Snakk om å være heldig med være.

Det snødde bittebittelitt og regnet bittelitt om morgenen, men så kom sola.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Vi var klar for Ringholmen

Kvikk, båten som vanligvis går til Grip, lå og ventet på oss.

Vi var så mange at den måtte gå to turer, ca 30 minutter en vei.

Klar for tur, sammen med linselus Kåre.

Ulla sendte meg disse to bildene, som viser ruta vi går med båt.

Vi var jo superspent på om det ble mye vind. Men det ble bare noen minutter der vi gynget litt.

Sundbåten.

Under brua vi har sett fra hotellrommet.

Her er det noe vind ja.

Til slutt ble det umulig å ta bilder gjennom vindu.

Sjekk hvor bratt trappa er.

Det er så stor forskjell på flo og fjære.

Velkommen til Ringholmen.

Grethe, min nye trener/tjener tok disse to bildene. De har overnatting ute her også, men vi var nok for mange.

Kvikk drar avsted for å hente resten av gjengen.

Det var kjempekoselig her.

Flott utsikt i spisesalen.

Bacalao var godt og aiolien var himmelsk.

Med på kjøpet fikk vi en idyllisk solnedgang.

Turen gikk hjem 22.30 og sjøen var nå roligere.

Tilbake på hotellet, stakk jeg fort på rommet for å hvile.

Så våknet vi til denne utsikten i dag.

Hele turen hjem, var som en rundtur i paradis.

Vi gikk en liten tur ut bare for å lufte oss før hjemtur, men hva skjer.

Har dronninggemalen stukket av sammen med livvaktene, overlatt alt til den nye treneren?

Vi gikk ikke lenger. Jeg sa at jeg gadd ikke men det gjorde ikke de andre heller så vi snudde og gikk tilbake.

Vakkert er det.

Nå vil vi hjem og hvem må kjøre da? Jo, selveste dronningen.

Nå er jeg redd pensjonisten sier opp.

Et par dager med avlastning av ny tjener og han begynner å sette frem krav til meg.

Kanskje han tar over hele bloggen for nå måtte han være fotograf også.

Jeg kunne ikke kjøre og ta bilder samtidig.

Når vi kom over til Moldesiden fikk jeg fri.

Da måtte han kjøre og tiden det tok å bytte sjåfør gjorde at vi nesten ikke nådde ferge.

Men med min flaks gikk det fint.

De ventet med å fire bommen så vi fikk lurt oss med.

Blir du lei naturbilder, bla forbi.

Jeg blir ikke lei.

I dag var det bare ubeskrivelig.

Utsikt fra ferga.

Siste innspurt.

Turistskip på Åndalsnes.

Tenk den utsikten de hadde, hvis de tok gondolen opp i dag.

Da har jeg parkert i gostolen.

Gubben forsvant ut på sjøen for å sette garn, men er nok hjemme snart.

For jeg er sulten.

Nå skal jeg være rolig hele uken.

Lese masse har jeg planlagt.

Siste årsfest for oss i Veidekke.

Neste år tror jeg vi lager vår egen.

Jeg takker for kjempekoselig helg.

I dag

Alle som følger meg vet vel at jeg er mer som en dronning.

Jeg har tjenere og trenere og stort støtteapparat, overalt hvor jeg drar.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Av og til trenger  nemlig pensjonisten litt avlasting.

I går kveld forsvant han på pub etter middag,  sammen med en gjeng.

Godt for han å ha litt fri.

Den nyansatte tjeneren fulgte meg tilbake til hotellet.

Men hun og pensjonisten har nok hatt et jobbintervju, for hun er like slu som han.

De har nok lagt planer.

Etter at vi hadde skravlet en times tid i lobbyen på hotellet, lurte hun meg jaggu det med ut for å gå igjen.

Det ble tredje turen ut.

Så da havnet vi på pub vi også.

Og så fulgte hun meg hjem igjen etterpå.

Tror dette blir en bra nyansatt.

Det passer dronninga fint å ha ansatte som viser initiativ, men likevel er romslig, så man kan få være seg selv.

Dronninga kan jo høres litt krass ut, så hun må ha folk rundt seg, som ikke er nærtagende og som tør å si hva de mener.

Når vi våknet i dag var det overskyet og snø i luften.

En gammel hurtigrute, Lofoten, ligger til kai i dag.

Vi ville ut og gå en tur og i kjent stil dro dronninga avgårde.

Hun hadde med to livvakter i dag også, i tillegg til dronninggemalen, som må gå noen skritt bak hovedpersonen.

På bildet ser man tydelig at livvaktene følger med,  så ingen farer lurer.

Det er egentlig ikke noe problem, for byen har til nå vært ganske så død.

Aldri sett så lite folk ute i en by.

Den nyansatte skulle kjøpe kjole, så vi ville på kjøpesenter.

Og her var det faktisk mye folk.

Lørdag er tydeligvis dagen der folk våkner til liv her i byen.

Gubben har fritime sammen med gutta, mens den nye treneren drar meg med innom butikkene for å se etter kjole.(gikk frivillig)

Kjolekjøp ble det og koselig kafébesøk.

Vi ble etterhvert en hel gjeng her også.

Til og med gubben dukket opp.

Kjekt å møtes sånn uformelt, før festen starter for fullt.

Jeg planla en tur med sundbåten,men det var for surt og kaldt.

Det får vi ha til gode.

Sundbåten går hele dagen og er gratis.

Det er visst Kvikk, den bakerste båten vi skal ha i kveld, ikke Framnes som gubben trodde.

Den nyansatte treneren dro meg med på enda en liten spasertur før jeg fikk mat.

Gubben fikk derfor fortsatt fri.

Så forflyttet vi oss alle ned til Bryggekanten brasseri for lunsj.

11 personer ble vi her. Kjempekoselig.

Jeg bestilte betesalat med brie og ristede nøtter. Kjempegodt.

Så tuslet vi tilbake til hotellet, for litt avslapping, før vi skal ut på Ringholmen.

Da ble det tre små spaserturer i dag også.

De er ikke så lange disse utfluktene, men noen meter blir det.

Og se her hvem som nå titter innom.

Det er jo solen som lyser opp beina til gubben.

Straks klar for Ringholmen.

I dag

Da er vi klar for å dra på tur igjen.

Jeg snakket om at dørstokkmila blir ekstra lang når jeg er mye hjemme.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Derfor var det fint at vi skulle på tur igjen.

Og tror du vel ikke at treneren kommanderte at jeg måtte kjøre til Åndalsnes før klokka 8.

Da skulle NH bilverksted legge på nye dekk.

Og transporteren skulle også fikses litt på i helga, så to biler måtte avsted.

Jeg har ikke vært supernervøs denne gang, så det gikk fint å komme seg ut døra.

Husk at jeg alltid skriver om meg.

Det kan være du har andre utfordringer.

Jeg greier alltid å komme meg avsted for viljen er sterk.

Og inni meg vet jeg at jeg må.

Jeg vokser på å mestre og lurer jeg meg unna, blir det bare vanskeligere.

Så nå starter vi turen til Molde og Kristiansund.

Åndalsnes.

Jeg har bestilt fint vær og foreløpig klager vi ikke.

Det var ubeskrivelig vakkert.

Storgata i Molde ønsker velkommen til kamp.

Biltema, Bohus og Specksavers unnagjort.

Ikke ble vi tatt av politiet heller.

Ferdig i Molde, vi vender nesen mot Kristiansund.

Vi har god tid og kjører en omvei, om Bud

Bud

Så snur vi nesa mot Kristiansund.

Se der da. Juletre på taket er praktisk.

Klar til juletretenning.

Fine fjell ja.

Men ikke noe slår blått hav. Det er meldt litt regn og vind, men foreløpig er det rene idyllen.

Så er det en av Norges vakreste veier. Atlanterhavsveien

Veien slynger seg som en slange.

Er det mulig å få det vakrere?

Hvem ville ikke hatt den hytta der?

Oj, nesten som å være tilbake i trappene i Puerto Rico.

Men jeg kom meg opp i resepsjonen.

Da er vi på hotellet og betalte litt ekstra for utsikt.

Verd 200 kr den utsikten her.

Så går vi ut en tur.

Lunsj på Brasseriet.

Der ble vi godt tatt imot og god mat var det.

Vi har tre fine byer i Møre og Romsdal.
Og i dag har vi vært i to av de, Molde og Kristiansund.

Pizzaen var god ja.

Nå er det avslapping og så blir det vel ut og spise middag.

I morgen har jeg lyst å ta Sundbåten en liten rundtur.

Men det får vi se i morgen.

Vi koser oss.

Det var godt å komme ut av godstolen.

I dag.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg skal gi dere en sang i dag.

Jeg synes den er så nydelig.

Jeg elsker serien om Strike og Robin på hbo.

Damen bak Harry Potter har skrevet serien under pseudonymet Robert Galbraith.

Bøkene blir tykkere og tykkere og jeg elsker hver side og forstår ikke hvorfor.

Det er en krim av type, detaljert, som jeg ikke liker, men likevel liker jeg så godt.

Og de to som spiller hovedrollene, ja de er på et vis Robin og Strike for meg.

Og hvorfor denne sangen kom og hva de gjør her i dag, vet jeg ikke.

Ja, jeg aner ikke, men det er slik jeg er.

Ting daler ned og jeg tar tak i det uten å ane hvor det bærer hen.

Men i det jeg nå har kommet hit ned i teksten, kan det være en sammenheng med det som egentlig skulle være dagens tema, men jeg vet ikke enda.

Temaet var nemlig hvordan dørstokkmila vokser.

Jeg elsker jo å reise, jeg elsker opplevelser.

Men akkurat nå elsker jeg å få være i ro hjemme.

Og det rare er at når jeg vet at jeg stort sett skal være hjemme fremover, får jeg motstand mot å gjøre noe annet.

Jeg vil bare være i ro dag etter dag etter dag etter dag.

Det er som om jeg ikke orker tanken på å skulle pakke og reise og være i bevegelse.

Jeg vil være i stillstans, bare få være i fred.

Men hva vil da skje, dager, måneder, år?

Hvis jeg bare skal gå her hver dag.

Jo, jeg vil etterhvert få mer og mer motstand mot å reise.

Det er ofte slik at det vi gjør sjelden, det blir en utfordring.

Når vi lar være å gjøre noe, vokser det en motstand i oss.

Ja, for selv om jeg liker å reise, så er det utfordrende for kroppen.

Jeg blir utrolig sliten og kroppen stresser, til og med før jeg drar.

Så har du noe du synes er tungt, pass deg for å ta fri for lenge.

Det blir nemlig ikke lettere etterhvert, nei det blir vanskeligere.

Så ser jeg Fix y, yndlingssangen min.

Og jeg lurer fælt på hva jeg roter med i teksten i dag.

Jeg tenker vi må være oss selv, akkurat slik vi er.

I dag har jeg hatt flere fine menneskemøter der jeg har vært nettopp det.

Og for å være meg selv, kan jeg ikke stagnere.

Da mister jeg meg selv.

Kanskje derfor denne sangen dukker opp.

True colors

Like a rainbow

Og så kommer vi til deg.

Tør du å være deg selv.

Lar du være å gjøre ting fordi dørstokkmila blir for vanskelig å forsere?

Vi har dette livet vi kan bruke til å være den vi er ment til å være.

Bruk deg selv, utvikle deg, lær deg å takle utfordringer.

Vær hele deg.

Følg hjertet ditt, hør på den indre stemmen som kommer innenfra, ikke fra den formanende hjernen din som ikke vil noe som helst.

Slik jeg gjør når jeg bare vaser meg inn i en hel masse ord.

Publiserer flere sanger, jeg ikke har hørt før, bare for å følge intuisjonen min.

Det begynte med en sang og nå er det blitt flere.

Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare gjør det som faller meg inn.

Og jeg vet inni meg at jeg må ut og reise igjen, selvom det akkurat nå føles trygt å være hjemme.

Jeg må hele tiden slippe taket i det trygge.

Hvis ikke stagnerer jeg og tør ingenting.

En av de jeg snakket med i dag, hadde hentet frem mye mot denne uken og gjort mye hun ikke har trodd hun kunne.

Hun jobber beinhard for å kvitte seg med frykt.

Og hun var så glad over alt hun greide.

Og jeg var så glad på hennes vegne.

Så en sang ble til mange.

Slik går det når man tør å følge hjertet.

Da får man mer av det fine.

Så ta mot til deg, ikke la deg stoppe av frykten din.

I dag

A moment like this

Vurderer bytte av PT og treningssenter.

Ja, seriøst, dette er hårda bud altså.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Jeg er jo vant til å ha dagen helt for meg selv.

Drikke kaffe, lage meg frokost i 11~tiden.

Varme meg noen rester ut på ettermiddagen når sulten tar meg.

Lese boken min og bare slappe av.

Men nå?

I dag kom han durende inn på soverommet og slo på lyset.

Hvorfor skrur du på lyset sier jeg.

Jo, nå måtte jeg stå opp.

Klokka va 08.30.

Det er tidlig det for meg.

Han dro jo ut på sjøen klokka 6.

Mannen er jo gal.

Kg-vis med lyrfilet venter.

Hvordan skal dette ende?

Heldigvis fikk jeg ordnet litt sånn naturellhusholdning der man bytter varer.

Jeg får så mye av ei venninne, selskapsdamen og trener 2.

Egg, salat, agurk, tomat, chili med mere.

Nå kunne hun få fisk med oss.

Hun kom og hentet en stor pose og produserte både fiskepudding, ball og fiskekaker.

Og jeg fikk 3 på egg nå også.

Egg skal heldigvis ikke fryses, for nå nærmer deg seg fullt.

Og det blir fisketur i morgen også.

Han nådde akkurat å si det før han fauk ut dørene her.

Middag halv 5, ropte han og for avgårde til snekring.

Fiskeboller i dag.

Samme oppskrift. Jeg bruker foodprosessor.

500 gr lyrfilet, ca 1/2ss salt, i klype pepper, 1 egg, 1,5 dl fløte.

Kjør fisk og salt seigt først, deretter et egg blandes inn, før du sper med fløten.

Så lar jeg de trekke, mens jeg lager ny porsjon deig.

Trekkes ca 20 min. Prøv en og se. De blir ganske raskt ferdig.

Jeg lot 2 gulrøtter og litt purre være med, for kraften må en ta vare på.

Den blir nydelig i hvit saus.

Beste jeg har smakt.

Luftige og gode, med kun fisk, salt, pepper, egg og fløte

Pakkes i doble poser med ca 550 gr boller og 1,5 dl kraft.

Det blir nydelig saus.

Litt rogn ble det i dag også.

10 pakker fiskeboller.

Treningssenteret ryddet og rent.

En fin måte å være trener på.

Sette meg i arbeid på denne måten.

Men han lover på tro og ære at nå er det snart fiskeslutt.

Og i helga skal vi på hotelltur.

Årsfest i Kristiansund. Det  blir kjekt

Og hva får vi servert? Jo, bacalao.

Åja, fisk ja, det blir nok godt.

Nå er alle spor borte.

Rent og pent, helt til i morgen.

Nå skal jeg nyte freden med treneren ute av huset før jeg må lage middag.

Middag?

Fiskeboller, haha

I dag

Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker deg dine egne personlige ord.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Du er et barn av en annen tid

En tid der farer var synlige

Ingen usynlige fiender, slik det er i dag

Du visste hvem du kunne stole på og hvem du skulle ligge unna

Du har også vært vant til å ha gode rådgivere du kunne spørre om hjelp

I dag er alt annerledes

Den verden vi har i dag er vanskelig å forstå

Likevel er du fortsatt både lærevillig og interessert og nysgjerrig på de deler av livet du enda kan ta del i

Men du føler deg nok oftere alene og ensom og med det blir du i dagens samfunn lett sårbar

Det er svært viktig at du fortsatt forholder deg til mennesker i din nærhet som du kan stole på

De du ser fysisk og kan ta på, ikke nettbaserte mennesker du ikke aner hvem er

Aldri stol på noen som gjemmer seg bak en skjerm

Hold deg til gode råd fra de som alltid har hjulpet deg før, vær forsiktig med nye rådgivere du ikke kjenner

Du er nemlig snill og godtroende og vil helst ikke tro at det finnes kyniske mennesker der ute

Du vil at alle skal være som deg selv, ønske alle alt godt

Slik er det dessverre ikke

Fortsett å ha en fot i den gamle, gode tiden

Ta livet med ro

Forhast deg ikke

Ta ikke viktige beslutninger, uten å rådføre deg med noen du vet er å stole på

Selv om du er åpen og ærlig, finnes det mange flere som ikke er det, som ikke viser ditt sanne ansikt

Og du er for snill til å gjennomskue de

Omfavn lyset nå i tiden som kommer

Finn roen i naturen

Man må ikke klatre i fjell, for å være en naturelsker

Se ut, se og hør fuglene, nyt synet av alle fargene naturen gir deg

Se på menneskene

Bruk det gode smilet ditt til de som kommer din vei

Da lyser du opp dagen både for de og deg selv

Let etter muligheter til å få være mer sosial

Å være sammen med andre mennesker gjør deg godt

Du bærer på mange vonde opplevelser, men du har klart å arbeide deg gjennom de

Du er ikke blitt bitter og sint som mange andre ville blitt, for du innser at det vil ikke hjelpe deg

Prøv å ha fokus på de gode tingene som skjer

Alle konflikter som ikke har med deg å gjøre, la de bare gå, ikke ta det inn og la det uroe deg

Det er ingenting du kan gjøre uansett

Du har hatt noen gode hjelpere gjennom livet, som ikke er med deg lenger

Det er et stort savn for deg

Tenk deg at de er der fortsatt rundt deg

Når du står fast i noe, tenk på hva ville de sagt

Så tenker du at de ville ikke forstå verden slik den er i dag

Men kanskje er det litt bra, for da kan også du holde fast i det som var

Hva ville du sagt og gjort den gangen

Disse ordene vil kanskje føles litt rar for deg, men det er en oppfordring til å holde litt fast i det trygge, det håndfaste, det du har rundt deg

Ikke fly avsted til usynlige venner du ikke kjenner, du vet ikke hva deres agenda er

Det var våre ord til deg i dag

Du er så vakkert et menneske

Så god og snill og velmenende

Du skulle så sterkt ønske at verden var bare god

Mange har du hjulpet gjennom livet

Noen ganger fikk du takk, andre ganger ikke, men alt tok du med et smil

Noen ganger sørger du over at den tiden er over

Men det gjør ingenting om du dveler ved alt det gode, for de gode tankene gjør deg godt

Husk å ikke ta viktige beslutninger uten å ha ved din side de som er deg nærmest og som du vet vil deg vel

Det er nok det viktigste for deg i tiden som kommer

Husk å nyte det gode i hver dag, hver en solstråle, hver en blomst og fuglenes sang

Det nære og kjære du har rundt deg er det viktigste du har

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

I og med at jeg jobber med healing, møter jeg foreldre som er bekymret for barn som ikke vil gå på skolen. Derfor er dette et tema som interesserer.

Dette var en gripende roman. Den kryper under huden på meg.

Hvordan mor hele tiden grubler på hva hun skal gjøre, hva hun gjør rett og hva som blir feil.

Hun bor sammen med sin mor, de er tre generasjoner i samme hus. Forskjellige oppfatninger.

Hvordan alle tanker blir så store og så mange, som om hjernen bombarderes av inntrykk.

Hjelpesløsheten, kampen mellom hjemmeliv og jobb, lengselen etter noen å være nær, det er som om alt vokser og vokser så det ikke er fred å få i hodet.

Det finnes tusenvis av barn som på grunn av angst, ikke greier å gå på skolen. Antallet økte etter Coronaen. Disse må tas på alvor og vi trenger å forstå og lære mer om emnet skolevegring.

En bok jeg anbefaler sterkt. Den er også svært velskrevet.

Jeg gir ikke opp før jeg har prøvd alt. Men hva er alt? Hva om mitt alt bare er en svak skygge av det andre foreldre får til? Det yrer av liv på den lille øya, men i huset til Tora er det stillstand. Datteren hennes, Maja, er syk. Ikke sånn syk som man blir frisk av etter kort tid, eller som det er enkelt å snakke med andre om. Maja klarer ikke å gå på skolen. Tora forsvinner inn i en altoppofrende omsorgsrolle, mens Toras egen mor har andre meninger om hva som er best for barnebarnet. Uansett blir Maja bare dårligere, og utsiktene til et vanlig ungdomsliv med skole og venner forvitrer. Ingenstedsøya er en aktuell og virkelighetsnær roman om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre opplever når barn isolerer seg.

Nå leser jeg:

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

Leseeksemplar fra forfatteren

Inger Johanne Øen skal til Osterøy krimfestival og derfor en jeg ønsker å lese.
Selv om jeg har lovt meg selv å begrense antall nye serier. Jeg er jo ikke av de som kun leser krim, så jeg blir hengende etter og det liker jeg ikke.
Øen blir derfor prioritert men er ikke med på bildet foreløpig for den har ikke kommet i hus enda.

Blir du med til Osterøy krimfestival i september?

https://www.visitbergen.com/hva-skjer/osteroy-krimfestival-2024-p7172893

Silja Frost hadde aldri tenkt å flytte fra hovedstaden, men en syk bestemor tvinger politietterforskeren hjem til Åsa utenfor Hønefoss. I barndomsbygda er det som om tida har stått stille. Vennene, naboene og festene er de samme – og Leo har fortsatt en farlig tiltrekningskraft.

Siljas gamle bestevenninne, Ann, er fortsatt savnet etter at hun forsvant på vei hjem fra en fest for 19 år siden. Traumet har hengt over bygda siden.

Så blir liket av en kvinne funnet i en tønne på en nedlagt gård. Det viser seg raskt at det er Ann. Etterforskningen vekker uro i bygda, og gammelt grums kommer til overflaten. For Silja blir det personlig – så personlig at flere ønsker henne av saken. Jo nærmere hun kommer svaret, dess farligere blir jakten på morderen. Kan det være en hun kjenner?

Det du eier evig er første bok i en troverdig og velskrevet krimserie om Silja Frost og hennes kolleger på Hønefoss politistasjon.

Og på senga:

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Leseeksemplar fra forfatteren

Denne gleder jeg meg veldig mye til, for den forrige, De uskyldige var helt fantastisk. Har du ikke lest den, anbefaler jeg den varmt. Jeg har derfor store forventninger.

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

«Noe kaldt ilte nedover ryggen hennes, og før han rakk å si mer, visste hun at hun var fremme ved kilden. Det var her hun skulle male. Verdens første renessansebygning. Så vakker at det var til å gråte av, tenkte hun, og overrasket seg selv. Gjenfødelse, mumlet hun. Nytt liv.»

Eva tilbringer sommeren 1960 i Firenze, omgitt av den evige kunsten, men hva er det hun reiser fra, og hva skjedde egentlig da hun var liten, da det var krig i Norge?

Flere tiår senere legger Sandra ut på en helt annen reise sammen med sønnen Daniel. En avgjørelse må tas, og hun søker hjelp i både nåtid og fortid.

De fordømte handler om relasjoner mellom mennesker. Om den skjøre tilliten og den kompliserte kjærligheten, og om sårene vi bærer med oss, enten vi vet det eller ikke. Boken tar også for seg skyldens natur, og hvor vanskelig det kan være å tilgi.

I denne frittstående oppfølgeren til De uskyldige møter vi mennesker som strever med livet og med rollene de er tildelt. Hvordan forstår vi egen og andres historie? Og sannheter, er de absolutte?

Vi beveger oss fra Firenzes gater til en strand i Norge, og mens måkeskrikene overdøver både stemmer og hammerslag, nøstes fortellingen opp – og danner et bilde som alltid inneholder mer enn det vi først trodde.

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

Myriam Bjerkli, Samiras død

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Tenåringen blir litt flau av å få gamle bestemor i profil midt i fleisen.

Ja forstår det, men hun er bare slik.

Kanskje lærer han at man kan ikke ta seg selv så høytidelig.

Og jeg har ikke fått blåmerke, det er bare blåbær.

Bedre nå?

Kroppen min samarbeider med fryseren.
I Fryseren er det mye blåbær og kroppen ønsker blåbærsmoothie og fryseren ønsker å slippe å være så full.

Bra samarbeid.

Jeg skal lese ut De fordømte i dag. Fantastisk god roman.

Så skal jeg begynne på Fritt vilt og på senga, Straff.

Omtaler må skrives av De fordømte og av Øen,Det  du eier evig, som jeg leste ut i går..

Leseeksemplarer.

Noen har direkte tale mens andre er slu.

Ja, det skal være sikkert og visst.

Jeg kommanderer jo gjerne pensjonisten.

Stakkars mann, sier de nok ofte.

Ja de fleste har vel fått med seg at gubben tituleres med trener.

Det er nok den tittelen han liker best.

Han har som mål å trimme kjerringa.

Men han er slu serru, han har utspekulerte måter å gjøre det på.

Når vi er på ferie, da lokker han med godsaker, akkurat som bonden når han kaller på kyrne.

Her hjemme tyr han til andre knep.

Og det dummeste er at det var jeg som satte han på ideen.

Heldigvis er han som andre storfiskere, han lyver på seg fangst.

5 kg lyr påstod han.

Eller 5 kg, minus bøtte, rogn og en torskefilet.

3,1 kg filet kom han med i dag.

Fersk torskefilet til middag i dag.

Ja, jeg har som mål å tømme fryserne, men hva skjer.

Jeg kan ikke ta noe ut av fryseren, for han kommer jo hjem med middag snart hver dag.

Og istedetfor å tømme, fyller jeg inn.

Det er snart like fullt som når vi, når barna var små, dro til Danmark på ferie.

Vi ble stoppet i toll på vei hjem.

Gubben måtte åpne bagasjerommet, hvorpå tolleren gispet og sa, lukk igjen.

Det var så fullt at det var trappet skinkebokser, sengetøy og ølbokser i alle smutthull, det var så vidt lokket gikk igjen.

Slik holder fryserne på å bli.

Blir det strømbrudd over lengre tid, må jeg saksøke Rauma Energi, for her er det mat til å mette minst 5000, og det uten 2 brød, jeg har bare 1.

Men jeg skjønner tegninga.

For hva skjer?

Jo, han slenger bøtta i vasken og sier: Da drar jeg på verkstedet.

Der har han tatt på seg å sette opp en garasjeport.

Hjelp, roper jeg.

Jeg må ha fløte.

Ja det ordner han, 4 store bokser, så jeg forstår hva jeg har i vente i dagene fremover.

Ja for da må jeg i gang.

500 gr filet, ca 1/2 ss salt, litt pepper, kjøres seigt. Spes med 1 egg, ca 1,5 dl fløte.

Nå har jeg lært, kun en porsjon i gangen.

Blir akkurat nok kaker til ei steikepanne.

Fantastisk?

Og denne gangen er jeg ikke på diett, så jeg kan smake.

Nystekt fiskekake, rett fra panna. Nam.

Rogna pakket og ble dampet 1.20. Tar lang tid ja.

58 fiskekaker i dag.

Jeg fryser det halve, gir bort resten.

Lille Ella spiste to fiskekaker til middag.

Ikke verst det når man ikke er 1,5 år enda.

Kjekt at de liker dem.

Det var dagens trim.

Håper han ikke planlegger mer aktivitet for meg i dag.

Nå skal jeg lese og skrive omtaler.

I dag

Fyttirakkern hvor travelt det er med en pensjonist i huset.

Jeg er jo administrastiv sjef her i huset.

Noen titler må jeg ha også.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Finanssjef blant annet.

Det har du ikke lov til, gneldret damen i dnbtelefonen når jeg kommanderte, ta hit telefon så skal jeg logge meg inn på kontoen din.

Da hadde han jo skrevet feil passord tre ganger.

Herlighet, jeg tok jo over kommandoen over alle kontoer i 1978.

Da hadde vi vært kjærester i 14 dager.

Noen måtte ta kommandoen.

Reisebyrå er jeg også.

En jobb jeg gjør dårlig er bildelagring.

Her går alt opp i skya, før vi nesten når å trykke på ta bilde knappen.

Alle de idiotiske bloggbildene, 14 bilder av en dør eller et vindu eller 34 bilder av utsikten.

Svusj, alt forsvinner opp i skyene.

27 gb var det sist jeg sjekket.

Det må ryddes, det sier seg selv.

Men litt avspasering får jeg i finværet.

Nå ble jeg litt forstyrret av pensjonisten her også.

Han dro rundt på ett eller annet som snurret rundt og sprutet vann, så tror du ikke at det ble så bløtt at jeg måtte gå inn igjen en stund.

Ikke fred å få for den mannen.

Så måtte jeg servere 2 retters middag.

Jojo, riktignok rester fra lørdag og søndag, men er jo to retters.

Etter at jeg ble jaget inn, måtte jeg pinadø bestille nytt telefonabonnement til han også.

Og mens han selv stakk ut på sjøen for å sikre at han får middag i morgen,måtte jeg logge meg inn i både banken og altinn i hans navn, for vi måtte godkjenne noen transaksjoner.

Like før jeg får Økokrim på døren.

17.50 kunne jeg endelig puste litt på.

Masterchef

Men boka jeg leser var så spennende at jeg måtte lese i reklamepausene.

Og enda har jeg ikke avsluttet første genseren, skal jo strikke en til.

Så jeg strikker når det ikke er pause.

Jeg skitnet ut masse oppvask slik at jeg kunne holde han opptatt en liten stund.

Da fikk jeg en liten pause så jeg fikk lagd meg en brødskive.

Nå har han dalt ned i stolen her og da trer jeg inn i en annen stilling, kinosjef.

Det er også mitt ansvar.

Finne serier og filmer som er såpass interessant at han sitter i ro så lenge at jeg ihvertfall når å spise litt.

Hvordan skal dette gå?

Dette er travelt ja!!

I dag

Dagen i dag begynte på den mest perfekte måten man kunne ønske seg.

Besøk av barnebarn.

Og bestemor fikk ha Ella for seg selv i dag, for bestefar var ute.

Bestefar har hatt det travelt hele dagen.

Han fyker avgårde før jeg får tørket søvnen ut av øynene.

Han mekker platting, henter møbler for eldstesønn, ordner strøm til nye garasjeporter og nå rydder han garasjen.

Og bestemor kunne by på en sjokoladebit og steg nok betraktelig i popularitet.

Det er jo bestefar som er stjernen for han har jo all energien til aktivitet.

Bestemor må derfor holde seg litt i bakgrunnen.

Men jeg merker våren på kroppen.

Energinivået bedres i takt med lyset og solen.

Jeg ble også beæret av små smil fra Ada, 2 mnd gammel.

Jeg tror hun blir en liten tenker.

Liker å sitte alene etter mat, fornøyd med smokken sin.

Jeg er jo hekta på MasterChef Australia.

Jeg kom helt skeivt ut denne sesongen, fordi jeg ikke visste det hadde begynt den nye sesongen.

Foreløpig er det ikke streamet så jeg må se live.

Jeg har ikke sett de første 4 episodene og glemte av 9 og 10.

Alle ukens episoder går i reprise på søndager, derfor ser jeg i dag.

Etter at denne sesongen, sesong 15, hadde premiere i Australia, fant de Josh, en av dommerne død på hotellrommet.

Nå spiller de inn nye episoder, sesong 16, med 3 nye dommere.

Vil du se de nye dommerne, kan du åpne denne linken eller se YouTube klippet.

https://www.womensweekly.com.au/news/masterchef-judges-2024/

Denne sesongen blir sendt i Norge neste vår. Forhåpentligvis.

I og med at jeg ser live, er det reklame fire ganger hver episode.

Jeg springer derfor inn på kjøkkenet i pausene.

Ja springer er vel en overdrivelse.

Jeg skal lage kjøttsuppe i dag, kraft kokt på fenalårsknoken.

Og rester av pinnekjøtt og pølser.

Og jeg må bake brød.

Men jeg stusser over brøddeigen, den ser så rar ut.

Men jeg har husket både veske, grøvmel, gjær og salt. Hmmmmmm

Tar meg ikke en gang tid til å stasje opp rundstykket mitt.

I det jeg skal tømme brøddeigen, ferdig hevet, ut på benken, slår det meg:

Jeg har glemt frø.

Jeg har jo alltid i ulike frø.

Selv om Ella liker ikke bestemors brød for hun liker ikke frøene.

Jeg har eltekroken på igjen og fyller på med frø.

Gresskarkjerner, linfrø, ghiafrø og solsikkekjerner.

Er litt ekkelt når man begynner å glemme ting man har gjort hundrevis av ganger.

Men slik er det blitt innimellom.

En ekkel følelse av å ha blitt gammel og glemsk.

Nå blir det riktig.

Nå må de heve igjen 40 minutter.

De hevet kjempefint og var superlette å bake ut.

Nå har de fått heve 35 minutter.

Inn i ovnen 45 minutter.

Da har jeg kuttet grønnsaker. Tror kanskje jeg koker len for seg.

Litt usikker på den, for den kan jo lett bli sur.

Og det blir mye suppe som skal varmes opp igjen i porsjoner.

Jeg kan strikke når jeg ser episodene og lese i pausene.

Her går det unna.

Det er jo så mye jeg vil ha med meg.

Boka er spennende og jeg vil lese den ut og genseren er snart ferdig.

Sjekk de brødene.

De ble enormt store.

Gleder meg allerede til kveldsmat.

Her er det nok suppe til sikkert 10 personer.

Nå blir det suppe flere ganger en ukes tid.

Men nå er middagen over, brødene stekt, MasterChef er ferdig og jeg har ikke blogget ferdig.

Ikke har jeg lest eller strikket.

Hvis jeg legger godsiden til, kan jeg jo innbille meg at jeg har en stresset dag på jobb.🤪

Nå skal dagens blogger publiseres.

Jeg skal se ferdig Spillry.

Jeg får vondt inni meg over at folk greier å lyve så innmari.

Jeg hadde aldri stolt på disse om jeg møtte de real Life.

Jeg greier ikke å tro at noen kan lyve så lett i et spill og ikke lyver ellers.

Ja, slik er jeg.

I dag