Fra omslaget:En vinterdag i januar 1901 drar Greger Nilsen fra Herøyholmen ut i en liten nordlandsbåt for å levere post til folket i Sandsundvær, et lite fiskevær langt ute i havet. Greger er sønn av Karen og Nils i Fagervika – småkårsfolk som er vant til å kjempe mot både naturkrefter, undertrykkelse og fattigdom. For slik er situasjonen for folk flest: Det er andre som sitter med makta og bestemmer. Timer senere blir Greger vitne til en katastrofe som skal komme til å prege øysamfunnet i generasjoner. Hele 34 mennesker dør i et forrykende uvær. Greger er blant dem som må frakte likene inn til Herøy kirke. Hvordan var det å bo og arbeide i et fiskevær på Helgelandskysten mot slutten av 1800-tallet? Hva levde folk av? Og hvordan kom de seg gjennom både indre og ytre stormer? «Med Nordstjernen som bumerke» er en sterk og helstøpt dokumentarroman om Vidar Johan Skagens forfedre. Med denne boka reiser han et vakkert minnesmerke over kystfiskerne og deres harde kamp for tilværelsen. … Vidar Johan Skagen er oppvokst i Herøy på Helgeland. Han har tidligere arbeidet som daglig leder innen reiseliv, og som ansatt ved ulike folkehøgskoler. «Med Nordstjernen som bumerke» er Skagens debutroman.
Fra omslaget:
KVARSTADMATROSEN – en dokumentar skrevet av Knut Henriksen utgis på Skagenbok.no
Dette er en autentisk fortelling av og om en av de unge menn som ville til England for å melde seg til krigstjeneste for å jage ut nazistene. Han ville satse alt for Kongen og Fedrelandet, og kjempe for «den frihet som aldri skal dø».
Boken er basert på 24 avisartikler utgitt i Helgelands Blad i 1977, og er illustrert med 22 flotte tegninger av Bård E. Valberg, tegninger som også ble brukt i avisen i 1977.
Knut kom seg til Sverige og mønstret på en av «Kvarstadbåtene», norske båter som svenskene hadde holdt i arrest i Gøteborg siden krigsutbruddet.
Nå var de frigitt, og en konvoi med 10 skip gikk ut fra Gøteborg 31. mars 1942 med kurs for England. Men ute i Kattegat ventet tyske krigsskip på dem. Sammen med 234 sjøfolk ble han tatt til fange. 43 av dem døde i tysk fangenskap. Bare to av skipene kom seg til England, to snudde og de andre ble senket. De ble en kasteball mellom de Tyske fangeleirene og ble sendt til flere av de mest beryktede leirene, blant annet Sonnenburg og Sachsenhausen.
«Kvarstadmatrosen er spennende og gripende fortelling om en som ikke ble krigshelt – men som ble det likevel, gjennom sin offervilje og sin utholdenhet i fangenskap, en litt annerledes historie enn de fleste krigsbøker». Magne Bruteig, forfatter, skuespiller og konservator.
Dette er en sterk fortelling for den som ønsker å få mer kjennskap til hva våre forfedre har ofret for sitt folk. Siden boken ikke har mer enn 104 sider, passer den godt for skoleklasser som forberede seg til å reise med Hvite busser, eller for deg som reiser på egenhånd. Brannen i hjertet og håpet om frihet, klarte tyskerne ikke å ta ifra dem. De fortsatte å kjempe for «den frihet som aldri skal
Så fikk jeg de to siste i serien på fire som Katarina Widholm har skrevet.
En fin historisk feelgoodserie fra Sverige. Liker den svært godt og tror de vil falle i smak hos veldig mange. Det er ikke overromantisert, men forteller fra hverdagslivet i Sverige fra 30 tallet og fremover i tid.
Når alle andre oppgaver er ferdig i dag, er jeg klar for å begynne på Omfavnelsen men jeg gruer litt også for jeg vet det blir spennende og gripende, basert på en sann historie.
Fra omslaget: Året er 2000. Anna Wallin lever alene i en byleilighet på Tyholmen i Arendal. Hennes datter, Gabriella, bor og jobber i Kristiansand. Livet og friheten har vendt tilbake, og alt virker tilsynelatende fredelig. Helt til en dag hvor Anna tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. For deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.
Omfavnelsen er en frittstående oppfølger av romanene Kameleonjenta og Skumringsmannen.
Vinterbaderen ser også ut til å være en roman som passer meg godt og det gjorde den.
En fin bok når man krøller seg ned foran peisen, er på ferie eller gjøre som meg, lese den på senga.
Det er et alvorlig tema, men det er lettlest og rørende.
Men det er skrevet uten de store følelsene, så for de som liker å lese om gripende ting som skjer, uten å grine seg ihjel, så er dette en flott bok.
Selv savnet jeg nok litt mer dypere beskrivelser om hvordan livet blir når alt rakner rundt en, men historien er fin.
Vennskap, romantikk, noen små intriger og løgner, jo da, den har alt som hører med for å underholde oss.
En bok jeg vil anbefale til de som liker lette underholdningsromaner.
Fra omslaget:
Vinterbaderener en hjertevarm roman av Emilia Hansen om fortvilelse og sorg, men også om vennskap og kjærlighet – skrevet med en lun og uimotståelig humor som gir håp selv i de mørkeste stunder.
Grytidlig en mørk og iskald morgen skal Helene vinterbade for første gang. Vannet er svart og truende, og Helene kan ikke fatte at hun gjør dette frivillig. Men idet hun slipper seg ned fra brygga, omfavner det mørke vannet henne og roer alle tanker og stress.
Det er ikke mye annet som føles vidunderlig for Helene. Datteren, Lærke, er sporløst forsvunnet, og Helene sliter med en tung depresjon. Ekteskapet, huset, venner og jobb er gått i tusen knas. Det eneste hun har igjen å leve for er sønnen, Oliver – og drivet etter å finne ut hva som skjedde med Lærke.
Det gjør Helene godt å få venner blant de andre vinterbaderne, og snart dukker det opp en ny mann i livet hennes. Han har også sine arr på sjelen, og ingen av dem er helt ærlig med den andre. Men størst av alt er Helenes sorg, for hvordan kan hun tillate seg å være lykkelig når datteren fortsatt er savnet?
Denne leser jeg på,dagtid og er så innmari glad at jeg endelig fikk begynt på den, men liten skrift og 450 sider og dagene går så fort.
Elif Shafak, Det er elver på himmelen
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg skulle lese Fikentreet av henne, men kom aldri så langt. Nå har jeg funnet den frem igjen. Men først leser jeg denne som har fått gode kritikker. Denne har ligget i stabelen måned etter måned og jeg ser gode omtaler. Nå skal den leses.
Fra omslaget:
I ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger fragmenter av Gilgamesjeposet gjemt i sanden.
I 1840, ved den skitne Themsen, blir et ekstraordinært barn født. Arthur Smyths fantastiske hukommelse gir ham lærlingeplass ved et trykkeri. Han får tak i en bok som sender ham på en reise over havet: Ninive og dets levninger.
2014: Narin skal døpes ved Tigris idet dåpen blir brutalt avbrutt. Hun og bestemoren sendes ut på en farefull reise mot jesidienes hellige dal.
2018: Den ulykkelige hydrologen Zaleekhah flytter til en husbåt på elva Themsen. Hun ser for seg et liv uten kjærlighet og mening – inntil en uventet forbindelse til hjemlandet forandrer alt.
Det er elver på himmelen er en svimlende og rik roman om et tapt dikt, to store elver og tre bemerkelsesverdige liv – alle forbundet av en enkelt vanndråpe.
Denne leser jeg på senga og det er en perfekt sengebok, småhumoristisk og koselig.
Da er vi klar for høst på Seilerholmen. Det blir sikkert like koselig som når det var sommer der.
Fra omslaget:
Laura har herlige høstdager på Seilerholmen og gleder seg til skrivekurs, høstmarked og hummerfest.
Og på Seilerholmen krydres luften som vanlig av mystiske urter, mens forfattere in spe inntar øya, hummere kokes til festen og en rosa flamingo på avveie får en uventet rolle.
Lauras ukjente far viser seg å være en overraskelse for alle. Til og med for moren. Samtidig er Lauras eks Dimitrios og hans nye kone på vei til øya i superyacht, midt i en dundrende storm.
Alt mens forfatteren Ulf kikker på fuglelivet og lar Laura få innpass i et helt nydelig bokmanus og en liten flik av livet hans.
For hva med Laura og kjærligheten? Er den fremdeles å finne på lille Seilerholmen, eller må hun ut i verden nok en gang?
Sammen med Godt levert middagene, bestilte jeg ei pakke salsiccadeig.
Jeg har sett dette brukt i oppskrifter og var nysgjerrig på hva det var.
Det var dato 1.10, så nå måtte den brukes, for det er to dager over.
Men den er vakuumpakket og krydret, så det går fint.
Jeg stekte en bitteliten bit for å smake og den var kjempegod.
Jeg stekte den, så den er klar for pizza i kveld.
Gubben er 70 år i dag.
Tenk jeg bor sammen med en 70~åring.
Jeg kan ikke forstå at vi er blitt så gamle.
Han er heldigvis sprek og fyker rundt.
Og hadde du spurt meg for 40 år siden, 30 år siden, 20 år siden, 10 år siden, om han ville gå rundt med et armbånd som dette, ja da ville jeg ledd.
Men nå er han så kry over armbåndet han har fått av Ella og det må han ha på kan du skjønne.
I dag vet jeg ikke når han kommer hjem, for først er han på jobb og så skal de legge flis på badet hos sønnen.
Jeg tok en liten arbeidsøkt før frokost.
Det er ikke så lenge siden jeg ryddet fryseskapet, men nå var det et salig rot igjen.
Det er ikke det at det blir så mye ryddigere, men det blir mer system for meg, så jeg vet hva jeg har.
Og det ville jeg vite, før jeg setter opp menyen for uka.
Jeg vil bruke av det jeg finner her.
Meny:
Fredag
Lettvint pizza med salsicciadeig
Lørdag
Sushi, hvis de får inn salmalaks på Rema. Det er 30% nå hvis man kjøper 4 fiskeprodukter, men de hadde bare med dato i dag og rå laks er jeg forsiktig med.
Eller
Karbonade og egg på dagen og cæsarsalat på kvelden
Søndag:
Fylt kyllingfilet med salat og ris
Mandag:
Fiskeboller med råkost
Tirsdag:
Pasta/gnocchi med kylling og bacon eller med kjøttboller av svinekjøttdeig
Hvis jeg orker, dumplings
Onsdag
Ovnsbakt laks
Torsdag:
Kjøttsuppe fra fryseren
Fredag:
Laksepai
Lørdag:
Det jeg ikke hadde forrige lørdag
Søndag:
Rødbeter, rødløk og fetaost i ovnen, med andebryst
Mens jeg ryddet, ble det brøddeig.
Jeg fant to wienerbrød fra en TooGoodToGopakke når jeg ryddet.
Det kan være kaffekos i kveld i tillegg, til rørt tyttebær og krokanis.
Jeg har det meste til sushi, mangler bare laksen.
Jeg spurte kroppen om den ville ha ingefærte i dag, men det var ikke nødvendig, svarte den.
Derimot arresterte den meg , når jeg hadde smurt meg frokost.
Er det ikke noe du glemmer sier den.
Jojo, jeg får høre etter.
Den vil ha persille også og den gir seg ikke, den tyter og tyter, så da må jeg vel gå og hente det da.
Jeg kjøpte ruccola til å ha på pizzaen i kveld, men snart får jeg min egen.
Bilde uten persille, men den er kommet på.
Og persille er på vei.
Av en eller annen grunn vil kroppen ofte ha persille.
Og spinat.
Det kjøpte jeg ikke når jeg handlet i går.
Tannkrem, bønnespirer og spinat, glemte jeg.
Jeg har tre gamle persilleplanter jeg fortsatt kan høste litt fra.
Nok til frokost.
Bildebevis, nå er den kommet på.
Klokka er snart 12 så nå er det på tide med mat.
Jeg når vel akkurat å begynne før brøddeigen vil knas ut.
Den var litt treg å heve i dag.
Men før jeg fikk begynt på brødskivene, gikk brødalarmen.
Fortsatt var de ikke hevet så mye de bruker, men de får få litt tid på seg til å etterheve.
Jeg har jo hele dagen å ta av, selv om det føles som den forsvinner før jeg får sukk for meg.
Senere skal jeg fortsette med denne vidunderlige boken.
Nydelig skrevet.
Etter noen sider tenkte jeg å nei, dette orker jeg ikke.
Etter noen sider til tenkte jeg mere mere, ca 100 sider nå og gleder meg til å lese.
Og den satte i gang mange prosesser her, jeg kjenner jeg må roe meg ned.
For jeg følte meg så hjemme i denne historien at jeg funderer på hva mine forfedre har opplevd.
Jeg lever jo i troen på at vi arver våre forfedres historier.
Og for mange år siden tenkte jeg at jeg burde skrive en roman om dette, Den røde tråden.
Men nå er det ikke bare å sette seg ned og skrive en slik historie og det ble bare med tanken.
Men jeg finner frem slektsboken og ser at oldefar snakket flytende samisk og lenger tilbake var de involvert i gruvedrift, så det er nok mye å ta tak i. Men jeg har ikke energi eller tiltak, det er for stor en tanke….akkurat nå…men
som alltid tenker jeg at gjør bare bittelitt…. Og det er å finne frem minnepennene jeg har liggende, for jeg har noe lagret et sted, som jeg skrev den gangen. Jeg kan ihvertfall begynne der…..men ikke i dag.
Men….. Jeg skulle trekke rent på sengene og da må jeg på loftet der minnepennene ligger.
Det er en start. Der er det låst. Hvorfor?
Jo det er fordi der har bestemor og bestefar et lite spennende lager. Når småpikene kommer på besøk, ja da vil de dit opp. Og det er upraktisk, for de kan ikke være der alene enda og da må noen være med dem og det er litt dumt at noen av oss må sitte på loftet.
Det var da bestemor syntes hun var lur, når hun fortalte at hun fikk ikke opp døra så det var umulig å komme inn dit. En liten hvit løgn må man vel kunne ta iblant. Verre at vi lurer alle ungene med julenissen, haha
Vi har tatt ned flere kasser og satt på garderoben, så de kan vi plukke frem.
Når jentene blir større, kan de leke der oppe.
Men når jeg må skulle opp dit, kunne jeg ta med nøkkel og jeg kunne lete frem alle minnepennene.
Neste steg er å skru på PC-en. Det bruker å være et himla styr, når det er lenge siden jeg har brukt den.
Jeg lurer på hvor den ble av den fine formen jeg hadde, når jeg trasket rundt i byene rundt om i Middelhavsområdet.
Nå hadde jeg hjertebank og måtte sette meg, før jeg fikk på sengklærne.
Ja, nå fant jeg plutselig på at overmadrassen må vaskes, så ble litt ekstra styr.
Men i den boken står det forsynemeg at noen av mine forfedre kom fra Benkestokfamilien, akkurat som hun i boken.
Heldigvis hadde min mor fått merket av de leddene som hørte til vår familie. Hvordan hun har fått til det, aner jeg ikke, men uten det, hadde jeg vært helt hjelpeløs. Så tusen takk for det, mamma. Og takk for at du hjalp meg å finne boken i går når jeg lette overalt og var redd jeg hadde lånt den bort. Mamma, hjelp meg å finne den, sa jeg og da datt det ned i hodet, hvor den lå.
Jeg kjente også nærvær fra min mormor i går. Jeg har aldri fått noe kontakt før,
Men akkurat nå kjenner jeg at det er nok.
Forfatteren ville gjerne ha en samtale med meg, men jeg føler sterkt at jeg vil vente litt. Det er som om noe skal på plass først og jeg må ha ro. Og jeg vil lese bok 2, Dit Varok flyr, først.
Og se om jeg finner noe i de minnepennene. Jeg vet jeg lastet det opp til min sky, men der tror jeg det kun er bilder nå.
Men middag måtte vi ha i går også.
Jeg visste at jeg hadde igjen ei pakke fisk med bein, gubben mister matlysten av å finne bein.
Jeg hadde ikke igjen potet.
Og selv om jeg ikke klarte å vente, men dro på posten og hentet pakke, så tenkte jeg ikke på at jeg kunne kjøpt potet.
Men jeg er ikke opprådd. Jeg hadde ei pakke potetmos. Nesten ny, gikk ut på dato i februar 2021.
Restene av sausen fra fiskebollene, sammen med mer grønnsaker og fisk, det ble godt.
Gubben fant to bein, bra han var nesten ferdig å spise når de dukket opp.
Jeg fikk kr 100,- i bursdagsgave her forleden, fra Bokklubben, så da bestilte jeg den første boken av Henriksen, Snø som faller over snø som har falt. Jeg må lese den først.
Middag i dag, blir noe med lomper.
For jeg må spise ut av fryseskapet på kjøkkenet.
Jeg har litt fløtepoteter med sopp fra søndag, jeg har to koteletter og skal surre de sammen med noen grønnsaker og fylle inni lompene……tror jeg, hvis jeg ikke plutselig ombestemmer meg.
I ettermiddag skal jeg lese denne. Den ble litt tung for meg de første sidene og jeg funderte på om dette var noe for meg, men så løsnet det og jeg tror det er absolutt noe for meg.
Jeg sier som regel nei til noveller, fordi jeg er ikke glad i korte historier. Nå ville forfatteren sende meg boken likevel, selv om hun er advart og jeg ble imponert 🙂
Novellene er velskrevne og mange av de grep meg, så liker du noveller, da anbefaler jeg denne varmt.
Mange handler om utenforskap, ensomhet og avslutninger.
Fra omslaget:
Hva kan skje om livet treffer oss når vi minst venter det?
Møter vi den store kjærligheten bare én gang, eller kan den komme igjen?
Hvilke hemmeligheter skjuler seg i hytta i skogen?
Og hva skjer med kvinnen som planter rosebusker i byens hager?
Koffertene inneholder tolv magiske, underfundige, vakre og velskrevne noveller.
Historiene gir oss dyp innsikt i menneskesinnet, og løfter frem både det fine og det triste i en skjør balansegang.
Vi bærer alle kofferter – på godt og vondt.
Noen er mer synlige enn andre.
Hva er det som gjør oss til hele mennesker?
Hva holder oss oppe når verden rakner?
Fortellingene i denne novellesamlingen blir sittende i deg – lenge.
Sølvi Nilssen har gitt ut en rekke diktbøker og små noveller. Hun har mange års erfaring med arbeid i barnehage og førskole. Sølvi er også billedkunstner og har hatt en rekke kull- og maleriutstillinger.
Koffertene er et resultat av skrivelyst og gjennomført Master Class på Skriveakademiet AS.
Cecilia Klang, Sør i Norrland ventes regn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg likte godt første boken til Klang og håper denne er like fin.
Det er in for tiden å skrive feelgood om voksen kvinner og det er jo kjempebra, for det er jo den største gruppen av feelgoodkjøpere. Bedre enn før, når det var bare tenåringsromanser.
Koser meg veldig med denne, sånn koseslukebok.
Dette er ikke noe actionbok. Her er det ikke full fres side etter side, det er bare veldig koselig og veldig fornøyelig.
Jeg greide ikke å legge den fra meg, så det ble langt på natt før jeg hadde lest den ut.
Det er fra samme lille stedet som Tommy Roos bor og de blir nevnt mange av de som var med i den boken, men de er bipersoner.
Bøkene er definitivt frittstående.
Det er varmen jeg liker, det medmenneskelige og den lune humoren.
Liker du avslappende underholdningsbøker, se opp for Cecilia Klang.
Fra omslaget:
Susanne Åkesson har tilbrakt det meste av voksenlivet som hjemmeværende. Hun har tatt seg av mann og barn og sin gamle mor. Nå så sønnene flytter ut, moren dør og Lars legger egne planer om pensjonistlivet sitt er det ingen som virkelig trenger henne lenger. Uten egne penger eller en ekte jobb, føler hun at alle i den lille byen Forshammar kaster dømmende blikk etter henne.
Alt hun har er morens sommerhytte. Der kan hun falle til ro mens hun forsøker å gjenfinne seg selv. Men det hun kommer over er barndomsminner og tegn på morens tilsynelatende begivenhetsløse liv. En dag dukker Lotta opp, hun vil gjerne kjøpe hytta. Og så kommer den mystiske naboen fra Stockholm innom. Han leier nabostedet, og vil gjerne ha med Susanne ut og padle kano.
Denne sommeren forandrer alt. Uansett om Susanne er klar for det eller ikke.
Karen Thommesen, Djeveløya
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Jeg likte den svært godt.
Interessant å lese fra Jan Mayen, selv om forfatteren skriver i etterordet at hun har tatt seg noen små friheter.
Nå kommer nok jeg meg aldri opp dit, så det går vel bra om noe er fiksjon, og likevel føler jeg at øya, landskapet og værforholdene er bra beskrevet.
Det er spennende fra første til siste side med en jevn spenning og stadig nye vinklinger, så umulig å vite hvordan alt henger sammen.
Det er jo kun en liten gruppe mennesker som bor der og de bor der kun i perioder på noen måneder. Man kommer tett innpå hverandre. Så spørs det om alle er den de gir seg ut for å være.
Alle som skal til Jan Mayen må sikkerhetsklareres, før de får dra dit.
Dette er en krimbok jeg anbefaler varmt og jeg er mektig imponert over at den er skrevet av en debutant.
Nå legges den tilside så min mann kan få lese den, for dette er en krim han helt sikkert vil like han også.
Det er ikke brutalt eller noe makabert for dersom ikke liker det.
LORAN-C-senderen på Jan Mayen ble tatt ut av drift i 2015.[25] Per 2025 driftes det en sensorstasjon for Galileo[26] og en bakkestasjon knyttet til EGNOS–satellitter på øya.[27]
Cyberforsvaret drifter stasjonen med ca 15 ansatte, og Meteorologisk institutt er til stede med to ansatte. Stasjonen er bemannet hele året, og store deler av besetningen er tilsatt på seksmåneders basis.
Ved kongelig resolusjon 19. november 2010 ble hele Jan Mayen med noen unntak fredet som naturreservat. Unntakene omfatter Olonkinbyen, den meteorologiske stasjonen og flyplassen på østsiden av øya og et mindre område i Kvalrossbukta på vestsiden av øya.[4]Territorialfarvannet rundt øya med unntak av et område i og utenfor Båtvika sør på øya ble også fredet.[4] Naturreservatet er på ca. 375 km² landareal og ca. 4 315 km² marint areal.[4] Turister får ikke dispensasjon for ilandstiging eller telting i naturreservatet. Det er ikke tillatt for andre enn autorisert personell og deres personlige besøkende å slå leir (i naturreservatet).[28] Det finnes egne regler for utlendingers opphold på øya. Det kreves tillatelse av politiet for opphold inntil én uke. Opphold utover en uke krever tillatelse fra Justisdepartementet.[
Karen Thommesen møtte jeg på Osterøy krimfestival.
En ung meteorologifullmektig forsvinner fra Cyberforsvarets base på Jan Mayen. Politietterforsker Anders Veka reiser for å undersøke det han antar er en ulykke. Ved ankomst Olonkinbyen har stasjonssjef Katrine Kure allerede igangsatt en leteaksjon. Den unge mannen er funnet død i den avsidesliggende Guineabukta. Flere uforklarlige ulykker inntreffer, og det blir funnet utstyr som kan sette øyas kommunikasjon med omverdenen ut av spill. Anders Veka og Katrine Kure jager og blir jaget mens høsttåken isolerer dem fra fastlandet, og fortiden truer med å innhente dem alle.
Guri Idsø Viken, Krakk
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne så annerledes og interessant ut og har fått kjempegode omtaler, men den har ventet lenge i stablene mine, for jeg har ikke visst helt hvilken type bok det var.
Den er like fantastisk som omtalene viser, basert på virkelige mennesker og hendelser.
Jeg hadde ikke forstått at dette var basert på virkelige hendelser, før jeg leste oversikten over personene som er med i historien. Det er en liste bak i boken..
Fra slutten av 1800~tallet. En mann setter styr på økonomien til en hel by. Man kan tenke at det ikke er mulig, men det er ikke så mange år siden at et knippe mennesker, satte et helt land i knipe, nemlig på Island.
Boken er skrevet som en roman, utrolig velskrevet og spennende. Hovedpersonen Axel, er interessert i yngre menn og det er jo ikke noe som bør komme frem i lyset, når vi snakker år 1880. Han er gift og har tre barn og ikke en gang konen, vet hva han holder på med i skjul, hverken i kjærlighetslivet eller finansene.
Den eneste som vet noe om elskeren, er Agnes, datteren til hans franske elsker, han dør helt i starten av historien.
Gøy er det å følge hennes historie også. Hun er nok ikke helt lik alle andre kvinner i byen og har sine egne hemmeligheter.
Dette var virkelig en lesefest. Den er skrevet på nynorsk, men ikke vanskelig å lese.
En roman jeg gjerne anbefaler hvis du liker historiske romaner, nesten en blanding av feelgood og drama og krim, dog uten drap, men med en dirrende spenning gjennom hele boken.
Fra omslaget:
Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet.
Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend.
Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne.
Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg.
Nita Prose, Den mystiske gjesten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Den første boken var helt fantastisk og jeg har gledet meg lenge til å lese oppfølgeren. De kan leses frittstående.
Hum legger merke til så mye som andre ikke tenker over og det som er innlysende for andre, ja det forstår hun ikke. Og hun lever og ånder for stuepikejobben sin.
Mollys historie og barndom er viktig i denne boken. Vi får høre om hennes oppvekst sammen med bestemoren.
Da møtte hun også forfatteren som nå blir funnet død og vi finner ut at han ikke bare var hyggelig mot alle han møtte.
Så hvem er så sint på han at de ønsket livet av han? Ja det er mange kandidater å mistenke.
Rett og slett fornøyelig underholdning. En bok som kan leses av alle som liker lett underholdning.
Og jeg gleder meg til nyåret for da kommer det ny bok om Molly. Det kommer også en julenovelle.
Fra omslaget: Et nytt mysterium. En ny opprydning. Det er opp til stuepiken Molly å avdekke sannheten, uansett hvor skitten den er, i denne frittstående romanen fra den Nr. 1 New York Times bestselgerforfatteren av Stuepiken.
Det blir et salig rot for stuepiken Molly å rydde opp i når en kjent krimforfatter faller død om på hotellet.
Molly Gray har steget i gradene og trives bedre enn noensinne på Regency Grand Hotel. Men livet hennes blir snudd på hodet den dagen den verdenskjente krimforfatteren J.D. Grimthorpe faller død om inne på hotellets te-rom. Detektiv Stark, Mollys gamle fiende, etterforsker det uventede dødsfallet, og det blir snart klart at det dreier seg om et mord. Flere blir mistenkt, og alle vil vite: Hvem drepte J.D. Grimthorpe? Var det Lily, den nye stuepiken under opplæring, eller Serena, forfatterens sekretær? Kan det være at den sympatiske dørmannen Mr. Preston skjuler noe? Og er Molly virkelig så uskyldig som hun fremstår?
Trude Teige, Mormors utrolige venninner
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg er svært glad i Teiges historiske romaner, men denne har måtte vente en stund. Nå fikk jeg endelig lest den.
Teige er på bestselgerlista i Tyskland med denne serien.
Dette er en roman jeg helst ikke ville legge fra meg.
Den er mer spennende enn en krim synes jeg, for det er inspirert av virkelige mennesker og hendelser.
Det er engasjerende fra første til siste side.
Hvis du får mulighet, er det veldig interessant å høre Teige fortelle om bakgrunnen til disse historiene.
Handlingen i denne siste boken, er for det meste lagt til Bodø.
Her er ett av bildene Trude Teige viste, fra Bodø.
Det var mange fangeleirer i Norge under krigen. I Bodø var det en stor fiskeforedlingsfabrikk, der fanger fra Øst-Europa måtte jobbe under tvang. Jeg liker godt at vi får følge kvinnene i denne historien, også etter krigen, så vi får vite hvordan det går med dem.
Alle disse tre bøkene har vært helt fantastiske.
Liker du historiske romaner, må du lese de.
Det er mange som skriver historiske romaner for tiden og jeg leser mange av de.
Dette er blant mine favoritter, like bra som mange av de utenlandske som Kristin Harmel, Kelly Rimmer og Kristin Hannah og ekstra kjekt at det handler om norske kvinner.
Jeg anbefaler også disse to, for jeg likte de godt også.
De er ikke fra krigen.
Fra omslaget:Birgit er sykepleier i Bodø under andre verdenskrig og blir involvert i motstandsarbeidet. Hun forelsker seg i en russisk krigsfange, men det hemmelige forholdet får katastrofale følger. Nadia blir tatt til fange av tyskerne på landsbygda i Ukraina og sendt til Bodø som tvangsarbeider. En norsk NS-soldat er den eneste som gir henne følelsen av å ha verdi som menneske. I Bodø krysses Birgits og Nadias veier. Begge er mormors venninner, og som henne fortier de sine historier. Alt som skjer dem, deler de bare med hverandre. Når krigen er slutt, fortsetter historien i Bodø, Oslo, Moskva og på Etterretningstjenestens gård i Gudbrandsdalen. En fortelling om vennskap som gjør livet verdt å leve til tross for store prøvelser – og om håp, styrke og skjebnesvanger kjærlighet. Romanen er inspirert av sanne historier og faktiske hendelser, og er en frittstående bok i Trude Teiges mormor-trilogi: Mormor danset i regnet, Morfar pustet med havet og Mormors utrolige venninner.
Yeon Somin, Keramikk for nybegynnere
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Av en eller annen grunn hadde jeg store forventninger til denne og har kost meg med den på senga.
Det er ikke action eller erotikk eller stormende forelskelser i denne boken.
Det er rolig bok om menneskelige relasjoner, oppvekst og vennskap.
En varm, fin bok som jeg likte svært godt og godt kunne tenkt meg en fortsettelse på.
Det jeg savner er en ordliste, for det blir brukt en del koreanske uttrykk og navn. Navn på matretter foreksempel.
Når det står at de spiser suyuk gukbap, så er det en suppe med strimlet svinekjøtt og gjerne ris.
Og jeg vet fra før at de har navn de bruker på søsken, foreldre og venner. De har et navn for søster foreksempel og da kaller de venninner også det. Dette burde det vært en ordforklaring på for de som ikke har vært borti dette før. “Seonsaengnim”, foreksempel, betyr lærer.
Jeg har lest flere bøker fra koreanske forfattere og Korea er et land jeg har lyst å reise til.
Om det blir, ja det gjenstår å se.
Anbefaler ihvertfall denne romanen hvis du liker rolige bøker om mennesker.
Fra omslaget:Den prisvinnende sørkoreanske forfatteren Yeon Somins roman Keramikk for nybegynnere ble en umiddelbar bestselger da den kom ut i hjemlandet, og boka er siden blitt et internasjonalt feelgood-fenomen.
Den unge TV-manusforfatteren Jungmin er utbrent og har sagt opp jobben. Når hun endelig våger seg ut etter sammenbruddet, snubler hun over et lite keramikkverksted i nabolaget. Lyset, varmen og lukten av leire og kaffe vekker noe i henne. Hun føler seg levende for første gang på lang tid, og årstid for årstid, skål for skål, oppdager hun at jo mer hendene hennes holdes opptatt, desto roligere blir sinnet hennes, og hjertet hennes åpner seg som aldri før.
Keramikk for nybegynnere er en sanselig og oppløftende roman om nye begynnelser, vennskap og om håndverkets helbredende kraft. Og om hva som skjer når du endelig setter ned farten.
Nilla Kjellsdotter, Himmelgården
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg syntes bok 1 var fantastisk bra og fryder meg over å kunnet med bok 2 på ferie.
Jeg hadde med 8 bøker på ferie, for for noen år siden leste jeg mye. Nå leste jeg bare to.
Jeg ga bok 1 til gubben og begynte på nummer to selv, så han kunne få arve den, men hva skjer.
Han leser 100 sider og så greier han å legge igjen boka på flyet, på vei til Roma.
Nå har han kommandert meg til butikken, for å få tak i en ny.
Dette er heldigvis bøker gitt rett ut i pocket, så det er rimelige bøker, så vi får fikse det etter hvert.
Men foreløpig leser han Himmelgården.
Og over til det, jeg likte svært godt Himmelgården også. Jeg får en sånn “likerfølelse” inni meg når jeg leser Kjellsdotters bøker.
Det er litt av et plott, det er annerledes og det er spennende. Og det er veldig mange å mistenke.
Jeg hadde en mistanke til morderen, men vil ikke fortelle hvorfor og sikker er man jo ikke, det er det som er gøy.
Dette er en serie der jeg gleder meg til neste bok når jeg nå er ferdig med bok 2.
Og så må jeg da ut på jakt etter bok 1 da, til gubben, for han liker de også.
En pastor samler en gjeng tenåringsjenter på en sommerleir. Hver av jentene har sine utfordringer, det er derfor de er der. Og er det en fellesnevner?
Etter hvert får vi vite mer om jentenes historie. Og hvordan tar lokalbefolkningen imot disse jentene? Et flyktningemottak er det også i bygda. Perfekt feriekrim for oss og gleder meg til ny bok til våren.
Fra omslaget:En ung jente blir funnet død i skogen, med en hvit rose i hånden. Det er ingen tvil om at hun ble myrdet. Elin, som har vært savnet før, men som har alltid kommet til rette, har deltatt på leirskolen Himmelgården. Politietterforsker Mija Wadö og kollegaene sliter med å få de unge leirdeltakerne til å åpne seg. Det er også motstand fra de lokale innbyggerne, som virker å ha bestemt seg for hvem som er skyld i Elins død. Da en annen jente fra leirskolen blir funnet drept i skogen, begynner det å haste. Vil Mija Wadö og Österbottenpolitiet klare å løse saken i tide …?
Catherine Ryan Hyde, Den siste reisen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en annen forfatter jeg er veldig glad i og gleder meg til jeg kan putte den i kofferten.
Den har ikke ankommet heimen enda, men den er på vei og det sier seg nok selv at det er mange som dessverre må vente til en annen måned, for jeg når ikke å lese alle jeg har lyst til å lese.
Den gis ut rett i pocket og er helt ny så se om du ser den i dagligvarebutikken eller i kiosk. Hvis ikke får du den i bokhandelen.
Jeg koste meg innmari med denne romanen.
En gammel, sur grinebiter av en nabo, som aldri har noe fint å si.
Kjenner vi slike mennesker som aldri synes å være positiv til noe som helst?
Tenker vi noengang på hvorfor de er sånn? På hva de har opplevd?
Hva skjuler seg bak det negative?
Tenk å måtte kjøre 300 mil i en gammel bobil, sammen med denne sure gamle gubben som må ha hjelp til alt, men er livredd for at homsen skal se tisseluren hans.
Hihi, jo da, det er ikke dystert, det er morsomt.
Jeg humret og lo, så gubben ved siden av meg, lurte på hva som var så morsomt.
Rett og slett fornøyelig og avslappende og jeg elsket det.
Det er lett underholdning men samtidig et alvorlig bakteppe om at det vi opplever setter sine spor.
Anbefales varmt.
Fra omslaget:En lang biltur med to naboer som ikke kan fordra hverandre, går slett ikke som forventet i denne oppløftende romanen fra New York Times – og Amazon Charts bestselgerforfatteren.
Chester Wheeler er en gammel og syk grinebiter som snart skal dø. Familien bor langt unna, og de leter etter noen som kan hjelpe ham slik at han kan fortsette å bo hjemme. Den de ender opp med å spørre om hjelp, er Lewis, Chesters nabo, en ung, homofil mann som nylig mistet jobben sin. De to kommer ikke overens, for Chester begynner enhver anledning til å skjelle ham ut, men likevel ser det ut til at de blir nødt til å ta til takke med hverandre.
Chester har et siste ønske, og det er å se igjen sin ekskone for første gang på 32 år – og ta farvel. Det innebærer en over 300 mil lang bobilreise, men også en reise gjennom livet og hemmelighetene til en sårbar mann, som Lewis etter hvert begynner å forstå seg på. Et uventet vennskap oppstår, i denne gripende og oppløftende romanen om å knytte bånd til et menneske man ikke føler samhørighet med – bare for å oppdage at det er denne personen som trenger
Geir Tangen, Snøengler
Leseeksemplar fra Gyldendal
En annen som også har hoppet litt i hylla av iver etter å bli lest, er Geir Tangens nye. Han skriver også kjempebra og endelig fikk jeg lest den.
Som alltid skriver Tangen bra. Dette er etterforskningskrim og det er den type krim jeg liker best.
Temaet denne gang, sitat Wikipedia
Incels kan beskrives som ufrivillig seksuell avholdende personer – i hovedsak heterofile menn – som finner fellesskap gjennom digitale informasjonssystemer og som nærer hat mot, sjikanerer og noen ganger fysisk angriper kvinner i alminnelighet, men også menn som oppfattes som vakrere, dyktigere eller liknende
Dette får vi vite tidlig i etterforskningen så det røper ikke noe.
Men tro ikke at du har svaret på krimgåten om du kjenner temaet, så langt derifra. Her kan du begynne å gjette på hvordan alt henger sammen og jeg tror det er stor sannsynlighet for at du ikke forstår alt, før du får det servert. Det er stadig nye vendinger og ny spenning. Også de som er nære Gabriel Fjell, så forbered deg på å bite tennene sammen i skrekk og gru.
Da er det bare å vente på neste bok. Og det var den fingeren da! Den bevegde seg! Er det håp?
Fra omslaget:Det er januar og kuldebølge i Haugesund. En iskald morgen blir en kvinne funnet frosset i hjel ved Haraldsstøtta, Norges Riksmonument. Hun er kledd naken, dekket av rim og plassert i snøen som om hun har lagd en engel. Kvinnen viser seg å være datteren til en av Norges rikeste og mektigste menn; skipsrederen Fritz Evensen. På funnstedet finner etterforskerne flere spor som peker mot menn som hater kvinner. Et av dem er en plastengel med påskriften St. Elliot – et viktig symbol for incel-miljøet. Så dukker en ny død kvinne opp på akkurat samme måte. Denne gangen i den lille bygda Vikedal, og det er ei 16 år gammel jente.
De grusomme drapene ryster Gabriel Fjell og resten av politikammeret i Haugesund. Fra Oslo får de hjelp fra Kripos-etterforsker Aida Ibrahim, men snart begynner trusselen å peke i retning av at drapsmannen bare så vidt har begynt på sin vendetta. Ingen vet hvem som blir neste offer, og denne gangen kan det ramme Gabriel hardere enn noen gang
Fatma Aydemir, Djinner
Leseeksemplar fra forlaget Press
Ny forfatter, så ut til å være i min gate og det var det. Jeg likte denne romanen svært godt.
Det handler om en tilsynelatende helt normal familie. De har flyttet fra Pakistan til Tyskland for mange år siden. Foreldrene ønsker at barna skal få et bedre liv. Nå er faren pensjonist og har kjøpt en leilighet i Istanbul der han og kona nå vil bo og nyte pensjonstilværelsen. De har nå fire voksne barn.
I det han flytter inn, får han hjertesvikt. I stedet for innflytting, blir det begravelse.
Så får vi høre historien til hvert enkelt av barna, i tillegg til foreldrene, og som i de fleste familier er de veldig forskjellige og har ulik forståelse og oppfatning av det de har opplevd.
Det har vært misforståelser, kulturkrasj, fortielser, ting man nekter å se i øynene, hemmeligheter, sorger det ikke snakkes om.
Samtidig er det ikke enkelt å komme til et nytt land og skulle tilpasse seg. Ulike samfunnsutfordringer med både miljø, språk, arbeid, osv.
Mye blir tatt opp i denne romanen og med ulike stemmer. Og noe blir hengende i luften og vi får ikke alle svar på hvordan det vil gå senere. En roman jeg gjerne anbefaler, ikke hvis du kun liker feelgood med masse romantikk, men en solid, utrolig velskrevet, roman.
Det er noe som henger i luften, noe uutalt, hemmeligheter , noe man bare føler er der, kan også være nærvær av ånd.
Fra omslaget:
En av de 100 beste tyske romaner de siste 100 år. Spiegel
Året er 1999. I tretti år har Hüseyin arbeidet i Tyskland. Nå kan han endelig oppfylle drømmen om å kjøpe en leilighet i Istanbul. Men på innflyttingsdagen faller han død om og hans kone Emine og deres fire barn Hakan, Perihan, Ümit og Sevda må reise fra Tyskland til Tyrkia for å begrave ham.
Hvis alle familier er et nett av historier, hva kan hullene i nettet fortelle? Trenger vi hullene fordi vi ikke kan se hele sannheten i øynene? Eller vil hullene til slutt ødelegge alt?
Djinner er en fortelling om seks fundamentalt forskjellige mennesker som tilfeldigvis er i familie. De bærer alle på sine egne hemmeligheter, lengsler og sår, men de er forent av følelsen av at noen holder øye med dem i Hüseyins leilighet i Istanbul.
Karin Härjegård, Syersken og friheten
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Bok to i serien Helenas vaffelkafe. Første boken likte jeg godt . Å isbade blant fjellene og nå koser jeg meg veldig med nok 2.
De kan nok leses frittstående, men jeg anbefaler å lese dem kronologisk.
Dette er rolig feelgood om menneskers liv og relasjoner. Koselig er det.
Hvor realistisk de er de hotelldrømmene er en annen sak. Høres nok romantisk ut å ha en fjellgård og lage mat til gjester, men med millioner i investeringer og få det til å gå rundt økonomisk, vel det er neppe like romantisk, men det er en annen sak.
Men nå er dette en underholdningsbok man koser seg med, ikke en bok i realisme, så da er det greit for meg.
Det handler om mot til å følge hjertet og kunne gjøre det som føles riktig for en selv, ikke bare det som andre ønsker en skal gjøre, møte kun andres forventninger.
Men litt synes jeg den faller igjennom i forhold til bok 1. Kunne vært litt mer handling for meg, både om Hilda og Helena, men avslappende og koselig lesing.
Fra omslaget: I Syersken og friheten tar Sveriges nye feelgood-stjerne, Karin Härjegård, leseren med tilbake til Härjedalen og Helenas vaffelkafé. Men også tilbake i tid, til 70-tallet og en gripende kvinneskjebne.
Livet har blitt lysere for Helena, som søkte tilflukt i Härjedalen da livet hennes krasjet. Nå steker hun vafler i den koselige vaffelkaféen, men lengter samtidig etter mer. Når hun får øynene opp for det gamle gule huset der Hilda – kvinnen som tidligere drev vaffelkaféen – en gang bodde, settes tankene i gang.
Hilda lever i et ulykkelig ekteskap på gården Fjällnäs på 70-tallet. Det eneste som holder henne gående, er vaffelstekingen og møtet med gjestene. Det hun aller helst vil gjøre er å sy. Når et filmteam fra Stockholm plutselig dukker opp, blir alt snudd på hodet. Har Hilda motet som kreves for å våge å endre livet sitt?
E.R. Enoksen, Den falne ridder
Leseeksemplar fra Bok i Nord
Av og til er en fantasy gøy, hvis den ikke er for sær, og det er denne ikke. Dette liker jeg. Det jeg liker med fantasy, i motsetning til en vanlig krim, er at det er en fremmed verden vi ikke kjenner og derfor kan man heller ikke forutse hva som skjer.
Det er spennende hele tiden, for her blir venner fiender og fiender blir hjelpere og helten blir både nedkjempet og kommer seg fri, så det er helt uforutsigbart.
Og for meg er det akkurat passe fantasy. Med det mener jeg at det er litt overnaturlig men ikke mer enn at jeg tenker at ja slik kan det være.
Nå er jo jeg en av de som tar ned tekster fra de som har gått bort og jeg skriver readinger til fremmede mennesker, så jeg lever vel litt i det noen ville kalle fantasy jeg selv, selv om for meg er det virkeligheten.
Og det med å dope ned mennesker for å ha kontroll på dem, ja det er vel også noe som skjer. Ofte når det ikke burde være sånn. Så akkurat det er skremmende aktuelt. Og vi vet jo at det har vært mye skremmende behandling av psykisk syke.
Så selv om det er fantasi, så er det en snev av virkelighet inni der og jeg synes det er fascinerende.
Og manipulasjon ser vi jo for fullt nå i dag, når fake News hele tiden blir brukt kynisk, for å lure folk og for å sverte motstandere. Løgner fabriseres for å fremme egen sak og svekke motstanderen. Det er skremmende.
Det eneste vi mangler er å forflytte oss ved hjelp av tankene våre og noen drager til å krige for oss.
Anbefaler varmt Den falne ridder, hvis du liker fantasysjangeren
Fra omslaget:
Ryllian D’farrow var en berømt general i Drageordenen, respektert av allierte og fryktet av fiender. Helt til hun begikk en enorm forbrytelse …
Straffen var sa nadeløs at hun tilbrakte de neste femten arene innelast pa et mentalsykehus med alle minner fra hendelsen slettet. Nå har erindringene om den grusomme fortiden begynt a dukke opp i drømmene. Hun ser manipulasjonen, indoktrineringen og den anstrengte politiske krigen som herjer i vaket etter hennes gjerninger. Venner forsøker a hjelpe, men er deres intensjoner hederlige?
Ryllian er en kriger, et våpen. Kan det bli fred, eller brygger det opp til en ny krig?
Ellen Hofsø, Messe for de navnløse
Leseeksemplar fra forlaget Cálliid Lágádus
Dette er en ny serie som jeg er veldig spent på. Historier fra Nordkalotten og samene, interesserer meg.
Jeg hadde den velkjente kriblingen i fingrene, når jeg begynte på den, som om kroppen min vet at dette blir en stor leseopplevelse og det ble det til gangs,
Og jeg har likt godt de to bøkene jeg har lest av Ellen Hofsø.
Av og til blir jeg nesten målløs når jeg leser, av takknemlighet for at jeg har leseglede og at jeg elsker bøker.
Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, for å klare å fortelle hvor fantastisk denne romanen er.
Det er historien tilbake til 1600-tallet når samene skulle kristnes og forfølges og tvangsnorskes. De ble truet og de ble tvunget til slavearbeid i gruvene og med livet som innsats frakte malmen med reinsdyrene. Vi hører mye om urfolk på andre kontinenter, men jaggu det var det vært ille her i landet også. Mange bøker forteller historier om når barna ble tvangssendt til internater der de ikke fikk snakke samisk.
I tillegg har vi en nåtidshistorie som forteller mye om hvordan vi bærer på historien til våre forfedre, selv om den er ukjent for oss.
Mange samer har fortrengt sin historie, fordi den måtte skjules og ties ihjel og når de nå begynner å vis sin opprinnelse, blir de ofte dratt mellom det samiske og det norske, for de er jo begge deler.
Jeg vet ikke helt hvorfor denne historien føler meg så nært i hjertet. Jeg har aldri hørt at jeg har noe samisk slektskap, men når jeg ser i slektsboken etter min mor, ser jeg at min oldefar snakket flytende samisk og ble brukt som tolk. Det står også at noen av de bodde i et samisk område og tok etter de samiske skikkene. Om det stemmer vet jeg ikke, men kanskje er det derfor det føles nærere enn når jeg leser andre historiske bøker.
Så er du glad i historiske romaner, er dette en du bør få med deg. Jeg gleder meg nå til bok 2, Dit Varok flyr.
Fra omslaget:De blir stående i en tett flokk rundt den gudommelige skikkelsen. Vinden river og sliter i dem, snøen virvles opp i store og små fnugg og danser rundt gudinna. Det er som om hun leker en lek med dem, gjemmer seg og kommer fram igjen. De må gni seg i øynene, er hun der eller er hun der ikke? Sola er i ferd med å trenge igjennom skydekket, og snøfokket løser seg opp og blir til florlette skyer som hvirvler rundt Máddargäddge. Så vinner solstrålene, snøen trekker seg tilbake og gudinna sitter der og skinner i rosa, hvitt og grått. Rundt henne svever nesten gjennomsiktige, lysende snøfnugg, som stjerner. «Vi må spørre om hun vil oss noe», sier Sälbmá. De drar fram reinskinn fra pulkene og setter seg. De sier ingen ting, de lytter. Det er som om joiken kommer med vinden, den er i lufta og snøkrystallene, den stryker mildt over dem. Munnen til Sälbmá beveger seg nesten ikke. Hun fanger opp joiken gjennom huden, ørene og øynene, og når den kommer ut av munnen hennes, sprer den seg til de andres munner også. Stille, med lukkete øyne og forsiktige smil, joiker de Máddargäddges joik.
Dette er første bok i en serie med utgangspunkt i den fengslende, og nærmest glemte, historien om pitesamenes liv i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskers evne til å holde ut og overleve. På 1600-tallet kjemper pitesamene mot brutale gruveeiere og prester som truer med å ta fra dem deres levesett og tro. I 2005 holdes en messe for navnløse samer på kirkegården i Gildeskål. Kathrine treffer reindriftssamen Lennart, noe som fører til opprivende søking i egen slektshistorie og gir henne overraskende svar.
