I og med at jeg jobber med healing, møter jeg foreldre som er bekymret for barn som ikke vil gå på skolen. Derfor er dette et tema som interesserer.
Dette var en gripende roman. Den kryper under huden på meg.
Hvordan mor hele tiden grubler på hva hun skal gjøre, hva hun gjør rett og hva som blir feil.
Hun bor sammen med sin mor, de er tre generasjoner i samme hus. Forskjellige oppfatninger.
Hvordan alle tanker blir så store og så mange, som om hjernen bombarderes av inntrykk.
Hjelpesløsheten, kampen mellom hjemmeliv og jobb, lengselen etter noen å være nær, det er som om alt vokser og vokser så det ikke er fred å få i hodet.
Det finnes tusenvis av barn som på grunn av angst, ikke greier å gå på skolen. Antallet økte etter Coronaen. Disse må tas på alvor og vi trenger å forstå og lære mer om emnet skolevegring.
En bok jeg anbefaler sterkt. Den er også svært velskrevet.
Jeg gir ikke opp før jeg har prøvd alt. Men hva er alt? Hva om mitt alt bare er en svak skygge av det andre foreldre får til? Det yrer av liv på den lille øya, men i huset til Tora er det stillstand. Datteren hennes, Maja, er syk. Ikke sånn syk som man blir frisk av etter kort tid, eller som det er enkelt å snakke med andre om. Maja klarer ikke å gå på skolen. Tora forsvinner inn i en altoppofrende omsorgsrolle, mens Toras egen mor har andre meninger om hva som er best for barnebarnet. Uansett blir Maja bare dårligere, og utsiktene til et vanlig ungdomsliv med skole og venner forvitrer. Ingenstedsøya er en aktuell og virkelighetsnær roman om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre opplever når barn isolerer seg.
Nå leser jeg:
Inger Johanne Øen, Det du eier evig
Leseeksemplar fra forfatteren
Inger Johanne Øen skal til Osterøy krimfestival og derfor en jeg ønsker å lese. Selv om jeg har lovt meg selv å begrense antall nye serier. Jeg er jo ikke av de som kun leser krim, så jeg blir hengende etter og det liker jeg ikke. Øen blir derfor prioritert men er ikke med på bildet foreløpig for den har ikke kommet i hus enda.
Silja Frost hadde aldri tenkt å flytte fra hovedstaden, men en syk bestemor tvinger politietterforskeren hjem til Åsa utenfor Hønefoss. I barndomsbygda er det som om tida har stått stille. Vennene, naboene og festene er de samme – og Leo har fortsatt en farlig tiltrekningskraft.
Siljas gamle bestevenninne, Ann, er fortsatt savnet etter at hun forsvant på vei hjem fra en fest for 19 år siden. Traumet har hengt over bygda siden.
Så blir liket av en kvinne funnet i en tønne på en nedlagt gård. Det viser seg raskt at det er Ann. Etterforskningen vekker uro i bygda, og gammelt grums kommer til overflaten. For Silja blir det personlig – så personlig at flere ønsker henne av saken. Jo nærmere hun kommer svaret, dess farligere blir jakten på morderen. Kan det være en hun kjenner?
Det du eier evig er første bok i en troverdig og velskrevet krimserie om Silja Frost og hennes kolleger på Hønefoss politistasjon.
Og på senga:
Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte
Leseeksemplar fra forfatteren
Denne gleder jeg meg veldig mye til, for den forrige, De uskyldige var helt fantastisk. Har du ikke lest den, anbefaler jeg den varmt. Jeg har derfor store forventninger.
«Noe kaldt ilte nedover ryggen hennes, og før han rakk å si mer, visste hun at hun var fremme ved kilden. Det var her hun skulle male. Verdens første renessansebygning. Så vakker at det var til å gråte av, tenkte hun, og overrasket seg selv. Gjenfødelse, mumlet hun. Nytt liv.»
Eva tilbringer sommeren 1960 i Firenze, omgitt av den evige kunsten, men hva er det hun reiser fra, og hva skjedde egentlig da hun var liten, da det var krig i Norge?
Flere tiår senere legger Sandra ut på en helt annen reise sammen med sønnen Daniel. En avgjørelse må tas, og hun søker hjelp i både nåtid og fortid.
De fordømte handler om relasjoner mellom mennesker. Om den skjøre tilliten og den kompliserte kjærligheten, og om sårene vi bærer med oss, enten vi vet det eller ikke. Boken tar også for seg skyldens natur, og hvor vanskelig det kan være å tilgi.
I denne frittstående oppfølgeren til De uskyldige møter vi mennesker som strever med livet og med rollene de er tildelt. Hvordan forstår vi egen og andres historie? Og sannheter, er de absolutte?
Vi beveger oss fra Firenzes gater til en strand i Norge, og mens måkeskrikene overdøver både stemmer og hammerslag, nøstes fortellingen opp – og danner et bilde som alltid inneholder mer enn det vi først trodde.
Det har du ikke lov til, gneldret damen i dnbtelefonen når jeg kommanderte, ta hit telefon så skal jeg logge meg inn på kontoen din.
Da hadde han jo skrevet feil passord tre ganger.
Herlighet, jeg tok jo over kommandoen over alle kontoer i 1978.
Da hadde vi vært kjærester i 14 dager.
Noen måtte ta kommandoen.
Reisebyrå er jeg også.
En jobb jeg gjør dårlig er bildelagring.
Her går alt opp i skya, før vi nesten når å trykke på ta bilde knappen.
Alle de idiotiske bloggbildene, 14 bilder av en dør eller et vindu eller 34 bilder av utsikten.
Svusj, alt forsvinner opp i skyene.
27 gb var det sist jeg sjekket.
Det må ryddes, det sier seg selv.
Men litt avspasering får jeg i finværet.
Nå ble jeg litt forstyrret av pensjonisten her også.
Han dro rundt på ett eller annet som snurret rundt og sprutet vann, så tror du ikke at det ble så bløtt at jeg måtte gå inn igjen en stund.
Ikke fred å få for den mannen.
Så måtte jeg servere 2 retters middag.
Jojo, riktignok rester fra lørdag og søndag, men er jo to retters.
Etter at jeg ble jaget inn, måtte jeg pinadø bestille nytt telefonabonnement til han også.
Og mens han selv stakk ut på sjøen for å sikre at han får middag i morgen,måtte jeg logge meg inn i både banken og altinn i hans navn, for vi måtte godkjenne noen transaksjoner.
Like før jeg får Økokrim på døren.
17.50 kunne jeg endelig puste litt på.
Masterchef
Men boka jeg leser var så spennende at jeg måtte lese i reklamepausene.
Og enda har jeg ikke avsluttet første genseren, skal jo strikke en til.
Så jeg strikker når det ikke er pause.
Jeg skitnet ut masse oppvask slik at jeg kunne holde han opptatt en liten stund.
Da fikk jeg en liten pause så jeg fikk lagd meg en brødskive.
Nå har han dalt ned i stolen her og da trer jeg inn i en annen stilling, kinosjef.
Det er også mitt ansvar.
Finne serier og filmer som er såpass interessant at han sitter i ro så lenge at jeg ihvertfall når å spise litt.
