Ja og nei og ja og jo, litt
Ja slik kan dagen være
I dag hadde jeg bestilling på hjemmelagd lasagne 17.00
Det passet godt, for det er ikke mye arbeid, tar bare litt tid.
Jeg sprang så lett ned trappa i dag.
Se hvor lett kroppen springer i dag, sa jeg til gubben.
Jeg tenkte derfor at i dag vil jeg komme i gang med å lære fermentering.
I tillegg ønsket jeg å lage litt nøttesnacks som jeg så hos Kjersti, på insta
#minmatgaleverden
Kjersti og jeg møttes i Bergen, juli 2020.
Hun la også ut tips om hjemmelagd salat på tortillachips, som jeg skulle prøve som helgesnacks.
Det var planen.
Jeg drar frem grønnsaker og kutter og nøtter, klar til å begynne.
Samtidig med at jeg lager kjøttsaus til lasagne.
Jeg liker å la den koke en times tid.
Men i det jeg begynner middagen, sier kroppen, gå og sett deg.
Da kjenner jeg at neida, dette var ikke dagen for å lage mer en middag.
For de som tror en er lat og ikke gidder, så må de tro om igjen.
Man har jo lyst, men kroppen er så uforutsigbar at det er umulig å vite hva den finner på.
Vel, hva gjør man da.
Surmuler?
Nei, slett ikke.
Jeg lager middag, hviler innimellom, lasagne skal jo i ovnen.
Ingredienser til fermentering, skal få stå på benken til i morgen.
Så kokte jeg saltlake, så den er klar til bruk.
Og så koser jeg meg med boken min og spille litt Township.
Og jeg får jo gjester, familiebesøk er bestandig kos.
Hva har vel jeg å klage over?
Ingen verdens ting.
Jeg har det godt og skal nyte kvelden.
Takknemlig
I dag
Kanskje kommer det blogg om fermentering i morgen, kanskje ikke.
