Ja, jeg blander meg inn i andres liv, også.

Det kan føre til mye rart.

Jeg har jo sagt at jeg er nå en gang slikt skapt, at jeg sier og gjør mye rart.

Det dukker opp i hodet mitt og jeg bare gjør det.

Blander meg inn i andres liv.

Men jeg bare sier ting da, de bestemmer selv.

Og jeg aner jo aldri hva det fører til.

Men det har ført til mye overaskende.

 

I bloggen i går, nevnte jeg Kjersti, som har blogg og insta  Minmatgaleverden

Ja og nei og ja og jo, litt

#minmatgaleverden

https://www.minmatgaleverden.no/

Jeg begynte opprinnelig å følge Kjersti, fordi jeg trodde hun var her fra området. Det gikk lenge før jeg fant ut at hun var fra Bergen.

Så tipset jeg henne om at de søkte etter deltagere til Kakekrigen. Hun meldte seg på og ble topp 3. Hun lagde til og med Kake med sjel, som takk til Lillasjel.

Jeg er også litt Kirsten giftekniv uten å ane det.

Når jeg er i England på kurs på Arthur Findlay, sitter vi ved samme bord hele uken. Vi møtte en hyggelig dame til lunsj i byen, før kurset startet. Var jo moro å tilfeldigvis treffe en som også skulle på samme kurs. Hun ba om at hun måtte få sitte sammen med oss og jeg fant bord og tok av plass. Der satt to engelske menn og hun bor sammen med han nå i England.

Og så var vi på cruise i Middelhavet, sammen med sønnen. Jeg så et par med en datter som så ut til å være på samme alder. Jeg tok kontakt og vi hang sammen hele cruiset og har vært venner siden. Merkelig nok er også de Bergensere. Nesten alle involverte i dette blogginnlegget er bergensere, noe så snålt. Men nok om det. Jeg fant et cruise jeg syntes passet oss og vi dro sammen med de året etter. Der traff datteren en ung mann, som hun nå er gift med og de har to barn.

Når vi snakker om bergensere, litt på kanten av temaet, møtte vi tre andre par fra Bergen på cruise et år. Vi dro også på cruise igjen sammen. Så bestilte jeg enda et cruise og spurte om de ville være med og da hadde de “tilfeldigvis” allerede bestilt på samme cruise, samme dato.

Så kommer den nyeste historien om enda en blogger. Randi fra Morsmiddag.

https://morsmiddag.blogg.no/

Randi og jeg møttes også først på Facebook. Så var vi en uke sammen på kurs og ble da godt kjent. På vår Norgesferie i 2020, møttes vi i ……..Bergen, ja hun måtte jo være bergenser hun også. Og vi møtte henne igjen nå sist høst. Da vartet hun opp med lunsj til oss når vi kjørte fra Haugesund til Bergen og vi spiste lunsj på restaurant sammen dagen etter.

Hun hadde egentlig sluttet å blogge, for hun var lei. Jeg fortalte henne at selv om hun hadde sluttet, lå bloggen hennes stort sett høyere oppe på statistikken enn meg, hver dag. Så du må bare begynne på blogge igjen, sa jeg. Og det gjorde hun. Nå ligger hun på topp 20 hver dag. (Jeg er litt misunnelig også,hihi,for der vil jeg være også) .
Nå har hun vært på Gran Canaria og stor var overraskelsen når gubben i går kveld fant artikkel i Dagbladet med Randi. Og med link til bloggen, så i dag fant jeg henne på andre plass.

https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-ikke-slutte-a-leve/75132624?fbclid=IwAR0A22dT5_j5NblRT1azMVn6g_759fjefKhBpVUurxjPkJcOTotuaPa_L9g

 

Moralen i historien;

Når du er deg selv og gjør det du føler for, uten filter av noe slag, da skjer “tilfeldighetene”.

Selvfølgelig må de være av det gode slaget. Vi må gjøre det fra et hjerte som vil alle vel.

Kjærligheten inni oss svinger nemlig på en høy frekvens og har en sterk tiltrekningskraft.

Høres teit ut, synes du kanskje, men prøv å leve etter det selv og se hva som skjer deg fremover.

Selv synes jeg det rett og slett er helt fantastisk og hver historie varmer mitt hjerte.

I dag

 

 

Ja og nei og ja og jo, litt

Ja slik kan dagen være

I dag hadde jeg bestilling på hjemmelagd lasagne 17.00

LASAGNE HJEMMELAGD

Det passet godt, for det er ikke mye arbeid, tar bare litt tid.

 

Jeg sprang så lett ned trappa i dag.

Se hvor lett kroppen springer i dag, sa jeg til gubben.

Jeg tenkte derfor at i dag vil jeg komme i gang med å lære fermentering.

I tillegg ønsket jeg å lage litt nøttesnacks som jeg så hos Kjersti, på insta

 

#minmatgaleverden

Kjersti og jeg møttes i Bergen, juli 2020.

Hun la også ut tips om hjemmelagd salat på tortillachips, som jeg skulle prøve som helgesnacks.

Det var planen.

Jeg drar frem grønnsaker og kutter og nøtter, klar til å begynne.

Samtidig med at jeg lager kjøttsaus til lasagne.

Jeg liker å la den koke en times tid.

 

Men i det jeg begynner middagen, sier kroppen, gå og sett deg.

Da kjenner jeg at neida, dette var ikke dagen for å lage mer en middag.

For de som tror en er lat og ikke gidder, så må de tro om igjen.

Man har jo lyst,  men kroppen er så uforutsigbar at det er umulig å vite hva den finner på.

Vel, hva gjør man da.

Surmuler?

 

Nei, slett ikke.

Jeg lager middag, hviler innimellom, lasagne skal jo i ovnen.

Ingredienser til fermentering, skal få stå på benken til i morgen.

Så kokte jeg saltlake, så den er klar til bruk.

Og så koser jeg meg med boken min og spille litt Township.

Og jeg får jo gjester, familiebesøk er bestandig kos.

Hva har vel jeg å klage over?

Ingen verdens ting.

Jeg har det godt og skal nyte kvelden.

Takknemlig

I dag

 

 

Kanskje kommer det blogg om fermentering i morgen, kanskje ikke.

Min gode trenervenninne fortalte meg i går at hun fulgte Bollestad, KrF-polikeren på insta, for hun var så morsom.

Det er ikke nok med en trener, jeg har to trenere(3 tjenere)

Jeg har jo ansatt henne for å saumfare Internett, for å finne det som er interessant for meg. (Eksklusiv,  men ubetalt jobb)

Egentlig er det hun som døpte meg Hyacinth også.

Hun var privatsjåfør med min bil når jeg skulle på sykehuset, ja jeg kan jo kjøre selv,  men hvorfor gjøre det når jeg kan ha sjåfør?

Det er forresten enda en likhet med meg og Bollestad, de har vel privatsjåfører de som er på Stortinget også?

Når hun skulle parkere, var jeg litt bekymret for bilen min, så jeg gjorde henne oppmerksom på at det stod en annen bil der.

Da sa hun at den var like langt unna, som da Hyacinth sa til Richard, watch that cow, som gikk på jordet.

Det var da vi dro på det at det var flere likheter mellom meg og Hyacinth.

Fremtoningen, vi durer frem på samme måte, jeg dog noe mer omfangsrik.

Fritt-talende og direkte, ikke bestandig vi sier det som passer seg.

Blander oss inn i alt andre gjør og sier.

Og liker godt å bli litt oppvartet og ha litt luksus, jeg elsker jo å reise på cruise.

 

 

 

Men nå har hun også funnet en annen, Bollestad som jeg har likheter med.

https://www.kk.no/livet/jeg-kler-meg-som-jeg-vil-og-veier-hva-jeg-vil/74993099

Jeg skrev jo her forleden om at jeg jobber med å godta meg selv som jeg er.

Det har jeg jobbet intenst med de siste to årene.

For å lese om den prosessen, åpne dette innlegget.

https://lillasjel.blogg.no/a-laere-seg-a-godta-at-sann-er-jeg-bare.html

Det slår meg som ganske merkelig at vi er så himla opptatt av hvordan andre ser oss.

Eller rettere sagt hvordan vi tror andre ser oss.

Og det har ikke bare med oss selv å gjøre, akkurat som Bollestad poengterer.

Forventningene hun har møtt i sin karriere, at hun må være dresskledd og slank.

 

 

Og det alvorlige i dette, ser vi jo tydelig i samfunnet i dag.

Utseendet er blitt en pengemaskin.

Det er snart ingen ungdommer som ikke fikser på utseendet sitt.

Hvorfor ikke, sier de, hvis de har penger til det.

Jo, fordi dere blir ikke lykkeligere.

Hvorfor skal vi være nødt til å “fikse” på oss, for å være bra nok.

Tryggheten sitter inni oss.

Det er der vi må finne selvtilliten, bli glad i oss selv.

 

 

Har dere sett forskjellen på amerikanske tv-serier i forhold til engelske?

I de amerikanske er det stort sett kun slanke skuespillere, damene har langt hår.

I de engelske, finnes alle typer kroppsfasonger og aldre.

Vil vi ha et samfunn der alle ser likedan ut?

Der flere og flere unge går på antidepressiva fordi de ikke føler seg bra nok.

 

Og tenker dere over at alle er rollemodeller?

At du selv påvirker de som kommer etter deg?

At når du klager over ditt eget utseende, hva som er “feil” hos deg, vil det være med og prege holdningene til barn, barnebarn og alle de du møter, som har deg som rollemodell.

Skal dette snus i fremtiden, må vi ha mange Bollestad-er.

Vi må få være den vi er og den største dommeren sitter inni oss.

Hvis vi er trygg inni oss på at vi er bra nok, tåler vi litt trøkk fra utsiden også.

Når det gjelder mote, hår og interiør, er det trender som hele tiden endrer seg.

Da må vi kunne endre dette også.

Så tenk litt over hvilken rollemodell du selv er.

Vær en Bollestad du også.

Stå frem som deg selv og vær glad i den du er.

I dag

Ikke har jeg kommet meg i dusjen enda og sminke har jeg sluttet med.

Det er mitt bidrag til miljøarbeidet. Ikke pøse all verdens kosmetikk ut i naturen.

 

 

Det er umulig å nekte for at alderen siger innpå.

Det må man vel egentlig være glad for.

Hver dag man får med opplevelser er bra?

Men det er ikke til å stikke under en stol at det merkes.

Hørselen er dårligere.

Det er mange sånne god dag mann økseskaft samtaler her i huset.

Og så var det hukommelsen.

 

Det er ett program jeg elsket mer enn noe annet og det er MasterChef Australia.

Det begynner over nyttår hver år.

Så mye husker jeg.

Jeg har spurt på Discovery hvilken dato det starter.

De er mer blåst enn meg, for i dag oppdaget jeg ar fire episoder allerede er ute.

Når jeg spurte forrige helg, visste de ikke når det begynte.

Men jeg sjekket i dag og der var det jo og mitt hjerte hoppet av glede.

 

Men………….

Det er noe annet også nå i disse dager.

Det heter vintersport.

Og gubben er jo hjemme.

Sukk. Først utfor og så skiskyting.

Ikke har jeg hjerte til å nekte han å se det.

Ikke har jeg sterke karer som kan dra han bort fra tv-en heller.

Men heldigvis våknet noen hukommelsesceller:

Vi har jo tv på loftstuen.

Den bruker vi så sjelden at jeg glemmer den.

Så der blir jeg i dag.

Jeg gidder ikke lage middag en gang.

Men det er kun fordi vi er bedt bort på middag i kveld.

Snakk om dag.

Masterchef og middagsinvitasjon.

For en glede, lucky me.

I dag

 

Bildet er fra første episode og det er ikke en sopp, hvis du skulle tro det. Nei, det er en dessert.

Hurra nå er det MasterChef time igjen.

Jeg ba på Lillasjel her om dagen om ord.

Jeg hadde en øvelse når jeg var på ferie i vinter der jeg tok det første ordet som kom i hodet mitt og skrev blogginnlegg om de ordene som kom.

Nå gjør jeg det samme med ord gitt av de som følger meg på Lillasjel.

Det kom nesten 140 ord, men det blir nok ikke 140 blogger, men noen skal det bli.

Tullhøne

Bobligoff

Vaskepulver

Hvorfor?

 

Dør

 

Nå vet jeg ikke om den som ga meg dette ordet, tenkte på verbet å dø eller en dør.

Men på et vis kan man se en sammenheng her

Når man lukker en dør, har man gått fra et sted til et annet.

Det kan være fysisk eller mentalt.

Eller fra livet inn i døden eller omvendt, å åpne døren til livet.

Det kan være en ubetydelig endring eller en som snur livet opp ned.

 

Vi mennesker har ofte en utfordring med endring.

Ja til og med de tingene som kan gjøre livet vårt bedre, kan vi ha problem med å gjøre noe med.

Mange vil ikke legge fra seg fortiden og gå inn i døren til fremtiden.

De tviholder seg i karmen og vil ikke gi slipp.

De lar det som styrte dem i fortiden, fortsatt få sette preg på livet deres.

For dem hadde det vært fint å visualisere livet som en bok med blanke ark.

Der de selv kan fylle inn de de ønsker,

 

Noen har vaner de vil kvitte seg med.

Eller mennesker de egentlig burde tatt avstand fra.

Det første de da bør gjøre er å se for seg at de åpner døren og ser det de ønsker seg, ligge der og vente.

Et liv i frihet og mestring.

Se for seg at de lukker døren bak seg og er glad for å få åpne en ny.

 

Ja, det er mye symbolikk i det lille ordet dør.

Akkurat som i livet ellers, må vi selv finne ut hva som betyr noe for oss.

Hvilke dører skal lukkes og hvilke nye skal åpnes

Hva er våre ønsker.

Når noen forlater oss, er det tøffe tak.

Vi trenger tid til å bearbeide før vi kan lukke den døren og åpne en ny.

Så tenk litt over om det er en dør du kunne tenke deg å lukke nå.

Og hvilken dør vil du gjerne åpne?

I dag

SVERIGE:

Johanna Mo, Nattsangeren

Leseeksemplar fra Aschehoug

Enda en ny forfatter tenkte jeg. Så feil kan man ta. Det er så mange nordiske krimforfattere at jeg går helt i surr. Dette er 8. boken Mo skriver, men det er den første i en ny serie. Sveriges nye krimdronning, står det og det blir spennende å se om den faller i smak.

Den har også vært på ferie til Gran Canaria der gubben leste den, men ikke meg. Nå må jeg få lest den, for i januar kommer en ny, Skyggeliljen.

Det var en helt grei krim, rolig uten makabre utbroderinger. Etterforskingskrim.

Likevel falt jeg ikke helt, men så er jeg litt pirkete og vanskelig av meg. Jeg syntes det ble litt mye privat historie, både om ofre og etterforskere. Jeg er ikke så interessert i hva de spiser til hvert måltid, hvilke klær de har på deg, hvilke tallerkener de bruker, alle kjærlighetsforhold, osv. Mine favorittbøker er litt mer skjerpet på et vis. Vanskelig å forklare, for man må jo vite litt om hovedpersonene, men jeg vil ikke ha for mye utenomsnakk.
Jeg er heller ikke så begeistret for at den som er myrdet forteller sin historie, parallellt med etterforskningen. Jeg ser ikke helt hensikten med det. Vi får jo vite hva som har skjedd gjennom det vitnene forteller. For meg gjør det boken mindre spennende.
For hvem forteller han det til?
Så dommen er lovende, nok til at jeg vil lese den neste av Mo, men når ikke helt opp.

Jeg tror likevel at veldig mange vil like den. Gubben leste den på ferie og han likte den, sa han.

 

Fra omslaget: Når den dyktige politietterforskeren Hanna Dunckers far dør, vender hun etter 16 år i Stockholm tilbake til barndommens Öland. Til tross for alt som skjedde der, tross alle blikk og rykter, er det i den lille hytta ved havet hun hører hjemme.
15 år gamle Joel blir funnet død og mishandlet ved en rasteplass. Hanna må etterforske saken selv om Joels mor en gang var hennes beste venn – en venn Hanna forlot for mange år siden.
Alle kjenner alle i det lille øysamfunnet.
Alle vet at Hannas far satt i fengsel for drap.
Hanna får bruk for all sin styrke og menneskekunnskap i etterforskningen av Joels tragiske og voldsomme død. At det koster å grave, både i nåtid og i fortid, lar det lukkede samfunnet henne ikke glemme.

 

 

Johanna Mo (f. i 1976 i Kalmar) bor i Stockholm. Hun debuterte i 2007 og har mottatt Barometern-OTs kulturpris Gyllene Fjädern og er nominert til Swedish Radio Short Story Prize. I nesten tjue år har hun jobbet som skribent, redaktør, foreleser, kritiker og oversetter. Nattsangeren er Johanna Mos åttende bok og den første i Öland-serien.

 

Tony Gulløv, En konges ætt

Leseeksemplar fra   Vigmostad & Bjørke

 

Gulløv kjenner jeg, for jeg leste og likte godt den første boken i denne Vikingeserien. 626 sider. Jojo, detvgpr vel det også, men det skal nok holde hardt å nå å lese fem fra hvert land, tror jeg.

Tonny Gulløv, Tusenårsriket

Han har gitt ut 4 bøker i denne serien i Danmark, så jeg går ut fra at de kommer på norsk etterhvert. Nummer tre er utgitt nå i disse dager.  Litt morsom hovedpersonen i disse bøkene synes jeg, når han forteller om alle fadesene han har gjort.

 

Året er 943 og Ulv Palnatoke befinner seg på Fyn. Gorm den gamle er nettopp ankommet med tusen krigsmenn for å understreke kravet om å bli valgt til ny konge. Ulv har deltatt i Gorms voldsomme kamper tidligere og regner med at Gorm nå vil gi ham slektsgården på Fyn som belønning. Men det går ikke helt slik Ulv har sett for seg, og utålmodig som han er, begår han en ugjerning som får store konsekvenser. For å redde livet hans sender Gorm ham på et tokt til Britannia sammen med sønnene Knut Danaast og Harald Blåtann. For krig er uunngåelig i Gorms forsøk på å forene Skåne, Sjælland, Fyn og Jylland. En konges ætt er andre bok i fortellingen om Ulv Palnatoke. Det er en fascinerende, humoristisk og barsk historie om en tid hvor danskene lå i stadig krig både med hverandre og med utallige andre folkeslag i jakten på rikdom og evig ære.
«Underholdende … Tonny Gulløv kan sine saker.» Fyens Stiftstidende

Januar 2022

Tema Nordiske forfattere

Lesestabel januar 2022, Tema Nordiske forfattere

 

 

 

Jón Kalman Stefánsson, Ditt fravær av mørke

Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger

Ane Riel, Beist

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta #marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Jeg ba på Lillasjel her om dagen om ord.

Jeg hadde en øvelse når jeg var på ferie i vinter der jeg tok det første ordet som kom i hodet mitt og skrev blogginnlegg om de ordene som kom.

Nå gjør jeg det samme med ord gitt av de som følger meg på Lillasjel.

Det kom nesten 140 ord, men det blir nok ikke 140 blogger, men noen skal det bli.

Tullhøne

Bobligoff

Vaskepulver

 

Hvorfor

Hvorfor?

Hvorfor kan vi ikke bare holde fred

Hvorfor må vi hele tiden prøve å banke vår sannhet inn i andre

Hvorfor tror vi at vi er den som hele tiden har rett

Hvorfor kan vi ikke bare holde fred

 

Hvorfor har vi så mye aggresjon som må ut

Hvorfor må vi tømme den ut på våre medmennesker

Hvorfor kan vi ikke respektere andres meninger

Hvorfor kan vi ikke bare holde fred

 

Hvorfor kan vi ikke være snille med hverandre

Hvorfor forstår vi ikke at det er nettopp det vi har behov for

Hvorfor kan vi ikke heller sende hverandre gode tanker

Hvorfor må vi være enige med andre for å vise dem omsorg

Hvorfor kan vi ikke bare holde fred

I dag

 

Hvorfor?

 

Jeg ba på Lillasjel her om dagen om ord.

Jeg hadde en øvelse når jeg var på ferie i vinter der jeg tok det første ordet som kom i hodet mitt og skrev blogginnlegg om de ordene som kom.

Nå gjør jeg det samme med ord gitt av de som følger meg på Lillasjel.

Det kom nesten 140 ord, men det blir nok ikke 140 blogger, men noen skal det bli.

Tullhøne

Bobligoff

 

Vaskepulver

 

Vaskepulver bruker vi for at noe skal bli rent

Jeg lurer på hva jeg trenger

Er det noe jeg kan vaske meg med, som får litt liv i meg?

Jeg er egentlig i gang igjen etter nyttår.

Jeg har fått unna oppgaver som har ventet.

Jeg har levert et sånt småhumoristisk skriveri til neste Hverdagsnettmagasin.

Og bokomtale også.

Jeg har gjort unna Lillasjeloppgaver.

Og jeg har fått begynt på regnskapet fra i fjor.

Ja jeg har vært lat der også, derfor er det litt å ta igjen.

 

Men det er vanskelig å motivere seg.

Jeg trenger derfor litt vaskepulver.

Ja kanskje du skulle hatt litt du også?

Litt sånn som vasker unna litt nedstemthet.

Litt mentalt vaskepulver til å rense hjernen med.

Gir en litt mer oppløftende tanker.

En sprut med stå på vilje.

Polere frem litt godt humør og tørke bort litt sure miner.

 

Er det sterkt nok, kanskje man også blir skinnende ren.

Kanskje man ser sola bedre.

Kanskje man får øye på diamantene som gjemmer seg i snøen.

Kanskje blir det så rent at man kan sette opp døra og slippe inn gleden?

Ja, kanskje er glede navnet på vaskepulveret?

Ja, det tror jeg faktisk at det er.

Hvis vi vasker med små og store gleder, ja da gir vi oss selv en mentalvask.

Jeg vasker og jeg vasker.

Med kost og med klut, jeg vasker gledene inn i hodet.

Det er himla mye jobb, for der er det ganske så skittent.

Det er ikke sikkert du ser meg mer

I dag

 

 

 

 

 

 

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet dine egne, kontakt i melding

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

eller sms 99467178. Det eneste jeg trenger er navnet ditt og et profilbilde, der jeg ser øynene dine. Du bestemmer selv om ordene kan publiseres i bloggen anonymt.

 

Tunge energier ligger rundt jorden etter århundrer med frykt og katastrofer

Denne frykten forsterkes nå når vi står overfor ting vi ikke har erfart før

At en pandemi rammer hele verden er nytt for oss

Og skremmende

Ingen kan fortelle oss hvordan vi skal håndtere dette

Frykten eskalerer og på mange måter føler vi oss lammet

Noen bærer på mye frykt fra før, de er sensitive og vil derfor trekke til seg enda mer av denne kollektive frykten

Dette kan bli en utfordring for kroppen, hvis en ikke er dette bevisst

Frykten må nemlig transformeres, det er energi som må renses, i likhet med når man renser hus for tunge energier

Hvis man bærer på denne frykten, vil den fysiske kroppen lide

Det vil bli svært tungt både fysisk og psykisk

Og ekstra ille hvis en tror at det tilhører kun en selv

Spesielt de mennesker som har mistet før og er redd for å miste igjen, kan gå i en form for alarmberedskap

De føler de må passe på døgnet rundt så ingenting skal skje dem

Frykten spiser de på et vis opp, overtar hele kroppen deres og stjeler dermed livsgleden

Og hva er et menneske hvis det mister selve gleden over livet, ja da kaster de livet bort

Dager som skulle vært fylt av glede, latter og kjærlighet, fylles isteden med nedstemthet og redsel for hva som kan skje

Og dessverre til ingen nytte

 

Hør på dette

Det nytter ikke å leve livet i frykt

Man vil ikke da få mindre å frykte

De vonde tingene slutter ikke å komme jo mer man er redd dem

Man vil heller tiltrekke seg mer av det samme

Å være i alarmberedskap døgnet rundt er skadelig for kroppen

Ja like skadelig, om ikke mer, enn mange sykdommer.

Man blir anspent, sover dårlig, spiser feil og ødelegger for de gode kjemiske reaksjonene vi trenger i kroppen, for å holde oss friske

Hadde det enda hjulpet, men nei det gjør ikke det

 

Fryktenergiene må derfor renses

Istedetfor å ha fokus på det du frykter, ha fokus på det du ønsker deg

Gå inn i hjertet ditt, åpne det opp

Slik det er nå, er du så full av frykt, at du har lukket det

Ja du sender ut kjærlighet, lys og varme i tankene dine

Du vil så gjerne gjøre det rette, men du stenger for å få det i retur

Du vil alle så vel men du skader deg selv

Du får ikke mer kjærlighet av å holde deg selv tilbake

Og hvor er tilliten din blitt av

Tilliten til at du blir gitt det du har behov for

Du vet så inderlig godt hvordan du manifesterer

Du vet at det du har fokus på, det vil du få

Og det du mest av alt ønsker er å leve et liv i kjærlighet

Du har så mye å gi og du er omringet av kjærlighet, men du går inn i fryktburet ditt og lukker døren

Du sier at nei, jeg tør ikke ta imot for jeg er så redd for å miste det

Ja når du ser dette nå svart på hvitt, forstår du at du er på feil vei

Eller rettere sagt, du er på riktig vei, men du har blitt så redd for at veien er feil, så du har stoppet opp

Og rundt deg for å beskytte deg, har du bygd store murer

 

Men det er da de gledelige nyhetene kommer

Når du nå kan knuse disse murene, midt i pandemien kjerne, ja da vil veien åpne seg bredere enn noen gang

Da kan du være der slik du er ment til å være, en bauta for de som har behov for din hjelp

Ja for du er en hjelper

Du har bare gått deg litt fast, i det du tok til deg litt for mye av den kollektive frykten og ikke tenkte på at den måtte renses

Lag deg nå en liste over alt som gleder deg, både små og store hendelse

Mediter over hjertet ditt, gå inn i det, i underbevisstheten din

Åpne døren der inne, ut mot alle dine medmennesker

Si ja til å ta imot alt som godt er

Gå også inn i det tredje øye

Demonter alarmkikkerten du der har og som du bruker døgnet rundt

Si til deg selv at jeg har full tillit til at det jeg har behov for å vite, det kommer til meg

Jeg er trygg og beskyttet og vil heretter ha fokus på gledene og kjærligheten

Siden du lett trekker til deg andres frykt, rense deg med jevne mellomrom, når det føles riktig

La ikke det også bli en frykt, at du hele tiden må rense deg

Du må begynne å stole på prosessene, du må ha tillit

Når du så begynner å kjenne på den store kjærligheten du bærer i hjertet ditt, vær da stolt over deg selv

Du gjør en viktig jobb med å hjelpe andre

Det er noe du brenner for og nå er du på vei dit igjen

Det takker vi deg for

Det var våre ord til deg

 

Åpne hjertet ditt

Sug til deg hver en glede du kan skaffe deg

Jo mer glede og kjærlighet du kjenner på, jo mer sender du ut i verden

Ha ikke fokus på alt du skal gi slipp på eller slutte med, vend fokuset mot det du ønsker deg

Send de ønskene så ut i verden så de gjør godt for mange der ute

Det er jobben din

Da er du med på å transformere frykt til kjærlighet

Du vakre sjel på jorden

Takk

 

 

Jeg ba på Lillasjel her om dagen om ord.

Jeg hadde en øvelse når jeg var på ferie i vinter der jeg tok det første ordet som kom i hodet mitt og skrev blogginnlegg om de ordene som kom.

Nå gjør jeg det samme med ord gitt av de som følger meg på Lillasjel.

Det kom nesten 140 ord, men det blir nok ikke 140 blogger, men noen skal det bli.

Tullhøne

 

 

Bobligoff

 

Bobligoff var ett av de første ordene som ble gitt

Da sier du kanskje at det er vel ikke et ord

Jo et ord er det jo

Men hvilken betydning det har, ja det vet vi ikke

Kanskje har det den betydningen du selv velger å gi det

Jeg synes det høres morsomt ut

Kanskje du synes det høres dumt ut

Kanskje vi ikke kan bli enig om hva det betyr

Det er mulig vi bare må enes om å være uenige

 

Akkurat det er veldig viktig

Vi kan ikke bestandig være enige

Men vi ønsker respekt for det vi tror på

For å få respekt, må vi også forstå at den andre part, den som er uenig med oss, også ønsker den samme respekten

Ofte når man er uenig og diskuterer noe, er det veldig lett å glemme nettopp dette

Vi vil gjerne forsvare det vi står for og når vi føler at vi ikke blir hørt, da angriper vi

Ja men så hør på meg da

Jeg tror at bobligoff er noe morsomt, ja jeg er helt sikker på det og du er dum fordi du tror det er bare tull

Så er krangelen i gang

Harde ord kastes frem og tilbake

Vi kaller hverandre alt det stygge vi kan komme på

Hvor lurt er det egentlig

Hvilke utfordringer løses på den måten

Ingen

La oss holde fred med hverandre

I dag