Min gode trenervenninne fortalte meg i går at hun fulgte Bollestad, KrF-polikeren på insta, for hun var så morsom.

Det er ikke nok med en trener, jeg har to trenere(3 tjenere)

Jeg har jo ansatt henne for å saumfare Internett, for å finne det som er interessant for meg. (Eksklusiv,  men ubetalt jobb)

Egentlig er det hun som døpte meg Hyacinth også.

Hun var privatsjåfør med min bil når jeg skulle på sykehuset, ja jeg kan jo kjøre selv,  men hvorfor gjøre det når jeg kan ha sjåfør?

Det er forresten enda en likhet med meg og Bollestad, de har vel privatsjåfører de som er på Stortinget også?

Når hun skulle parkere, var jeg litt bekymret for bilen min, så jeg gjorde henne oppmerksom på at det stod en annen bil der.

Da sa hun at den var like langt unna, som da Hyacinth sa til Richard, watch that cow, som gikk på jordet.

Det var da vi dro på det at det var flere likheter mellom meg og Hyacinth.

Fremtoningen, vi durer frem på samme måte, jeg dog noe mer omfangsrik.

Fritt-talende og direkte, ikke bestandig vi sier det som passer seg.

Blander oss inn i alt andre gjør og sier.

Og liker godt å bli litt oppvartet og ha litt luksus, jeg elsker jo å reise på cruise.

 

 

 

Men nå har hun også funnet en annen, Bollestad som jeg har likheter med.

https://www.kk.no/livet/jeg-kler-meg-som-jeg-vil-og-veier-hva-jeg-vil/74993099

Jeg skrev jo her forleden om at jeg jobber med å godta meg selv som jeg er.

Det har jeg jobbet intenst med de siste to årene.

For å lese om den prosessen, åpne dette innlegget.

https://lillasjel.blogg.no/a-laere-seg-a-godta-at-sann-er-jeg-bare.html

Det slår meg som ganske merkelig at vi er så himla opptatt av hvordan andre ser oss.

Eller rettere sagt hvordan vi tror andre ser oss.

Og det har ikke bare med oss selv å gjøre, akkurat som Bollestad poengterer.

Forventningene hun har møtt i sin karriere, at hun må være dresskledd og slank.

 

 

Og det alvorlige i dette, ser vi jo tydelig i samfunnet i dag.

Utseendet er blitt en pengemaskin.

Det er snart ingen ungdommer som ikke fikser på utseendet sitt.

Hvorfor ikke, sier de, hvis de har penger til det.

Jo, fordi dere blir ikke lykkeligere.

Hvorfor skal vi være nødt til å “fikse” på oss, for å være bra nok.

Tryggheten sitter inni oss.

Det er der vi må finne selvtilliten, bli glad i oss selv.

 

 

Har dere sett forskjellen på amerikanske tv-serier i forhold til engelske?

I de amerikanske er det stort sett kun slanke skuespillere, damene har langt hår.

I de engelske, finnes alle typer kroppsfasonger og aldre.

Vil vi ha et samfunn der alle ser likedan ut?

Der flere og flere unge går på antidepressiva fordi de ikke føler seg bra nok.

 

Og tenker dere over at alle er rollemodeller?

At du selv påvirker de som kommer etter deg?

At når du klager over ditt eget utseende, hva som er “feil” hos deg, vil det være med og prege holdningene til barn, barnebarn og alle de du møter, som har deg som rollemodell.

Skal dette snus i fremtiden, må vi ha mange Bollestad-er.

Vi må få være den vi er og den største dommeren sitter inni oss.

Hvis vi er trygg inni oss på at vi er bra nok, tåler vi litt trøkk fra utsiden også.

Når det gjelder mote, hår og interiør, er det trender som hele tiden endrer seg.

Da må vi kunne endre dette også.

Så tenk litt over hvilken rollemodell du selv er.

Vær en Bollestad du også.

Stå frem som deg selv og vær glad i den du er.

I dag

Ikke har jeg kommet meg i dusjen enda og sminke har jeg sluttet med.

Det er mitt bidrag til miljøarbeidet. Ikke pøse all verdens kosmetikk ut i naturen.