Det er umulig å nekte for at alderen siger innpå.
Det må man vel egentlig være glad for.
Hver dag man får med opplevelser er bra?
Men det er ikke til å stikke under en stol at det merkes.
Hørselen er dårligere.
Det er mange sånne god dag mann økseskaft samtaler her i huset.
Og så var det hukommelsen.
Det er ett program jeg elsket mer enn noe annet og det er MasterChef Australia.
Det begynner over nyttår hver år.
Så mye husker jeg.
Jeg har spurt på Discovery hvilken dato det starter.
De er mer blåst enn meg, for i dag oppdaget jeg ar fire episoder allerede er ute.
Når jeg spurte forrige helg, visste de ikke når det begynte.
Men jeg sjekket i dag og der var det jo og mitt hjerte hoppet av glede.
Men………….
Det er noe annet også nå i disse dager.
Det heter vintersport.
Og gubben er jo hjemme.
Sukk. Først utfor og så skiskyting.
Ikke har jeg hjerte til å nekte han å se det.
Ikke har jeg sterke karer som kan dra han bort fra tv-en heller.
Men heldigvis våknet noen hukommelsesceller:
Vi har jo tv på loftstuen.
Den bruker vi så sjelden at jeg glemmer den.
Så der blir jeg i dag.
Jeg gidder ikke lage middag en gang.
Men det er kun fordi vi er bedt bort på middag i kveld.
Snakk om dag.
Masterchef og middagsinvitasjon.
For en glede, lucky me.
I dag
Bildet er fra første episode og det er ikke en sopp, hvis du skulle tro det. Nei, det er en dessert.
Hurra nå er det MasterChef time igjen.
