja, det dukket opp en kalender i dag også.

Tequila !

Da ønsker jeg alle god helg.

Jeg kryper under pleddet mitt med iPad og bok.

I dag